Er jeg paranoid? Leter etter personer i leiligheita mi osv.

[Error]

Psykolog blir brukt alt for lite, skjønner ikke hvorfor folk venter så lenge.

 

Snakk med fastlege om opplevelsen din, og så vil han mest sannsynlig ta tak i det og sende deg til en psykolog eller lignende.

[AnonymDiskusjon]

Hmm synes det er et merkelig fenomen. Og nei, det er ikke normalt å sjekke om det er personer i leiligheten med mindre du er hemmelig agent elns. Hvorfor skulle noen gidde å gå til slike lengder for å spionere på deg?

 

Uten at jeg er psykolog vil jeg si at dette er et klassisk tilfelle av paranoia.

 

Hvordan har du det ellers i livet. Føler du mye frykt/sosial angst?

 

~Balthy

 

OK, jeg får vel si litt mer om livet mitt.

 

Jeg har det ikke spesielt bra, sluttet på videregående for drøyt 2 år siden og er arbeidsløs. Har ikke mye å gjøre om dagene, med andre ord.

Ja, jeg har sosial angst. Har ingen problemer med å være ute blandt folk, men å snakke med folk jeg ikke kjenner eller ikke kjenner så godt, hater jeg. Da ender jeg ofte opp med å stamme, og lange "pauser" før jeg får fram ordene. Vet ikke riktigt hva jeg skal si heller, blir ofte ja-og-nei svar. Til og med det å snakke i telefon med venner og familie er vanskelig for meg. Om jeg ringer, og venter på svar og da personen svarer blir det ofte en lang pause før jeg får fram et "hei"...Men det går faktiskt bedre å snakke med folk "face to face" enn på telefon.

Er jeg ute blandt folk føler jeg meg ekstra overvåket, men det er jo ikke så rart når det er folk overalt rundt meg.

 

Har også litt problemer med alkohol, men vet ikke om det er av betydelse.

 

/TRÅDSTARTER

Anonym poster: 01396745649d755c51a57ae34d4a5139

[Balthier]

Det er både viktig og bra for helsen og åpne opp. Du må ikke sitte med disse tankene selv og jeg synes det er bra at du har tatt opp dette tema med ett par venner.

 

 

Men det du sier om alkoholen, hvordan er forholdet ditt til alkohol. Føler du deg mere engstelig hvis du har drukket/ikke har drukket. Hva mener du med "litt" problemer?

 

~Balthy

[AnonymDiskusjon]

Det er både viktig og bra for helsen og åpne opp. Du må ikke sitte med disse tankene selv og jeg synes det er bra at du har tatt opp dette tema med ett par venner.

 

 

Men det du sier om alkoholen, hvordan er forholdet ditt til alkohol. Føler du deg mere engstelig hvis du har drukket/ikke har drukket. Hva mener du med "litt" problemer?

 

~Balthy

 

Ja, enig der. Etter at jeg laget trådstarten så innså jeg at jeg måtte si det til noen jeg kjenner. Tør ikke å ta det opp med familien derimot...Familien trenger ikke å vite alt.

 

Har vel ikke et helt sundt forhold til alkohol, jeg drikker for mye. Det har både venner og familie sagt til meg. Drikker alkohol stort sett hver dag, men det er sjelden jeg drikker meg full på ukedagene. Fylla får oftest vente til helgene. Liker best å drikke alene, føler at jeg virkelig kan slappe av da.

 

Jeg er en helt annen person når jeg har drukket alkohol. Etter en viss mengde alkohol så kan jeg snakke med hvem som helst uten problemer og kan føre både lange og intelligente samtaler. Noe som jeg har problemer med når jeg er edru...Folk som ikke kjenner meg ser på meg som en merkelig person som ikke er spesielt smart. Det plager meg også...Jeg er ikke dummere enn noen andre, men jeg antar at jeg uttrykker meg på en merkelig måte.

 

Men når sant skal sies så føler jeg meg overvåket uansett hvor mye alkohol jeg har drukket. Kan også tillegges at jeg har scoret høye poeng på tester om Apergers syndrom. Disse testene har jeg tatt på nettet, og ikke hos lege.

 

Og jeg skrev tidligere at jeg stammer pga. nervøsitet når jeg snakker med folk. Det kommer og går, i visse perioder kan jeg snakke normalt med folk uten å stamme. Hvorfor vet jeg ikke. Akkurat nå er jeg inne i en periode der det går relativt greit å snakke med folk.

 

/TRÅDSTARTER

 

 

 

Anonym poster: 01396745649d755c51a57ae34d4a5139

[Balthier]

Ja, men alkohol har den virkningen at den roer nervene og lammer den delen av hjernen som har med hemninger å gjøre. Det jeg ofte ser er at personer oppfatter seg helt annerledes enn de fremstår på alkohol. Samtidig utløser rusmidler generelt endorfiner som får deg til å føles bra.

 

Resultatet er at du vil føle deg mindre nervøs når du har stoff i blodet. Det er nettop derfor alkohol er ett så utbredt og populært rusmiddel

 

Du sier at du drikker alkohol alene til tider og nyter det best da. Jeg vil påstå at du er en alkoholiker. Hvordan ser du på det. Vil du si deg enig i at du har et problem med alkohol?

[AnonymDiskusjon]

Ja, men alkohol har den virkningen at den roer nervene og lammer den delen av hjernen som har med hemninger å gjøre. Det jeg ofte ser er at personer oppfatter seg helt annerledes enn de fremstår på alkohol. Samtidig utløser rusmidler generelt endorfiner som får deg til å føles bra.

 

Resultatet er at du vil føle deg mindre nervøs når du har stoff i blodet. Det er nettop derfor alkohol er ett så utbredt og populært rusmiddel

 

Du sier at du drikker alkohol alene til tider og nyter det best da. Jeg vil påstå at du er en alkoholiker. Hvordan ser du på det. Vil du si deg enig i at du har et problem med alkohol?

 

Når jeg drikker alkohol og blir litt brisen, så er jeg den personen jeg ønsker at jeg var i edru tilstand...Relativt normal. Bortsett fra det trådstarten egentlig handlet om, at jeg føler meg overvåket. Det tærer mye på meg at jeg føler meg overvåket.

 

Det fornærmer meg ikke at du påstår at jeg er en alkoholiker, det har til og med mora mi gjort. Hun sendte et SMS til pappan min om at jeg var alkoholiker og trengte hjelp. Etter å ha gitt henne en forklaring til episodene så tror hun ikke lenger at jeg er alkoholiker og hun har bedt meg om unnskyld, som jeg godtok.

 

Nei. Jeg ser meg ikke som en alkoholiker, men jeg har visse problemer med alkohol. Etter å ha tatt en slurk så klarer jeg sjelden å stoppe, og føler meg mye mer normal etter å ha drukket litt. Men nei, alkoholiker ser jeg meg ikke som. Jeg kan godt klare meg 1 uke eller 2 uten alkohol, men det blir dønn kjedelig og trist.

 

Men jeg synes ikke at vi skal konsentrere oss mindre om alkoholforbruket mitt, det var jo ikke det trådstarten handlet om. Og at jeg føler meg overvåket pga. alkoholen tror jeg ikke.

 

/TRÅDSTARTER

Anonym poster: 01396745649d755c51a57ae34d4a5139

[fenele]

Har du snakket med en psykolog enda?

Endret 4. juli 2012 av eleNef

[Balthier]

Jeg måtte bare spørre fordi at du sa at du drikker hver dag, og det er bekymringsverdig. Visste du at det finnes reelle medisiner som kan hjelpe deg med nervøsiteten, og som ikke er giftige?

 

Hvis du noen gang finner at alkoholen blir til ett problem, så kan du jo ha dette i mente.

 

 

Når det kommer til selve overvåkning og akkurat hvorfor du føler deg overvåket, har du noen formening om hvem du prøver å finne når du leter rundt i huset, eller kan det være hvem som helst? Kvinne, mann?

[AnonymDiskusjon]

Jeg måtte bare spørre fordi at du sa at du drikker hver dag, og det er bekymringsverdig. Visste du at det finnes reelle medisiner som kan hjelpe deg med nervøsiteten, og som ikke er giftige?

 

Hvis du noen gang finner at alkoholen blir til ett problem, så kan du jo ha dette i mente.

 

 

Når det kommer til selve overvåkning og akkurat hvorfor du føler deg overvåket, har du noen formening om hvem du prøver å finne når du leter rundt i huset, eller kan det være hvem som helst? Kvinne, mann?

 

 

Nei, ukjente personer leter jeg ikke etter. Det skal være noen jeg kjenner, ofte venner eller bekjente. Hvorfor jeg føler meg overvåket vet jeg ikke. Muligens for at noen vil studere livet mitt eller overraske meg...

 

Men til syvende og sist så vet jeg jo at ingen ligger under senga mi eller på andre steder. Men følelsen av å være overvåket slutter ikke før jeg har sjekket minst 1 gang.

 

/TRÅDSTARTER Anonym poster: 01396745649d755c51a57ae34d4a5139

[AnonymDiskusjon]

Ikke trådstarter her.

 

Jeg hadde akkurat samme greiene da jeg var mindre, følte at kjærester/venner spionerte på meg hele tiden, sjekke dusjen, skap osv. Men det ga seg delvis etter noen år.

 

Det med å sjekke under senga ga seg PGA det samlet seg så mye ting under senga at det ikke var mulig for noen å være under der lenger, så det var liksom ikke noe vits å sjekke der

 

Har fortsatt "problemer" med at jeg føler folk overvåker meg. Føler hele tiden at folk er utenfor huset for å kikke inn på meg. På buss føler jeg folk stirrer på meg hele tiden med mindre jeg sitter helt bakerst. Når jeg kjører bil føler jeg at folk overvåker hvordan jeg kjører, spesielt i byer og med politi i nærheten.

 

Jeg har sluttet helt å bruke mobiltelefon da jeg ikke (som du selv beskriver) klarer å snakke med folk annet enn face-to-face, og selv face-to-face kan det være problem om det ikke er kjentfolk.

 

Jeg har også "alkoholproblemer", men ikke at jeg drikker ofte. Jeg drikker nesten aldri lenger fordi når jeg blir tilstrekkelig drita kicker depresjonene inn og tar helt kontroll (har legen fortalt), jeg blir helt gal og gjør ting jeg mildt sagt angrer på dagen etter. Fyllesyken dagen etterpå er helt ekstrem, kan vare i flere dager. Typisk at jeg sover hele "dagen derpå" og dag nummer 2 er jeg gjerne ekstremt fyllesyk som man vanligvis blir dag nummer 1. Dette er med kun alkohol og ingen kombo av andre rusmidler.

 

Nå for halvannen uke siden klarte jeg endelig fortelle mutter at jeg hadde problemer psykisk, og hu ordna legetime og alt sånt, så jeg trang bare å møte opp hos legen. Var jeg deg ville jeg ikke snakket om sånt til venner, ihvertfall ikke om du har relativt nær familie. Hvertfall min erfaring er at venner ikke skjønner omfanget og tror ofte at det bare er en fase, og de får heller ikke gjort spesielt mye fordi de er på din alder.

 

Da jeg var hos legen antok han at jeg hadde sosial fobi, selv om jeg selv tror jeg har mer enn bare det. Vi ble enig om at jeg skulle få noen piller som jeg tar en gang om dagen (Cipralex, tror det er helt standard medisin å gi i slike tilfeller), merker virkningen ganske godt, får følelsen av å være veldig mildt stein, eller fjern på en måte. Allerede etter et par dager merket jeg at jeg ikke hadde de samme sperrene for å prate i forsamlinger med litt flere folk, og jeg ikke tar meg nær av så mye som jeg gjorde tidligere. Disse pillene skal jeg gå på i 2 måneder, så skal jeg til legen og "evaluere" og enten bli henvist til psykolog eller bare fortsette med pillene.

 

Ps: 22 år

 

Var ikke meningen å kapre tråden din, men kjente meg såpass mye igjen i det du skrev at jeg tenkte du kanskje kunne ha nytte av mine opplevelser. Anonym poster: d122119c69a9d2772f01aa0870085f89 Anonym poster: d122119c69a9d2772f01aa0870085f89

[Kakofoni]

Dette høres ut som "intrusive thoughts". Jeg er ikke proff, derfor synes jeg du bør treffe en. Det du beskriver er veldig normale følelser som folk kjenner seg igjen i - problemet er bare at du tar dem til neste nivå.

 

Jeg kan godt forestille meg av det du skriver at dette fungerer som en ond sirkel: Du føler et ubehag ("er det noen her?") -> du fjerner ubehaget ved å sjekke -> ubehaget forsvinner -> "sykdomsatferden" din belønnes (negativ forsterkning) -> ubehaget blir sterkere neste gang (og atferden blir vanskeligere å stoppe).

 

Det er ikke vanskelig å forestille seg hva en slik sirkel vil føre til. Hvis det er slik må du få hjelp hos en psykolog for å bryte sirkelen og dermed også gradvis fjerne dette ubehaget/paranoiaen. Det er sikkert vanskelig, men det kan redde livskvaliteten din. Du er heldig som har funnet ut såpass tidlig at det du gjør er unormalt, så ikke forspill denne gullsjansen.

Endret 7. juli 2012 av Kakofoni

[vaarblomst]

-Innhold fjernet-

Endret 16. august 2012 av vaarblomst