Føler meg uønsket (Jente 18 år)

[AnonymDiskusjon]

Hei alle sammen!

 

Jeg har litt vanskeligheter med å klare å formulere meg skikkelig, men skal gjøre et helhjertet forsøk på å få frem saken.

 

Som tittelen sier, så føler jeg meg uønsket. I flere år har jeg slitt med depresjoner angående hvordan jeg ser ut. Jeg føler jeg er verken tynn eller pen nok til å noensinne finne meg en kjæreste som elsker meg. Jeg har vært forelsket mange ganger, men når jeg prøver å gjøre et forsøk på å flørte og be med en gutt ut, så blir jeg avvist hver gang. Jeg er ikke helt uerfaren. Jeg har, vel, kysset. Problemet er at de guttene jeg har kysset med har alle bare brukt meg emosjonelt for å komme over egne problemer.

 

Selv om jeg bare er ei 18 år gammel jente, så begynner jeg å føle meg gammel. Jeg blir ikke noe vakrere med årene, og sjansen til å finne en mann som elsker meg blir bare mindre. Jeg blir lett forelsket hvis jeg kan se en framtid med noen, og utseendet betyr så lite for meg. Har ikke noe å si om han er tynn eller stor, snedig eller kjekk. Så lenge personligheten matcher min blir han automatisk nydelig for meg, men føler det ikke er sånn når det gjelder gutter.

 

For noen dager siden laget jeg meg bruker på en norsk datingside. Jeg går inn på profiler som virker lovende, men hver gang jeg ser på "drømmepartneren" til han, så står det alltid at hun skal enten være tynn, slank eller atletisk. Jeg føler meg ikke feit selv om jeg er litt større enn andre. Jeg er fornøyd med slik jeg ser ut, så hvorfor kan ingen andre være det?

 

På barneskolen, og delvis ungdomsskolen, kommenterte folk alltid at jeg var så tjukk, feit, "lame" og patetisk. Barn kan være slemme, ikke sant? Jeg hadde minimalt venner jeg kunne være med, og gikk ofte (ikke alltid) alene. De kastet stein og snøballer etter meg og tok tingene mine. Husker spesielt en episode der noen eldre gutter tok lua mi, la pucken sin i den og brukte lua som hockey'ball'. Lua var en av yndlingstingene jeg hadde; helt hvit med en liten disneyfigur på. Den ble totalrasert, og etter det har jeg ikke brukt lue.

 

Jeg har også trodd at jeg har vært i et forhold opptil to ganger (med to forskjellige gutter), og de tidene var dem lykkeligste i mitt liv. Jeg kunne våkne om morgenen og faktisk ville stå opp bare så jeg kunne få se ansiktet hans igjen. Første gangen endte det med at fyr nr. 1 blokkerte kontakten med meg, og jeg prøvde å ta selvmord med en kjøkkenkniv. Det gikk ikke så bra, for dere ser jo at jeg lever enda.

Fyr nr. 2, som jeg møtte et år senere, hadde jeg lovt at jeg aldri mer skulle kutte meg igjen (og har ikke gjort det siden), så da han forsvant ut av livet mitt slo jeg meg i stedet. Blodet rant over alt, men har heldigvis ikke mistet besinnelsen i så stor grad etter det.

 

Men tilbake til saken. Jeg føler at gutter aldri vokser opp og blir til menn. De leter bare etter små barbiedukker med flat mage og sprettrumpe, så hvordan kan jeg ha en sjanse?

 

Vurderte egentlig å poste i helseforumet, siden jeg nå planlegger å bli anorektiker. Det er den eneste muligheten jeg ser er igjen for å få oppfylt drømmen min om å elske og bli elsket. Jeg har prøvd å trene og spise sunt, og det hjelper ikke.

 

Vær så snill og gi meg noen råd om hva jeg kan gjøre for å bli mer attraktiv.

(Jeg vet noen av dere kommer til å si at jeg må slutte å være psykotisk o.l., men jeg er ikke så ille egentlig forstår dere. Faktisk er jeg utrolig snill av meg og vil bare det beste for alle).

 

Anonym poster: 0c0a2bd84e4a6e2347316d0bbdbefece Anonym poster: 0c0a2bd84e4a6e2347316d0bbdbefece Anonym poster: 0c0a2bd84e4a6e2347316d0bbdbefece

[Gjest Slettet-awWb2dC]

Beklager, men det at du forsøkte å ta selvmord osv, etter ett forhold som egentlig ikke eksisterte, sier vel det meste...

[AnonymDiskusjon]

Beklager, men det at du forsøkte å ta selvmord osv, etter ett forhold som egentlig ikke eksisterte, sier vel det meste...

 

Men slik er jeg dog ikke lenger. Jeg har ikke prøvd eller tenkt på å ta livet mitt siden 2010, så jeg ser ikke det som noe problem.

 

Anonym poster: 0c0a2bd84e4a6e2347316d0bbdbefece

[Gnurk!]

Jeg pleier ikke blande meg inn i stuff her(da jeg har lite erfaring på disse type ting), men kan jeg spør hvorfor du føler du trenger kjæreste?

Du er 18 år, det er tiden å fokusere på gøy og skole (i en rar mix), kjæreste kan komme naturlig det og, men vet ikke hvorfor du føler noe behov for å tvinge det frem? her ligger det vel noe under?

[AnonymDiskusjon]

Jeg pleier ikke blande meg inn i stuff her(da jeg har lite erfaring på disse type ting), men kan jeg spør hvorfor du føler du trenger kjæreste?

Du er 18 år, det er tiden å fokusere på gøy og skole (i en rar mix)

 

Jeg ønsker ikke å gå ut på byen og drikke meg sørpa full for å så bare bli med en gris hjem. Unødvendig å si, så er jeg fremdeles jomfru. Jeg har ingen interesse av å menge meg med horene på min alder. Jeg prøver å gjøre det så godt jeg kan på skolen, men jeg savner nærhet så veldig.

 

Jeg drømmer om å bare gå rundt i byen og holde hånden til noen, eller bare sitte rolig med hodet hans i fanget og stryke over håret. Jeg vil ikke flørte rundt med folk og bli brukt/bruke. Jeg vil oppleve noe ekte og rent. Noe som gir meg livsgleden tilbake og motivasjonen til å se framover.

 

Typisk at folk tror at alle attenåringers største ønske er å feste rundt og spy bak søppelkasser. Anonym poster: 0c0a2bd84e4a6e2347316d0bbdbefece

[Cair Paravel]

Beklager, men det at du forsøkte å ta selvmord osv, etter ett forhold som egentlig ikke eksisterte, sier vel det meste...

Ts skildrar vel her berre si emosjonelle oppleving av relasjonen, at denne var meir djuptgåande enn det som i røynda var tilfelle. Uansett har dette liten relevans i forhold til problemstillinga. Jfr ts: "Vær så snill og gi meg noen råd om hva jeg kan gjøre for å bli mer attraktiv.

Jeg vet noen av dere kommer til å si at jeg må slutte å være psykotisk o.l., men jeg er ikke så ille egentlig"

 

Jeg pleier ikke blande meg inn i stuff her(da jeg har lite erfaring på disse type ting), men kan jeg spør hvorfor du føler du trenger kjæreste?

Du er 18 år, det er tiden å fokusere på gøy og skole (i en rar mix), kjæreste kan komme naturlig det og, men vet ikke hvorfor du føler noe behov for å tvinge det frem? her ligger det vel noe under?

Ulike personar har ulike personlegdomar. Nokre finn tilfredsstilling i å realisere seg sjølv, andre finn tilfredsstilling gjennom relasjonar. Alder har ikkje nødvendigvis noko med dette å gjere, ettersom livet er presens meir enn hypotetisk futurum. Uansett seier ts sjølv at ho føler seg gammal, dette burde vere utgangspunkt for den vidare drøfting.

[Nittutt]

Ingen kan si noe bedre enn han her. Jeg ville sett hele videoen om jeg var deg - da jeg vet den har hjulpet både meg og mange andre.

 

http://www.youtube.com/watch?v=L22CSiM560c

[Spartapus]

Du tar livet fryktelig alvorlig til å være så ung, du ser ut til ha hastverk med å komme i et seriøst forhold og liker ikke å feste eller å ha tilfeldig sex. Jeg vet ikke om du er religiøs, men jeg ville anbefalt å møte gutter som er personlig kristne eller føler en sterk tilhørighet til et religiøst fellesskap, da de vil ofte ha de samme tankene rundt forhold som du har og sannsynligvis slite med de samme problemene.

[Sexylubb1]

For det første. Du er 18. Ro deg ned, du har hele livet foran deg. Jeg er klar over at man som jente sikkert har et mye mer emosjonelt liv/behov enn gutter som ung, men dette er sannheten. Livet ditt er foran deg.

 

For det andre. Det finnes (massevis av?) gutter/menn som ikke nødvendigvis mener at dama bør være supertynn eller slank. Kanskje du ser på feil menn sine profiler? Hvem ser du etter? Slank på datingsider betyr heller ikke modelltynn.

 

 

Vær så snill og gi meg noen råd om hva jeg kan gjøre for å bli mer attraktiv.

 

Slutte med selvskading. Kanskje trene mer, i steden for å planlegge å bli anorektiker. Legge fra deg tanker som om at du som 18-åring er i ferd med å bli mindre atraktiv. Greit nok, 18-åringer synes kanskje en 15-årig baribedukke fra Jessheim ser bra ut, men en mann i slutten av 20-årene som du antakeligvis om noen år kommer til å bli sammen med klarer antakeligvis å se ting noe anerledes.

 

Skal du ta høyere utdanning? I så fall kommer du til å møte mange mennesker som er noe mindre grunne enn de tenåringene du tydeligvis har vokst opp sammen med.

 

(Jeg vet noen av dere kommer til å si at jeg må slutte å være psykotisk o.l., men jeg er ikke så ille egentlig forstår dere. Faktisk er jeg utrolig snill av meg og vil bare det beste for alle).

 

Du må slutte å være psykotisk. Ta kontakt med psykolog om du fortsetter å ha problemer med selvskading, lavt selvbilde og mobbing tidligere i livet ditt.

Endret 4. juni 2012 av Sexylubb1

[ugotabanana]

TS: Du må seriøst begynne å trene, spise bra og sove. Prøv å få orden på livet ditt for de tingene der vil være ting som gjør hverdagslivet lettere, bedre selvtillit etc...

 

Spise ofte, spis mindre måltider, spis salat og grønt spis gjerne kylling, kjøtt og ting som er sunt. Glem aldri frokost.

 

Det å finne en psykolog å prate med kan også være en idè. Du virker jo helt nedbrutt og skadet mentalt. Beklager at jeg er noe "harsh" her, men her tror jeg nok du har problemer som stikker dypt.

Endret 4. juni 2012 av ugotabanana

[AnonymDiskusjon]

Ingen kan si noe bedre enn han her. Jeg ville sett hele videoen om jeg var deg - da jeg vet den har hjulpet både meg og mange andre.

 

http://www.youtube.com/watch?v=L22CSiM560c

 

Den videoen har jeg sett før.

 

Du tar livet fryktelig alvorlig til å være så ung, du ser ut til ha hastverk med å komme i et seriøst forhold og liker ikke å feste eller å ha tilfeldig sex. Jeg vet ikke om du er religiøs, men jeg ville anbefalt å møte gutter som er personlig kristne eller føler en sterk tilhørighet til et religiøst fellesskap, da de vil ofte ha de samme tankene rundt forhold som du har og sannsynligvis slite med de samme problemene.

 

 

Jeg er ikke religiøs. Jeg vil bare oppleve noe som jeg drømmer om og finne noen som jeg trives sammen med. Meningen med livet er ikke å ødelegge for andre ved å bruke dem.

 

For det første. Du er 18. Ro deg ned, du har hele livet foran deg. Jeg er klar over at man som jente sikkert har et mye mer emosjonelt liv/behov enn gutter som ung, men dette er sannheten. Livet ditt er foran deg.

 

Livet er foran meg? Jeg har ingen ambisjoner om hva jeg vil videreutdanne meg som. Jeg er ingenting som frister, og uten jobb tjener man ikke penger. Uten penger kan man ikke leve!

Du er en gutt altså? Ikke rart du tror at alt er så enkelt som å "ta livet med ro og pul rundt".

 

 

For det andre. Det finnes (massevis av?) gutter/menn som ikke nødvendigvis mener at dama bør være supertynn eller slank. Kanskje du ser på feil menn sine profiler? Hvem ser du etter? Slank på datingsider betyr heller ikke modelltynn.

 

Alle gutter ønsker ei jente som er tynn, og det er ingen grunn til å benekte det!

 

 

Slutte med selvskading. Kanskje trene mer, i steden for å planlegge å bli anorektiker. Legge fra deg tanker som om at du som 18-åring er i ferd med å bli mindre atraktiv. Greit nok, 18-åringer synes kanskje en 15-årig baribedukke fra Jessheim ser bra ut, men en mann i slutten av 20-årene som du antakeligvis om noen år kommer til å bli sammen med klarer antakeligvis å se ting noe anerledes.

 

Det ser ut som du tror jeg har masse kutt oppover armene, noe jeg ikke har! Ingenting vises på meg (bortsett fra noen herlige arr etter myggstikk). Jeg har ikke skadet meg på den måten, og aldri hadde jeg begynt med det heller.

 

 

Du må slutte å være psykotisk. Ta kontakt med psykolog om du fortsetter å ha problemer med selvskading, lavt selvbilde og mobbing tidligere i livet ditt.

Jeg har ikke problemer med selvskading!

 

Jeg er ikke psykotisk! Jeg har vært i kontakt med psykolog før, og han lo bare av alt jeg sa bare fordi jeg gjorde det. Når jeg snakker om ting som er vanskelig, så ler jeg. Da tenkte visst han at det var OK. Jeg har mistet troen på psykologer, for de kan ikke hjelpe meg. Jeg skader meg ikke!

 

Jeg har snakket med psykolog om mobbingen og det lave selvbildet mitt, men som sagt så lo han bare (selv da jeg var helt alvorlig).

 

TS: Du må seriøst begynne å trene, spise bra og sove. Prøv å få orden på livet ditt for de tingene der vil være ting som gjør hverdagslivet lettere, bedre selvtillit etc...

 

Spise ofte, spis mindre måltider, spis salat og grønt spis gjerne kylling, kjøtt og ting som er sunt. Glem aldri frokost.

 

 

Jeg har trent, jeg har spist bra, jeg sover. Jeg har orden på livet mitt. Det er ikke så enkelt at alt ordner seg bare man løfter vekter. Dessuten ser det ut for meg at du mener at svaret er å spise, og det er jo det som nettopp er saken. Jeg må slutte å spise og trene bort alt. Da vil jeg bli tynnere og guttene vil få øynene opp for meg.

 

Det å finne en psykolog å prate med kan også være en idè. Du virker jo helt nedbrutt og skadet mentalt. Beklager at jeg er noe "harsh" her, men her tror jeg nok du har problemer som stikker dypt.

 

Jeg skader meg ikke!

 

 

 

Jeg har prøvd alt sammen, og det ser ut som alle dere tror at alt skal være lek og moro. Jeg er faktisk ikke psykotisk, og psykolog har jeg snakket med før.

 

Dere ser på de negative tingene om meg - ting jeg gjorde i fortiden. Jeg er like normal som alle "dere" er. Vedder også på at dere som har kommentert er GUTTER. Gutter tror at alt skal være lek. Det virker ikke som om noen av dere skjønner hva problemet faktisk er. Jeg er ikke gal.

 

Dessuten sover jeg og spiser jeg. Ingen på skolen har noensinne oppfattet meg som noe mindre normal enn det dem selv er. Det eneste jeg lurte på var om noen kunne gi meg noen velvalgte ord om hva jeg kunne gjøre for å finne meg en kjæreste, men dere alle (bortsett fra HEAL) har angrepet situasjonen fra helt feil vinkel. Jeg er IKKE en selvskader.

 

Så hva så om jeg tenker på å finne meg livspartneren min allerede nå? Dere alle mener at en jente på min alder, uansett hva slags personlighet hun har, skal ligge rundt, feste og bli kategorisert som dum hore. Anonym poster: 0c0a2bd84e4a6e2347316d0bbdbefece

[Sexylubb1]

(...)

 

Dessuten sover jeg og spiser jeg. Ingen på skolen har noensinne oppfattet meg som noe mindre normal enn det dem selv er. Det eneste jeg lurte på var om noen kunne gi meg noen velvalgte ord om hva jeg kunne gjøre for å finne meg en kjæreste, men dere alle (bortsett fra HEAL) har angrepet situasjonen fra helt feil vinkel. Jeg er IKKE en selvskader.

 

Det er ikke så lett ut i fra ditt åpningsinnlegg å finne ut at det var dette du lurte på. Siden ingen av alle de som svarte klarte å gi deg et svar du ville ha er det kanskje greit å ta det innover seg i steden for å være sure på folk som faktisk viste omtanke og interesse ved å svare.

 

Ut i fra hva du svarer meg, og andre, så tror jeg du har bommet en del med hva du har lagt vekt på i åpningsinnlegget ditt. Du skriver jo faktisk direkte at du har prøvd å begå selvmord og at du har slått deg selv. Det gjør at vi som leser det nok fester oss ved det. Du skriver også om at du blir mobbet. Om du føler at jeg la for mye vekt på disse punktene beklager jeg, men det var vanskelig å unngå dem.

 

Om gutter og gutters syn på jenter på 18 år vil jeg igjen få påpeke at det finnes mange menn og gutter som på ingen måte synes jenter _skal_ feste, være bimboer osv. Mange av oss, i alle fall jeg, ville faktisk foretrukket om jenter ikke var "løse luddere" som drakk mer enn en gjennomsnittlig sjømann på lørdagskveldene samtidig som de lar være å spise (eller kaster opp det de spiser) og bruker brunkrem fordi supermodellene i gatebilbladene gjør det. Veldig mange jenter er heller ikke slik og de finner seg mannfolk de og.

 

Ellers spurte jeg etter hvilke menn du egentlig ser etter? Dette svarte du ikke på, selv om dette også kan virke å være veldig relevant ettersom ditt syn på hvordan gutter er og tenker er veldig generaliserende. Guttene du beskriver er i alle fall ikke meg. Og ikke noen jeg kjenner. Jeg kjente noen som var slik når de var 16-20 (de var de kule guttene på skolen) men de har stort sett vokst opp og fått seg kjerringer nå. Og de gikk ikke etter de supertynne bimboene når de først skulle slå seg til ro...

 

Faktisk vil jeg si at, som gutt, føler jeg at jeg kjenner meg igjen i mange av dine følelser og tanker om omverdenen. I alle fall følte jeg det slik når jeg var på din alder og ikke passet inn eller ville forandre meg til å være slik samfunnet mente var kult. Om du vil prate mer om det, eller tømme deg for problemer, er du velkommen til å sende en melding. Hvis ikke håper og tror jeg det ordner seg for deg.

 

Og om psykologen din virkelig lo av deg bør du kanskje vurdere å skaffe deg en ny en. Og det er synd at du ikke har noen ambisjoner. Det er kanskje dette som er hovedproblemet ditt?

[DetFinnesAllerede]

Hei og hå.

 

Jeg er over dobbelt så gammel som deg, men føler at jeg kanskje forstår litt av det du skriver.

Jeg tolker det som at du opplever et følelsesmessig savn, et ønske om å bli kjent med oppriktige og ærlige mennesker.

Folk som det liksom "er noe med".

 

Jeg kan identifisere meg med det, fordi jeg selv har opplevd svært mange "falske" og "tomme" mennesker.

Slike typer mennesker er så absolutt i overtall, og man kan bli veldig motløs av å aldri treffe mennesker som har en oppriktig kjærlighet og godhet i seg, og som faktisk ønsker en alt godt.

 

Angående dette med vekt så er det slik at i utgangspunktet så har menn sine ønsker som er kulturelt betinget (andre kulturer like feite damer), men det er bare i UTGANGSPUNKTET.

 

To voksne mennesker som finner tonen ilag, vil nok erfare at det rent fysiske går seg til og at sexen kan bli brukbar selv om det er en del å ta i og en del å være glad i.

 

En annen ting er dette med misforståelsen rundt å endre seg selv for å gjøre andre til lags.

Det fungerer ikke på den måten, selv om mange jenter opplever et slikt press. Enten så liker andre mennesker deg, eller så gjør de det ikke. Uavhengig av vekta di.

Selv har jeg opplevd at litt lubne damer har mer bein i nasen og er litt mer fornuftige enn glans-bilde bimboer som har surfa igjennom livet på trynet og puppene sine og aldri opplevd noen form for motstand.

 

Men jeg tror også at det kan være en tanke for deg å trene litt.

Muskler brenner mer kalorier enn fett, og vekta havner på et mer naturlig nivå hvis man holder seg i aktivitet fremfor å sitte på ræva.

[Tmz]

Skal jeg være helt ærlig så må jeg nesten si at flat mage og sprettrumpe er noe jeg går etter når det gjelder jenter, nettopp av den grunn at det er det jeg finner attraktivt, men når det gjelder kropp er dette noe man kan gjøre noe med. Og ikke alle gutter bryr seg om dette, ihvertfall ikke hvis du ikke har så høye krav selv.

 

Og bli anoretisk er ihvertfall ikke ønskelig, da de aller fleste gutter finner anoretiske jenter uattraktive. Men en sunn og velltrent kropp derimot liker de aller fleste. En annen positiv ting er at det påvirker selvilliten din og får deg til å føle deg mer attraktiv som kanskje er vell så viktig.

 

Man gjennomskuer veldig lett jenter med dårlig selvtillit og det er særdeles lite attraktivt. Jobb med deg selv så vil ting bli mye bedre.

[€uropa]

Det er ingen her som er ute etter å fornærme deg. Alle svarene har kommet i beste mening. Du trenger ikke å være enig i alt som blir sagt, men da er det bedre å forklare hvorfor du føler det slik istedenfor å angripe alle deltakerne i tråden.

 

Jeg er en gutt (mann?) på 19 år. Jeg vet ikke om du vil avskrive svaret mitt med en gang på grunn av det, men jeg prøver likevel.

 

Jeg ble også mobbet periodevis gjennom barne- og ungdomsskolen, så i den delen kjenner jeg meg igjen, selv om jeg ble mobbet for å være liten og tynn (blant annet). Det vil si, jeg tror ikke egentlig at noen ville mobbe meg på grunn av spe jeg så ut, men det var ofte det det gikk på. Og jeg vet at det er lett å ta seg nær av det og feste seg ved det. Så hver gang man opplever motgang man ikke kan finne en åpenbar rasjonell forklaring på, så vil man lett falle inn i ødeleggende tankebaner og tro at det er derfor man har det vanskelig, fordi man er dum og tynn (eller feit), selv mange år etter mobbingen.

 

Jeg vet at dette er lettere sagt enn gjort, men man må komme seg ut av denne onde sirkelen. Hvis man går rundt med en forventning om at man skal oppleve skuffelse og motgang, så vil man få nettopp det. Man er nødt til å omprogrammere underbevisstheten sin. Verden er mer nyansert enn at man er dømt til et dårlig liv på grunn av et uheldig utseende. Hvis man tar seg tid til å lete, så vil man finne hundrevis av eksempler på overvektige og stygge mennesker som har opplevd stor suksess. Alle opplever motgang av og til, noen mer enn andre. Jeg tviler sterkt på at disse bimbojentene med smal midje og stor sprettrumpe har gått gjennom hele livet uten en eneste bekymring. De er bare mennesker, akkurat som deg og meg.

 

Begynn med å godta situasjonen din som den er. Greit, du er feit og har aldri hatt en kjæreste (akkurat den båten deler du med mange på din alder, flere enn du tror). Slik er det bare. Det nytter ikke å fortvile eller prøve å framskynde ting som må komme naturlig. Som en heterofil gutt kan jeg i hvert fall snakke for meg selv, og jeg kan si at jeg ikke bryr meg mye om utseendet til jenter, så lenge de ser sunne og friske ut. (Anorektikere ser forresten ikke friske ut, mer som vandrende lik.) Etter vennene mine å bedømme, gjelder det veldig mange av oss. Der jeg tror at de pene jentene har et fortrinn, er på personligheten, selvtilliten og livslysten sin. Et utseende de er fornøyde med er sikkert en medvirkende faktor, men det er selvtilliten i seg selv som gjør dem attraktive. De er ikke redde for å stikke seg ut, gjøre halvveis dumme ting og le høyt. Før du kan bli attraktiv må du først og fremst kvitte deg med de destruktive tankene og kvitte deg med lasten du har på grunn av mobbing og avslag.

 

Når det er sagt, så finnes det selvfølgelig noen som er idioter og har overflatiske verdier, men det vil alltid finnes noen du ikke kommer overens med. Det vil alltid finnes noen mennesker som må rakke ned på andre før å føle seg bra. Da gjelder det å ikke ta det innover seg, men holde på den gode følelsen og tenke at det er dem det er noe galt med, ikke deg.

 

Det er selvfølgelig lov å gjøre noe med vekten. Jeg tviler ikke på at du har trent og spist sunt, men har du gjort det riktig? Har du lest mye og skaffet deg kunnskaper? Mange vil endre livsstil, men på grunn av manglende kunnskap kommer de feil ut og blir skuffet når resultatene er fraværende. Man kan løpe seg halvt ihjel uten å bli et gram lettere hvis man gjør ting feil. Alle kan få resultater med en god livsstil. Jeg tviler på at du har spist og trent riktig uten å få resultater hvis du ikke lider av lavt stoffskifte, og selv da bør man få noe resultater. Du må også huske på at det som fungerer for noen, ikke nødvendigvis fungerer for andre. Mange sverger til å løpe en mil tre ganger i uka eller neglisjere alt av karbohydrater totalt. Sannheten er at mennesker er like forskjellige på innsiden av kroppen som utsiden. Kroppen reagerer for eksempel forskjellig på forskjellige næringsstoffer avhengig av insulinnivå i blodet og mange andre små faktorer. Derfor vil alle artikler i VG, Dagbladet og Se & Hør med overskrifter som "Få den perfekte sommerkroppen nå!" være veldig misvisende så lenge de ikke vet akkurat hvordan hver enkelt leser er bygget opp.

 

Som sagt var jeg lenge tynn. (Da jeg var 16 år veide jeg 54 kg fordelt på 175 cm. BMI-en min var under 18. Jeg var altså undervektig, noe som kan være helsefarlig.) Jeg prøvde å legge på meg, men før jeg fikk kunnskapen om hvordan jeg skulle gjøre det riktig, var resultatene fraværende. Jeg vil anbefale deg å ta en titt innom trenings- og kostholdsdelen av forumet. Det betyr ingenting hvor stor eller liten, svak eller sterk du er. Der vil du få hjelp av mange brukere som mer enn gjerne er behjelpelige, kan veldig mye og har vært i samme situasjon selv. Det gjorde jeg, og i dag er jeg 20 kg tyngre enn jeg var, klarer å løfte mer enn min egen vekt i flere øvelser, og ser mer veltrent ut enn de fleste hvis jeg kan si det.

 

Jeg håper at rådene mine er til hjelp, selv om noen ting er en smule forenklet. Lykke til!

[ugotabanana]

Problemet i spising og vekt er at mange jenter spesielt mellom 15-30 lever i en boble hvor de tror at jo mindre de spiser jo mer går de ned i vekt. Det behøver ikke være slik det er. Spiser man hele tiden (små sunne måltider, så jobber kroppen med å fordøye mat hele tiden og den blir vant til det) Spis heller mindre måltider ofte og unngå en katabol fase der kroppen sparer på alt fettet.

 

Om du vil at gutter skal se på deg så sørg for at du er stram i fisken, og ser så godt ut som du kan. Det er vel egentlig det.

[Virke]

Jeg tror jeg prater for mange gutter når jeg sier at utstråling er noe av det viktigste for hvordan jeg skal forholde meg til mennesker jeg møter. Dette vil jeg si går på tvers av vennskap og forhold. Man finner gjerne en med "lik" utstråling som seg selv. Etter tre år på videregående så kan jeg si at jeg ser at mennesker som ter seg likt i sosiale sammenhenger ender opp som par. Jeg har hatt kjæreste i tre år, og begge to er personer som ikke er direkte sjenerte, men vi gjør ikke noe ut av oss selv. Ellers er vi egentlig helt forskjellige når det kommer til interesser og en del prioriteringer, men motsetninger tiltrekker hverandre. Vi blir nå samboere til høsten.

 

Ble et litt rotete avsnitt, men poenget mitt er; er du ute etter de populære guttene med en stor trang for promotering av seg selv og har selvtillit så det holder, eller går du etter gutter som ligger mer på ditt eget plan? Tro meg, mennesker uten utseende som en modell eller som har et stort ego er i mange tilfeller mye vakrere på innsiden.

Endret 7. juni 2012 av ryc

[stoic5]

Kjenner meg igjen i noe av det du skriver. Ble selv mobbet på skolen og forstår godt forakten mot de "kule", som i din nåværende alder bedriver festing og annet. Alle jentene på skolen hittil fremstår som løsaktige og overfladiske, og alt jeg hører dem snakke om er festing og sladder, utrolig tomt. Som gutt har jeg enda ikke funnet noen jenter som virker som kjærestemateriale.

 

Alt jeg vil ha er ei grei jente jeg kan være sammen med, som ikke vil ut på fest hver helg og heller vil være hjemme å se en film mens jeg holder rundt henne. Så lenge jeg kan snakke med henne, og se henne i øynene og vi får hverandre til å smile er jeg fornøyd. Er oppgitt over fest-trenden som er ute og går...

 

Da jeg ble mobbet (ungdomsskolen) var mobberne selvfølgelig de populære ungene. På VGS begynte stadig flere å feste og drikke, og bli som de populære ungene som mobba meg på ungdomsskolen. Nå er jeg ferdig på VGS etter eksamen, og med tida, spesielt russetida har jeg følt det økende presset om at alle skal bli til "fest"-typen, som drikker hver helg, poster drikkebilder på facebook og har tilfeldige ligg med løse nattklubbjenter... Da jenta jeg hadde noe på gang med ble rammet av russetiden, mistet jeg interessen... Plutselig var hun blitt "en av dem", likevel blir jeg alltid litt trist og oppgitt når jeg tenker på henne... Lurer virkelig på hva jeg skal gjøre på universitetet, hvor drikking virkelig er en allmenn vane.

 

Har selv gått til psykolog og hatt depresjoner som følge av ungdomsskolen. 4 år siden sist jeg var til psykolog, ingen på skolen aner at jeg er annerledes på den måten. Har gjort endel dumme ting, men er over det nå. Fortid er fortid.

 

Du trenger ikke søke så voldsomt, bare vit at en dag finner du den rette. Og du trenger bare finne han en gang, ikke mer. Det skjer når det skjer.

 

Du virker som ei grei og jordnær jente, og du ber ikke om mye utover lykken et forhold i seg selv medfører... og det er en bra ting

 

Det er forresten vanlig å plutselig få lyst på en kjæreste på våren...

Trist at du ble mobbet, ble litt lei meg av å lese om luen din... minner meg på en hendelse fra min egen barndom, utrolig kjip følelse...

 

Hvilken type gutter vil du tiltrekke? Uansett, guttene som er ute etter forhold er gjerne mer stille og sjenerte til å begynne med, de gir lite til å begynne med og mye når dere begynner i bli kjent...

 

Det du kan gjøre er å virkelig komme over at du ble mobbet på skolen, og problemene fra fortiden. Fake it till you make it. Lettere sagt enn gjort, men ikke umulig, har fortsatt ytterst få venner pga. hva som skjedde på ungdomsskolen. Er redd for å åpne meg og fortelle hva som skjedde osv, og derfor lar jeg ikke folk komme så tett innpå at temaet dukker opp. Er redd for at jeg skal bli godt kjent med ei jente, men at hun vil forlate meg når hun finner ut at jeg er en sosial taper og et mobbeoffer, ikke at å være en "sosial vinner", som går ut og drikker og ligger rundt hver helg er en bra ting, men likevel er det akseptert. Tenker å starte på nytt når jeg begynner på universitetet...

[Staketten]

PM meg, om du føler for det.

[InToRv]

Jeg pleier ikke blande meg inn i stuff her(da jeg har lite erfaring på disse type ting), men kan jeg spør hvorfor du føler du trenger kjæreste?

Du er 18 år, det er tiden å fokusere på gøy og skole (i en rar mix)

 

Jeg ønsker ikke å gå ut på byen og drikke meg sørpa full for å så bare bli med en gris hjem. Unødvendig å si, så er jeg fremdeles jomfru. Jeg har ingen interesse av å menge meg med horene på min alder. Jeg prøver å gjøre det så godt jeg kan på skolen, men jeg savner nærhet så veldig.

 

Jeg drømmer om å bare gå rundt i byen og holde hånden til noen, eller bare sitte rolig med hodet hans i fanget og stryke over håret. Jeg vil ikke flørte rundt med folk og bli brukt/bruke. Jeg vil oppleve noe ekte og rent. Noe som gir meg livsgleden tilbake og motivasjonen til å se framover.

 

Typisk at folk tror at alle attenåringers største ønske er å feste rundt og spy bak søppelkasser. Anonym poster: 0c0a2bd84e4a6e2347316d0bbdbefece

 

Du har et dårlig selviblde, og samtidig kaller alle jenter som har sex på fylla, horer? For meg virker det som om ditt verdensbildet er utrolig snevert, og med en slik holdning, så virker du faktisk ganske patetisk i mine øyne. Fortell oss hvor høy du er, og hvor mye du veier, så skal ejg fort fortelle deg om du er en feit gris, eller mer enn tynn nok til at de aller fleste gutter vil se på deg som alle andre normale jenter.

 

For å ikke bli flamet for mye her; Du kan klage så mye du vil, du kan sutre og syntes så mye synd på deg selv som du vil, men det vil faen meg ikke hjelpe. Tror du at du er den eneste som er alene frivillig her? Tror du at du er den eneste med problemer i livet sitt? Ta å tenk deg om litt, så tror jeg du fort ser at du ikke har det noe verre enn de fleste andre.

 

Btw; Er du feit, så tren og spis skikkelig, det er ikke så vanskelig.

Endret 2. juli 2012 av InToRv