Er jeg paranoid? Leter etter personer i leiligheita mi osv.

[AnonymDiskusjon]

Dette problemet plager meg svært mye. En av de første tingene jeg gjør når jeg kommer inn i leiligheita er å ta lommelykta før å sjekke at det ikke ligger folk under senga, eller under sofaen min for å spionere på meg. Av og til må jeg sjekke bak gardinene også...

 

Jeg vet jo at det selvsagt ikke ligger personer under senga eller sofaen, men jeg er bare nødt til å sjekke for å være på den sikre siden. Samme sak når jeg skal på dass. Jeg må sjekke bak dusjforhenget for å forsikre meg om at ingen har gjemt seg der for å spionere på meg.

 

Til og med når jeg er på hytta, som ligger et godt stykke unna folk, må jeg sjekke under senga for å være sikker på at ingen prøver å spionere på meg. Og når jeg er utenfor hytta føles det som om det ligger folk i buskene og spionerer på meg...

 

Og har jeg vært ute fra leiligheta en kort tid (snartur til butikken osv) så må jeg sjekke under senga og under sofaen når jeg kommer hjem. Jeg VET at INGEN ligger der, men jeg vil helst være helt sikker.

 

De personene jeg "misstenker" er oftest venner og bekjente, gjerne jenter som jeg har vært eller er forelsket i.

 

Av og til begynner jeg å snakke for meg selv i "troen" at disse gjemte personene skal høre meg. Dette skjer alltid før jeg har sjekket under senga og sofaen.

 

Hva faen er det som feiler meg? Dette har pågått i 2-3 år nå.

 

Er en gutt/mann på 20 år.

 

Bør jeg oppsøke psykolog? Er dette normalt?

 

Kan også tillegges at jeg liker å isolere meg til tider, men ikke hele tida. Og folk har heller ingen grunn til å spionere på meg, så det er ikke det det ligger i.

 

Thanks

 

 

 

Anonym poster: 23a53f39a74cc9bc6b1839100e510d59

[Elder of Zyklon]

Hvordan hadde du reagert om du faktisk fant en person på plassene du leter?

[flowerpot]

Har du hatt noen opplevelser tidligere som du kan komme på som kan være av betydning?

[AnonymDiskusjon]

Hvordan hadde du reagert om du faktisk fant en person på plassene du leter?

 

Hadde sannsynligvis blitt veldig overrasket og ropet "HVA FAEN GJØR DU HER?!".

 

Trådstarter.

 

Anonym poster: eec48b43f75dc34bf75f97b4743ad50f

 

Har du hatt noen opplevelser tidligere som du kan komme på som kan være av betydning?

 

Nei, absolutt ingen slike episoder. Hva dette problemet kommer av, og eksakt når det begynte har jeg ingen anelse om. Anonym poster: eec48b43f75dc34bf75f97b4743ad50f

 

Har du hatt noen opplevelser tidligere som du kan komme på som kan være av betydning?

 

Nei, absolutt ingen slike episoder. Hva dette problemet kommer av, og eksakt når det begynte har jeg ingen anelse om. Anonym poster: eec48b43f75dc34bf75f97b4743ad50f

[kleshenger]

Jeg ville nok rådet deg til å oppsøke psykolog. Denne "greia" di kan utvikle seg videre, det er viktig å få hjelp tidlig dersom du trenger det.

[djgudleif]

Prøv å angrip problemet fra en annen vinkel.

Bli vant med tanken på at noen skulle spionere på deg.

 

Bli en ekshibisjonist.

[blinc]

Ligner på tvangstanker/tvangslidelse. Trikset er å slutte å gjøre de tingene du beskriver. SSRI kan hjelpe.

[Dassen]

Bare slutt med det. Hver gang du tar deg selv i å gjøre det gir du deg selv en straff, f.eks ta x antall push-ups eller lignende. Er du litt strukturert skal dette gå fint uten noen psykolog inne i bildet. Hadde samme greia med å sjekke døra om jeg hadde låst den, og sluttet rett og slett bare med det. Nå er tvangstanken ikke lenger tilstedeværende, og tro det eller ei, jeg kommer alltid hjem til en låst dør.

[AnonymDiskusjon]

TRÅDSTARTER her.

 

Takk for alle svar hittils, men det er ikke så lett å bare "slutte med det". Selv om jeg har døra låst så tenker jeg at noen andre kan ha kommet seg inn på en annen måte. De kan ha tatt kopier på nøkkelen min og tatt seg inn på den måten, de kan ha funnet gjemmestedet der jeg pleier å henge nøkkelen min, de kan ha kommet seg inn gjennom et vindu ved å bruke stige...Alt mulig.

 

Av og til har jeg en følelse av at noen har satt opp overvåkningskameraer i leigliheita mi, men det er ikke spesielt ofte jeg får den følelsen.

 

Kort fortalt, så føler jeg meg overvåket og observert overalt...Uansett hvor jeg er. Til og med om jeg dreiv ute på et isflak på Nordpolen skulle jeg føle meg overvåket og observert. Men sannsynligvis til en mindre grad....

 

Trådstarter.

 

 

 

 

Anonym poster: eec48b43f75dc34bf75f97b4743ad50f

[Jofred]

Hei trådstarter

 

Dersom du selv ikke klarer å styre deg vil jeg anbefale psykolog.

Jeg vil dog innrømme at jeg selv har tvangstanker, og det er meget hardt å stritte imot i starten.

 

Jeg sjekket alle vinduer, varmeapparater og dører regelmessig, fordi jeg er redd noen kan ha slått på / åpnet disse tingene.

Dersom jeg får lyst til å se etter biter jeg tennene sammen og fokuserer på noe annet jeg driver med.

 

Den eneste gangen jeg lar meg selv sjekke er like før leggetid, da jeg også ser på det som et sikkerhetsmoment.

Endret 31. mai 2012 av Jofred

[blinc]

TRÅDSTARTER her.

Takk for alle svar hittils, men det er ikke så lett å bare "slutte med det".

 

Samme hvor vanskelig det er, svaret er det samme uansett. Dassen ga noen gode råd. Evt oppsøk psykolog.

[Sexylubb1]

Jeg har faktisk hatt snev av det samme problemet. Men jeg tror jeg vet hvordan det oppstod. Jeg hadde en ganske ekkel opplevelse som liten hvor jeg så en hvit skygge løpe utenfor døra til rommet mitt (sov med åpen dør når jeg var liten). Kall det gjerne et gjenferd om du vil. Jeg tror uansett jeg nok hadde en sånn våken drøm-greie.

 

Uansett. Etter dette drev jeg alltid å så gjennom rom og slikt før jeg la meg. Hos meg er det dog bare gått over av seg selv over tid. Men du virker å ha det i en noe mer ekstrem form, så jeg ville nok tatt kontakt med en psykolog.

[AnonymDiskusjon]

Hei trådstarter

 

Dersom du selv ikke klarer å styre deg vil jeg anbefale psykolog.

Jeg vil dog innrømme at jeg selv har tvangstanker, og det er meget hardt å stritte imot i starten.

 

Jeg sjekket alle vinduer, varmeapparater og dører regelmessig, fordi jeg er redd noen kan ha slått på / åpnet disse tingene.

Dersom jeg får lyst til å se etter biter jeg tennene sammen og fokuserer på noe annet jeg driver med.

 

Den eneste gangen jeg lar meg selv sjekke er like før leggetid, da jeg også ser på det som et sikkerhetsmoment.

 

TRÅDSTARTER her igjen. Jeg må også sjekke alle varmeapparater, lysbrytere osv ved hver utgang. Men det ser jeg som et lite problem, det handler mer om sikkerhet spør du meg. Det er værre å føle seg overvåket.

 

Jeg kan liksom aldrig slappe av...Jeg drar opp til hytta for å slappe av iblandt, men det går ikke. Sitter jeg inne i hytta går det ganske greit, men så fort jeg er utendørs så er jeg nøye med hva jeg gjør. Jeg drar ikke fram snadden og pisser hvor som helst for å si det sånn, det må skje på et sted der jeg VET at ingen ser meg. Og selv om jeg bare har vært utenfor hytta i 5 minutter må jeg sjekke under senga og andre tenkelige gjemmesteder for spioner når jeg kommer inn...

 

Jeg må jo være helt borte vekk i knollen....

 

Trådstarter. Anonym poster: eec48b43f75dc34bf75f97b4743ad50f

[AnonymDiskusjon]

Akkurat nå føles det som en utmerket ide' å ringe en kompis å si dette. Men jeg har drukket ikveld så jeg er redd for at det føles som en jævlig dårlig ide' i morgen...

 

Hva tror dere? Best å få det sagt?

 

Trådstarter Anonym poster: eec48b43f75dc34bf75f97b4743ad50f

[flowerpot]

Ville anbefalt deg å bestillt en time hos fastlegen så finner han/hun ut om det er nødvendig at du får time hos psykolog evt.

Endret 1. juni 2012 av flowerpot

[vidor]

"Monster-sjekken" er jo noe som er ganske vanlig hos barn i en periode, så du skal ikke se bort fra at dette henger igjen på en måte, men det virker som du kobler helt andre ting i det, og at du ønsketenker personene du er forelsket i (og kanskje er litt redd for) inn i rollen. Du kan jo tenke igjennom om dette er din måte å håndtere det sosiale aspektet av ditt relasjonsønske eller om det er knyttet til en reell hendelse som Sexylubb1 er inne på. Hvis du finner den rasjonelle grunnen som opprettholder det psykologiske mønsteret ditt så kan det opphøre fordi du skjønner hva som skaper det, noe som gjør at det ikke lenger har noe misjon.

Hvis du har hatt det i 2-3 år så er det jo på en måte blitt en irrasjonell uvane med elementer av tvang.

Som regel er det snakk om helt ordinære ting som bare manifisterer seg på feil måte i psyken, fordi ting rett og slett er litt logisk feilkoblet p.g.a diverse årsaker.

 

Hvis dette fremdeles er problematisk for deg etter at du har forsøkt å rasjonalisere deg ut av det så er det nok lurt å oppsøke proff hjelp og å behandle dette ordentlig og systematisk.

 

I mellomtiden kan du f.eks prøve en god dose med B-vitaminer og Omega-3 fettsyrer daglig og se om det har effekt.

[Nihilist1]

Det var en person som ga godt råd her, og det druknet visst.

[Oda1982]

Tidligere denne våren gikk der 10 episoder med "Psyk forandring" på TV3, hvor mennesker med tvangstanker (OCD) fikk profesjonell hjelp. Kanskje det kan hjelpe deg å se på disse. Hvis du kjenner deg mye igjen, synes jeg du bør enten jobbe svært hardt for å komme deg ut av det selv eller oppsøke hjelp.

[AnonymDiskusjon]

TRÅDSTARTER her. Lenge siden jeg oppdaterte dere, men jeg har rett og slett ikke hatt tid.

 

Har snakket med min enste nære venn om problemet mitt, og han sier at han kjenner seg igjen i alt jeg sier...Med andre ord så har han samme problem selv dersom han snakker sant. Han kan jo muligens si at han har samme problemet for at jeg ikke skal føle meg unormal, men det tror jeg faktiskt ikke.

 

Har sagt det til ei jente som jeg kjenner også. Og det virket som om hun brydde seg om problemet mitt, helt til vi kom inn på andre samtale-emner som hennes depresjoner osv. Var litt redd for at hun skulle fortelle meg om problemet mitt til andre, for jeg stolte ikke helt på henne. Men på en fest sa hun at hun ikke hadde sagt det til noen, og at jeg var den snilleste personen i hele verden osv.

 

 

Og nei, det har ikke blitt bedre. Jeg føler meg fortsatt overvåket uansett hvor jeg er. Men det føles litt bedre etter å ha snakket med to av vennene mine om problemet.

 

/ TRÅDSTARTER

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonym poster: 01396745649d755c51a57ae34d4a5139

[Balthier]

Hmm synes det er et merkelig fenomen. Og nei, det er ikke normalt å sjekke om det er personer i leiligheten med mindre du er hemmelig agent elns. Hvorfor skulle noen gidde å gå til slike lengder for å spionere på deg?

 

Uten at jeg er psykolog vil jeg si at dette er et klassisk tilfelle av paranoia.

 

Hvordan har du det ellers i livet. Føler du mye frykt/sosial angst?

 

~Balthy