Har problemer med seriøsitet

[snowduude]

MIn største frykt ved å love seg vekk til én person, er det faktum at jeg da ikke kan hoppe på neste awesomeness som dukker opp bak et hjørne eller i en nice bimmer, og derfor fratar meg selv muligheten til å ligge fritt rundt.

 

Men problemet er at jeg tar meg selv stadig i å automatisk backe litt off når en nær relasjon er i ferd med å utvikles, akkurat som jeg innbiller meg at jeg ikke ønsker det, og derfor tar avstand, mens jeg på avstand kan betrakte det hele som noe svært ønskelig og aktuelt... Er dette vanlig og forbigående, eller betyr det bare at jeg fra naturens side inntil videre er nødt å holde meg til fuckbuddies på et uemosjonelt plan fremfor å inngå seriøse affærer med noen?

 

Det må vel være en del av dere som seiler i samme båt, eller?

[Schnapps]

Men problemet er at jeg tar meg selv stadig i å automatisk backe litt off når en nær relasjon er i ferd med å utvikles, akkurat som jeg innbiller meg at jeg ikke ønsker det, og derfor tar avstand, mens jeg på avstand kan betrakte det hele som noe svært ønskelig og aktuelt... Er dette vanlig og forbigående...

 

Jeg tror dette er ganske vanlig. For min egen del kan jeg godt være fascinert og jobbe i lang tid for å bli bedre kjent med (altså i som i kjæreste) noen jeg liker godt. Men når det nesten er i boks så mister jeg som regel interessen.

 

Uttrykket 'The chase is better than the catch' har vel mye for seg.

 

Tanken om å være sammen med (eller ha sex med for den saks skyld) noen er ihvertfall i mitt tilfelle 9 av 10 ganger bedre enn å faktisk gjennomføre det.

Endret 29. mai 2012 av Schnapps

[1245112654122755325882462]

Du fragir deg ikkje muligheten til å ligge rundt, du må bare være litt mer forsiktig

[snowduude]

Du fragir deg ikkje muligheten til å ligge rundt, du må bare være litt mer forsiktig

 

Da innbefatter det nødvendigvis utroskap, og det slår som oftest veldig hardt tilbake på en! I form av en intern jihad fra motparten som ikke vil ta slutt før personen er komfortabel med faktumet.

[1245112654122755325882462]

Det å ri flere hester er ein kunst, men ikkje alle kunstnera er like vellykka.

[snowduude]

Det å ri flere hester er ein kunst, men ikkje alle kunstnera er like vellykka.

 

Jeg er fullstendig for et polygamisk enevelde!

[1245112654122755325882462]

Flytt til midt østen

[snowduude]

Jeg drømte i natt at jeg delte partner med en annen.... Vi måtte konferere med hverandre for å benytte oss av vedkommende, og vi måtte stort sett dele - meget okei, alle fikk jo hva de ville i doble doser Innimellom til og med litt ekstra valuta her og der ettersom den vi "delte på" krevde trekant-

[1245112654122755325882462]

Du har swingers da

[Gjest Slettet-awWb2dC]

Men problemet er at jeg tar meg selv stadig i å automatisk backe litt off når en nær relasjon er i ferd med å utvikles, akkurat som jeg innbiller meg at jeg ikke ønsker det, og derfor tar avstand, mens jeg på avstand kan betrakte det hele som noe svært ønskelig og aktuelt... Er dette vanlig og forbigående...

 

Jeg tror dette er ganske vanlig. For min egen del kan jeg godt være fascinert og jobbe i lang tid for å bli bedre kjent med (altså i som i kjæreste) noen jeg liker godt. Men når det nesten er i boks så mister jeg som regel interessen.

 

Opplever det hver gang, har de siste årene hele tiden hatt en jeg har "holdt på med" Men like før ting begynner å bli mer seriøst, trekker jeg meg tilbake, og tar mindre kontakt.. Rart med det! Kan hende at jeg innerst inne ikke er klar for et fast forhold ennå, men heller vil leve livet i noen år til...

Verste er at jeg som regel får dårlig samvittighet i ettertid, som i at jeg på en måte har "ditchet" jenta...

[Tmz]

Har hatt det samme problemet i alle mine år, og har derfor aldri hatt noen seriøse forhold. Men plutselig blir man forelsket og da er det ikke tvil lenger, men i mitt tilfelle skjer det ytterst sjeldent, blir betatt ja, men forelsket blir jeg nesten aldri.

[snowduude]

Har hatt det samme problemet i alle mine år, og har derfor aldri hatt noen seriøse forhold. Men plutselig blir man forelsket og da er det ikke tvil lenger, men i mitt tilfelle skjer det ytterst sjeldent, blir betatt ja, men forelsket blir jeg nesten aldri.

 

Vi er såå i samme boat! Er ikke du også rimelig lei av å ha det sånn?

[logaritmemannen]

Forelskelse bygger mye på needyness. Har man mange damer i livet sitt, blir man ikke like needy lenger => du føler deg ikke forelsket.

[Coffee Break]

Tror heller det har å gjøre med at man vet hva som finnes der ute, hvilke krav man har og at man vet at man kan vente på den virkelig spesielle. Ikke nødvendig needyness, eller at man ikke føles seg forelsket. Men såklart, hvis man kun har kontakt med en pen jente i livet sitt er sjansen veldig stor for at man får følelser for denne personen, i motsetning til en som har kontakt med mange flere.. Men var vel kanskje det du mente

Endret 30. mai 2012 av Coffee Break

[logaritmemannen]

Det var det sistnevnte jeg mente

[Coffee Break]

Da er vi enige! ;-)

[snowduude]

Hva ver greia med det? At jo flere pene jenter du omgås som gutt, jo færre av dem utpeker seg? Hvorfor nødvendigvis det?

[Nittutt]

Jeg vil si meg uenig i påstanden din om det med mange pene jenter. Ved å trekke den konklusjonen sier du egentlig at forelskelse og følelser bare har med utseende å gjøre. Jeg vil heller si at ved å omgåes mange jenter som du finner interessante og attraktive (totalt sett, ikke bare DAT ASS og fine boobz) klarer ikke hjernen din, eller "følelsesmekanismen" i kroppen å prosessere alt, dermed skaper det ikke like sterke følelser som hvis du hadde omgått færre jenter.

[snowduude]

Så hvis du vanligvis ikke omgås spesielt mange attraktive jenter, men etterhvert har én som er mer attraktiv enn de "vanlige" i livet ditt, så blir du nærmest automatisk tiltrukket av denne ene, fordi hun utpreger seg i forhold til de du har vært vant med? Er det slik å forstå?

 

Jeg tror ikke det er sånn at med en gang en pen jente kommer inn i livet ditt, så faller du for henne automatisk, fordi hun er "penere enn de du er vant med".

[logaritmemannen]

Nei

 

Studier har vist at folk som har yrker hvor man omgås med yngre kvinner, som f.eks. lærere gjør hele tiden, har større sjanse for å skille seg enn de som ikke omgås med yngre kvinner.

 

Det er heller ikke gitt at hvis du kun er med én jente, så blir du forelsket. Jo flere jenter du regelmessig dater/knuller, jo mindre følelsesmessig blir man knyttet til dem. Her har studier vist at jo flere kvinner en mann har sex med, jo mindre subjektivt attraktive blir de etter hvert. På lang sikt kan dette være skadelig, men mest hvis det er snakk om høye antall.

 

Forelskelse er også et psykologisk "fenomen". Man vil ha det man ikke kan få, og for mange er dette kanskje en av årsakene til at man blir forelsket. Er man veldig god med damer, har man annerledes tankemønstre som bygger på større "uavhengighet" med kvinner. En fyr som er veldig desperat, med andre ord føler at jenta han liker er den eneste han kan få, vil da bli veldig psykologisk "avhengig" av henne. Av den grunn kan han også føle større tiltrekning

Endret 30. mai 2012 av logaritmemannen