Finnes fri vilje?

[CamillaEl]

I kvantefysikken har skillet mellom iagttager og iagttagelse blitt visket ut (måleproblemet). Den moderne fysikk underminerer også atomisme, den reduksjonistiske materialismen som sier at verden består av slike små byggeklosser, og viser oss eksempler på ikke-kausale forbindelser (ikke-lokalitet). Neurologien viser utvetydig at verden slik vi kjenner den, skapes i nervesystemet, nærmere bestemt i den høyt sofistikerte hjernebarken. Alle ideer finnes i nervesystemet fra før av, ellers ville vi bare sett farveklatter (om det er meningsfylt å snakke om at man hadde sett noe i det hele tatt). Dette kan virke motstridende mot andre vitenskapelige disipliner som evolusjonsteorien og astronomien, som begge forutsetter en ytre verden uavhengig av og eksisterende lenge før mennesket kom på banen. Her må vi imidlertid huske på at vitenskapelige teorier ikke gjenspeiler noen absolutt sannhet, de er verktøyer vi kan bruke, og de er bare effektive hvis de ikke på noe tidspunkt sier at "sånn er det", da holder de straks opp med å være vitenskap, og blir dogmatiske, som dagens døde bokreligioner.

 

 

Fellen som er lett å gå i, er solipsisme, altså forestillingen om at verden utgår fra Jeget. Dette er imidlertid ikke tilfellet, ettersom det ikke er noe Jeg, det er bare en kategori, en linse å se verden gjennom, selv om denne illusjonen i vårt samfunn er enerådende siden vi er barn av Descartes. Vår forestilling om den lille kranføreren inne i hodet, som ser ut på verden gjennom øynene og styrer kroppens bevegelser er veldig nyttig i vår omgang med medmennesker, men det betyr ikke at det er annet enn et idéhistorisk fenomen, og andre kulturer før oss har ikke vært begrenset av denne naive dualismen.

 

Bevisstheten kan ikke meningsfylt anskues som annet enn summen av alle de innordnende kategoriseringer nervesystemet gjør i frembringelsen av det vi kaller verden, og den er altså ikke en projeksjon av verden, verden er en projeksjon av bevisstheten, eller rettere: bevisstheten er lik verden, siden verden som opplevelse impliserer oss.

 

 

Verden er naturligvis felles (husk igjen at det ikke er noen absolutt personlighet), og den begrenses av kulturens konsensus, som i høy grad er språklig, naturligvis ikke i banal forstand, men at hele vår erfaringsesverden er uløselig knyttet til et begrepsapparat. Vår begrepsramme er ikke avhengig og basert på en uomgjengelig ytre verden, og at dét, som våre sanser forteller oss, og som vi kommuniserer, er identisk med hva andre «registrerer» i deres sansing av virkeligheten. Vi er, ved å tale samme språk, enige om en hel del, men det ligger i vårt felles språk som en begrepsramme, forstått som at den måten vi opplever virkeligheten på, er determinert av de språklige begrepene som vi skal begripe virkeligheten i. Begrepsrammen er ikke kun det som kan sies, den er hele mønsteret av overbevisninger og sansinger, og den er ikke nødvendigvis den samme som den andre kulturer sine tradisjoner har vært felles om.

Endret 8. november 2012 av CamillaEl

[soulless]

Akkurat hva i kvantefysikken er det du mener støtter postulatene dine?

 

 

Jeg tror du kan ha misforstått hva en observatør er ment som i fysikk, derav den chopraeske obskurantismen og de ubegrunnede antagelsene.

 

Endret 8. november 2012 av soulless

[cuadro]

I kvantefysikken har skillet mellom iagttager og iagttagelse blitt visket ut (måleproblemet). Den moderne fysikk underminerer også atomisme, den reduksjonistiske materialismen som sier at verden består av slike små byggeklosser, og viser oss eksempler på ikke-kausale forbindelser (ikke-lokalitet). Neurologien viser utvetydig at verden slik vi kjenner den, skapes i nervesystemet, nærmere bestemt i den høyt sofistikerte hjernebarken.

 

Dette er alle ville postulater som overhodet ikke støttes av de respektive fagfeltene du nevner. Blant annet virker du å misforstå stokastitet, forskjellen mellom lokalitet og ikke-lokalitet i henhold til kausalitet (vidt forskjellige tilnærminger). Og neurologien peker på at vår persepsjon av verden skapes i nervesystemet (blant andre ting), og det er ikke engang i nærheten av dine påstander. Siden det er opplagt at du ikke har særlig inngående kjennskap til disse fenomenene selv, så kan du jo gi oss et hint om hvem du parafreser fra?

 

Du virker å påtvinge et ikke-skille mellom persepsjon og det som er de facto. Det er i det hele tatt ukonsekvent.

Endret 8. november 2012 av cuadro

[sånn er det!]

Jeg er ganske sikker på at det ikke finnes fri vilje. Vi er alle bare en del av universets utvikling. En hendelse leder til en annen. Akkurat som biljardkuler sprer seg på et bord. Hjernen vår er bare en del av naturen. Alt er avhengig av en tidligere hendelse og hjernen reagerer som den gjør. Hvis du nå tenker at du har fri vilje fordi du for eksempel kan løfte armen din akkurat når du vil og akkurat nå om du vil, så er det bare fordi du leste dette. Alt du gjør er utløst av en tidligere hendelse. Det finnes ikke tilfeldigheter. Alt har bare utviklet seg fra big bang med fler og fler detaljer. Hver enkelte persons eksistens kan man vel kalle en observatør. Du bare observerer det som skjer og det hjernen din gjør. Hvor denne observatøren kommer ifra er et godt spørsmål.