Fizzle Skrevet 30. mai 2012 Del Skrevet 30. mai 2012 Noen som kan fortelle meg om jeg har forstått dette riktig? På tverr (tverrskips) er sideveis. På langs (langskips) er rett fram. Da tenker jeg i forhold til bjelkene på dette bildet nedenfor. Årene ligger langskips, mens de sitteplankene ligger tverrskips. Stemmer det? Lenke til kommentar
Friluftskar Skrevet 31. mai 2012 Del Skrevet 31. mai 2012 (endret) Du har rett, men tenker noe undelig. Ordene "på langs" og "på tvers", er kanskje gammeldagse. Men forstår du de, så er det overført til båt enkelt. Vi har også utrykkene; langsetter, på langs med og alle sikter til "i lengderetningen". På tvers, på tverra, tvers-over, står for 90 grader/vinkelrett, på lengderetningen. Langskips = i lengderetningen. Tverrskips = 90 grader av lengderetningen. Et annet lignende ord (fra båt), er "midtskips". Og det betyr; rett frem, langsetter midtlinjen. Brukes i dag mest i forbindelse med rorkomandoer, mellom los/styrmann og rormann. Og betyr at roret skal være i midtstilling. Endret 31. mai 2012 av geco5 Lenke til kommentar
Fizzle Skrevet 31. mai 2012 Forfatter Del Skrevet 31. mai 2012 Du har rett, men tenker noe undelig. Ordene "på langs" og "på tvers", er kanskje gammeldagse. Men forstår du de, så er det overført til båt enkelt. Vi har også utrykkene; langsetter, på langs med og alle sikter til "i lengderetningen". På tvers, på tverra, tvers-over, står for 90 grader/vinkelrett, på lengderetningen. Langskips = i lengderetningen. Tverrskips = 90 grader av lengderetningen. Et annet lignende ord (fra båt), er "midtskips". Og det betyr; rett frem, langsetter midtlinjen. Brukes i dag mest i forbindelse med rorkomandoer, mellom los/styrmann og rormann. Og betyr at roret skal være i midtstilling. [Tusen] takk for hjelpen, altså! Jeg blir litt usikker på slike gamle uttrykk, hehe. Måten du forklarte dette på var nok mye bedre enn min "sideveis / rett fram" forklaring, haha. Men blir det feil å si at for eksempel malingsbøtten ligger midtskips hvis du vil poengtere at malingsbøtten ligger cirka midt på skipet (altså i midten av den totale lengden til skipet)? I så fall, hvilket ord bør heller brukes når du snakker om midten av skipet? Foran på skipet så sier vi vel oftest; framme på bakken / baugen / forut. Bak på skipet sier vi vel oftest; Bak på poop'en / poopdekket eller bare akterut. Hva med midten? Igjen, takk for all hjelpen! Lenke til kommentar
Friluftskar Skrevet 31. mai 2012 Del Skrevet 31. mai 2012 Du har rett, men tenker noe undelig. Ordene "på langs" og "på tvers", er kanskje gammeldagse. Men forstår du de, så er det overført til båt enkelt. Vi har også utrykkene; langsetter, på langs med og alle sikter til "i lengderetningen". På tvers, på tverra, tvers-over, står for 90 grader/vinkelrett, på lengderetningen. Langskips = i lengderetningen. Tverrskips = 90 grader av lengderetningen. Et annet lignende ord (fra båt), er "midtskips". Og det betyr; rett frem, langsetter midtlinjen. Brukes i dag mest i forbindelse med rorkomandoer, mellom los/styrmann og rormann. Og betyr at roret skal være i midtstilling. [Tusen] takk for hjelpen, altså! Jeg blir litt usikker på slike gamle uttrykk, hehe. Måten du forklarte dette på var nok mye bedre enn min "sideveis / rett fram" forklaring, haha. Men blir det feil å si at for eksempel malingsbøtten ligger midtskips hvis du vil poengtere at malingsbøtten ligger cirka midt på skipet (altså i midten av den totale lengden til skipet)? I så fall, hvilket ord bør heller brukes når du snakker om midten av skipet? Foran på skipet så sier vi vel oftest; framme på bakken / baugen / forut. Bak på skipet sier vi vel oftest; Bak på poop'en / poopdekket eller bare akterut. Hva med midten? Igjen, takk for all hjelpen! Det blir noe feil å snakke om, at bøtta ligger/står mittskips. Men området midt i båten, heter likevel mittskips. I dagligtale vil Mittskips være et større område og da blir det veldig upressist å si, at bøtta stå mittskips. På større båter er det egne navn, som ville ha bli brukt. Poppen og bakken var opphøyde områder/dekk, akterut og forut. Og på større båter er dette likevel lelativt store områder. Mens bauen/hekken er helt i endene. Forut og akterut, er i den andre retningen, mer svevende og upressist. I teorien, alt fra mitten av båten og ut mot endende. Lenke til kommentar
Fizzle Skrevet 31. mai 2012 Forfatter Del Skrevet 31. mai 2012 Du har rett, men tenker noe undelig. Ordene "på langs" og "på tvers", er kanskje gammeldagse. Men forstår du de, så er det overført til båt enkelt. Vi har også utrykkene; langsetter, på langs med og alle sikter til "i lengderetningen". På tvers, på tverra, tvers-over, står for 90 grader/vinkelrett, på lengderetningen. Langskips = i lengderetningen. Tverrskips = 90 grader av lengderetningen. Et annet lignende ord (fra båt), er "midtskips". Og det betyr; rett frem, langsetter midtlinjen. Brukes i dag mest i forbindelse med rorkomandoer, mellom los/styrmann og rormann. Og betyr at roret skal være i midtstilling. [Tusen] takk for hjelpen, altså! Jeg blir litt usikker på slike gamle uttrykk, hehe. Måten du forklarte dette på var nok mye bedre enn min "sideveis / rett fram" forklaring, haha. Men blir det feil å si at for eksempel malingsbøtten ligger midtskips hvis du vil poengtere at malingsbøtten ligger cirka midt på skipet (altså i midten av den totale lengden til skipet)? I så fall, hvilket ord bør heller brukes når du snakker om midten av skipet? Foran på skipet så sier vi vel oftest; framme på bakken / baugen / forut. Bak på skipet sier vi vel oftest; Bak på poop'en / poopdekket eller bare akterut. Hva med midten? Igjen, takk for all hjelpen! Det blir noe feil å snakke om, at bøtta ligger/står mittskips. Men området midt i båten, heter likevel mittskips. I dagligtale vil Mittskips være et større område og da blir det veldig upressist å si, at bøtta stå mittskips. På større båter er det egne navn, som ville ha bli brukt. Poppen og bakken var opphøyde områder/dekk, akterut og forut. Og på større båter er dette likevel lelativt store områder. Mens bauen/hekken er helt i endene. Forut og akterut, er i den andre retningen, mer svevende og upressist. I teorien, alt fra mitten av båten og ut mot endende. Er bakken på en måte det samme som skansekledningen? Jeg har forstått det slik at man kaller det skansekledning når den rekka helt forut er tett, og skansekledningen ser jo ut som en slags oppbygging, men er det ekvivalent med bakken? Når jeg har sett på nyere båter (2000- utover) så har jeg ikke sett noe oppbygging helt akterut, men folk omtaler jo fortsatt dette området som bak på poopen / poopdekket? Så har vi hekken som er den helt ytterste delen akterut, og baugen som er den helt ytterste delen forut? Mye greier altså. Har jeg forstått dette riktig? Takk! Lenke til kommentar
1245112654122755325882462 Skrevet 31. mai 2012 Del Skrevet 31. mai 2012 Gud frelse meg for en uvitendskap. Lenke til kommentar
Friluftskar Skrevet 31. mai 2012 Del Skrevet 31. mai 2012 Er bakken på en måte det samme som skansekledningen? Jeg har forstått det slik at man kaller det skansekledning når den rekka helt forut er tett, og skansekledningen ser jo ut som en slags oppbygging, men er det ekvivalent med bakken? Når jeg har sett på nyere båter (2000- utover) så har jeg ikke sett noe oppbygging helt akterut, men folk omtaler jo fortsatt dette området som bak på poopen / poopdekket? Så har vi hekken som er den helt ytterste delen akterut, og baugen som er den helt ytterste delen forut? Mye greier altså. Har jeg forstått dette riktig? Takk! Dette begynner å bli veldig spesifikt og mange utrykk. Og da må jeg fortelle, at jeg har navn og begreper fra stykkgodsbåter, i handelsflåten, for noen ti-år tilbake. Navn og begreper kan være anderleds grunnet "sjargong" innen en annen sjøfartsbransje. De store er i dag handelsflåten, offshore flåten og så marinen. Så noen navn og utrykk kan varriere. Skansekledning på en stykkgodsbåt, vil jeg beskrive som et tett rekkverk, som går fra Bakken og til Poppen. Det er ikke tett, men ser slik ut på avstand. Det har forskjellige "Gatt" og andre åpninger, for bl.a. trosser, utløp for vann (alla sluk), o.l. samt annen langsgående åpen renne for overvann fra sjøen. På Bakken er det også en slik oppbyggning. Men på båtene jeg har nevnt, så er det bare i forkant av Bakkken, resten er "åpent" rekkverk. På toppen av denne skanskledningen, er det ofte en brystning, som går høyere enn resten av skansekledningen. Og på noen båter, har en kalt alt sammen for brystning og på andre båter, så har en skilt dette. På båtene jeg har vært, har det bare vært "åpent" rekkverk på Poppen. Men på handelsfartøy med overbyggning bak, er det som regel lik vanlig skansekledning. Dagens marinefartøy, crusebåter, offshore og andre spessial ship, har oftest en annen utforming og bruker sikkert mange andre begreper. Din nest siste setning, er helt korrekt. Lenke til kommentar
vitty Skrevet 31. mai 2012 Del Skrevet 31. mai 2012 http://ostfold.kulturnett.no/fredrikstadskuter/html/forklaringer.pdf google that shit:P Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå