Hvordan kvalifisere for palliativ (rent symptomrettet) behandling når ingen alvorlig (nok) diagnose?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har flere skavanker (artrose, ryggproblemer/ryggioperert), nå også sterk mistanke om artritt). Operasjoner har vært diskutert fra tid til annen, men disse ville trolig ikke hjelpe meg. "Du må tenke deg godt om før du lar deg operere", sa legen sist.

 

Tross alt dette har jeg likevel ikke følt meg som smertepasient tidligere, takket være Dispril/Aspirin/Globoid, som faktisk virket for meg. (Ikke alle smertestillende kjøpt uten resept gjorde det, nemlig.)

 

Men alt dette endret seg da jeg måtte begynne med sterk antikoagulasjonsbehandling ("blodfortynnende"). Lang historie - atrieflimmer, TIA... Problemet med alle sterke antikoagulantia er at disse legger veldige begrensninger på hvilke smertestillende jeg kan bruke. Mitt gamle smertestillende middel (acetylsalisylsyre, dvs. Dispril/Aspirin/Globoid/Albyl-E) ville i dag være livsfarlig (eller i hvert fall gi ekstrem fare for nytt hjerneslag) hvis jeg brukte den sammen med de antikoagulantia som jeg i dag er nødt til å bruke. Kan heller ikke bruke NSAIDS som ibuprofen (Ibux), voltaren, naprosyn m.fl., pga. denne antikoagulasjonsbehandlingen. Og paracetamol? Glem det! Aldri virket noe særlig på meg.

 

For at smerter ikke fikk prege hele min tilværelse, brukte jeg tidligere som sagt acetylsalisylsyre. Etter at dette ikke lenger var en mulighet, pga. sterk antikoagulasjon, fikk jeg (heldigvis, til å begynne med) resept for NOK Paralgin forte, og var smertedekket med den. Men sterke smertestillende midler har sine begrensninger, og det kom til et punkt hvor legen ikke lenger kunne skrive ut de samme mengdene. Jeg misunner ikke legene, som kan kommer i vanskeligheter hvis de tas i å skrive ut for mye av det.

 

Så jeg er ikke lenger smertedekket i dag. Jeg har aldri tenkt så mye på å gå tilbake til Aspirin/Globoid osv., som jeg gjør nå.

 

Palliativ behandling betyr i utgangspunktet symptomrettet behandling, simpelthen. I utgangspunktet kan den være for pasienter med kort ELLER lang forventet levetid. Men i praksis gis palliativ behandling stort sett bare til pasienter med kort forventet levetid igjen. Jeg har bl.a. hørt at offentlige midler for palliativ behandling, er kun for denne pasientgruppen. Har også hørt at man må være inneliggende på sykehus for å få palliativ behandling. Jeg har vært innlagt FLERE ganger (både hjerteavd. og slagenhet), men det er noen måneder siden sist. Dessuten VIL jeg ikke være inneliggende/sykmeldt, jeg trives veldig godt i jobben min.

 

Jeg har aldri tenkt SÅ MYE på å gjenoppta bruk av acetylsalisylsyre, som jeg gjør NÅ! Og hvor godt og smertefritt jeg hadde det. Kunne konsentrere meg på oppgavene jeg hadde for hånd til enhver tid, takket være at jeg var smertedekket.

 

Jeg tror en av grunnene til at ASA (acetylsalisylsyre) hadde så god effekt for meg, er at den er antiinflammatorisk (betennelsesdempende), og dermed hjelper bl.a. ledd. Som sagt, jeg ønsker å komme videre med livet mitt. Jeg ønsker å gi mitt beste til familien min den tiden jeg har igjen. Jeg bryr meg mindre om hvor lang tid jeg har igjen å leve, men jeg vil ha livskvalitet den tiden jeg har igjen, og vil være 100% tilstede i alt jeg foretar meg. Jeg er i tidlig 60-års alderen.

 

Er det noen som kommer på diagnoser som er sannsynlige for meg, og som ville gi mulighet for palliativ behandling? Anonym poster: 06a31ab41c67d14862aabe95d563f778

[Skandinav]

Palliativ behandling er ikke en behandling som er diagnosetilknyttet. Å kalle det behandling er litt motstridende hvorfor man i større utstrekkning kaller det for palliativ omsorg. I "helsesammenheng" brukes oftest ordet palliativ når prognosen tilsier at levetiden er 6 måneder eller kortere (uker). Man har helt enkelt gitt opp all annen livsforlengende behandling eller utredning før man bruker ordet palliativ.

Palliativ omsorg gis ikke bare på helseinstitusjon, det gis også i eget hjem av fastlege og hjemmesykelpleien.

Det er altså ikke slik at palliativ omsorg bare gis ved enkelte diagnoser. Problemet er at; det ved mange diagnoser er mye vanskeligere å forutse en tidsramme for når døden inntreffer, som f.eks ved ischemiske lidelser. Det gjør det vanskelig å vurdere når man skal sette fra seg tøfflene.

[aabxy]

.

Endret 12. juni 2012 av aabxy

[aabxy]

Takk for svaret. Det bekreftet en del ting jeg har hørt/lest/kjenner til fra jobben, samtidig som en del var nytt.

 

Så jakten etter et egnet middel mot smerte, fortsetter.

 

For alle dere lesere som evt. sliter med lignende problemer:

TENS apparat (også kalt TNS apparat) har hjulpet en del, men jeg har ikke kunnet bruke det ubegrenset pga. hud-irritasjon og utslett. Advares mot i bruksanvisningen hvis man får hudproblemer av å bruke det.

 

Men lykke til, alle med samme problem!