Intueri Skrevet 3. juni 2012 Del Skrevet 3. juni 2012 Hei. Jeg søkte om å avtjene førstegangstjenesten ett år tidligere enn normalt, dvs. som 18-åring, men jeg dimmet etter rundt fire måneder grunnet personlige problemer med lav selvfølelse (noe som har gjort at jeg droppet tidlig ut av skolen også). Ble også litt mobbet av et par befal, men det var ikke en medvirkende årsak såvidt jeg vet. Jeg ble uføretrygdet som 20-åring etter uttalige timer hos psykolog og ulike tiltak (helt idiotiske forsøk på å hjelpe meg i grunn). Jeg er i dag 27 år og har endelig fått orden på følelseslivet mitt og er straks ferdig med å ta generell studiekompetanse (må ta opp igjen matte dog da jeg strøk), men jeg sitter i en litt lei knipe tror jeg, for forsvaret har erklært meg som uegnet til tjeneste, eller jeg husker ikke helt hva de sa, men de ba meg sende en legeattest så skulle de vurdere meg. I og med at jeg har varig uførepensjon i dag, er jeg nødt til å si i fra meg hele pensjonen for å få en legeattest på at jeg er egnet til tjeneste? Jeg kjøpte nylig en leilighet også så om jeg må kutte ut pensjonen, må jeg selge den, bilen - ja, alt i grunn. Jobber litt ved siden av i en omsorgsbolig, men selv om jeg tok på meg flere vakter så tjener jeg ikke nok til å ha leiligheta, i tillegg til at om jeg kommer meg i militæret så har jeg ihvertfall ikke råd. Jeg har tenkt til å si i fra pensjonen så fort som mulig uansett, for jeg hater hele det psykiatriske systemet og så lenge jeg har trygd, føler jeg meg ikke normal. Men hva skal stå i en slik legeattest? Har min psykiatriske diagnose, hva enn den er, noe med militæret å gjøre? Lenke til kommentar
Whist1er Skrevet 3. juni 2012 Del Skrevet 3. juni 2012 Jeg tenker at det vil fungere på følgende måte. Du går til legen og får denne til å erklære deg funksjonsfrisk. Han/hun rapporterer til NAV (eller rikstrygdeverket) at du ikke lenger er ufør. Pensjonen stoppes, eventuelle andre stønader kan muligens tilstås i en tid. Du søker Forsvaret om enten førstegangstjeneste eller befalsutdanning. Som 27-åring med en "fargerik" helsemessig fortid har du både alder og sykehistorien mot deg. Særlig er alderen et problem; Den kan du nemlig ikke gjøre noe med. Mange av utdanningene som tilbys i Forsvaret har en anbefalt øvre aldersgrense (noen er sågar absolutte), og den holder de på så lenge det ikke er særdeles godt egnede kandidater de ønsker å ta inn. 1 Lenke til kommentar
Thommesen Skrevet 3. juni 2012 Del Skrevet 3. juni 2012 Både førstegangstjeneste og befalsutdanning skal du bare se bort fra med en gang. I den alderen du er i vil du kun være interessant om du har en svært relevant utdanning (jurist, lege etc). Ta opp matten, og finn noe annet du har lyst å gjøre 1 Lenke til kommentar
Zimmerh Skrevet 3. juni 2012 Del Skrevet 3. juni 2012 27 år med historie som uføretrygded da er ganske mye imot at du vil ikke komme inn dessverre, F.eks på befalskole opptaket er de fleste 19-24 år de fleste har vært gode i idrett og har som regel ingen skavanker med seg. Det er jo selvsagt lov å prøve men ikke legg alt på at du kommer inn noe sted, det å være motivert er i mange tilfeller ikke nok da det er få plasser og de plassene som er ettertraktet er det rift om som f.eks befalskolen. Ville heller satset på å gjøre ferdig skolen og ta en utdanning da dette er mye sikrere enn forsvaret som velger og vraker som de mener er best for sin organisasjon. Lenke til kommentar
Intueri Skrevet 3. juni 2012 Forfatter Del Skrevet 3. juni 2012 Hm ja, ikke greit. Uff så mye systemet har ødelagt. Kan vel alltids gå på idrettshøyskolen da jeg også har lyst til å jobbe som trener. Men militæret ligger liksom i blodet da, alltid vært "min" ting fra ung alder. Jeg har ikke videregående engang så praktisk talt er jeg både ubrukelig og null verdt for hele samfunnet. God følelse Lenke til kommentar
aomt Skrevet 4. juni 2012 Del Skrevet 4. juni 2012 Får eg lov til å spør kor mye du fekk i pensjon, siden du greide å spare både til leilegheit og bil?! Lenke til kommentar
Intueri Skrevet 4. juni 2012 Forfatter Del Skrevet 4. juni 2012 (endret) Får eg lov til å spør kor mye du fekk i pensjon, siden du greide å spare både til leilegheit og bil?! Har utbetalt litt over 16 000 i måneden. Har boliglån på 1.2 mill, men bilen er en 92. modell som jeg ga 14 000 kontant for, men den bruker knapt olje så motoren går fint det dobbelte (200 000 km nå), og er ellers i fin stand. Har generelt alltid vært flink med penger, og føler ikke at jeg har dårlig råd ... Det blir jo til det man gjør det til selv forsåvidt. Men at 16 000 i måneden kan virke litt lite for folk flest, det skjønner jeg jo i og med at de fleste tjener 25 +, men jeg har faktisk råd til sydentur hvert år også om jeg vil. Null problem. :-) Men jeg har ikke tenkt til å leve på trygd særlig mange år til da jeg ønsker et normalt og verdig liv. Endret 4. juni 2012 av Intuisjon Lenke til kommentar
Spartapus Skrevet 4. juni 2012 Del Skrevet 4. juni 2012 Ikke for å være grinebitern her, men for meg er 16000 i måneden ganske mye for en som er ung, ikke har tatt utdanning og ikke jobber. Jeg blir også svært kritisk til et system som kan gi en ung person en permanent og helt grei inntekt resten av livet på grunnlag av depresjon. En ting er å ha en velferdsstat, noe annet er at skattebetalerne skal betale for at deprimerte mennesker skal kunne kjøpe seg bolig og dra på sydenferie uten å jobbe. Jeg anklager vel og merke ikke TS for noe; hvilken ung person med depresjon og vanskeligheter ville ikke takket ja til 16000 i måneden og fritak fra jobb resten av livet? Her er det åpenbart NAV som er vært slepphendte og innvilget uførepensjon etter bestemmelsene for ung ufør, som gir en ytelse tilsvarende som om man hadde jobbet i 40 år med en gjennomsnittlig inntekt. Men til saken. Å komme inn i forsvaret for første gang som 27-åring er vanskelig nok i seg selv, å komme inn som en uføretrygdet 27-åring enda verre. Det store spørsmålet blir jo hva du kan tilby dem som de ikke like godt kan få av rekruttene på 18-19. Selv disse blir ofte avvist på grunnlag av små skavanker; en jeg kjenner ble kjent tjenesteudyktig pga. eksem, og så kommer du med din uførehistorikk...det virker usannsynlig at det kan gå. Men det du kan jo selvfølgelig prøve og hvem vet, kanskje lykkes du og ender opp på forsiden av VG. Lenke til kommentar
Intueri Skrevet 4. juni 2012 Forfatter Del Skrevet 4. juni 2012 (endret) Ikke for å være grinebitern her, men for meg er 16000 i måneden ganske mye for en som er ung, ikke har tatt utdanning og ikke jobber. Jeg blir også svært kritisk til et system som kan gi en ung person en permanent og helt grei inntekt resten av livet på grunnlag av depresjon. En ting er å ha en velferdsstat, noe annet er at skattebetalerne skal betale for at deprimerte mennesker skal kunne kjøpe seg bolig og dra på sydenferie uten å jobbe. Jeg anklager vel og merke ikke TS for noe; hvilken ung person med depresjon og vanskeligheter ville ikke takket ja til 16000 i måneden og fritak fra jobb resten av livet? Her er det åpenbart NAV som er vært slepphendte og innvilget uførepensjon etter bestemmelsene for ung ufør, som gir en ytelse tilsvarende som om man hadde jobbet i 40 år med en gjennomsnittlig inntekt. Men til saken. Å komme inn i forsvaret for første gang som 27-åring er vanskelig nok i seg selv, å komme inn som en uføretrygdet 27-åring enda verre. Det store spørsmålet blir jo hva du kan tilby dem som de ikke like godt kan få av rekruttene på 18-19. Selv disse blir ofte avvist på grunnlag av små skavanker; en jeg kjenner ble kjent tjenesteudyktig pga. eksem, og så kommer du med din uførehistorikk...det virker usannsynlig at det kan gå. Men det du kan jo selvfølgelig prøve og hvem vet, kanskje lykkes du og ender opp på forsiden av VG. Det var sånn at jeg fungerte ikke på skolen så min far prøvde alt og jeg ble kjørt gjennom systemet, satt på ene tiltaket etter det andre og så videre, og til slutt fikk pappa gjennom at jeg burde ha trygd. Absolutt en feil avgjørelse da jeg i dag må slite med ettervirkningene og være fastlåst i en møkkasituasjon, men hverken han eller noen i systemet visste vel bedre da. Men ja, jeg har det greit økonomisk og har bolig og så videre, men jeg hadde glatt byttet alt jeg eier og har mot å kunne føle meg normal igjen. Jeg elsker å jobbe også og det er ingenting jeg ønsker mer enn å kunne yte og føle meg verdsatt, og jeg har slitt meg gjennom seks fag for å ta generell studiekompetanse de siste 9 månedene selv om jeg har hatet hvert øyeblikk. Militæret får vel ikke vite at jeg har hatt uføretrygd ... Jeg sier i fra meg trygda bare til legen og så sender han en legeattest - om det ikke står i den at jeg har hatt trygd da? Endret 4. juni 2012 av Intuisjon Lenke til kommentar
Thommesen Skrevet 4. juni 2012 Del Skrevet 4. juni 2012 På innrykket (og sikkert tidligere) måtte vi oppgi alt av utdanning osv (inkludert lån, som ikke er videre poppulært), fysisk og psykisk historie og en hel masse annet. Det sier seg selv at å dele ut våpen til noen som har slitt psykisk ikke er noe Forsvaret ønsker å gjøre, når de nå kan velge å vrake blant landets beste ungdom. Lenke til kommentar
Spartapus Skrevet 4. juni 2012 Del Skrevet 4. juni 2012 Ikke si fra deg trygda før du vet at du kan komme inn, hvis ikke risikerer du å ende opp med verken eller, og så blir du tvunget ut i arbeidslivet med bare generell studiekompetanse og et stort svart hull i CVen. Å si fra deg trygda burde være absolutt siste skritt i denne prosessen, når alt er på plass. Første skritt er å ta kontakt med Forsvaret, legge kortene på bordet og høre om det i det hele tatt er en sjans. Lenke til kommentar
Intueri Skrevet 4. juni 2012 Forfatter Del Skrevet 4. juni 2012 På innrykket (og sikkert tidligere) måtte vi oppgi alt av utdanning osv (inkludert lån, som ikke er videre poppulært), fysisk og psykisk historie og en hel masse annet. Det sier seg selv at å dele ut våpen til noen som har slitt psykisk ikke er noe Forsvaret ønsker å gjøre, når de nå kan velge å vrake blant landets beste ungdom. Nå har ikke jeg noe problem med å håndtere våpen forsvarlig og har ingen interesse av å skade noen heller, og etter å ha blitt kjørt gjennom systemet og vært i en møkkasituasjon i godt og vel 9 år OG fortsatt klarer å se framover ... Vel, det er en nå en liten bragd syns jeg og et bevis på at jeg er sterk nok til å tjenestegjøre for Norge. Heller jeg som holder hodet kaldt under en presset situasjon enn drittunger på 18 år. Ikke si fra deg trygda før du vet at du kan komme inn, hvis ikke risikerer du å ende opp med verken eller, og så blir du tvunget ut i arbeidslivet med bare generell studiekompetanse og et stort svart hull i CVen. Å si fra deg trygda burde være absolutt siste skritt i denne prosessen, når alt er på plass. Første skritt er å ta kontakt med Forsvaret, legge kortene på bordet og høre om det i det hele tatt er en sjans. Jepp, skal nå prøve det jeg kan. Man er ikke bra nok for hverken seg selv eller samfunnet om man lever på trygd. Det er enten å komme seg ut i arbeid eller å ta livet sitt. Jeg ser ingen andre muligheter. Lenke til kommentar
Spartapus Skrevet 4. juni 2012 Del Skrevet 4. juni 2012 Det var da voldsomt. Ikke ta livet så alvorlig. Altfor mange mennesker som går rundt og tar alt så fryktelig alvorlig. Bare lev så godt du kan fra dag til dag og ikke heng deg opp i rigide ideer om hvordan ting skal være. Lenke til kommentar
Intueri Skrevet 4. juni 2012 Forfatter Del Skrevet 4. juni 2012 (endret) Det var da voldsomt. Ikke ta livet så alvorlig. Altfor mange mennesker som går rundt og tar alt så fryktelig alvorlig. Bare lev så godt du kan fra dag til dag og ikke heng deg opp i rigide ideer om hvordan ting skal være. Klarer ikke å være fornøyd med situasjonen, og alle som jobber i mot meg bare kutter jeg ut, på samme måte som jeg kuttet ut familien. Egentlig har jeg aldri likt samfunnet og det er ingenting i samfunnet jeg egentlig har spesielt lyst på som jeg føler det er verdt å jobbe for, men det det er ikke bare å stikke til skogs heller så hva skal man gjøre ... Man vil alltid bli sett ned på så lenge man har trygd og man faller utenfor sosialt sett, men noe som er nesten verre enn å falle utenfor sosialt er at folk med åpenbar lav intelligens blir min eneste vennekrets, folk som ruser seg og greier. Jeg orker det ikke. Har ingenting til felles med slike folk. Hadde jeg vært dum så kunne jeg vel alltids ha avfunnet meg med situasjonen og tenkt "juhu, jeg har penger og masse fritid", men det er ikke noe liv for meg. Jeg trives best med mye stress og utfordringer, gjerne litt fare. Kanskje jeg er biologisk sett annerledes, at årsaken til at jeg falt utenfor som yngre er fordi jeg tenker annerledes ... Ikke godt å si. Men noe må jeg gjøre. Endret 4. juni 2012 av Intuisjon Lenke til kommentar
aomt Skrevet 4. juni 2012 Del Skrevet 4. juni 2012 Mange tjener jo 16-20.000 minus skatt. Så totall kommer på 10-12k kr. Så 16000 er jo kjempebra! Men om du vil inn i forsvaret og ellers leve mest mulig normalt liv. Si opp trygda så fort som mulig og begynn på studie/jobb/utdannelse. Om du har ønske om vidareutdannelse/forsvaret, så må du nokk selge leilegheit. Det er luksus som ingen studenter har råa til. Lenke til kommentar
Intueri Skrevet 4. juni 2012 Forfatter Del Skrevet 4. juni 2012 Fyfaen du har det godt Aldri hatt det godt hehe men å ha det godt er en tilstand jeg prøver å oppnå. :-) Lenke til kommentar
aklla Skrevet 4. juni 2012 Del Skrevet 4. juni 2012 Du må nesten spørre deg selv hva du kan gi forsvaret som en 18-20 åring uten verken fysisk eller mental historikk. Og, klarer du motstand fra befalte i 3måneder? Du sier du kutter ut alle som jobber imot deg, mye av befalet sin jobb i starten er å jobbe mot deg... Og å jobbe seg gjennom NAV eller tilsvarende kan på ingen måte sammenlignes med Forsvaret. Men, hva har du tenkt deg, kun førstegangstjeneste eller en karriere der? Uansett, regner med at du blir spurt om din psykiske historie, ihvertfall på sikkerhetsklarerings skjemaet, lyver du der, og de finner det ut er det, noe de gjør, så er det nok rett ut. Så å lyve er en dårlig ide. Lenke til kommentar
Intueri Skrevet 4. juni 2012 Forfatter Del Skrevet 4. juni 2012 Du må nesten spørre deg selv hva du kan gi forsvaret som en 18-20 åring uten verken fysisk eller mental historikk. Og, klarer du motstand fra befalte i 3måneder? Du sier du kutter ut alle som jobber imot deg, mye av befalet sin jobb i starten er å jobbe mot deg... Og å jobbe seg gjennom NAV eller tilsvarende kan på ingen måte sammenlignes med Forsvaret. Men, hva har du tenkt deg, kun førstegangstjeneste eller en karriere der? Uansett, regner med at du blir spurt om din psykiske historie, ihvertfall på sikkerhetsklarerings skjemaet, lyver du der, og de finner det ut er det, noe de gjør, så er det nok rett ut. Så å lyve er en dårlig ide. Lyst til å ta en eller annen lederutdanning, helst innen hæren. Har tenkt litt på marinejeger, men vanlig befalsutdanning er også interessant. Jeg har god fysikk da jeg trener jevnlig styrke og spiser noenlunde riktig for meg, men kunne absolutt ha bedret kondisen og min generelle arbeidskapasitet. Lenke til kommentar
HOK Skrevet 5. juni 2012 Del Skrevet 5. juni 2012 Ta kontakt med vernepliktsverket(03003). Det vil være dumt for deg å si opp pensjonen din for å kanskje få en plass i Forsvaret. Personlig er jeg skeptisk til om det er mulig, tatt i betraktning din mentale historikk. Alder er egentlig ikke så altfor gæli mtp lederutdanning, spesielt ikke gjennomgående KS. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå