Motstandsbevegelsen - er ingenting hellig

[surfacetension]

Det har blitt ymtet om at motstandsbevegelsen under kkrigen kanskje ikke handlet like etisk...

og at det er nærsynt å fokusere på dette...

 

er det kanskje litt nærsynt å forherlige motstandsbevegelsen?

 

det er vanskelig å forstå AT DET VIRKELIG handlet om liv og død.

[Vertical^]

Er da ikke overraskende at alt de gjorde ikke var like etisk. Krig er krig.

[Cerwell]

Forstår ikke helt spørsmålet ditt, men det er jo klart at enhver jøssing uansett må forholde seg til genevekonvensjonen selv om et bevæpnet besøk er i overkant utrivelig.

[Frackenpohl]

Har hørt en amerikaner, som sa at hvis de ikke vant krigen, hadde de blitt stilt for krigsrett.

 

Hadde satt pris på om du sendte link til stedet hvor noen skrev om dette

[Budeia]

det er vanskelig å forstå AT DET VIRKELIG handlet om liv og død.

 

Flertallet av nordmenn kunne ha meldt seg inn i Quislings parti, og de ville ikke blitt drept. (Noen ville blitt plassert i konsentrasjonsleire, som for eksempel kommunistene og sigøynerne).

Men nordmenn flest syntes ikke det var greit at nazismen etter hvert skulle gjennomsyre samfunnet, og at andre ideologier skulle være forbudt. Det ville ikke vært noen frihet i dag hvis landet hadde vært et nazistisk diktatur.

[surfacetension]

Jeg tviler på om genevekonvensjonen var sppesielt håndhevet under ww 2...

 

den saken som ble nevnt spesielt, var likvideringen av en mindre begavet person som hadde forvillet seg for nær en motsandsplass.

1. jeg vet ikke nok om saken.

2. hva ville DU gjort?

geneve

[Gjest Bruker-95147]

Seierherren skriver alltid historieboka

[Red Frostraven]

Hvor er de første 5 postene i dette emnet som forklarer ekakt hva dette emnet handler om??

[Karmany.]

Altså, geneve konvensjonen gjelder vel kun for standard soldater i standard hærer med standard uniform? Milorg her i norge var under kommando fra London, men var verken en regulær hær eller hadde uniformer. Tyskerene trengte ikke bry seg om geneve konvensjonen, så da blir det jo selvsagt ekstra lite etisk krigføring andre veien også.

[Herr Brun]

Geneve-konvensjonene var strengt tatt ikkee engang påtenkt under andre verdenskrig, men ble skrevet og ratifisert som en følge av den.

[krikkert]

Prøv igjen, Herr Brun...

[Huxy]

Geneve-konvesjonen ble skrevet som en følge av 1.v.k. dog ble det påskrevet en del etter 2.v.k.

 

Den vanlige tyske soldaten (både i Heer og Waffen SS) måtte faktisk forholde seg til dette. Det var store straffer internt i systemene om dette ikke ble overholdt. Iallefall per bok. Men i kamp er det vanskelig å følge alle lovværk, og kanskje man har et befal som gir litt ekstra F fordi det "bare" er en russer, eller lignende. Men tyskerne var jo også kjent for å ha nazistbyråkrater (pun intended) i offisersrekkene, og de kunne lett lage helvete for en soldat som ikke fulgte lover og regler.

 

Det skal vel heller ikke glemmes (dog er det vel alt gjort) at 1,5 millioner tyske soldater døde i vest-alliert fangenskap fra mai 1945 til mai 1946. Og det var ikke bare på grunn av skader, skal jeg fortelle deg.

Jeg snakka også med en stakkars frontkjemper som havnet i en amerikansk "leir". I begynnelsen var det helt forferdelig (ble dog bedre etterhvert som tiden gikk). Etter en stund kom det to andre nordmenn flyktende fra en russisk leir. Dagen etter reiste de tilbake, da tilstanden hos de tyske i amerikansk fangenskap var værre.

 

 

Angående Milorg tror jeg nok at det ble gjort en del jævelskap, men jeg skal ikke utale meg. Krigen i eget hjemland har jeg ikke lest meg så sterkt opp om.

[Whist1er]

....

Etter en stund kom det to andre nordmenn flyktende fra en russisk leir. Dagen etter reiste de tilbake, da tilstanden hos de tyske i amerikansk fangenskap var værre.

...

 

Mener du at de flyktet fra den russiske leiren, lot som de var fanger i den tyske for så å flykte tilbake til den russiske? Om de først hadde flyktet hadde de vel fremdeles vært på rømmen; tror du ikke?

[Huxy]

Som tysk soldat i måneden etter andre verdenskrigs slutt var vel ikke så lett. Fortellingen går så at de hadde hørt at amerikanerne var snillere mot fanger enn russerne, så de rømte til den amerikanske. Da de fant ut at det var værre, stakk de igjen. De sa de skulle tilbake til den russiske, men om de faktisk gjorde det er da en annen sak.

[Roca]

Seierherren skriver alltid historieboka

Selvfølgelig, hadde aksemaktene vunnet, hadde historiens benevnelse blitt terroristgrupper, men ettersom aksemaktene tapte ble motstandsbevegelsene bejublede frihetskjempere. ( Som jo selvfølgelig i et objektivt historisk perspektiv er det korrekte, tatt i betraktning hvilke som var aggressor).

[Hugo_Hardnuts]

Geneve-konvesjonen ble skrevet som en følge av 1.v.k. dog ble det påskrevet en del etter 2.v.k.

 

Den vanlige tyske soldaten (både i Heer og Waffen SS) måtte faktisk forholde seg til dette. Det var store straffer internt i systemene om dette ikke ble overholdt. Iallefall per bok. Men i kamp er det vanskelig å følge alle lovværk, og kanskje man har et befal som gir litt ekstra F fordi det "bare" er en russer, eller lignende. Men tyskerne var jo også kjent for å ha nazistbyråkrater (pun intended) i offisersrekkene, og de kunne lett lage helvete for en soldat som ikke fulgte lover og regler.

 

Det skal vel heller ikke glemmes (dog er det vel alt gjort) at 1,5 millioner tyske soldater døde i vest-alliert fangenskap fra mai 1945 til mai 1946. Og det var ikke bare på grunn av skader, skal jeg fortelle deg.

Jeg snakka også med en stakkars frontkjemper som havnet i en amerikansk "leir". I begynnelsen var det helt forferdelig (ble dog bedre etterhvert som tiden gikk). Etter en stund kom det to andre nordmenn flyktende fra en russisk leir. Dagen etter reiste de tilbake, da tilstanden hos de tyske i amerikansk fangenskap var værre.

 

 

Angående Milorg tror jeg nok at det ble gjort en del jævelskap, men jeg skal ikke utale meg. Krigen i eget hjemland har jeg ikke lest meg så sterkt opp om.

Krig er krig. Man skal selvfølgelig bestrebe at krigføringen skjer mest mulig "etter boka", men man er ganske naiv hvis man forventer at den gjør det.

 

På samme måte mener jeg vi må kunne holde to tanker i hodet samtidig når vi snakker om den norske motstanden under krigen. Vi bør på samme tid kunne anerkjenne at de gjorde en viktig jobb og omtale dem som helter, samtidig som vi anerkjenner at ikke alt motstandsbevegelsen gjorde hadde et like solid etisk fundament.

 

Min bestefar var feks. kun 16år da han gikk inn i MilOrg, og allerede der begynner man jo å ane at ikke alt var like bra da vi i dag har en FN-konvensjon som sier at soldater skal være min. 18år. Fikk også etter hans død vite at han likviderte en ubevæpnet sivilist under krigen pga. denne fant et av våpenlagrene til MilOrg og fyren var en kjent angiver - igjen en juridisk gråsone.

 

De fleste har vel også sett bildene av Henry Rinnan etter at han ble tatt til fange - ganske åpenbart at han ble utsatt for mishandling. Man kan sikkert hevde at fyre fortjente det, men etter boka var det ikke. Behandlingen av "tyskertøsene" og "tyskerungene" etter krigen er også et kapittel i norsk historie vi ikke bør være så altfor stolte over.

 

Vdr. tyske soldater, så kan det godt være at de i utgangspunktet skulle forholde seg til konvensjonene, men vi vet jo også at det ble utstedt en del ordre som direkte brøt med disse. Et eksempel er Kommisar-orderen som ble utstedt av Hitler personlig til soldatene på Østfronten, som sa at alle tilfangetagne politiske kommisærer og andre krigsfanger man mistenkte for å være kommunister skulle skytes på stedet.

 

Ellers er det jo liten tvil om at flere allierte ledere også gjorde seg skyld i grove krigsforbrytelser under krigen. Et eksempel er "Bomber Harris" som beordret de massive bombeangrepene mot tyske byer.

[frevild]

Det har blitt ymtet om at motstandsbevegelsen under kkrigen kanskje ikke handlet like etisk...

og at det er nærsynt å fokusere på dette...

 

er det kanskje litt nærsynt å forherlige motstandsbevegelsen?

 

det er vanskelig å forstå AT DET VIRKELIG handlet om liv og død.

 

Jeg har aldri helt forstått den som lenge etter - uten å ha faktisk opplevd den tiden - skal sette seg til doms og kritisere dem som faktisk gjorde det. Merkelig blir det iallfall hvis man skal bruke dagens etiske briller - som er tilpasset en fredelig tid.

 

Krig er interessant. Samfunnets regler er gjerne laget i fredstid og tilpasset fredstid. Også regler om krigføring lages i fredstid. I krig snus imidlertid opp-ned på det meste, det handler om liv og død og nasjoners frihet og skjebne.

 

Hvorvidt kan det i seg selv legitimere at man kaster de vanlige reglene over bord? Jeg mener det er fint med regler i krig, men at det eneste riktige er å fravike dem hvis de gjør det for vanskelig å vinne.

 

Landminer, klasebomber, likvidasjoner av farlige individer, nedbrenning av sivile bygg under tilbaketrekning, brudd på geneve-konvensjoner og what have you. Til syvende og sist må man spørre om hensynet til nasjonens overlevelse legitimerer slike regelbrudd. Det er den ultimate stress-testen: Skal man følge reglene, men tape krigen, eller skal man bryte dem og vinne?

[frevild]

Seierherren skriver alltid historieboka

 

Det er fritt frem for enhver til å skrive historiebøker Mye nettopp fordi nazistene tapte.

[valeur]

Har hørt en amerikaner, som sa at hvis de ikke vant krigen, hadde de blitt stilt for krigsrett.

 

Hadde satt pris på om du sendte link til stedet hvor noen skrev om dette

 

Det utsagnet er fra Curtis LeMay som utførte noen av de mest brutale bombetoktene. Det er godt mulig andre også har sagt tilsvarende.