olsen_1 Skrevet 9. juni 2012 Del Skrevet 9. juni 2012 (endret) Jeg leter etter "meg". Jeg er oppmerksom på min eksistens, men jeg finner ikke "jeg". Jeg er oppmerksom på at oppmerksomheten er klar, og at jeg har evnen til å engasjere meg i objekter, ideer eller personer, men fortsatt ikke noe "meg". Ingen former, ingen farger. Er også klar over at jeg har minner, og even til å huske, til å sanse, og føle, men finner ikke noe meg noen steder. Men selvsagt, så føler jeg et nærvær av "meg" i visse typer situasjoner, i forbindelse med lyster eller frykter, eller derivativer av disse. Men er det meg? Høres jo ikke spesielt bra ut, siden den ene fostrer den andre, og føles mer ut som impulser fra stimulanser, og ikke sinnsro eller sinnsfred, slik man opplever når man er lykkelig, eller forelsket. Endret 9. juni 2012 av olsen_1 Lenke til kommentar
WhiteFire Skrevet 9. juni 2012 Del Skrevet 9. juni 2012 Et fravær av "meg" trenger ikke å være negativt. Tvert imot! Les litt om buddhisme! :-) 2 Lenke til kommentar
olsen_1 Skrevet 9. juni 2012 Forfatter Del Skrevet 9. juni 2012 (endret) Et fravær av "meg" trenger ikke å være negativt. Tvert imot! Les litt om buddhisme! :-) Nettopp. Ville personlig formulere det til "et nærvær av meg trenger ikke være positivt" Men likevel, i vår kultur, media og medisin, er ikke et staselig eller tilstrekkelig "jeg" det som er tingen? Endret 9. juni 2012 av olsen_1 Lenke til kommentar
WhiteFire Skrevet 9. juni 2012 Del Skrevet 9. juni 2012 Det er et veldig sterkt fokus på "jeg" i samfunnet vårt. Det fører til mye unødvendig lidelse. Matthieu Ricard har en del interessante formuleringer rundt temaet. Det er ikke et problem å sameksistere uten et "jeg". Det vil føre til mange positive egenskaper. Lenke til kommentar
olsen_1 Skrevet 9. juni 2012 Forfatter Del Skrevet 9. juni 2012 Helt enig. Og når man i tillegg ikke kan finne det, blir det ikke litt absurd i seg selv? Driver ikke da for eksempel psykologene med å fikse og medisinere noe som ikke finnes? når kanskje troen på det til å begynne med er problemet? Lenke til kommentar
olsen_1 Skrevet 9. juni 2012 Forfatter Del Skrevet 9. juni 2012 Det er dermed kanskje ikke det er rart at vi opplever så mye psykisk sykdom i dette landet. I mange undersøkelser som er gjort av de beste fagfolk på området, sier at i land der "jeg"et ikke i like stor grad er i fokus, så forekommer ikke bare psykisk sykdom sjeldnere enn her, men at tiden det tar for å komme seg er mye kortere. Lenke til kommentar
Red Frostraven Skrevet 10. juni 2012 Del Skrevet 10. juni 2012 (endret) Akk ja. Konflikten mellom egoet + instinktet og den fantastiske andre personen som bor inni alle ikke-psykopater -- den andre personen, den som er lykkelig, positiv, energisk og uselvisk -- som ikke bryr seg om hva andre mener fordi den vet hva som er rett og galt, og kan akseptere å gjøre feil, og som kan være naken uten å skjemmes. Den personen som låses inne når de fleste blir voksne. DET er deg, eller i alle fall den delen av meg jeg vil være... Videre i samme gate, vitenskap om hjernen og halvdelene: Endret 10. juni 2012 av Red Frostraven 1 Lenke til kommentar
Railltut Skrevet 10. juni 2012 Del Skrevet 10. juni 2012 "Meg" er noe du skaper selv, ikke noe som plutselig dukker opp. Lenke til kommentar
tommytoa Skrevet 10. juni 2012 Del Skrevet 10. juni 2012 Dagens samfunn er snodig. På den ene siden har vi janteloven som forteller oss at det er bra å ikke skille seg ut eller tro man er noe spesielt. På den andre siden oppfordrer vi til individualisme og særpreg. Ikke overraskende fører dette paradokset mange sinnsforvirrede sjeler med seg. 1 Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147 Skrevet 10. juni 2012 Del Skrevet 10. juni 2012 Dagens samfunn er snodig. På den ene siden har vi janteloven som forteller oss at det er bra å ikke skille seg ut eller tro man er noe spesielt. På den andre siden oppfordrer vi til individualisme og særpreg. Ikke overraskende fører dette paradokset mange sinnsforvirrede sjeler med seg. Det kan virke logisk hvis man tar høyde for at noen må korrigeres for ikke å rocke seg helt gjennom taket. Lenke til kommentar
LonelyMan Skrevet 10. juni 2012 Del Skrevet 10. juni 2012 Vi er bare bevisstheten selv, men vi har ingen kontroll over noen ting. Vi velger ikke når vi skal bli syk, vi velger ikke dagen vi dør, vi velger ikke om andre skal skade deg, invalidisere deg eller t.o.m ta livet av deg. Du velger ikke hva du ser, du velger ikke hva du lukter, hører eller føler. Du velger ikke engang hvem du vil ha sex med, sex styres av tiltrekning og hormoner, du kan ikke velge dette. Det er ingenting i livene våre som vi kontrollerer, alt vi/du er, er bevisstheten, det som ligger bak øyekroken din, du er bare bevisst, men der er absolutt mangel på kontroll. Om du var et selvstendig autonomt vesen, så ville du kunne kontrollere alt, og vi er ikke et slikt vesen. Vi har null kontroll, men om du spør et hvilket som helst menneske så vil de sikkert si at de har FULL kontroll, men sannheten er stikk motsatt. 3 Lenke til kommentar
LonelyMan Skrevet 10. juni 2012 Del Skrevet 10. juni 2012 Etter jeg ble klar over Guds eksistens, så skjønte jeg enda mer hvor avmektig jeg er. Alt Gud vil, det skjer og jeg kan ikke gjøre noen verdens ting med det. Jeg eksisterer i et absolutt makt vakum, hvor jeg er vitne til mitt eget liv. 1 Lenke til kommentar
Halsoy Skrevet 10. juni 2012 Del Skrevet 10. juni 2012 Så du er egentlig en solipsist som har konstruert en kontrollerende entitet som råder over ditt sinn. For en trist tankegang. Vel, kanskje ikke i ordets fulle mening, men herregud (pun intended) for en trist måte å se eksistensen på. For ikke å snakke om en absurd og grunnløs påstand. 1 Lenke til kommentar
RWS Skrevet 11. juni 2012 Del Skrevet 11. juni 2012 Etter jeg ble klar over Guds eksistens, så skjønte jeg enda mer hvor avmektig jeg er. Alt Gud vil, det skjer og jeg kan ikke gjøre noen verdens ting med det. Jeg eksisterer i et absolutt makt vakum, hvor jeg er vitne til mitt eget liv. Du er altså ikke annet enn en marionette dukke som danser når dukkemakeren vil det? Vel, jeg ville mye heller gått for et liv der det var meg selv og mine valg som lå til grunn for min eksistens enn den tilværelsen du beskriver her, for det rendrer jo livene våre TOTALT meningsløse, da vi ikke engang har kontroll på hva vi selv vil legge til grunn som mening med livet en gang... Og som, hvis dette hadde vært sant, igjen beviser at gud ER ond som VEt at en masse mennesker kommer til å brenne i helvette fordi HAN har valgt å IKKE tilbe ham selv... Joda, dette er en fin gud forstår jeg... Skikkelig logiskt og gjennomtenkt denne guden din må jeg si... Men som vanlig snakker du over deg, for her bruker du igjen din fantasi (antagelig basert på ønsket du har om å ikke selv være i kontroll av egne handlinger og meninger...) og du syr inn det som passer for deg, på ditt grunnlag, og antar, igjen som vanlig, at alle skal ta det du sier for god fisk. Ønske tenkninger, har du hørt om det? Du ønsker ikke å ta egne valg og lege noen mening med ditt liv, derfor postitulerer du slikt vissvass som dette. Mulig du ikke skjønner dette, men dette er bare enda en grunn til å IKKE tro på eller tilbe den infame himmel diktatoren du tror på, for dette ville jo bare stadfestet hvor ufattelig ond den guden er det.... Ikke for deg sikkert, men definitivt for meg og veldig mange andre. Nesten synd at helvette ikke finnes, for det er så ufatetlig mange kristne som fortjener et opphold der... 2 Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147 Skrevet 11. juni 2012 Del Skrevet 11. juni 2012 Alt Gud vil, det skjer og jeg kan ikke gjøre noen verdens ting med det. Jeg eksisterer i et absolutt makt vakum, hvor jeg er vitne til mitt eget liv. Det høres ikke godt ut i mine ører ... som en slags nervemedisin ... Jeg for min del har oppfattet det slik at man får øye på en vei - den kan man gå på, men man må ikke. Man kan ta så mange avstikkere fra denne veien man ønsker, og i disse "omveiene" kan man finne små hint (eller forslag) på hvor den foreslåtte og enkleste veien var - og så kan man hele tiden velge selv om man vil fortsette eller slå tilbake på veien. Vær så god å vær ett fritt menneske først og fremst! Lenke til kommentar
IQ84 Skrevet 11. juni 2012 Del Skrevet 11. juni 2012 (endret) Vi er bare bevisstheten selv, men vi har ingen kontroll over noen ting. Vi velger ikke når vi skal bli syk, vi velger ikke dagen vi dør, vi velger ikke om andre skal skade deg, invalidisere deg eller t.o.m ta livet av deg. Du velger ikke hva du ser, du velger ikke hva du lukter, hører eller føler. Du velger ikke engang hvem du vil ha sex med, sex styres av tiltrekning og hormoner, du kan ikke velge dette. Det er ingenting i livene våre som vi kontrollerer, alt vi/du er, er bevisstheten, det som ligger bak øyekroken din, du er bare bevisst, men der er absolutt mangel på kontroll. Om du var et selvstendig autonomt vesen, så ville du kunne kontrollere alt, og vi er ikke et slikt vesen. Vi har null kontroll, men om du spør et hvilket som helst menneske så vil de sikkert si at de har FULL kontroll, men sannheten er stikk motsatt. Agree, fin teori Det er ikke ETT meg. Jeg skifter meg etter hvem jeg er med. Det som har formet meg-ene mine er litteratur, utdanning, kjærlighet og avsky Endret 11. juni 2012 av LommeruskOp Lenke til kommentar
RWS Skrevet 12. juni 2012 Del Skrevet 12. juni 2012 Vi har null kontroll, men om du spør et hvilket som helst menneske så vil de sikkert si at de har FULL kontroll, men sannheten er stikk motsatt. Er klar over at vi kun har illusjonen om full kontroll og at vi egentlig ikke har mer enn bittelitt kontroll, og knapt nok det, men det er da ingen grunn til å tro at mystiske vesner der ute et sted har den kontrollen for deg, er det vel? Det blir jo bare gjetting det... Alt er tilfeldigheter, det finnes ingen plan bak noe... Ihvertfall ikke så langt vi vet... Lenke til kommentar
IHS Skrevet 21. juni 2012 Del Skrevet 21. juni 2012 (endret) Alt er tilfeldigheter, det finnes ingen plan bak noe... Nei, alt følger et fastlagt mønster en fastlagt plan, derfor er det orden nede på jorden og oppe i himmelrommet. Endret 21. juni 2012 av IHS Lenke til kommentar
404415 Skrevet 21. juni 2012 Del Skrevet 21. juni 2012 Jeg leter etter "meg". Du vet den stemmen du har i hode ditt? Du er den som lytter til stemmen. Fant du deg selv nå? 2 Lenke til kommentar
Yamaraj Skrevet 29. juni 2012 Del Skrevet 29. juni 2012 Slik jeg ser det i dag så er jeg'et (bevisstheten) kun en manifestasjon av hjerneaktiviteten. Jeg har også funderet lenge på "hvor" jeg er, fordi jeg ikke klarer å plasser meg fysisk noensteder. jeg vet jeg er I kroppen, men ikke hvor, annet enn at det føles som jeg er i overkroppen et sted. Ut fra hva jeg har klart å tenke meg til så virker det logisk at jeg'et kun er en manifestasjon av hjernen som tolker (bevissheten kommer fra elektriske impulser her) og jeg'et kun observerer. Sett i denne vinkelen så tror jeg heller ikke at vi har fri vilje slik man tror fri vilje er (det er en illusjon). Min hjerne er jeg'et. men jeg føler at min bevissthet er utenfor, om du skjønner. Sam Harris hadde nettopp en fin tale om det, som egentlig bekreftet hvordan jeg ser det hele. Jeg mener dog selvsagt at selv om bevistheten er en manifestasjon og kun observerer, er denne et produkt av hjernen, som er den egentlige jeg'et, og denne er den biten som er relevant (samt ansvarlig for handlinger mm). Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå