Privat selger økte annonsert pris - juss og praksis

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

Når jeg skal selge noe som er brukt, vet jeg ofte ikke hva jeg kan forvente å få for det. Førsøker gjerne å justere prisen litt opp og ned for å se når jeg "treffer". En pris i en bruktannonsen kan aldri bli noe annet enn et forslag, eller et utgangspunkt for forhandlinger, avtalen er først reell når kjøper og selger er enige om pris og øvrige betingelser.

 

Slik er det også når man kjøper kapitalvarer hos forhandler, for eksempel en ny bil: Denne har en pris i prislisten, og en annen pris når forhandlingene er avsluttet og partene er enig. For forbruksvarer, som for eksempel på melk og bensin, forventer man derimot at priser er som oppgitt.

[Herr Brun]

Hvordan gjør du det skillet, og hvilken rettskilde er det som sier det? Jeg mener forskjellen må være om man har merket "pris" eller "prisantydning" (eller "Høystbydende over x" eller lignende).

[Inge Rognmo]

Slik er det også når man kjøper kapitalvarer hos forhandler, for eksempel en ny bil: Denne har en pris i prislisten, og en annen pris når forhandlingene er avsluttet og partene er enig.

Men prisen når forhandlingene er ferdige er aldri høyere enn prisen i prislista/annonsen... (med unntak for ekstrautstyr, men det har også en listepris, og kjøpesummen blir fremdeles ikke høyere enn summen av listeprisene..)

 

Har du satt en bestemt pris i annonsen (i motsetning til "bud ønskes", eller "høystbydende over X kr"), så får du jaggu meg også være villig til å selge til den første som ringer og er i stand til å betale for seg. Å senke prisen om ingen ringer er selvsagt greitt, men å heve den om du får "for mange" henvendelser er useriøs oppførsel fra selger i mine øyne. "Problemet" med for mange kjøpere løses veldig greit med å selge til den første som kan betale, og avvise resten med "beklager, den er solgt." (inkludert å trekke/slette annonsen snarest mulig...)

 

Med andre ord, så er jeg enig med Herr Brun.

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

La oss si at jeg legger ut en vare til 2000. Etter ingen respons setter jeg den etter noen dager ned til 1000, men synes, etter å ha tenkt meg om, at det ble litt lavt, og setter den opp til 1500 før noen har ringt eller tatt kontakt på annen måte. Da anser jeg det ikke som bindende at noen ringer når den er satt til 1500 og sier at den stod til 1000 i går.

[hean]

La oss si at jeg legger ut en vare til 2000. Etter ingen respons setter jeg den etter noen dager ned til 1000, men synes, etter å ha tenkt meg om, at det ble litt lavt, og setter den opp til 1500 før noen har ringt eller tatt kontakt på annen måte. Da anser jeg det ikke som bindende at noen ringer når den er satt til 1500 og sier at den stod til 1000 i går.

Jeg mener om det så ringer millioner av personer kan du fortsatt sette opp prisen så lenge du ikke har avtalt en handel med noen.

 

Jo, dersom det jeg har skissert er det som faktisk har skjedd, så er det i strid med avtaleloven. Jeg har fått medhold i en tilsvarende sak tidligere, og endte opp med å få kjøpe kameraet til den først annonserte prisen, til tross for at selger ønsket å starte budrunde etter å ha fått mange henvendelser. Bordet fanger når man annonserer med fast pris uten forbehold av type "høystbydende over xxx kr" og lignende.

Jeg foreslår at ventle våkner opp å dokumenterer den såkalte saken han har fått medhold i.

[Fytterakkern]

Jeg lurer og på disse dokumentene, lurer også på hvor mye det var snakk om for å sette remmer og tøyler i bevegelse for å grine seg til kameraet som en stakkar ønsket seg mest mulig for, og som han hadde satt for billig pris på.

Endret 30. mai 2012 av Fytterakkern

[hean]

Jeg lurer og på disse dokumentene, lurer også på hvor mye det var snakk om for å sette remmer og tøyler i bevegelse for å grine seg til kameraet som en stakkar ønsket seg mest mulig for, og som han hadde satt for billig pris på.

Lurer vel også på om avtalen var gjort FØR selgeren satt opp prisen i annonsen men regner så klart med at det var i etterkant ellers hadde jo en slik sak ikke vært relevant.

[Capitan Fracassa]

Spørsmålet blir dermed om selger ved sin annonse har gitt et tilbud, eller har oppfordret til å komme med tilbud. Dersom man har kommet med et tilbud til allmenheten om å kjøpe kameraet til 20 lapper, så vil han være bundet av den første som aksepterer tilbudet. Dersom han har bedt om å få tilbud som han vil akseptere, så er han ikke bundet før han har akseptert.

Jeg reagerte på dette (men er generelt enig i det andre du skriver). Hvis jeg setter inn en annonse på Finn (eller annet sted), hvor jeg skriver noe sånt som "iPone 4 til salgs for 1000 kr", så er jeg bundet til å selge til den første som kontakter meg og sier han vil kjøpe til den opgitte prisen? Jeg stiller meg tvilende til dette, og ville satt pris på et lovsitat som underbygger det...

[Herr Brun]

Det er ikke direkte lovregulert. Avtaleloven av 1918 bygger på et system med tilbud og aksept - en avtale er kommet i stand når noen har gitt et tilbud, og dette tilbudet er akseptert. Når man gir et tilbud kan man bli bundet så lenge tilbudet varer. Når det gis en aksept er begge parter bundet. Det er kjernen i "postkassejussen", og detaljene er regulert i avtaleloven. Det grunnleggende systemet er derimot ikke lovfestet.

For mer info, se her: http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/839/850/852

 

Men dette forutsetter at en annonse er å anse som et tilbud. Det er det ikke helt gitt at det gjør, og jeg tror ikke det finnes rettspraksis på området. Jeg mener dog at dersom det ikke tas forbehold, og ikke står "høystbydende over", "minstepris" eller "prisantydning" så taler gode grunner for at en annonse skal anses som et tilbud.

[hean]

Det er ikke direkte lovregulert. Avtaleloven av 1918 bygger på et system med tilbud og aksept - en avtale er kommet i stand når noen har gitt et tilbud, og dette tilbudet er akseptert. Når man gir et tilbud kan man bli bundet så lenge tilbudet varer. Når det gis en aksept er begge parter bundet. Det er kjernen i "postkassejussen", og detaljene er regulert i avtaleloven. Det grunnleggende systemet er derimot ikke lovfestet.

For mer info, se her: http://jusinfo.no/in...721/839/850/852

 

Men dette forutsetter at en annonse er å anse som et tilbud. Det er det ikke helt gitt at det gjør, og jeg tror ikke det finnes rettspraksis på området. Jeg mener dog at dersom det ikke tas forbehold, og ikke står "høystbydende over", "minstepris" eller "prisantydning" så taler gode grunner for at en annonse skal anses som et tilbud.

Når du har en slik mening ser jeg for meg at du nesten likestiller en privat annonse med en reklameannonse fra en butikk.

 

Når man annonserer noe til millioner vil det aldri være meningen at hvem som helst kan kreve varen til annonsert pris da jeg har en frihet til å selv velge HVEM jeg vil selge til.

 

Kan bruke meg selv som eksempel....

 

Har annonsert flere gjenstander på ett marked på Facebook og på flere av gjenstandene var det en fyr som hele tiden skulle prute.... til slutt gikk jeg lei av det.

 

For noen uker siden annonserte jeg en henger med pris, denne gangen på Finn men samme person tok kontakt og skulle selvsagt prute. Jeg nektet og sa jeg uansett ikke selger under prisantydningen, til slutt ga han seg og sa han kunne gi meg det jeg ville ha.

 

På det punktet var jeg så lei at jeg fortalte at jeg ikke ønsket å selge til han og heller ventet på en annen kjøper, hørte ikke noe mer fra han etter dette.

 

Hengeren fikk jeg solgt for samme pris dagen etter...

 

Etter din mening har jeg da brutt loven... prøver hele tiden å være åpen å se ting fra de andres synspunkt men en slik tolkning av loven klarer jeg bare ikke å forstå at noen kommer frem til :nei2:

Endret 14. juni 2012 av Nasciboy

[ozone]

Det stilles stor krav til næringsdrivende på dette feltet. Når en butikk "henvender" seg til "folket" med en annonse, eller plakat med et "tilbud" om å kjøpe noe, er den juridisk bindende. Men faktisk ikke lenger enn at hvis de har solgt varepartiet til andre kunder, så har ikke kunden noe "sak".

 

Det samme gjelder ikke for privatpersoner. Enten man "roper blindt" ut sitt tilbud, eller henvender seg direkte til én person, selv med "fast" pris, så kan man ikke pålegges noe salg før man evt. har inngått en avtale! Muntlig eller skriftlig må det foreligge en enighet om kjøpet/salget! En annonse med oppgitt pris er absolutt ingen enighet eller avtale!

 

Til de av dere som mener noe annet; Lykke til med den saken i retten!

[srbz]

Det stilles stor krav til næringsdrivende på dette feltet. Når en butikk "henvender" seg til "folket" med en annonse, eller plakat med et "tilbud" om å kjøpe noe, er den juridisk bindende. Men faktisk ikke lenger enn at hvis de har solgt varepartiet til andre kunder, så har ikke kunden noe "sak".

Dersom det er gjort et kjøp/inngått en avtale (f.eks. bestilling med tilhørende bestillingsbekreftelse for webordre) er butikken pliktig å levere varen. Om varen er utsolgt før kunden får sitt eksemplar, og ikke lenger er mulig å få tak i, kan kjøper foreta dekningskjøp (kjøpe annet sted og få refundert mellomlegget av selger, eller få levert tilsvarende ting uten tillegg i pris) iht. forbrukerkjøpslovens §§ 21. Med visse forbehold.

Endret 15. juni 2012 av srbz

[henrikwl]

Muntlig eller skriftlig må det foreligge en enighet om kjøpet/salget!

 

Selger: "Denne dingsen er til salgs for 500 kroner"

Kjøper: "Jeg kjøper den!"

 

Hvis ikke dette er en muntlig avtale, hva er det da?

[Herr Brun]

Muntlig eller skriftlig må det foreligge en enighet om kjøpet/salget!

 

Selger: "Denne dingsen er til salgs for 500 kroner"

Kjøper: "Jeg kjøper den!"

 

Hvis ikke dette er en muntlig avtale, hva er det da?

This! Det er det som er hele poenget her.

 

ozone: Det er mange som har vunnet fram i retten på at bindende avtale er inngått, og dermed har fått erstatning for dekningskjøp. Problemet i denne (og lignende saken) er ikke i så stor grad jussen, som det er det evige faktum at det ikke holder å ha rett, man må også få rett, eller kreve den om du vil. Det er sjeldent verdt bryet i kjøp/andre avtaler mellom privatpersoner.

[ozone]

Muntlig eller skriftlig må det foreligge en enighet om kjøpet/salget!

Selger: "Denne dingsen er til salgs for 500 kroner" Kjøper: "Jeg kjøper den!" Hvis ikke dette er en muntlig avtale, hva er det da?

Selger: Men jeg liker ikke trynet på akkurat deg, så jeg venter til nestemann dukker opp!

 

Da er det fremdeles ikke inngått noe avtale

[Simen1]

Selger: "Denne dingsen er til salgs for 500 kroner" (Første hånd for avtaleinngåelse strekkes ut)

Kjøper: "Jeg kjøper den!" (Andre hånd for avtaleinngåelse strekkes ut, møter den første og avtalen er i boks)

Selger: "Jeg liker ikke trynet ditt og selger den til en annen" (Avtalen brytes)

 

Det er mye lettere for selger å komme seg unna et salg ved å si at dingsen allerede er solgt. I private annonser er det som regel underforstått at det bare er ett eksemplar til salgs og at regelen førstemann til mølla gjelder. Sier selger at det ene eksemplaret allerede er solgt til en annen så kan jeg ikke se at det er noen avtale. Men da bør også selgeren være ærlig, for å lyve folk opp i ansiktet er ikke bra. Blir annonsen liggende ute, eller ennå verre, oppdateres med lavere pris, tilleggsinfo eller noe sånt, så kan nok den avviste kjøperen ta opp tråden igjen og be om at avtalen overholdes.

[Herr Brun]

Muntlig eller skriftlig må det foreligge en enighet om kjøpet/salget!

Selger: "Denne dingsen er til salgs for 500 kroner" Kjøper: "Jeg kjøper den!" Hvis ikke dette er en muntlig avtale, hva er det da?

Selger: Men jeg liker ikke trynet på akkurat deg, så jeg venter til nestemann dukker opp!

 

Da er det fremdeles ikke inngått noe avtale

Da burde du ikke tilbudt meg å kjøpe den.

[hean]

Selger: "Denne dingsen er til salgs for 500 kroner" (Første hånd for avtaleinngåelse strekkes ut) Kjøper: "Jeg kjøper den!" (Andre hånd for avtaleinngåelse strekkes ut, møter den første og avtalen er i boks) Selger: "Jeg liker ikke trynet ditt og selger den til en annen" (Avtalen brytes) Det er mye lettere for selger å komme seg unna et salg ved å si at dingsen allerede er solgt. I private annonser er det som regel underforstått at det bare er ett eksemplar til salgs og at regelen førstemann til mølla gjelder. Sier selger at det ene eksemplaret allerede er solgt til en annen så kan jeg ikke se at det er noen avtale. Men da bør også selgeren være ærlig, for å lyve folk opp i ansiktet er ikke bra. Blir annonsen liggende ute, eller ennå verre, oppdateres med lavere pris, tilleggsinfo eller noe sånt, så kan nok den avviste kjøperen ta opp tråden igjen og be om at avtalen overholdes.

 

Problemet i logikken din er at en avtale mp inngås før den brytes, i dett tilfelle er det ikke inngått en avtale før selger har akseptert at kjøper får den til annonsert pris.

 

Grunnen til at det ikke finnes noen saker om dette "what so ever" handler om at det ikke er en sak.... hvis ikke hadde det alltid dukket opp noen, det har det ikke.

[Herr Brun]

Du er ca. like mye på bærtur som du har for vane å være, Nasciboy. Som vanlig er du alt for bastant, det er en uting.

 

Det finnes massevis av rettspraksis på når en bindende avtale er kommet i stand, men de handler sjeldent om så små beløp/"uviktige avtaler" det her er snakk om. Argumentet om at "hvis ikke hadde det alltid dukket opp noen" er rett og slett feil, det er temmelig mye juss der ute som ikke havner i ordinære domstoler særlig ofte. Og som sagt, dommer på at bindende avtale er kommet i stand fordi A har gitt et tilbud og B har akseptert det har vi mange av, også der hvor A ikke mente å gi et faktisk tilbud (eller i alle fall i etterkant påstår ikke å ha ment det) - men HR-dommene om denne avtaleinngåelsesmodellen er veldig gamle alle sammen.

[hean]

Du er ca. like mye på bærtur som du har for vane å være, Nasciboy. Som vanlig er du alt for bastant, det er en uting.

 

Det finnes massevis av rettspraksis på når en bindende avtale er kommet i stand, men de handler sjeldent om så små beløp/"uviktige avtaler" det her er snakk om. Argumentet om at "hvis ikke hadde det alltid dukket opp noen" er rett og slett feil, det er temmelig mye juss der ute som ikke havner i ordinære domstoler særlig ofte. Og som sagt, dommer på at bindende avtale er kommet i stand fordi A har gitt et tilbud og B har akseptert det har vi mange av, også der hvor A ikke mente å gi et faktisk tilbud (eller i alle fall i etterkant påstår ikke å ha ment det) - men HR-dommene om denne avtaleinngåelsesmodellen er veldig gamle alle sammen.

Det er vel også tolkningen av hva man leser... hvorfor er jeg mer bastant enn Simen1?

 

Han er vel også ganske bastant på at det faktisk er en avtale så da er vel forskjellen hvordan du velger å tolke ting... kanskje noe å tenke over.

 

Tror nok ikke jeg er på bærtur i denne saken men som sagt kan det hende jeg tar feil og viser det seg så innrømmer jeg det.

 

I den spesielle annonsen vi snakker om var det ett lite beløp men mange ting legges jo ut for tusenvis og titusenvis av kroner. Likevel er ikke en eneste sak havnet i retten som jeg kan se....

 

 

Edit:

Du er ca. like mye på bærtur som du har for vane å være, Nasciboy. Som vanlig er du alt for bastant, det er en uting.

Er vel en sak der jeg har vært ganske bastant og tatt feil. Ikke noe problem å innrømme det når det viser seg.

Men når du ser på egen ordlegging her er vel det en form for hersketeknikk som ikke i det hele tatt gjenspeiler virkeligheten noe du burde være for god for "Her Brun". Er vel en uting det også vil jeg si, spesielt under ditt embete som forumveileder.

 

Edit:

Og ved å si jeg er på bærtur er vel du like bastant som Simen1 og meg... men siden det er du som er bastant er det vel ikke en uting? eller?

Endret 16. juni 2012 av Nasciboy