Dikt: Odis leker poet :)

[Oda1982]

I denne tråden vil jeg dele noen av diktene jeg har skrevet. Mange av de er dystre, da jeg har brukt dikt til å uttrykke meg når jeg ikke får uttrykt meg på annen måte. Artig med tilbakemeldinger

[Oda1982]

Barnet

Barnet

som har blitt møtt med omsorg,

men likevel ikke blitt sett,

vet det er verdiløst.

Barnet

som har mange venner,

men likevel er ensom,

søker trøsten i seg selv.

Barnet

som er friskt og sundt,

men som likevel er knust

reiser seg igjen.

Barnet

som husker alt

må likevel glemme

For å leve videre.

Barnet

som strever med livet,

vet det aldri kan fortelle

om hemmeligheten.

Barnet

som vil leve,

men som likevel dør,

fordi det ikke orket mer.

Det barnet

må glemme

for at livet

skal gå videre.

[Oda1982]

Det skyldige barnet

Et barn med mange følelser

som ikke har rukket frem.

Et barn jeg har forsøkt å skjule;

jeg vil ikke ha det i mitt hjem.

Det har så mange følelser

som jeg ikke vil vite av.

Det er så mange følelser

med altfor store krav.

Barnet har ligget der stille

og godtatt alt som har hendt.

Det har ikke noe å si

selv om det livet ryggen har vendt.

Det vet ikke hva det er å leve

så det er ikke noe savn.

Det har ikke blitt tatt vare på

og har ikke erindring om noe favn.

Det vet ikke hva lykke er

for det har ikke opplevd glede.

Det har smertelig erfare

hva som ligger i ordet vrede.

Det har bare blitt fortalt

at all skyld ligger på henne.

Skylden vil henne følge

helt til den siste ende.

[IceBlitz]

Likte noen av diktversene i første post VELDIG GODT! men resten gav meg lite.

 

Men godt jobbet med første post

[Oda1982]

Likte noen av diktversene i første post VELDIG GODT! men resten gav meg lite.

 

Men godt jobbet med første post

 

Jah... Det er jo alltid slik at noen dikt treffer en bedre enn andre. Ser også at det siste diktet kanskje hadde behov for en forklaring til konteksten rundt. Men takk for tilbakemelding uansett

[Oda1982]

Mangel på ord

Jeg vet du ofte ser

hvordan jeg strever.

Jeg vet det er vanskelig

når du ser hvordan jeg lever.

Jeg vil ikke ta plass

og bruke av din tid.

Likevel jeg trenger hjelp

når det inni meg er strid.

Jeg kommer med mine skader

og du reparerer mine sår.

Jeg er deg evig takknemlig

for all den hjelp jeg får.

Du spør og vil vite

hvordan det er inni meg.

Da smiler jeg svakt

og stenger døren for deg.

Jeg kan ikke dele min verden

fordi jeg har mangel på ord.

Eneste du kan se det på

er mine selvpåførte spor.

Kanskje den dagen vil komme

at jeg kan klare å si

noe av det jeg skjuler.

Først da jeg vil komme fri

[IceBlitz]

Damn! DEN var god! Det var faktisk sinnsvakt bra. Liker spesielt hvordan diktet ditt treffer dagens moralske konflikter en kan oppleve å ha med seg selv. Veldig bra jobbet