I dag formes det norske folks forståelse av onlinespill

[Orwandel]

...

Disse effektene kan utfylle hverandre, ja, men (voldelige) dataspill i seg selv har blitt påvist å ha negative effekter til og med på vanlige mennesker. En studie av Douglas Gentile i 2004 viste at tidligere ikke-aggressive unger ble mer aggressive etter om de begynte å spille voldelige dataspill.

 

Jeg tenkte ikke på barn, egentlig, siden barn påvirkes av alt. Spesielt hvis du har andre som forteller dem ting. Og at enkelte barn kan bli mer aggressive av enkelte voldsspill, så lenge resten av deres oppvekst er stabil, tror jeg ikke er det samme som at "spill fører til mer samfunnsvold."

 

...

Men egen erfaring, uansett hvor verdifull den selvsagt er for deg, er dessverre ikke gyldig når man skal snakke om samfunnseffekter.

 

Jeg sa det mest som et eksempel på at det faktisk var noe (overtro) som påvirket meg i negativ retning som barn, selv om voldsfilmer ikke gjorde det (hadde mareritt av en skrekkfilm, riktignok. men den var mest skummel, lite vold).

 

Jeg har heller ikke sett statistikk på at mennesker hjelper andre i nød mindre nå enn før voldelige dataspill ble vanlig.

Enda bedre, her er et eksperiment: http://pss.sagepub.c.../20/3/273.short

Kan du oppdatere linken?

 

...

Sa de at de hadde "lite erfaring med at voldsspill er en årsak til vold"? Da betyr det jo at de ikke vet. Men hvis de sa at det kunne brukes som "utløp" så lurer jeg på hva de snakker om. Da referer de jo til "katarsis-hypotesen" som sier at man får utløp for aggresjon ved å være voldelig (slå en pute, drep horer i GTA). Denne hypotesen er motbevist for lenge siden, og er en foreldet freudiansk forestilling.

De mente det nok ikke som at siden de ikke hadde opplevd det, så var det ikke mulig. De mente nok bare at de ikke hadde opplevd det slik. Og det med utløp for aggresjon. Jeg mente ikke at de ble mindre aggressiv av å bruke spill som et utløp, men at de ble tiltrukket av all slags voldskultur, inkludert spill. Men holdningene og problemene var allerede på plass, og de går ikke bort etter litt spilling.

 

Nå skal jeg gjøre noe "unscientific" igjen og bruke meg selv som eksempel. Selv om jeg ikke blir aggressiv, så blir jeg rastløs til tider, og da hjelper det for meg å denge løs på en heavy-bag en halvtimes tid. Det har vel mer med at du blir utslitt av trening, men tenkte bare at jeg skulle nevne det.

 

Endret 9. juni 2012 av Orwandel

[vikingkylling]

Pakistanerne spiller ikke engang videospill i pakistan.

 

Øh... jaha? De spiller ikke videospill i Pakistan? Det neste blir vel at de ikke har datamaskiner i Israel.

 

http://www.pakgamers.com/our-team/

 

http://www.mindstormstudios.com/about.html

 

(Mindstorm Studios is an independent game development studio based out of Lahore, Pakistan.)

[Kakofoni]

Jeg tenkte ikke på barn, egentlig, siden barn påvirkes av alt. Spesielt hvis du har andre som forteller dem ting. Og at enkelte barn kan bli mer aggressive av enkelte voldsspill, så lenge resten av deres oppvekst er stabil, tror jeg ikke er det samme som at "spill fører til mer samfunnsvold."

Ja, barn er mer lettpåvirkelige, det er sant. Men jo, jeg mener at det er nesten det samme som at "spill fører til mer samfunnsvold" - at enkelte barn blir mer aggressive av voldelige spill vil jo medføre at disse barna blir mer voldelige. Da blir det mer samfunnsvold. Og vold avler i tillegg vold.

 

Jeg sa det mest som et eksempel på at det faktisk var noe (overtro) som påvirket meg i negativ retning som barn, selv om voldsfilmer ikke gjorde det (hadde mareritt av en skrekkfilm, riktignok. men den var mest skummel, lite vold).

Jada, for all del, jeg tror på deg, men det kan ikke brukes til å trekke konklusjoner om samfunnet.

 

Kan du oppdatere linken?

Sorry. http://pss.sagepub.c.../3/273.abstract

 

De mente det nok ikke som at siden de ikke hadde opplevd det, så var det ikke mulig. De mente nok bare at de ikke hadde opplevd det slik. Og det med utløp for aggresjon. Jeg mente ikke at de ble mindre aggressiv av å bruke spill som et utløp, men at de ble tiltrukket av all slags voldskultur, inkludert spill. Men holdningene og problemene var allerede på plass, og de går ikke bort etter litt spilling.

Uansett hva som er bakenforliggende, så har drøssevis av kontrollerte eksperimenter vist at voldspill i så fall har en forsterkende effekt. Det er stort sett studier på universitetsstudenter. De studiene som dokumenterer langvarig effekt av voldspill har omhandlet barn, men det har i hvert fall blitt påvist en effekt (generaliserbarhetsproblemer ensues). Det er jo det som er litt dumt - voldsforskere har en dragning mot å studere barn, noe som er forståelig, men gjør det også vanskelig å vite enda mer nøyaktig hvordan voldsspill påvirker voksne folk.

 

Nå skal jeg gjøre noe "unscientific" igjen og bruke meg selv som eksempel. Selv om jeg ikke blir aggressiv, så blir jeg rastløs til tider, og da hjelper det for meg å denge løs på en heavy-bag en halvtimes tid. Det har vel mer med at du blir utslitt av trening, men tenkte bare at jeg skulle nevne det

Da skal jeg svare med noe "scientific" jeg da, selvsagt! Det er nemlig gjort eksperimenter på nettopp dette (og mange lignende situasjoner). Brad Bushman gjennomførte en studie i 2002 der det var tre betingelser: (1)sint deltaker slår en punching bag mens han/hun tenker på personen som gjorde han/henne sint, (2)sint deltaker slår en punching bag mens han/hun tenker på å bli trent, (3)sint deltaker slår ikke punching baggen. 1 og 2 utførte mer harme mot personen som gjorde dem sint når de fikk mulighet. Slike funn tyder nok på at det er som du sier: at man blir sliten og ikke gidder å være aggressiv hvis det krever mye energi.

Endret 9. juni 2012 av Kakofoni

[Gnurk!]

Vent litt, er ikke ALL psykologi basert rundt meninger og tolkning av statistiske tall? (tolkningen er jo rent basert på meninger den og!)

Dette gjelder jo snarere ALL vitenskap, siden den blir gjennomført av mennesker. Så sånn sett vil jeg nok si nei. Psykologien (og andre hjernevitenskaper) er forankret i den vitenskapelige metode, og da opparbeider man seg kunnskap i form av fakta. Såklart er det subjektivitetsproblemer i psykologien, men det gjelder slettes ikke alt sammen.

Det er forsåvidt rett, men det ligger likevel en grunnleggende forskjell mellom f.eks strøm-lære og psykologi, da strøm oppfører seg likt gitt at forutsetningene er like, men et menneske gjør desverre ikke dette.

Det betyr ikke at det ALDRI skjer at noen oppfører seg likt, det betyr kun at ethvert hode er likt, det blir derfor komplett umulig å bedømme om person X en dag så et korn knuses av en fot, og dermed bestemte seg for at verden er kald og håpløs, eller om personen skjøyt vilt i COD og fant ut at virket gøy....

 

 

 

Samme er det nå, det er umulig å VITE om voldsmedia fører til vold irl eller ikke, fordi vi kan som sagt ikke følge tanken med det utstyret vi har i dag, vi har rett og slett ikke de vitenskapelige midlene, poenget mitt er at alt en forsker sier om dette temaet er derfor subjektivt.

EEG, fMRI, hudkonduktans, PET, standardiserte tester, etc. er alle ting som kan måle aggresjon. Denne målingen er ikke gjort på bakgrunn av meninger og oppfatninger men studier av hjerneskadde, dyrestudier (lesjonering, interkraniell stimulering, etc), og igjen også hjerneskanninger. Det gir godt grunnlag for å finne det biologiske grunnlaget for aggresjon.

Jeg forstår likevel ikke helt hvor du vil med dette, dette er jo ikke overvåkning (følging) av tanken for det om, og hvorfra den kom, dette er kun noen grunnlag som lå til grunn for at handling Y skjedde.

Man kan naturligvis med rimelig godt vitenskapelig grunnlag konkludere at folk med grunnlag Z har w% mer sjangs for å begjør en handling (hvorav w må være et nokså breit rom for å korrigere ift manglende tall)

Dette betyr desverre ikke at handling Y skjedde pga grunnlag Z.

Men dette er dog litt utenfor tema da det handler om DNA og arv, ikke om mediavold.

Men samme logikk må appeleres ift mediavolds effekt ift om sjangsen for vold faktisk øker, det har i så lang tid vært fokus på mediavold, at jeg ofte kan stille spørsmål om det likeså er en placebo effekt?

 

 

DA er det viktig å gå inn i situasjonen til forskeren, det vil være meget kontroversielt å si at voldsmedia IKKE fører til vold i noe som helst betydelig grad, dette kan føre til at gitt vitenskapsmann/forsker/psykolog eller hva enn mister div. støtte.

Igjen, hvorfor skulle det være kontroversielt?

Hvem delegerer som regel midler til forskning? store selskaper og staten.

I dette spesifikke tilfellet er det helt klart staten som har interesse av forskning.

Hvem står bak staten? politikere

Politikere (i et demokrati) er avhengig av folkets støtte, populistiske meninger (meninger som er populære, folk flest vil/velger å tro på) er det en politiker gjør LURT i å støtte, da han er ute etter mest mulig støtte fra folket i et demokrati.

Utifra dette, om en politiker står med valget (det er naturligvis flere) om støtte ift 2 forskningsprosjekter og kan kun velge 1 av dem.

Tror du han vil støtte det som har folkets vinkling? eller tror du han vil støtte det kontroversielle (altså ikke-populistiske)?

 

Det er mye lettere å side med de mange, da er man mye sikrere i sin posisjon, selv hvis man har feil så vil det være så mange med en at konsekvensene fort blir ubetydelige.

Om du tror dette ikke har noen effekt på en subjektiv mening så er du meget naiv

Det er klart det er lett, men det er ikke lett å manipulere naturen, samtidig er det også straffbart å fabrikere data.

Det er ikke lett å manipulere naturen, dette stemmer men om jeg skal forske på om gresshopper hopper høyere av å mates et spesielt plantefor, velger ut 100 gresshopper og tester hoppingen.

Så er det MEST avgjørende faktoren forutenom den faktiske hoppingen faktisk hva slags test, hva slags intervall testen har etc.

Altså testen og teststørrelse har ALT å si ift konklusjonen, jeg trenger ikke manipulere tallene jeg trenger kun å tolke tallene riktig for å få min vri på saken

[Gnurk!]

Jeg skal ikke late som om jeg noensinne har lest et nøyaktig bevis på at sigarettrøykning har noen som helst link ift kreft og andre lungesykdommer, men jeg har alltid blitt fortalt at det er <<medisink>> bevist, dvs det er ikke bare snakk om en teststørrelse og en statistisk test knyttet opp i mot denne (alle statistiske tester har som kjent en stor feilmargin til enten den ene eller den andre siden, som ALDRI kan elimineres, utenom at om teststørrelsen går mot evig så vil den kunne neglisjeres)

Det er nok du som ikke vet hva bevis er min venn, du forvirrer forskningsdata med vitenskapelig bevis

 

Du har ikke noen anelse om hva beviser er, likevel hopper du uti diskusjonen med selvtilliten på topp!

 

Kan informere om at ingen har lykkes med å knytte et spesifikt tilfelle av lungekreft til sigarettrøyking hittil, det lar seg ikke gjøre. Det er faktisk bare snakk om en teststørrelse og statistiske tester

Kan så være riktig, men en stor forskjell er likevel at indikasjonen kan være såpass høy at man kan ta dette med meget stor tro.

 

Hvordan vil du teste spill ift mediavold i virkeligheten?

Du kan da ikke spør subjektene, de vil ha en bias ift å bli spurt, og skapning av placebo gruppe blir og fryktelig vanskelig.

 

Longekreft har ikke jeg hørt om noen som har skapt ut av sin vilje, det ville i så fall vært meget interessant

Jeg har lest om teststørrelser opp til 100 000 mennesker, hvorav den %-vise økningen til de som faktisk røyket slo de som ikke røyket med over 100%, jeg ville tatt denne indikasjonen som meget god, og konkludert med "sjangse for lungekreft økes av røyking for visse mennesker".

Jeg kommer ikke til å gidde å kaste ut en "du vet ikke va bevis er" fordi dette er bare non-sense argumentasjon og jeg beklager at jeg var så barnsli at jeg ble med på det i starten egentlig.

 

Kan forøvrig nevne at hva et bevis er kommer sterkt ann på situasjonen, et bevis ift matte er noe helt annet enn bevis ift dyreliv, da i matte så er mer eller mindre alle enig om det som skal ligge til grunn i starten, og da er et virkelig bevis 100% konkret. (gitt at man er enig i de grunnleggende mattematiske antagelsene)

I la oss si dyreliv, så vil et bevis være et tilstrekkelig argument for utsagn A, desverre så er tilstrekkelig nokså subjektivt, man må da ha noen grunnleggende prinsipper som MÅ være der for at argumentet(ene) skal være akseptert til "tilstrekkelig" og div. motargumenter skal naturligvis og vurderes i en slik situasjon. (altså for et hvert motargument, må argumentet's styrke revurderes.)

Problemet oppstår f.ex i en diskusjon rundt mediavold, hvorav de samme som argumenterer er med i gruppen(meningsholdet) som skal vurdere argumentet, dette blir da 100% biased, det hjelper IKKE at motargumentøren og skal vurderes av disse folkene.

 

Jeg ville dratt allusjonen til en 5åring som påstår dette er hans gate, med argumentet han bor her, hvorav ditt argument kan være "det finnes papirer som legger til grunn at gaten tilhører kommunen", men 5åringen vil likevel konkludere: "nei det er min!" da, for ham er ditt argument 100% likegyldig.

[Kakofoni]

Det er forsåvidt rett, men det ligger likevel en grunnleggende forskjell mellom f.eks strøm-lære og psykologi, da strøm oppfører seg likt gitt at forutsetningene er like, men et menneske gjør desverre ikke dette.

Det betyr ikke at det ALDRI skjer at noen oppfører seg likt, det betyr kun at ethvert hode er likt, det blir derfor komplett umulig å bedømme om person X en dag så et korn knuses av en fot, og dermed bestemte seg for at verden er kald og håpløs, eller om personen skjøyt vilt i COD og fant ut at virket gøy....

Det er sant det. I naturvitenskap kan du kartlegge alle variablene enkelt. I sosialvitenskap kan du ofte bare redusere usikkerhet. Heldigvis blir det ikke ubrukelig. Man kan på bakgrunn av studier av grupper kalkulere en sannsynlighet for at ett individ skal bli påvirket. Uansett, roten til mitt argument her er at det ikke handler om å predikere atferden til hvert enkelt individ, men en gruppe. Og da er det helt tilstrekkelig.

 

Det er utrolig enkelt å gjennomføre et eksperiment som sier noe om påvirkning: Gruppe 1 spiller voldelig spill, gruppe 2 spiller vanlig spill - mål forskjellen i aggressivitet som resultat. Dette kan selvsagt gjennomføres på forskjellige måter for å forsøke å se om det oppnås forskjellig resultat.

 

Jeg forstår likevel ikke helt hvor du vil med dette, dette er jo ikke overvåkning (følging) av tanken for det om, og hvorfra den kom, dette er kun noen grunnlag som lå til grunn for at handling Y skjedde.

Man kan naturligvis med rimelig godt vitenskapelig grunnlag konkludere at folk med grunnlag Z har w% mer sjangs for å begjør en handling (hvorav w må være et nokså breit rom for å korrigere ift manglende tall)

Dette betyr desverre ikke at handling Y skjedde pga grunnlag Z.

Men dette er dog litt utenfor tema da det handler om DNA og arv, ikke om mediavold.

Men samme logikk må appeleres ift mediavolds effekt ift om sjangsen for vold faktisk øker, det har i så lang tid vært fokus på mediavold, at jeg ofte kan stille spørsmål om det likeså er en placebo effekt?

Jeg tror ikke du forstår spennvidden i hjerneforskning. Det gjøres ofte statistiske analyser, helt klart, men biologi og informasjonsprossesseringstilnærminger har en helt sentral rolle. Man kan gjøre objektive mål av aggresjon på bakgrunn av biologiske, biokjemiske og kognitive modeller, som har røtter i solid naturforskning. Det ligger mye mer til grunn for slik forskning enn simple korrelasjonsstudier. Det er dermed ingen problematikk i å etablere kausalitetsretningen.

 

 

Hvem delegerer som regel midler til forskning? store selskaper og staten.

I dette spesifikke tilfellet er det helt klart staten som har interesse av forskning.

Hvem står bak staten? politikere

Politikere (i et demokrati) er avhengig av folkets støtte, populistiske meninger (meninger som er populære, folk flest vil/velger å tro på) er det en politiker gjør LURT i å støtte, da han er ute etter mest mulig støtte fra folket i et demokrati.

Utifra dette, om en politiker står med valget (det er naturligvis flere) om støtte ift 2 forskningsprosjekter og kan kun velge 1 av dem.

Tror du han vil støtte det som har folkets vinkling? eller tror du han vil støtte det kontroversielle (altså ikke-populistiske)?

Nå er det jo slik med forskning at du får penger før du har oppnådd resultatet. Men jeg er enig i at det alltid er problematisk med bevilgning av midler. Allikevel har jeg svært liten tro på at politikere (eller folket) faktisk går ned i dybden på hvert enkelt forskningsprosjekt og sjekker om resultatene er politisk korrekte. Politikere bevilger midler til paraplybegreper, og folket hører bare om oppsiktsvekkende forskning i media. Jeg tror rett og slett ikke på at de som bestemmer bevilgningen er opptatte å forhindre politisk kontrovers.

 

Men når det gjelder bevilgning av midler til politisk korrekte forskningsområder, da kan jeg være enig.

 

 

 

Det er ikke lett å manipulere naturen, dette stemmer men om jeg skal forske på om gresshopper hopper høyere av å mates et spesielt plantefor, velger ut 100 gresshopper og tester hoppingen.

Så er det MEST avgjørende faktoren forutenom den faktiske hoppingen faktisk hva slags test, hva slags intervall testen har etc.

Altså testen og teststørrelse har ALT å si ift konklusjonen, jeg trenger ikke manipulere tallene jeg trenger kun å tolke tallene riktig for å få min vri på saken

Ja, og derfor skal forskning fagfellevurderes.

Endret 9. juni 2012 av Kakofoni

[Gnurk!]

Det er forsåvidt rett, men det ligger likevel en grunnleggende forskjell mellom f.eks strøm-lære og psykologi, da strøm oppfører seg likt gitt at forutsetningene er like, men et menneske gjør desverre ikke dette.

Det betyr ikke at det ALDRI skjer at noen oppfører seg likt, det betyr kun at ethvert hode er likt, det blir derfor komplett umulig å bedømme om person X en dag så et korn knuses av en fot, og dermed bestemte seg for at verden er kald og håpløs, eller om personen skjøyt vilt i COD og fant ut at virket gøy....

Det er utrolig enkelt å gjennomføre et eksperiment som sier noe om påvirkning: Gruppe 1 spiller voldelig spill, gruppe 2 spiller vanlig spill - mål forskjellen i aggressivitet som resultat. Dette kan selvsagt gjennomføres på forskjellige måter for å forsøke å se om det oppnås forskjellig resultat.

Jeg setter spørsmålstegn med det eksperimentet der, hvordan vet du at gruppe 1 ikke gjør voldeligheter som resultat av at de er en del av et eksperiment heller enn som resultat av spillet?

Vi kan jo allerede legge til grunn at begge gruppene må være meget store for at dette skulle blitt riktig (ta hensyn til voldelige tendenser etc)

Hva ville vært et realistisk kontigensintervall mener du i et slikt tilfelle med så mange "tilfeldige" faktorers innvirkning?

 

Jeg forstår likevel ikke helt hvor du vil med dette, dette er jo ikke overvåkning (følging) av tanken for det om, og hvorfra den kom, dette er kun noen grunnlag som lå til grunn for at handling Y skjedde.

Man kan naturligvis med rimelig godt vitenskapelig grunnlag konkludere at folk med grunnlag Z har w% mer sjangs for å begjør en handling (hvorav w må være et nokså breit rom for å korrigere ift manglende tall)

Dette betyr desverre ikke at handling Y skjedde pga grunnlag Z.

Men dette er dog litt utenfor tema da det handler om DNA og arv, ikke om mediavold.

Men samme logikk må appeleres ift mediavolds effekt ift om sjangsen for vold faktisk øker, det har i så lang tid vært fokus på mediavold, at jeg ofte kan stille spørsmål om det likeså er en placebo effekt?

Jeg tror ikke du forstår spennvidden i hjerneforskning. Det gjøres ofte statistiske analyser, helt klart, men biologi og informasjonsprossesseringstilnærminger har en helt sentral rolle. Man kan gjøre objektive mål av aggresjon på bakgrunn av biologiske, biokjemiske og kognitive modeller, som har røtter i solid naturforskning. Det ligger mye mer til grunn for slik forskning enn simple korrelasjonsstudier. Det er dermed ingen problematikk i å etablere kausalitetsretningen.

1: jeg forstår absolutt ikke hjerneforskning, aldri studert det og det ville nok tatt noen ÅR før jeg kunne forstått dette, om jeg i det hele tatt kunne klart å forstått det.

2: Poenget var heller å finne roten til aggresjonen, dette har aldri jeg hørt om at de spesifikt kan finne men om du kun skal måle aggresjon ser jeg absolutt poenget.

Da vil jeg heller spørre har en slik test blitt gjort med et stort nok antall subjekter?

Kunne vært meget interessant lesning for meg, spesielt om dataene er blitt publisert.

 

Hvem delegerer som regel midler til forskning? store selskaper og staten.

I dette spesifikke tilfellet er det helt klart staten som har interesse av forskning.

Hvem står bak staten? politikere

Politikere (i et demokrati) er avhengig av folkets støtte, populistiske meninger (meninger som er populære, folk flest vil/velger å tro på) er det en politiker gjør LURT i å støtte, da han er ute etter mest mulig støtte fra folket i et demokrati.

Utifra dette, om en politiker står med valget (det er naturligvis flere) om støtte ift 2 forskningsprosjekter og kan kun velge 1 av dem.

Tror du han vil støtte det som har folkets vinkling? eller tror du han vil støtte det kontroversielle (altså ikke-populistiske)?

Nå er det jo slik med forskning at du får penger før du har oppnådd resultatet. Men jeg er enig i at det alltid er problematisk med bevilgning av midler. Allikevel har jeg svært liten tro på at politikere (eller folket) faktisk går ned i dybden på hvert enkelt forskningsprosjekt og sjekker om resultatene er politisk korrekte. Politikere bevilger midler til paraplybegreper, og folket hører bare om oppsiktsvekkende forskning i media. Jeg tror rett og slett ikke på at de som bestemmer bevilgningen er opptatte å forhindre politisk kontrovers.

 

Men når det gjelder bevilgning av midler til politisk korrekte forskningsområder, da kan jeg være enig.

Da er vi forsåvidt delvist enige her dog, men jeg vil og poengtere ut at om man først har innvestert i redusering av forurensning ift osonlaget og fremmet ideen som politikere, så ville det vært meget synd om det skulle vise seg av nye tall at dette ikke betød noe, selv om ikke nødvendigvis politikerens feil kunne fort denne personen mistet mye støtte.

(BTW: eksemplet hadde INGEN rot i virkeligheten, osonlaget er ikke relevant ift dette!)

 

 

 

 

Det er ikke lett å manipulere naturen, dette stemmer men om jeg skal forske på om gresshopper hopper høyere av å mates et spesielt plantefor, velger ut 100 gresshopper og tester hoppingen.

Så er det MEST avgjørende faktoren forutenom den faktiske hoppingen faktisk hva slags test, hva slags intervall testen har etc.

Altså testen og teststørrelse har ALT å si ift konklusjonen, jeg trenger ikke manipulere tallene jeg trenger kun å tolke tallene riktig for å få min vri på saken

Ja, og derfor skal forskning fagfellevurderes.

Det blir desverre meget sjeldent gjort, vitenskapsmenn gjør desverre ikke alt vitenskapelig kun fordi de har vitenskap i navnet, man stilles desverre i bedre lys med å nå en konklusjon ift hypotesen sin med litt bias heller enn å forkaste hypotesen men å være helt unbiased.

[Kakofoni]

Jeg setter spørsmålstegn med det eksperimentet der, hvordan vet du at gruppe 1 ikke gjør voldeligheter som resultat av at de er en del av et eksperiment heller enn som resultat av spillet?

Hudkontuktans, blodtrykk, hjernemålinger kan brukes for å eliminere dette. Det blir litt for vanskelig å fake. En annen mulighet ville jo vært å lure deltakerne til å tro at de er med i et annet eksperiment - f.eks: Man spiller doom og tror det er et eksperiment om oppmerksomhet. Når subjektet er ferdig å spille tror det at eksperimentet er over, går ut av rommet og blir utsatt for en "dårlig" situasjon overfor en skuespiller. Eller så kan skuespilleren utgi seg for å være eksperimentator. Er man kreativ kan man finne enda flere og mer nøytrale og objektive mål.

 

Vi kan jo allerede legge til grunn at begge gruppene må være meget store for at dette skulle blitt riktig (ta hensyn til voldelige tendenser etc)

Hva ville vært et realistisk kontigensintervall mener du i et slikt tilfelle med så mange "tilfeldige" faktorers innvirkning?

Jeg aner ikke hvor stort det måtte ha vært. Det vil nok ikke bli behov for 1000, fordi objektive fysiologiske målinger reduserer usikkerhet. Dessuten vil usikkerheten reduseres ved å replikere studier. I dette tilfellet er det en klar og forutsigbar sammenheng med studier som er blitt gjort på TV-titting, som fikk enorm akademisk oppmerksomhet på 60-80-tallet. Jeg er ikke noen statistiker, så jeg må nesten stole på at den enorme mengden med forskning som blir gjort, blir gjort fordi de helt klart regnes som signifikante.

 

 

1: jeg forstår absolutt ikke hjerneforskning, aldri studert det og det ville nok tatt noen ÅR før jeg kunne forstått dette, om jeg i det hele tatt kunne klart å forstått det.

2: Poenget var heller å finne roten til aggresjonen, dette har aldri jeg hørt om at de spesifikt kan finne men om du kun skal måle aggresjon ser jeg absolutt poenget.

Da vil jeg heller spørre har en slik test blitt gjort med et stort nok antall subjekter?

Kunne vært meget interessant lesning for meg, spesielt om dataene er blitt publisert.

1. Jeg forventer ikke at du skal forstå hele innholdet av hjerneforskning, da. Det hadde vært rimelig drøyt. Jeg skal heller ikke heve stemmen og si at jeg forstår det. Men jeg forstår en god del av hovedprinsipper, grunnleggende modeller og teorier, og en del metodikk. Ikke så mye dybdesyn.

 

 

2. Man trenger ikke finne roten til aggresjonen - man trenger bare å finne ut om det har en effekt. Om voldsspill forsterker noe som ligger til grunn, eller om det er direkte årsak til aggresjonen er interessant fra et nevrovitenskapelig fenomen, men er ikke nødvendig å forstå. Det holder at man vet at det øker aggresjon hos en betydelig andel av befolkningen.

 

 

Jeg har ikke lenger tilgang til artiklene, men jeg kan finne noen. Jeg har heller ikke tid til å lese gjennom dem selv, så kanskje de ikke er representative:

 

 

Her er en metaanalyse fra 2003: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0140197103000976

Voldspill og desensitisering, 2007: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0022103106000825

Her er en studie som går i dybden på biologien bak desensitisering, noe som uthever det med at hjerneforskning absolutt ikke alltid trenger å styre med særlig avansert statistikk, men jeg vet ikke om denne typen er interessant for deg. Det er i hvert fall en effektiv måte å luke ut konfunderende variabler på, og er vel gjerne dit enhver atferdsforsker ønsker å ende opp, om du skjønner: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0022103105000983

Her er et overblikk fra 2008: http://sag.sagepub.com/content/40/3/377.short

 

Disse er videre utforskning fra tidligere studier som ikke var like generaliserbare, og de studiene minner mer om det forskningsdesignet jeg la frem i sted. Eksempler på tidligere studier: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ab.20279/abstract (74 deltakere), http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ab.20301/abstract (91 deltakere per gruppe). Men husk også at disse studiene bygger på veldig tungt replikert forskning, noe som sannsynligvis bidrar til å rettferdiggjøre mindre antall forsøkspersoner.

 

Det var i hvert fall et greit utvalg tror jeg. Jeg forventer selvsagt ikke at du skal lese noe som helst. Men siden du virket interessert så setter du vel kanskje pris på dem uansett om du gidder å lese dem nå eller en gang i fremtiden.

 

 

Da er vi forsåvidt delvist enige her dog, men jeg vil og poengtere ut at om man først har innvestert i redusering av forurensning ift osonlaget og fremmet ideen som politikere, så ville det vært meget synd om det skulle vise seg av nye tall at dette ikke betød noe, selv om ikke nødvendigvis politikerens feil kunne fort denne personen mistet mye støtte.

(BTW: eksemplet hadde INGEN rot i virkeligheten, osonlaget er ikke relevant ift dette!)

Dette er jeg helt enig i. Det er mye agendaer som gjemmer seg. I dette hypotetiske tilfellet kunne man vel håpe at denne "inhabiliteten" forsvinner ved at andre land med andre politikere ikke er like knyttet til resultatene og oppdager disse resultatene.

 

 

 

Det blir desverre meget sjeldent gjort, vitenskapsmenn gjør desverre ikke alt vitenskapelig kun fordi de har vitenskap i navnet, man stilles desverre i bedre lys med å nå en konklusjon ift hypotesen sin med litt bias heller enn å forkaste hypotesen men å være helt unbiased.

Er enig der. Det er mye vissvass rundt fagfellevurderingene, spesielt (virker det som) i sosialvitenskaper. Her kan du forresten lese et lite wikipedia-utsnitt om en innflytelsesrik og høyt anerkjent psykolog (Daryl Bem) som publiserte et høyst tvilsomt eksperiment med dårlig metodikk som gikk rett gjennom fagfellevurderingen. Slike historier er jo en påminnelse om at vitenskap alltid skal være skeptisk til enhver autoritet.

 

Men jeg føler vi vakler på en syltynn linje nå mellom forskningsmetodikk og folkeopinion om onlinespill. Jeg tror det har raknet noen tråder som forbinder disse to områdene nå.