Veldig komplisert

[AnonymDiskusjon]

Det har seg slik:

 

Jeg flyttet til en ny by for 4 år siden, og startet i 10.klasse på en ny skole. Jeg fikk fort god kontakt med ei jente i klassen, og fikk etterhvert mer enn bare vennskapsfølelser. Hun var også veldig flørtete tilbake, og jeg visste ikke helt hva hun tenkte. Problemet var at hun holdt på med en type i paralellklassen, kall han Ole, som senere ble en veldig god kompis(følelsene for jenta vokste samtidig som jeg ble kjent med Ole). Jeg trakk meg på en måte unna til tross for at jeg hadde veldig lyst på hun. De ble sammen etterhvert, og jeg prøvde å undertrykke alt av følelser. Det var en jævlig vanskelig tid, da jeg hadde daglig kontakt med hun.

 

Forholdet varte vel i 6mnd, og vi var snart ferdig på ungdomskolen. Iløpet av sommerferien rotet jeg litt med hun, og vi møttes innimellom frem til litt ut i 1VGS. Jeg prøvde meg på hun edru, og jeg fikk friendzone-slappen. Hun hadde en greie med en hu møtte på vgs.

 

Jeg kuttet all kontakt, og følelsene forsvant med tiden. 2VGS flyttet hun bort for et år. Vi hadde litt kontakt, da vi tross alt startet som gode venner og kom godt overens. Følelsene var borte uansett, så det gikk greit. Jeg var fortsatt god kompis med Ole, og han sa han hadde en del kontakt med hun, og at de planla å prøve igjen når hun kom tilbake(de hadde vært litt frem og tilbake i 1vgs også). Hun kom hjem, og det tok ikke lange tiden før det ble drama. Men de fortsatte frem og tilbake i sikkert 5-6 mnd. Ole dreit seg stadig ut med å rote med andre, og han brukte sine sjangser.

 

For 3-4 mnd. siden tok jenta opp kontakten med meg. Jeg hadde akkurat kommet ut av et forhold, vi kom like godt overens som før, men jeg hadde overhodet ingen baktanker. Noen uker senere møttes vi på byen, og det som ikke skal skje skjedde. Vi rota, hun ble med meg hjem og vi våknet sammen neste morgen. Begge to skjønte at vi egentlig hadde driti oss ut, men vi fortsatte, av en eller annen grunn, å møtes jevnlig. Samtidig hadde vennskapet mitt med Ole glidd fra hverandre, og jeg hadde byttet omgangskrets.

Russetiden kom, Ole prøvde seg selfølgelig på jenta, men han klarte, igjen, å drite seg ut. Hun fortalte han at han kunne gjøre henne en stor tjeneste å holde seg ute av livet hennes. Uheldigvis begynte Ole å ta opp kontakten med meg igjen, og ringer meg fortsatt gjevnlig..

 

Jeg og jenta trodde vel det bare var en liten greie som skulle ta slutt rimelig fort, men der tok vi feil. Vi møtes fremdeles, og vi har kommet til det punktet hvor begge er dritgira på hverandre. Dette har jo vært helt hemmelig(med unntak av et par stk.), men for en 4-5 uker siden sa hun at hun ikke orka å møte meg bak ryggen på alle lenger. Hun krevde at jeg fortalte alt til Ole.

 

Jeg har jo, som dere skjønner, ikke gjort det enda. Situasjonen er som tatt ut ifra en film, og jeg synes det er helt sykt vanskelig å tenke på. Nå begynner hun å miste tålmodigheten. Hun er dritglad i meg, og har ikke lyst til noe annet enn å holde på med meg, men hun krever at jeg kommer ut med greia NÅ. Og det skjønner jeg godt.

 

Det beste for alle parter ville jo vært å glemme alt og skyve det under teppet. Men jeg føler vi har kommet for langt til å gjøre det. I tillegg splittes jo folk i alle retninger til høsten, og jeg tror det å dumpe hun er noe jeg kommer til å angre på senere.

 

Sorry for lang tekst, men jeg trenger noen synspunkter Takk! Anonym poster: 1fc8f302d5707e725b9b8685357fc7d6 Anonym poster: 1fc8f302d5707e725b9b8685357fc7d6

[Koonlani]

"I tillegg splittes jo folk i alle retninger til høsten, og jeg tror det å dumpe hun er noe jeg kommer til å angre på senere."

 

For meg virker det som du svarte på ditt eget spørsmål her.

[AnonymDiskusjon]

Jo, jeg har forsåvidt bestemt meg.. tror jeg.. Men er det jævlig råttent gjort av meg? Har tenkt så mye på det, at det ikke er så mye rasjonelt igjen. Jeg mener, hadde jeg bare tenkt på meg selv i 10. klasse, kunne jeg gått all inn for hu. Men backa til hensyn for Ole. Føler det er grunnlaget mitt.

 

Ellers vrenger jeg meg bare av tanken på reaksjonen hans og resten av kjernegjengen fra ungdomskolen.. Anonym poster: 1fc8f302d5707e725b9b8685357fc7d6

[BuffyAnneSummers]

Hun er ikke Ole sin eiendom, og ikke resten av 'kjernegjengen fra ungdomsskolen'. Dere er ikke på ungdomsskolen lenger, så hvordan de reagerer burde du ikke bekymre deg for.

[Koonlani]

Jo, jeg har forsåvidt bestemt meg.. tror jeg.. Men er det jævlig råttent gjort av meg? Har tenkt så mye på det, at det ikke er så mye rasjonelt igjen. Jeg mener, hadde jeg bare tenkt på meg selv i 10. klasse, kunne jeg gått all inn for hu. Men backa til hensyn for Ole. Føler det er grunnlaget mitt.

 

Ellers vrenger jeg meg bare av tanken på reaksjonen hans og resten av kjernegjengen fra ungdomskolen.. Anonym poster: 1fc8f302d5707e725b9b8685357fc7d6

 

Sånn som jeg har forstått har ikke du og "Ole" noe god kontakt nå. Han har tatt litt kontakt i det siste, og vil gjerne ha kontakt med deg videre(virker det som ifølge det du skriver). Jeg ville bare vært rett ut mot "Ole" og sagt det slik som det er. Om han godtar det eller ikke er hans valg, så får du ta det derfra! Ville definitivt gått for jenta!

Endret 2. juni 2012 av NutrL