Leserkommentar: Hva slags spiller er du egentlig?

[TST]

La oss erstatte utdaterte begreper som «hardcore» og «casual».

 

Les hele saken

[Dellers]

Føler at jeg havner litt i forskjellige båser. Er nok som regel turist og kompletist, og kommer meg gjennom de fleste spill 100%. Det krever selvsagt at kravene ikke er helt hinsides, slik at det ikke blir dønn kjedelig. Dersom et spill er virkelig bra kan jeg spille det nærmest uendelig antall ganger med tida (Mafia, Splinter Cell-serien før Conviction o.l.), eller bare bruke mye tid hvis det er stort.

 

Så var det dette med perfeksjonist. I de fleste spill prøver jeg bare å ha det gøy og bryr meg ikke nevneverdig om jeg gjør det spesielt godt innenfor de vanlige rammene. Det finnes dog unntak. Spiller jeg Call Of Duty på nett er det med ett mål for øyet - å være den beste spilleren, og helst ha både flest kills, færrest deaths og lengst killstreak. Så har man også spill som Trackmania, som jeg ikke tør tenke på hvor mange timer jeg har spilt. Originalen/Sunrise/United spilte jeg jo jevnt og trutt helt fra det kom til ca. 2009, og det krever jo faktisk en del perfeksjonisme for å i det hele tatt fullføre banene. Husker jeg stressa skikkelig for å komme inn blant de 100 med flest poeng i United (som hadde felles poengsystem med gratisspillet Nations - det var altså mange konkurrenter), men klarte det gjennom å slå andre spillere på servere som kun var oppe 4 timer hver uke. Trackmania 2 som kom i høst spilte jeg en måneds tid da det kom og plukka det opp igjen i april. Jeg er selvsagt perfeksjonistisk når jeg spiller dette, da målet alltid er å komme så høyt opp over beste tider på serveren som overhodet mulig. Å slå seg selv med 5 hundredeler kan være forskjellen på en god eller dårlig runde, og 1/20 sekund er jo ikke akkurat mye om man ikke er perfeksjonist. Det er også så basert på den perfekte runden at man av og til kan klare å kjøre inn til eksakt samme tid (ned til tusendeler) to ganger på rad på en 30 sekunders bane. Forskjellen mellom å vinne og være nummer to er ofte bare et par tusendeler eller hundredeler, og om man er turist kommer man seg neppe opp på et godt nivå.

[Greddi]

Vel, del folk i tre. Non-gamer, casual-gamer og hardcore-gamer.

 

Spill som man kan lett spille på andre måter enn gjennom en datamaskin (feks Wii-sports) -> non-gamer

Spill som man ikke kan trene seg god (dvs du kan ikke bli bedre enn en Ola Nordmann) -> casual

Spill som man kan trene seg til å bli god -> hardcore

 

 

Half-life 2 er casual-spill

Mario kart er hardcore-spill (satt på spissen)

 

 

Det finnes ingen benchmark på casual-spill som gjør at hardcore-spillere kan skille seg ut. Dette er spill som Skyrim, Zelda, og Mario-plattformspillene. Du er ikke god om du finner alle hjerter eller stjerner i spillet. eller utforske alle grotter. Investere du tid nok, så vil du uansett finne det. Hvis du ikke finner alt i disse spillene, så betyr bare at at du ikke gidder.

 

hardcore-spill har benchmark som gir deg et tall som sier at du er bedre enn Ola Nordmann. Casual-spillere vil aldri nå opp til hardcore-spillere, med mindre de legger like mye tid til trening av det aktuelle spillet. Og når man først har gjort det slik at man er like god... da har man havnet på den andre kategorien.

 

Artikkelforfatteren vil jeg betegne som en casual-gamer.

[Puzzlefuzz2011]

Jeg er nok en semi-hardcore turist av typen fulltids globetrotter.

 

Jeg spiller omtrent 2-300 forskjellige spill i året, noen år flere. Har brukt 1500-2000 timer årlig på spill de siste 20 årene. Jeg har spilt WOW i omtrent 8500 timer over 7 år. Trives med nesten alle genre bortsett fra plattformspill. Nå skal jeg straks kjøre fulltids practice og kvalifisering til helgens løp i F1 2011, og jeg kjører karriere på pro vanskelighetsgrad.

 

Kompletist er jeg nok i veldig liten grad. Spillene skal være av ekstremt god kvalitet for at jeg fullfører dem. Det siste jeg fullførte var "Mass Effect" for to måneder siden, og jeg tviler på at jeg har fullført stort mer en 100-200 spill på de 20 årene jeg har spilt aktivt.

 

Med bakgrunn i disse opplysnigene, så vil nok mange hevde at jeg er åpenbart hardcore, men det er jeg ikke enig i, siden jeg spiller alt for mye forskjellig til å bli skikkelig god på noe som helst. Jeg bare nyter hobbyen min i dype lange drag. Jeg har ofte fått reaksjoner på hvor mye jeg spiller, også her på forumet, men tro det eller ei, jeg har masse tid til mye annet, som jobb, venner, uteliv, kino, konserter, reising, og hva det måtte være, jeg har bare skrekkelig lite tid til å stirre i veggen. :-D

[g.i.r.l.]

@Greddi: Men da tar du utgangspunkt i at spill kun handler om ferdigheter, og å sanke poeng. For mange handler ikke spill om jaget etter å bli god, men like mye om opplevelsen som spill kan gi på et følelsesmessig plan. Ikke da nødvendigvis dype menneskelige følelser som kjærlighet (dem er det tross alt ikke mye av i spill), men også helt enkle ting som gleden med å kjøre en sportsbil i GT, gleden i å få gå rundt i fantasifulle, vakre, skumle omgivelser. Gleden over å gå på spennende eventyr osv. osv.

 

For denne gruppen gamerne, som jeg selv er en del av, handler spill om så mye annet det tradisjonelle spillbegrepet som vi finner i tradisjonelle spill som Sjakk og Ludo, der konkurransen er det essensielle. Spill handler om opplevelser, og det er nettopp dette aspektet som skiller dataspill ut fra de tradisjonelle spillene.

 

Det er ingenting casual over å ikke ville jage etter poeng, og det går fint an å være en seriøs spiller uten ha en toppscore i et eneste spill. Jeg har selv knapt nok rørt et multiplayer spill, og skyr unna de fleste spill som baserer seg på sanking av poeng, likevel vil jeg da så absolutt karakterisere meg som noe mer enn en casual spiller.

Endret 9. juni 2012 av g.i.r.l.

[g6wkFV6yfl_]

Føler premissene for denne artikkelen faller igjennom. Det starter med «La oss erstatte utdaterte begreper som «hardcore» og «casual»». Og så kommer en definisjon, som er helt grei spør du meg. I hvert fall det med kompleksitet.

 

Så skriver du: «Dette holder slett ikke vann: Spillere som investerer store mengder tid og penger i å toppe toppscore-listene til alle nye kloner av Bejeweled og Tetris må med rette kunne kalles «hardcore»-spillere, og det er ingen grunn til at «casual»-spillere ikke skal kunne nyte en runde eller to med Civilization når de har tid til å spille en gang annenhver søndagskveld.»

 

..og det var det. Hvorfor er «hardcore» og «casual» utdaterte begreper igjen?

[nbmofo]

Hvorfor må en dele spillere inn i ulike kategorier? Er det så de som spiller "høy-verdi" spill skal kunne føle seg overlegen i forhold til de som spiller "lav-verdi"? Er det ikke bedre å få alle til å føle seg velkommen til spill?

[ZiggyStardust]

Artikkelforfatter forveksler casual og hardcore spillere med casual og hardcore spill. Bejewelled er et casual spill som kan plukkes opp en gang i måneden og spilles i ti minutter, men kan finst spilles av/som en hardcore spiller. Skyrim er et hardcore rollespill som kan plukkes opp av casual spillere, men skal man få utbytte av det må man legge mange timer i det. Således blir det et hardcore spill for hardcore spillere.

 

Selv er jeg en spiller, eller gamer om du vil, som legger mye tid i forskjellige spill og er ikke så opptatt av kategorier hverken for spill eller spillere.

 

Til slutt: Det å kalle Bejewelled for hardcore blir litt som å kalle kryssord for hardcore. Derfor; casual er for alle, mens hardcore stort sett er for spesielt interesserte (f.eks. Skyrim eller det mer ekstreme ARMA II).

[Greddi]

@Greddi: Men da tar du utgangspunkt i at spill kun handler om ferdigheter, og å sanke poeng. For mange handler ikke spill om jaget etter å bli god, men like mye om opplevelsen som spill kan gi på et følelsesmessig plan. Ikke da nødvendigvis dype menneskelige følelser som kjærlighet (dem er det tross alt ikke mye av i spill), men også helt enkle ting som gleden med å kjøre en sportsbil i GT, gleden i å få gå rundt i fantasifulle, vakre, skumle omgivelser. Gleden over å gå på spennende eventyr osv. osv.

 

For denne gruppen gamerne, som jeg selv er en del av, handler spill om så mye annet det tradisjonelle spillbegrepet som vi finner i tradisjonelle spill som Sjakk og Ludo, der konkurransen er det essensielle. Spill handler om opplevelser, og det er nettopp dette aspektet som skiller dataspill ut fra de tradisjonelle spillene.

 

Det er ingenting casual over å ikke ville jage etter poeng, og det går fint an å være en seriøs spiller uten ha en toppscore i et eneste spill. Jeg har selv knapt nok rørt et multiplayer spill, og skyr unna de fleste spill som baserer seg på sanking av poeng, likevel vil jeg da så absolutt karakterisere meg som noe mer enn en casual spiller.

Alt det du beskrev nå hører blant casual-gamer.

Du er en casual-gamer. Da er vi ferdig med det.

 

Selv om jeg tviler at Puzzlefuzz bruker 1500-2000 timer i året på å spille og har en fulltids jobb, så kan jeg betrakte ham som hardcore-gamer siden han bruker veldig mye tid på å bli god og mestre et spill som F1 2011.

 

Man kan spille så mange spill man vil, med det er hardcore-gamere som går den ekstra mil til å fordype seg og bli bedre enn alle de andre.

 

Edit:@ Ziggystardust: Skyrim er casual spill. Trengs bare noen timer å fullføre hovedquesten. Og dermed er du gjennom storyen. Resten kan sammenlignes med å leter etter hjertedeler (Zelda) og stjerner (Mario)

Endret 9. juni 2012 av Greddi

[radiohodet]

"Hva slags spiller er du?" sier overskriften, også fortsetter den med å si hvordan folk spiller spill. Det er som å stille spørsmålet "Hva slags mat liker du?" og si at svaret er "Jeg pleier å spise opp alt".

 

Misvisende overskrift, men temaet er jo greit nok forsåvidt.

[Zedarius]

Tro om denne inndelingen av spillertyper er et resultat av at de sliter med å finne sin identitet i den virkelige verden.

[LarZen]

Hvorfor katagorisere seg selv? En trang til å heve seg over andre? Nei takk....jeg er en gamer og ferdig med det.

[Thombr86]

Selv om jeg tviler at Puzzlefuzz bruker 1500-2000 timer i året på å spille og har en fulltids jobb, så kan jeg betrakte ham som hardcore-gamer siden han bruker veldig mye tid på å bli god og mestre et spill som F1 2011.

 

På mitt værste i WoW, så satt jeg nok 5-9 timer dagen på arbeidsdager, og 10-17 timer hver helgedag. det er 45 timer minimum, og jeg tror ikke maks 79 timer er langt unna det rele tallet. På et år (ikke medberegnet ferier etc, der jeg bare spillte..), så blir det 2340 - 4108 timer i året.

 

Så at han bruker / har brukt 1500-2000 timer betviler jeg ikke et sekund.

 

Men gud bedre jeg er glad for at jeg slutta med det livet.. stjal minst 3-4 år av livet mitt den aktiviteten. Hadde jo ikke noe annet å finne på

Endret 9. juni 2012 av BrAtTeRn

[vikingkylling]

Føler premissene for denne artikkelen faller igjennom. Det starter med «La oss erstatte utdaterte begreper som «hardcore» og «casual»». Og så kommer en definisjon, som er helt grei spør du meg. I hvert fall det med kompleksitet.Så skriver du: «Dette holder slett ikke vann: Spillere som investerer store mengder tid og penger i å toppe toppscore-listene til alle nye kloner av Bejeweled og Tetris må med rette kunne kalles «hardcore»-spillere, og det er ingen grunn til at «casual»-spillere ikke skal kunne nyte en runde eller to med Civilization når de har tid til å spille en gang annenhver søndagskveld.»..og det var det. Hvorfor er «hardcore» og «casual» utdaterte begreper igjen?

Helt enig. Da jeg leste det der med "Spillere som investerer store mengder tid og penger i å toppe toppscore-listene til alle nye kloner av Bejeweled og Tetris må med rette kunne kalles «hardcore»-spillere," skjønte jeg rett og slett ikke. Er ikke hele poenget med hardcore-spillere at de bruker mye tid på spill? Bare fordi man spiller et spill som regnes som softcore betyr det ikke automatisk at spilleren også er softcore, og vice versa. Som jeg ser det er det helt enkelt:

 

* Hardcore = Bruker mye tid på spill fordi han har tid til det og er interessert i spill, og han kan gjerne prioritere spill foran andre aktiviteter. Det har ingenting å si hvor lenge han spiller hvert spill, eller hvilke spill han spiller. Bruker ofte å snakke om spill, lese om spill når han ikke spiller selv.

 

* Softcore = Spiller en gang i blandt når sjansen bryr seg, men har sjelden problemer med å prioritere andre aktiviteter over spill. Akkurat som HC-spilleren kan han spille i timesvis når han har et spill han liker og har tid til det, men han blir aldri avhengig nok til å 'måtte' spille noen minutter til. Han kan for eksempel surre rundt i WoW uten å gjøre noe særlig annet enn å møte folk osv, eller ta noen runder Street Fighter mot en kompis eller to.

 

Trenger vi egentlig bedre begreper enn dette?

 

Btw artikkelforfatteren sier vi lett kan være i flere grupper på en gang, men gjør ikke dette gruppene ubrukelige?

Endret 9. juni 2012 av vikingkylling

[Rottenspacehead]

For min del tenker jeg alltid;

Hardcore : En som bruker mye tid på 1 spill og har et ønske om å bli best, eller bruker mye tid generelt på spill, og har som regel et annet mål enn casual gamerne, iform av ting som kan "briefes" med og som har krevd litt ekstra dedikasjon eller en spesiell linje m.m

 

Casual : En som hopper inn og ut på spill når det passer seg og har et rolig forhold til alle type spill, som oftest bare kjører standard linja og er bare ute etter å koble av med noe god underholdning, bryr seg lite om prestasjonene, og hvor spill bare blir et av mange alternativ når man har tid til å puste ut.

Endret 9. juni 2012 av Mwotm

[Gjest Slettet+513]

For meg er Hardcore gaming. Vanskelige spill med veldig intens action eller sniking.

[Batteripakke]

Jeg spiller bare jeg.

[MiSP]

Føler premissene for denne artikkelen faller igjennom. Det starter med «La oss erstatte utdaterte begreper som «hardcore» og «casual»». Og så kommer en definisjon, som er helt grei spør du meg. I hvert fall det med kompleksitet.

 

Så skriver du: [snip]

 

..og det var det. Hvorfor er «hardcore» og «casual» utdaterte begreper igjen?

"Utdatert" var redaksjonens ordvalg, ikke mitt. Jeg hadde en annen formulering hvor jeg bl.a. brukte "intetsigende" om hardcore/casual-definisjonen, fordi ingen er enige i hva de betyr (les videre nedover i dette innlegget). Ellers mente jeg i innledningen bare å peke på ett problem med hardcore/casual. Du har rett i at jeg kunne gjort dette mye mer grundig, men formålet med artikkelen min var å formidle en annen inndeling som faktisk kan fortelle deg noe mer om deg selv, din spiller-identitet og din spill-smak enn hva hardcore/casual gjør.

 

Hvorfor må en dele spillere inn i ulike kategorier? Er det så de som spiller "høy-verdi" spill skal kunne føle seg overlegen i forhold til de som spiller "lav-verdi"? Er det ikke bedre å få alle til å føle seg velkommen til spill?

 

Dette er nettopp et av problemene med hardcore/casual - en bekjent av meg med mer peiling på spillkulturen mente av dette var et begrep laget av nettopp "hardcore"-spillere slik at de kan sette merkelappen "seriøs spiller" på seg og evt. se ned på de andre, "casual-spillerne".

 

Hvorfor katagorisere seg selv? En trang til å heve seg over andre? Nei takk....jeg er en gamer og ferdig med det.

 

Poenget med denne inndelingen kontra "hardcore/casual" er nettopp at den er fri for "fordommer". Du er nordmann, eller spanjol - eller kanskje litt av begge deler. Men det i seg selv er ingen grunn til å se ned på den andre gruppen. Noen vil alltid gjøre det likevel, men det er ikke inndelingens feil.

 

Artikkelforfatter forveksler casual og hardcore spillere med casual og hardcore spill.

 

Da jeg leste det der med "Spillere som investerer store mengder tid og penger i å toppe toppscore-listene til alle nye kloner av Bejeweled og Tetris må med rette kunne kalles «hardcore»-spillere," skjønte jeg rett og slett ikke. Er ikke hele poenget med hardcore-spillere at de bruker mye tid på spill? Bare fordi man spiller et spill som regnes som softcore betyr det ikke automatisk at spilleren også er softcore, og vice versa. Som jeg ser det er det helt enkelt:

For ordens skyld - definisjonen på spillere har jeg fra Wikipedia, ikke mitt eget hode.

 

Det er nærliggende å tenke at hardcore-spillere spiller hardcore-spill (som jeg mener inkluderer både Civilizations og Half-Life 2), og casual-spillere spiller casual-spill (som Bejeweled). Er du ikke enig med meg i dette, eller i om Half-Life 2 er et hardcore- eller casual-spill, så er det bare med på å vise at begrepene er veldig tvetydige og like brukbare i praksis. Som svarer på det andre spørsmålet ditt, "trenger vi egentlig bedre begreper enn dette".

 

"Hva slags spiller er du?" sier overskriften, også fortsetter den med å si hvordan folk spiller spill. Det er som å stille spørsmålet "Hva slags mat liker du?" og si at svaret er "Jeg pleier å spise opp alt".

Nei. Det er som å si "hva slags mat liker du?" og så presentere ulike matgrupper: Indisk, tex-mex, salater, osv. Ellers var heller ikke overskriften mitt valg.

 

Tro om denne inndelingen av spillertyper er et resultat av at de sliter med å finne sin identitet i den virkelige verden.

Kanskje, kanskje ikke - det stemmer definitivt ikke i mitt tilfelle.

 

Btw artikkelforfatteren sier vi lett kan være i flere grupper på en gang, men gjør ikke dette gruppene ubrukelige?

Slett ikke. Målet er ikke å enten havne i én boks eller i en annen, men (som jeg klart uttrykker i teksten) å kunne finne en klarere identitet som spiller. Man trenger ikke å være enten 100% hardrock-entusiast eller 100% dubstep-fantast.

 

For min del tenker jeg alltid;

Hardcore : [snip]

 

Casual : [snip]

Nok en definisjon, og nok et eksempel på at det er vanskelig å bruke disse begrepene i praksis: Alle har sine egne tanker om hva de betyr. De fleste har gode tanker, men få er helt enige.

[Bozzeye]

"Hva slags spiller er du?" sier overskriften, også fortsetter den med å si hvordan folk spiller spill. Det er som å stille spørsmålet "Hva slags mat liker du?" og si at svaret er "Jeg pleier å spise opp alt".

 

Nei, det er ikke som å stille det spørsmålet. Overskriften spør hva slags type spiller du er mens artikkelen utyper hvilke typer man kan kategorisere spillere i. Det er ingenting misvisende med dette. MiSP sneik inn et mer konsist svar før jeg fikk postet.

 

---

 

Forøvrig en interessant leserkommentar. Jeg tror kompletisten er sterkest hos meg selv; jeg liker å samle alt mulig rart og utforske verdenen.

[MiSP]

Ellers vil jeg bare presisere at teksten ikke står/faller på hvorvidt hardcore/casual fungerer eller ikke. Meningen er å presentere en alternativ inndeling med de funksjonene den prøver å oppfylle: Ikke å plassere deg i en eller flere båser, men å bevisstgjøre deg på din identitet som spiller. Ikke misforstå teksten min som en "oppskrift" på hvordan du plasserer deg i båser, den må brukes som et grunnlag for refleksjon. Det skal ikke være lett.