Eksamen Historie vg3

[carolinebr]

Da har jeg kommet opp i historie til muntlig eksamen. Har fått en veldig stor oppgave, og håper at noen her har noen lure innspill eller tanker rundt hva jeg burde trekke fram fra oppgaven, hva som kanskje kan være mer viktig å snakke om

 

Muntlig eksamen i historie 2012 (framføring mandag 11. juni)

 

Oppgave: Konflikt og samarbeid

 

1800- og 1900-tallet er preget av både konflikt og samarbeid, nasjonalt og internasjonalt. Drøft eksempler på både konflikt og samarbeid i denne perioden. Legg vekt på ulike former for drivkrefter og presenter gjerne ulike syn der de finnes.

 

Håper noe glupe hoder har lyst til å hjelpe en stakkars pike i nød :-)

[Gjest22]

Det første som slår meg er å fokusere på 1. verdenskrig (1900-tallet) og kanskje Napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet? Begge tilfeller er konflikter, der en rekke land samarbeidet med hverandre, så det er mye du kan si om disse begivenhetene.

 

Koloniseringen av Afrika på 1800-tallet er jo også interessant, men kanskje mindre relevant med tanke på stikkordet "samarbeid".

 

Når det gjelder 1. verdenskrig kan det forresten være smart å trekke inn hvorfor fredsforhandlingene i Versailles ble en indirekte forløper til andre verdenskrig, og så fortelle kort om hovedtrekk ved 2. verdenskrig og hvordan den brøt ut / endte.

[carolinebr]

Det første som slår meg er å fokusere på 1. verdenskrig (1900-tallet) og kanskje Napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet? Begge tilfeller er konflikter, der en rekke land samarbeidet med hverandre, så det er mye du kan si om disse begivenhetene.

 

Koloniseringen av Afrika på 1800-tallet er jo også interessant, men kanskje mindre relevant med tanke på stikkordet "samarbeid".

 

Når det gjelder 1. verdenskrig kan det forresten være smart å trekke inn hvorfor fredsforhandlingene i Versailles ble en indirekte forløper til andre verdenskrig, og så fortelle kort om hovedtrekk ved 2. verdenskrig og hvordan den brøt ut / endte.

 

Takk, dette var til stor hjelp

[Dibs]

Wæh, ekke godt å si hva slags pensum dere har. Derfor er det litt vanskelig å tolke oppgaven sånn som det kanskje er tenkt at dere skal løse den, men slenger med noen setninger.

 

Paternalismen var spesielt viktig i førindustriell tid, opp til ca midten av 1800-tallet. Da var det vertikale lojalitetsbånd ovenfra og ned, f.eks mellom arbeidsgiver og ansatt eller bonde og husmann. Det er relevant at det var et standssamfunn på denne tiden, som gjorde at du ble i den standen du var født i (slik som i det indiske kastesystemet). På denne tiden var samfunnet preget av gjensidige forpliktelser (resiprositet), fordi det var en gjensidig avhengighet mellom mennesker og gårder. Resiprositet i praksis vil si at når man hjalp en annen gård med arbeid, fikk man retten til å få hjelp selv senere (retten fulgte forsåvidt gården). Samarbeid mellom ulike gårder var altså livsviktig for både bosted og produksjon. Man hadde blant annet faste dugnadskretser og bearlag som alltid hjalp til under store livshøgtider som bryllup og gravferd.

 

Etter industrialiseringa ble dette erstattet med klassesamfunnet og horisontale bånd, som vil si forbindelser mellom personer av samme sosiale rang som f.eks arbeiderklassen. Klassesamfunnet førte med seg økt sosial mobilitet, som vil si at man har mulighet til å "stige i rang" og jobbe seg opp i en høyere sosial klasse. Dette blant annet fordi liberalismen og pengehushold hadde blitt innført. Penger ble det som definerte om du tilhørte overklassen, middelklassen eller arbeiderklassen. Penger, liberalismen, industrialiseringa og urbaniseringa er altså drivkrefter som avskaffet paternalismen og de gjensidige forpliktelsene. På den måten ble det mindre samarbeid, fordi det ble vanligere at hver mann og hver familie var ansvarlige for seg selv. Man hadde penger til å kjøpe mat og tjenester, så man var ikke avhengige av samarbeid. Overgangen til klassesamfunnet skapte også konflikter, blant annet arbeiderbevegelsen. Det henger jo mye sammen med industrialiseringa og urbaniseringa. I førindustriell tid var det det lite kontakt mellom stendene, men når mange folk flyttet til byene og samlet seg der, ble det økt kontakt mellom ulike sosiale lag i samfunnet, og derfor flere konflikter på nasjonalt nivå.

 

Vet ikke, er jeg på bærtur i forhold til oppgaven din? haha

[Dibs]

Teknologi er forresten en drivkraft du kan vinkle oppgaven mot. F.eks den kalde krigen. Utvikling i transport- og kommunikasjonsteknologier har skapt økt mobilitet og kommunikasjon på tross av land og hav. Det er ihvertfall en viktig faktor når det gjelder både samarbeid og konflikter på internasjonalt nivå.

Endret 7. juni 2012 av GwenDibley

[carolinebr]

Wæh, ekke godt å si hva slags pensum dere har. Derfor er det litt vanskelig å tolke oppgaven sånn som det kanskje er tenkt at dere skal løse den, men slenger med noen setninger.

 

Paternalismen var spesielt viktig i førindustriell tid, opp til ca midten av 1800-tallet. Da var det vertikale lojalitetsbånd ovenfra og ned, f.eks mellom arbeidsgiver og ansatt eller bonde og husmann. Det er relevant at det var et standssamfunn på denne tiden, som gjorde at du ble i den standen du var født i (slik som i det indiske kastesystemet). På denne tiden var samfunnet preget av gjensidige forpliktelser (resiprositet), fordi det var en gjensidig avhengighet mellom mennesker og gårder. Resiprositet i praksis vil si at når man hjalp en annen gård med arbeid, fikk man retten til å få hjelp selv senere (retten fulgte forsåvidt gården). Samarbeid mellom ulike gårder var altså livsviktig for både bosted og produksjon. Man hadde blant annet faste dugnadskretser og bearlag som alltid hjalp til under store livshøgtider som bryllup og gravferd.

 

Etter industrialiseringa ble dette erstattet med klassesamfunnet og horisontale bånd, som vil si forbindelser mellom personer av samme sosiale rang som f.eks arbeiderklassen. Klassesamfunnet førte med seg økt sosial mobilitet, som vil si at man har mulighet til å "stige i rang" og jobbe seg opp i en høyere sosial klasse. Dette blant annet fordi liberalismen og pengehushold hadde blitt innført. Penger ble det som definerte om du tilhørte overklassen, middelklassen eller arbeiderklassen. Penger, liberalismen, industrialiseringa og urbaniseringa er altså drivkrefter som avskaffet paternalismen og de gjensidige forpliktelsene. På den måten ble det mindre samarbeid, fordi det ble vanligere at hver mann og hver familie var ansvarlige for seg selv. Man hadde penger til å kjøpe mat og tjenester, så man var ikke avhengige av samarbeid. Overgangen til klassesamfunnet skapte også konflikter, blant annet arbeiderbevegelsen. Det henger jo mye sammen med industrialiseringa og urbaniseringa. I førindustriell tid var det det lite kontakt mellom stendene, men når mange folk flyttet til byene og samlet seg der, ble det økt kontakt mellom ulike sosiale lag i samfunnet, og derfor flere konflikter på nasjonalt nivå.

 

Vet ikke, er jeg på bærtur i forhold til oppgaven din? haha

Som sagt, alt er til hjelp!Imperialismen er jo utrolig viktig, man kan jo si at imperialismen er et produkt av den industrielle revolusjonen som jeg kan trekke inn i oppgaven. Jeg vurderer å ha fokus på et samarbeid og en konflikt fra 1800-tallet, og et samarbeid og en konflikt fra 1900-tallet. Jeg vet ikke hva dere syns, men jeg vurderer å ta Wienkongressen fra 1814, 1 verdenskrig og versailles. Men trenger jo også en konflikt fra 1800-tallet

[carolinebr]

Wæh, ekke godt å si hva slags pensum dere har. Derfor er det litt vanskelig å tolke oppgaven sånn som det kanskje er tenkt at dere skal løse den, men slenger med noen setninger.

 

Paternalismen var spesielt viktig i førindustriell tid, opp til ca midten av 1800-tallet. Da var det vertikale lojalitetsbånd ovenfra og ned, f.eks mellom arbeidsgiver og ansatt eller bonde og husmann. Det er relevant at det var et standssamfunn på denne tiden, som gjorde at du ble i den standen du var født i (slik som i det indiske kastesystemet). På denne tiden var samfunnet preget av gjensidige forpliktelser (resiprositet), fordi det var en gjensidig avhengighet mellom mennesker og gårder. Resiprositet i praksis vil si at når man hjalp en annen gård med arbeid, fikk man retten til å få hjelp selv senere (retten fulgte forsåvidt gården). Samarbeid mellom ulike gårder var altså livsviktig for både bosted og produksjon. Man hadde blant annet faste dugnadskretser og bearlag som alltid hjalp til under store livshøgtider som bryllup og gravferd.

 

Etter industrialiseringa ble dette erstattet med klassesamfunnet og horisontale bånd, som vil si forbindelser mellom personer av samme sosiale rang som f.eks arbeiderklassen. Klassesamfunnet førte med seg økt sosial mobilitet, som vil si at man har mulighet til å "stige i rang" og jobbe seg opp i en høyere sosial klasse. Dette blant annet fordi liberalismen og pengehushold hadde blitt innført. Penger ble det som definerte om du tilhørte overklassen, middelklassen eller arbeiderklassen. Penger, liberalismen, industrialiseringa og urbaniseringa er altså drivkrefter som avskaffet paternalismen og de gjensidige forpliktelsene. På den måten ble det mindre samarbeid, fordi det ble vanligere at hver mann og hver familie var ansvarlige for seg selv. Man hadde penger til å kjøpe mat og tjenester, så man var ikke avhengige av samarbeid. Overgangen til klassesamfunnet skapte også konflikter, blant annet arbeiderbevegelsen. Det henger jo mye sammen med industrialiseringa og urbaniseringa. I førindustriell tid var det det lite kontakt mellom stendene, men når mange folk flyttet til byene og samlet seg der, ble det økt kontakt mellom ulike sosiale lag i samfunnet, og derfor flere konflikter på nasjonalt nivå.

 

Vet ikke, er jeg på bærtur i forhold til oppgaven din? haha

Som sagt, alt er til hjelp!Imperialismen er jo utrolig viktig, man kan jo si at imperialismen er et produkt av den industrielle revolusjonen som jeg kan trekke inn i oppgaven. Jeg vurderer å ha fokus på et samarbeid og en konflikt fra 1800-tallet, og et samarbeid og en konflikt fra 1900-tallet. Jeg vet ikke hva dere syns, men jeg vurderer å ta Wienkongressen fra 1814, 1 verdenskrig og versailles. Men trenger jo også en konflikt fra 1800-tallet

kommer selvfølgelig til å ha hovedfokus på å drøftingen, er jo det som blir spurt om i oppgaven

[Dibs]

Som sagt, alt er til hjelp!Imperialismen er jo utrolig viktig, man kan jo si at imperialismen er et produkt av den industrielle revolusjonen som jeg kan trekke inn i oppgaven. Jeg vurderer å ha fokus på et samarbeid og en konflikt fra 1800-tallet, og et samarbeid og en konflikt fra 1900-tallet. Jeg vet ikke hva dere syns, men jeg vurderer å ta Wienkongressen fra 1814, 1 verdenskrig og versailles. Men trenger jo også en konflikt fra 1800-tallet

 

Imperialismen er iallefall et produkt av globaliseringa også, som økte veldig med den industrielle revolusjon. Med globalisering så mener jeg økt kontakt med omverdenen, i form av raskere kommunikasjonsmetoder og utvikling av transportmidler. Verden ble større og bevisstheten om at det var andre samfunn der ute, skapte behovet for å utvikle nasjonalstater. Sånn sett er nasjonalisme et resultat av globaliseringa.

 

Spesifikke konflikter kan jeg ikke hjelpe deg med, dessverre. Husker ikke så mye om kriger og sånn, haha. Er mer interessert i kulturhistorie jeg

Endret 7. juni 2012 av GwenDibley

[Gjest22]

Vel, hvis du først tar med Wienkongressen, så er jo hele maktbalansen i Europa på tidlig 1800-tallet den tilhørende konflikten. England, Napoleon og et par andre på den ene siden mot "resten av gjengen"

[carolinebr]

Som sagt, alt er til hjelp!Imperialismen er jo utrolig viktig, man kan jo si at imperialismen er et produkt av den industrielle revolusjonen som jeg kan trekke inn i oppgaven. Jeg vurderer å ha fokus på et samarbeid og en konflikt fra 1800-tallet, og et samarbeid og en konflikt fra 1900-tallet. Jeg vet ikke hva dere syns, men jeg vurderer å ta Wienkongressen fra 1814, 1 verdenskrig og versailles. Men trenger jo også en konflikt fra 1800-tallet

 

Imperialismen er iallefall et produkt av globaliseringa også, som økte veldig med den industrielle revolusjon. Med globalisering så mener jeg økt kontakt med omverdenen, i form av raskere kommunikasjonsmetoder og utvikling av transportmidler. Verden ble større og bevisstheten om at det var andre samfunn der ute, skapte behovet for å utvikle nasjonalstater. Sånn sett er nasjonalisme et resultat av globaliseringa.

 

Spesifikke konflikter kan jeg ikke hjelpe deg med, dessverre. Husker ikke så mye om kriger og sånn, haha. Er mer interessert i kulturhistorie jeg

 

Skjønner skjønner jeg må prøve å ikke fokusere så altfor mye på nasjonalismen, eventuelt ta det inn under drøftingen av forskjellige drivkrefter for eventuelle konflikter og samarbeid, fordi nasjonalismen var en annen oppgave igjen!

 

Vel, hvis du først tar med Wienkongressen, så er jo hele maktbalansen i Europa på tidlig 1800-tallet den tilhørende konflikten. England, Napoleon og et par andre på den ene siden mot "resten av gjengen"

 

Ja det stemmer jo! Napoleonskrigen var jo en konflikt med både allierte, men Storbritannia var jo den stormakten som stod imot

[Dibs]

Som sagt, alt er til hjelp!Imperialismen er jo utrolig viktig, man kan jo si at imperialismen er et produkt av den industrielle revolusjonen som jeg kan trekke inn i oppgaven. Jeg vurderer å ha fokus på et samarbeid og en konflikt fra 1800-tallet, og et samarbeid og en konflikt fra 1900-tallet. Jeg vet ikke hva dere syns, men jeg vurderer å ta Wienkongressen fra 1814, 1 verdenskrig og versailles. Men trenger jo også en konflikt fra 1800-tallet

 

Imperialismen er iallefall et produkt av globaliseringa også, som økte veldig med den industrielle revolusjon. Med globalisering så mener jeg økt kontakt med omverdenen, i form av raskere kommunikasjonsmetoder og utvikling av transportmidler. Verden ble større og bevisstheten om at det var andre samfunn der ute, skapte behovet for å utvikle nasjonalstater. Sånn sett er nasjonalisme et resultat av globaliseringa.

 

Spesifikke konflikter kan jeg ikke hjelpe deg med, dessverre. Husker ikke så mye om kriger og sånn, haha. Er mer interessert i kulturhistorie jeg

 

Skjønner skjønner jeg må prøve å ikke fokusere så altfor mye på nasjonalismen, eventuelt ta det inn under drøftingen av forskjellige drivkrefter for eventuelle konflikter og samarbeid, fordi nasjonalismen var en annen oppgave igjen!

 

Burde vel være lov å fokusere på det man vil så lenge det er relevant og besvarer oppgaven? Men skjønner at du tenker sånn. Det ekke lett å skjønne hva lærerne ønsker seg. Nasjonalismen var jo en drivkraft i mange internasjonale konflikter både på 1800- og 1900-tallet, og det skapte samtidig samarbeid og samhold på nasjonalt nivå. Var ikke første verdenskrig mye pga nasjonalisme?

Endret 7. juni 2012 av GwenDibley

[carolinebr]

Som sagt, alt er til hjelp!Imperialismen er jo utrolig viktig, man kan jo si at imperialismen er et produkt av den industrielle revolusjonen som jeg kan trekke inn i oppgaven. Jeg vurderer å ha fokus på et samarbeid og en konflikt fra 1800-tallet, og et samarbeid og en konflikt fra 1900-tallet. Jeg vet ikke hva dere syns, men jeg vurderer å ta Wienkongressen fra 1814, 1 verdenskrig og versailles. Men trenger jo også en konflikt fra 1800-tallet

 

Imperialismen er iallefall et produkt av globaliseringa også, som økte veldig med den industrielle revolusjon. Med globalisering så mener jeg økt kontakt med omverdenen, i form av raskere kommunikasjonsmetoder og utvikling av transportmidler. Verden ble større og bevisstheten om at det var andre samfunn der ute, skapte behovet for å utvikle nasjonalstater. Sånn sett er nasjonalisme et resultat av globaliseringa.

 

Spesifikke konflikter kan jeg ikke hjelpe deg med, dessverre. Husker ikke så mye om kriger og sånn, haha. Er mer interessert i kulturhistorie jeg

 

Skjønner skjønner jeg må prøve å ikke fokusere så altfor mye på nasjonalismen, eventuelt ta det inn under drøftingen av forskjellige drivkrefter for eventuelle konflikter og samarbeid, fordi nasjonalismen var en annen oppgave igjen!

 

Burde vel være lov å fokusere på det man vil så lenge det er relevant og besvarer oppgaven? Men skjønner at du tenker sånn. Det ekke lett å skjønne hva lærerne ønsker seg. Nasjonalismen var jo en drivkraft i mange internasjonale konflikter både på 1800- og 1900-tallet, og det skapte samtidig samarbeid og samhold på nasjonalt nivå. Var ikke første verdenskrig mye pga nasjonalisme?

 

Er så utrolig mye jeg vil trekke inn, men jeg har bare lov til å ha en fremføring som varer i 12 minutter, så er jo begrenset hva jeg kan si 12 minutter går overraskende fort!

[Dibs]

Det er veldig sant! Ønsker deg masse lykke til!

[carolinebr]

Det er veldig sant! Ønsker deg masse lykke til!

 

Takk takk

[pinnsvin]

Tja, kan vel bruke koloniseringen av Afrika som eksempel på konflikt som nevnt over. Mtp tankegangen da spesielt i Frankrike med katolismen hvor tanken var å 'utdanne og gi dem kultur'. Dette var en innfødt v koloniherre konflikt som var støttet internasjonalt. Som burde gi deg en mulighet til flere sammenligninger og kontraster til europeisk sammarbeid på samme tid.