Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

[Løst] AUTOMASJON 4002 EKSAMEN 30mai


Anbefalte innlegg

Har sett litt på oppgaven å tenkte litt på det med den varmeveksleren, her er slik jeg har tenkt det: En bruker varme frå brennkammeret til tørka, men samtidig går det "kaldluft" fra kjøletårnet som er med på å regulere temperaturen på det som skal ut av varmeveksleren og inn på tørka.

 

Og det med hydraulikkmotoren er det dette jeg har til nå:

 

Ein hydraluiskmotor er ein motor der ein omdannar statisk energi i ei væske under trykk til mekanisk arbeid.

Hastigheten til Hydraulikkmotor er bestemt av kapasiteten til pumpa.

 

Vedlikehold: Reinse hydraulikkoblinger alltid før kobling. Det hjelper for å unngå at støvpartikler kommer seg inn i hydraulikkretsen. Kontroller motoren jevnlig og bytt pakningar og reparer om du oppdager lekkasjer. Spyle igjennom slanger og lignande før tilkopling. Der kan du bruke trykkluft eller/og helst olje.

 

Bruksområder: Hydrauliskemotorer er ein fordel visst ein skal brukast på ein plass med mykje støv. Dette for å unngå støv i ein elektrisk motor.

 

DØME:

Visst motoren treng 8cm3/rpm.

Og har ei omdreiingshastigheit på 10 rpm/min, treng han 80cm3/min

P= p x Q = Spesifisert trykk x volumstrøm = pascal x m3/s

80cm3/min = 80 / 1000 = 0,08m3/min = 0,08 / 60 = 0,0013 m3/s

Q = 0,0013 m3/s

p = 180bar

1bar = 100 000 Pa (pascal)

p = 180bar = 180 x 100 000 = 1 800 000 Pa

P= p x Q = 1 800 000 Pa x 0,0013 m3/s = 2340W = 2.34kW

 

Noen som har noen pointers ut i fra dette?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Skal sikkert lage eit feste/oppheng. rekner med det er den mekaniske delen av eksamenen...

Mulig at det faktisk er hydraulikk som kommer der! Måling av hydrauliskkraft, bruksområde, prinsipp, driftsmetoder og kansje reglulering av hastighet på hydraulikk metode. Jeg mener dette siden at ved skifte til Hydraulikkmotor så må der en del andre ting inn i bildet som f.eks frekvensomformer for å styre motoren til hydraulikkpumpa osv.

 

Men hvis det er hydraulikk som kommer, hva blir da den mekansike oppgaven?

Det kan vel fremdeles også være en del av den mekaniskedelen. Har hørt noe snakk fra en lærer at det kan være kraftoverføring fra den elektriske motoren til hydraulikkpumpa. Men virker litt avansert ut for å komme på en automasjons examen? i dunno! :hmm:
Lenke til kommentar

Har sett litt på oppgaven å tenkte litt på det med den varmeveksleren, her er slik jeg har tenkt det: En bruker varme frå brennkammeret til tørka, men samtidig går det "kaldluft" fra kjøletårnet som er med på å regulere temperaturen på det som skal ut av varmeveksleren og inn på tørka.

 

Og det med hydraulikkmotoren er det dette jeg har til nå:

 

Ein hydraluiskmotor er ein motor der ein omdannar statisk energi i ei væske under trykk til mekanisk arbeid.

Hastigheten til Hydraulikkmotor er bestemt av kapasiteten til pumpa.

 

Vedlikehold: Reinse hydraulikkoblinger alltid før kobling. Det hjelper for å unngå at støvpartikler kommer seg inn i hydraulikkretsen. Kontroller motoren jevnlig og bytt pakningar og reparer om du oppdager lekkasjer. Spyle igjennom slanger og lignande før tilkopling. Der kan du bruke trykkluft eller/og helst olje.

 

Bruksområder: Hydrauliskemotorer er ein fordel visst ein skal brukast på ein plass med mykje støv. Dette for å unngå støv i ein elektrisk motor.

 

DØME:

Visst motoren treng 8cm3/rpm.

Og har ei omdreiingshastigheit på 10 rpm/min, treng han 80cm3/min

P= p x Q = Spesifisert trykk x volumstrøm = pascal x m3/s

80cm3/min = 80 / 1000 = 0,08m3/min = 0,08 / 60 = 0,0013 m3/s

Q = 0,0013 m3/s

p = 180bar

1bar = 100 000 Pa (pascal)

p = 180bar = 180 x 100 000 = 1 800 000 Pa

P= p x Q = 1 800 000 Pa x 0,0013 m3/s = 2340W = 2.34kW

 

Noen som har noen pointers ut i fra dette?

p = 180bar og 8cm3/rpm er bare to verdier tatt ut fra himmelen! :)
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Har nå gått igjennom forberedelsen til i morgen.

 

Sikkert ikke noe nytt som kommer men min tolkning er:

 

Det kan oppstå 4 typer problemer i tørka som ødelegger melet.

 

Dette er da to temperatur problemer altså at det er enten for kald eller for varmt

 

Eller at melet går for raskt eller for tregt gjennom tørka altså hastigheten.

 

Problemløsning kan være: Hydraulisk motor med hastighetsregulering.

 

 

98-TT 601, går i sløyfe med 98-F-600 (kjelen som varmer opp tørka)

98-dPT 608 og 98-dPIC 608 styrer åpningen på ventil 98-TCV-608-B

 

Så når differansetrykket forandres vil også ventilen enten lukkes eller åpnes mer for at trykket skal opprettholdes, Dette gir 98 TCV 601 beskjed om å åpne eller lukkes så brenngassen reguleres til kjelen og prossesen begynner på nytt gjennom 98-H-610.

 

Kom mer enn gjerne med innspill!

Lenke til kommentar

Er ikke greia her at man alltid skal ha et fast forhold mellom brennluft og -gass dermed forholdsregulering. Og hvilken betydning har kvadratrotregnet over FT 601?

Det vil si at målingen du får ikke er linjær så du må gjøre en beregning for og få ett riktig tall på det. Og ja, det er en forholdsregulering.

Lenke til kommentar

Er ikke greia her at man alltid skal ha et fast forhold mellom brennluft og -gass dermed forholdsregulering. Og hvilken betydning har kvadratrotregnet over FT 601?

Måleverdiomformeren i dette tilfellet forventer eit linjært signal (4-20mA), menst måleblenda gir eit eksponensielt signal, derfor må vi sette inn eit kvadratrotledd som opphever aviket mellom signalet frå måleblenda og linersignalet. Kvadratrotleddet er en mottiltak mot for å oppnå det linere signalet som måleblenda ikke kan lage selv.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mulig dette er banalt enktelt, men hvorfor får du ikke et linjært signal av FT-en i måleblenda?

 

Over til noe annet:

Dingern: "Problemløsning kan være: Hydraulisk motor med hastighetsregulering."

Hvorfor er hydraulisk bedre en elektrisk i dette tilfellet?

Lenke til kommentar

Er ikke greia her at man alltid skal ha et fast forhold mellom brennluft og -gass dermed forholdsregulering. Og hvilken betydning har kvadratrotregnet over FT 601?

Måleverdiomformeren i dette tilfellet forventer eit linjært signal (4-20mA), menst måleblenda gir eit eksponensielt signal, derfor må vi sette inn eit kvadratrotledd som opphever aviket mellom signalet frå måleblenda og linersignalet. Kvadratrotleddet er en mottiltak mot for å oppnå det linere signalet som måleblenda ikke kan lage selv.

 

Noen ide om hvordan denne kvadratrotledd-beregningen kan være?

Lenke til kommentar

Lykke til i morgen! Legg dere i fornuftig tid og spis energirik mat i morgen. Kanke sitte oppe hele natta og spekulere på åssen oppgaver vi får. Det dere ikke har lært på 3 år med vidregående lærer dere heller ikke 10 timer før eksamen!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Helt enig, tror et det er skrevet litt generelt for å ikke avsløre oppgaven helt.

Tror kanskje tempraturføleren i et slikt anlegg er en innekaplslet probe.

 

Hvis vi ser på prosessen, er det noe vi kunne ha endret med å sette inn ekstra målinger for å få en gjevnere tempratur?

Sikter først fremst på sløyfe601.

 

 

Hvordan fungerer denne sløyfen egentlig? Kort fortalt?

 

FFIC 601 styrer 98-FCV 601 ved hjelp av data fra 98 FT 601 og posisjonen på ventil 98-TCV-601

som igjen blir styrt av 98-TIC 601 som får temp signal fra tørka på 98 TT?

 

er TIC 98 601 og 98-FFIC koblet sammen foroverkoblet? Hva betyr 125 og 60 som det står på 98-TIC 601?

Her er det snakk om forholdsregulering, i og med at det er en og samme sløyfe. Hadde det vært kaskaderegulering hadde det vært to forskjellige sløyfer som hadde vært styrt av to regulatorer i master/slave.

 

Er du sikker på at det er forholdregulering? Er det bare fordi det er i samme sløyfe du tenker dette?

har snakket med en annen, han mener det er kaskade og at 98-TIC-601 er slaven mens 98-FFIC-601 er master. Det er jo to regulatorere som styrer ventil...

FFIC kan jo ikke være master når signalet tydelig går fra TIC til FFIC.

 

Dessuten vil jeg legge til nå før jeg går til sengs at dere burde tenke på å endre reguleringssløyfen 601, ved å legge til en FT etter TCV for gass. Fjern så signalet FFIC får fra TIC og legg heller signal fra den nye FT både til FFIC og TIC. Slik kan man skape en mer nøyaktig forholdsregulering ;)

Om du antar at bedriften er vell-etablert og har god råd kan du anbefale at de oppgraderer FT'ene sine til Vortex / Coriolis. OBS - Tenk økonomi kontra nøyaktighet.

Lenke til kommentar

Når jeg leter litt rundt på nettet når det gjelder termoelementene så har Termoelement Type K noen velkjente svakheter:

 

"SRO hysterese

Dette er en egenskap som termoelement type K er spesielt utsatt for, og kan gi opphav til

målefeil opp til 5°C. Dette er et problem som oppstår dersom elementet brukes mellom 200

og 600°C"

 

"Elementer som utsettes for en temperaturgradient, f.eks. gjennom er ovnsvegg, vil få en

gradvis endring av seebeck-koeffisienten. Så lenge elementet står i samme posisjon slik at C:\Mine dokumenter\MSAS\ORD\tekniske artikler\K-termoelement.doc

 

"Elementer som utsettes for en temperaturgradient, f.eks. gjennom er ovnsvegg, vil få en

gradvis endring av seebeck-koeffisienten. Så lenge elementet står i samme posisjon slik at gradienten ikke endrer seg, vil dette ikke ha noen betydning. Forskyves derimot elementet ut

eller inn, vil det kunne ha stor påvirkning på den indikerte temperatur." (I og med at dette er en "trommel" så vil jo jeg tro at det er noe bevegelse inn i bildet?)

 

Dette kan jo vere en grunn til at det blir ulik kvalitet av mjølet? :w00t: who knows? :D

Lenke til kommentar

Når jeg leter litt rundt på nettet når det gjelder termoelementene så har Termoelement Type K noen velkjente svakheter:

 

"SRO hysterese

Dette er en egenskap som termoelement type K er spesielt utsatt for, og kan gi opphav til

målefeil opp til 5°C. Dette er et problem som oppstår dersom elementet brukes mellom 200

og 600°C"

 

"Elementer som utsettes for en temperaturgradient, f.eks. gjennom er ovnsvegg, vil få en

gradvis endring av seebeck-koeffisienten. Så lenge elementet står i samme posisjon slik at C:\Mine dokumenter\MSAS\ORD\tekniske artikler\K-termoelement.doc

 

"Elementer som utsettes for en temperaturgradient, f.eks. gjennom er ovnsvegg, vil få en

gradvis endring av seebeck-koeffisienten. Så lenge elementet står i samme posisjon slik at gradienten ikke endrer seg, vil dette ikke ha noen betydning. Forskyves derimot elementet ut

eller inn, vil det kunne ha stor påvirkning på den indikerte temperatur." (I og med at dette er en "trommel" så vil jo jeg tro at det er noe bevegelse inn i bildet?)

 

Dette kan jo vere en grunn til at det blir ulik kvalitet av mjølet? :w00t: who knows? :D

 

Du er inne på noe der, var ikke domt det du skrev.

Men tipps fra meg, spis noe til kvels og legg deg, det skal vertfall eg ;)

Lykke til i morgen :wee:

Lenke til kommentar

Fordelene ved å bruke hydrauliskemotorer er vel lav driftstemperatur, de er veldig små i forhold til ytelsen. Skal du ha en elektrisk motor á effekt blir den maange ganger større og produserer mye er varme. Itilleg vil ikke du måtte ut med flerfoldige 1000 for å få noe som er støvtett. I mine øyne ser jeg en liten MacGyver løsning til hvorfor det er mer gunstig med en hydrauliskmotor! Alle har vel sett at MacGyver bruker kornstøv (Støv) til å lage eksplosjoner. Trur at det kan vere fare for eksplosjon når det er elektrisk motor nært alt mjølet! :D

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...