Hva skal disse lederne med de høye lønningene?

[festen]

Det er grenser for hvor mange hus, osv, noen kan ha. Det at en så stor andel av økonomien domineres av noen få, begrenser veksten ganske mye. Jeg tror også de som er 1 % har problemer med å motivere seg til å skape noe særlig etter at de har blitt med i den klubben. Det er en veldig lav andel av de pengene som bidrar til vekst, i motsatt fall bidrar en svært høy andel av pengene de fattigste har til vekst. Utgangspunktet for videre vekst hadde vært mye større hvis de 1 % rikeste hadde gått i retning av å bli fattigere sammenlignet med resten av samfunnet.

Endret 9. juni 2012 av festen

[surfacetension]

Er ikke det et lite poeng?

skal de kjøpe private øyer i Karibien?

Kjøpe Rådhusplassen?La jr. arve så mye at det garanterrt ødelegger hhan som person?

Imponere naboen med kontoutskrifen?

 

hva?

 

Kjøpe varer og tjenester og dermed skape arbeidsplasser og positive effekter som slår ut i hele samfunnet, Mange er også entrepenører og starter nye selskap, som også kjøper store mengder med tjenester og varer fra andre i samfunnet og dermed skaper bedre tilstander for de de kjøper av i tillegg til å opprette egne arbeidsplasser.

 

Og setter de pengene i banken fremfor å bruke, betyr det at banker har mer å låne ut til average joe med en god idè kan låne penger og bruke de pengene på bedriftsideer eller ting som han ønsker i livet.

 

Det fremstår bare meningsløst for deg fordi du ikke skjønner hvordan en økonomi fungerer.

 

 

åpne øynene...

det menes: hvordan verden fungerer I DAG!

men er dett for alltid?

nei. verden trenger mindre trad egoisme.

[Gavekort]

1% er ikke aktuelt i Norge når vi ikke har skattefritak og lobbyvirksomhet. Hadde vi hatt en 'enprosenter' her i Norge, så hadde 30% (+ 25% moms) gått til velferdssamfunnet, og vi hadde tjent utrolig mye fra dem. Men problemet med Norge er at slike personer har en tendens til å 'rømme' landet.

[Splitter]

Ser egentlig ikke noe galt med at noen tjener mye penger, eller eier mye penger. Det som derimot er bekymringsverdig er at i enkelte land som f.eks USA, har mange av disse menneskene veldig mye makt, og ofte bruker denne makten til å skaffe seg selv og/eller sine rike venner enda mere makt og rikdom.

[festen]

Norge er vel på 4 plass i verden, USA er ikke engang topp 15 (om en måler tetthet på ultrarike) Det er nesten 3 ganger så stor tetthet av disse superrike milliardærene (100 millioner dollar eller mer) i Norge som i USA.

 

http://www.aftenpost...en-6846434.html

Endret 9. juni 2012 av festen

[Gjest Bruker-95147]

Jeg lurer på hvor mange av dere som skyter oppover på "kaksene", har greie hvermansens-liv - og likevel deler av deres overskudd til de som sitter på gata med en tom kopp foran føttene?

 

Hvis svaret er; "Nei, jeg har ikke noe å dele" - lurer jeg på at det er følelsen av misunnelse som snakker, og ikke fornuften ...

[Arne]

Virker som om du har et ganske anstrengt forhold til folk som tjener mye penger, surfacetension.

 

Det skader vel ikke deg at de har mye å rutte med? For jeg går ut fra at de ikke bruker pengene sine på en måte som er til ulempe for deg.

[festen]

Forutsetningene for å bli rik var annerledes fra 1980 og utover sammenlignet med hvordan det er i dag. Det var mer lett på 80 og 90 tallet. Nå er det blytungt i sammenligning.

[Gjest Bruker-95147]

Forutsetningene for å bli rik var annerledes fra 1980 og utover sammenlignet med hvordan det er i dag. Det var mer lett på 80 og 90 tallet. Nå er det blytungt i sammenligning.

 

Hvorfor har antallet millonærer økt så kraftig de siste 20 år?

[festen]

De fleste som er skikkelig rike i Norge i dag kom igang alt på 80-tallet og har fått med seg flere oppgangskonjunkturer med maksimal uttelling. Den gangen på 80-tallet var det lett og bli rik. De fikk først bølgen med deregulering og lavere renter. De årene siden 2000 har vært en syk økonomi, som fundamentalt sett er dårlig, men holdes kunstig oppe på grunn av oljen.

[festen]

Jeg husker ellers årene 1997-2000 ved at de var preget av en optimisme i Norge som var helt eksepsjonelt høy. Den gangen var det vanlig at studenter tok opp studielån enda de ikke behøvde det og satte pengene i aksjemarkedet. Jeg har ikke hørt om det i noen særlig grad siden.

[Dux ducis]

Grunnen til at lederlønninger er så høye er jo at de har mye ansvar og kan ha en svært merkbar effekt på bedriftens prestasjoner. Styret eller generalforsamlingen til en bedrift må således konkurrere med andre bedrifter om å skaffe best mulig ledere, og som følge av helt basic tilbud/etterspørsel-logikk så vil lønningene stige.

 

Jeg tror også mange underdriver eller ikke fullt ut forstår presset disse lederne har på seg. Spesielt i dag hvor næringsliv, media og kommunikasjon generelt foregår fortløpende og til enhver tid.

[Arne]

Nettopp.

 

Det fins 1 000 000 folk som kan gjøre samme jobben som gutta på gølvet, mens dyktige ledere er langt skjeldnere.

 

Spørsmålet er vel om det er fornuftig. Det hadde virkelig vært interessant å se hvor næringslivet i Norge hadde vært hvis maks lønn for ledere hadde vært f.eks. 500k. Tviler på at det hadde vært vellykket.

 

Det å klage på at ledere er kyniske, egoistiske osv har ingenting for seg, det er jo ikke sånn det fungerer i det hele tatt. Eller, det ER slik det fungerer, men da gjelder det for alle mennesker. Får du valget mellom to sjokolader og en sjokolade, velger du selvfølgelig to sjokolader. Det samme gjør ledere med lønn. Men da er de plutselig "griske".

 

Har du en bedrift med 100 000 ansatte vil jeg tro du får mye bedre avkastning av å ansette en ny leder til 5 millioner enn å spre de fem millionene utover alle de hundre tusen ansatte.

[festen]

Jeg er på en måte litt uenig. Ser du på alderen på ledere i bransjer som har vært i velykkede vekstfaser i den vestlige verden. Og sammenligner med ledere i mer modne bransjer, og igjen sammenligner med alderen på ledere i Japan som ikke akkurat er kjent for et dynamisk næringsliv. Er det kanskje et mønster. Jeg tror unge og sultne ledere med dårlig betaling kunne være vel så gode som mer etablerte lederskikkelser. Mye av grunnen til at lederne i Japan er 60-70 år i snitt nå, er at de samme folkene var 40-50 og på høyden av karrieren i 89 når boblen sprakk. Pengepolitikken har vært viktig til å forhindre fornying og verdiskapning gjennom å forhindre de omveltningene som kunne ført til et generasjonsskifte. Noe lignende risikerer også næringslivet i Norge. Lederen i Byd i Kina f.eks er 46 år gammel, i Toyota er sikkert tilsvarende leder 20 år eldre, uten at jeg har noen spesifikk kunnskap:) Og jeg føler meg ikke overbevist om at sjefen i Toyota, om han skulle være mer dyr i drift, er noe bedre.

Endret 12. juni 2012 av festen

[surfacetension]

jeg føler at mitt originale spørsmål har blitt borte...

HVA SKAL DDE MED DDE HØYE LØNNINGENE?

de jkommer alddri til å f¨å brukt pengene, og det er veldig ussunt å arve så mye.

Jeg menerr aat det handler om perverss tro på egen fortrreffelighet log verdi.

og -ønske om ikke s,kille seg ut...

 

en eller to sjokolader?

hvos det finnes to sjokoer... burde ikke alle få en bit?

[Hyd]

Penger er det til alle, noen har bare mer, sånn vil det alltid være.

 

Hva skal de ikke med alle pengene? Ikke noe problem å bruke de opp om man vil. Kan kjøpe seg en feit villa, noen sportsbiler osv. Skal ikke mye biler til for å bruke opp noen millioner i dette landet.

 

Du må slutte og være så bitter og misunnelig, du er din egen fiende

[Herr Brun]

Still heller det motsatte spørsmålet: Når noen er villig til å gi dem så høy lønn, hvorfor skulle de la være å ta i mot?

[Prusk]

De høye lønningene går med til å dekke behovene deres. Man må snart ha millionlønn for å eie en leilighet på 60 kvm i Oslo.

[Arne]

en eller to sjokolader?

hvos det finnes to sjokoer... burde ikke alle få en bit?

Ideelt sett så burde man få like mye sjokolade som man bidrar med i samfunnet.

 

Men vi lever ikke i en kommunistisk idealverden. Hvis du har lyst å dele all sjokoladen din med andre, be my guest. Men det gjør ikke jeg, og ikke de fleste næringslivsfolk som har millionlønn heller.

[Dux ducis]

Jeg er på en måte litt uenig. Ser du på alderen på ledere i bransjer som har vært i velykkede vekstfaser i den vestlige verden. Og sammenligner med ledere i mer modne bransjer, og igjen sammenligner med alderen på ledere i Japan som ikke akkurat er kjent for et dynamisk næringsliv. Er det kanskje et mønster. Jeg tror unge og sultne ledere med dårlig betaling kunne være vel så gode som mer etablerte lederskikkelser. Mye av grunnen til at lederne i Japan er 60-70 år i snitt nå, er at de samme folkene var 40-50 og på høyden av karrieren i 89 når boblen sprakk. Pengepolitikken har vært viktig til å forhindre fornying og verdiskapning gjennom å forhindre de omveltningene som kunne ført til et generasjonsskifte. Noe lignende risikerer også næringslivet i Norge. Lederen i Byd i Kina f.eks er 46 år gammel, i Toyota er sikkert tilsvarende leder 20 år eldre, uten at jeg har noen spesifikk kunnskap:) Og jeg føler meg ikke overbevist om at sjefen i Toyota, om han skulle være mer dyr i drift, er noe bedre.

 

Japan og store deler av Asia har lenge fungert slik at du ansettes i bedriften "på livstid". Dette er litt på vei ut nå, men i lærebøker fra flere forskjellige fag har dette blitt beskrevet som et viktig fenomen. Ansattes livslange dedikasjon og ekstreme lojalitet ble også regnet som en av suksessfaktorene i japansk næringsliv (i forhold til vesten).

 

jeg føler at mitt originale spørsmål har blitt borte...

HVA SKAL DDE MED DDE HØYE LØNNINGENE?

de jkommer alddri til å f¨å brukt pengene, og det er veldig ussunt å arve så mye.

Jeg menerr aat det handler om perverss tro på egen fortrreffelighet log verdi.

og -ønske om ikke s,kille seg ut...

 

en eller to sjokolader?

hvos det finnes to sjokoer... burde ikke alle få en bit?

 

Leste du ikke det jeg skrev? Det blir konkurranse om de gode lederne, og dermed vil bedriftene tilby høyest mulige lønninger og andre ikke-monetære belønninger for å lokke dem til seg.

Endret 13. juni 2012 av Dux ducis