Er det noen som kan hjelpe meg?

[Våken]

Jeg er en mann på 26 år som føler seg fortapt av familie å venner.

Føler jeg ser verden for det den er i virkeligheten, vond og mye elendighet.

Har levd et liv som har vært veldig tungt. Har vært et problembarn fra tidlig alder. Mye av dette tror jeg kommer av at mine foreldre satte ingen grenser til meg og at de var der aldri for meg da jeg trengte tryggheten som barn. Ble mobbet veldig ofte på skolen fordi jeg stammet og fordi familien min var veldig fattig. Ble sendt på ungdomshjem da jeg var 14år. Da jeg kom hjem fra ungdomshjemmet da jeg var 15år var moren min flyttet til et helt annet fylke.

Fikk ikke mulighet til å flytte sammen med dem.

Jeg måtte flytte for meg selv og bodde på hybel å siden jeg var bare 15år hadde jeg ingen som kunne hjelpe med det som var rett og galt. Gikk skole, men ble mye skulking og mye drikking. Begynte med tyngre stoffer som amfetamin,kokain og piller da jeg var 16år og solgte å brukte mye.

Sluttet med alt dette da jeg ble 22år fordi jeg hadde kommet dypt inn i det kriminelle miljøet. Har gjort veldig mye galt mot andre mennesker, men ikke mot uskyldige mennesker heldigvis. Jeg var nært med å måtte ta livet av noen som skylte masse penger. Dette var hovedgrunnen til at jeg bestemte meg å trekke meg ut før jeg gjorde noe som jeg ikke kunne ha tilgitt meg selv for. Jeg ble fort veldig deppresiv fordi de rundt meg vente meg ryggen fordi jeg ikke solgte lengre og ikke hadde noe å gi bort gratis.

Jeg følte at mine nærmeste venner likte meg fordi jeg spanderte mye å hadde mye status og makt.

Dette gjorde slik at jeg ble manisk deppresiv og fikk mye angst. Fikk ikke til å stole på andre lengre. Dette gikk utover jobb slik at jeg ikke hadde energi til å jobbe. Har ikke vært i jobb på ca 3år. Denne perioden har jeg hatt mye tid til å tenke på alt som har skjedd i livet mitt. Jeg våknet bare mer og mer opp. Jeg satte igjen med en utrolig stor anger på hva jeg har gjort i løpet av livet mitt. Har brukt livet mitt helt feil og følte jeg måtte gjøre noe med det.Jeg startet med å beklage til dem jeg har såret og fokuserer hver dag på å gjøre ting rett og godt. Dette har betydd veldig mye for meg og har gjort meg til en rettferdig og god person.

Men til mitt nye problem.

 

Jeg føler at vi som mennesker KAN forandre verden til en god plass å leve i for alle hvis vi bare vil. Men bare 1 person kan ikke forandre verden.

Dette har jeg sagt med veldig mange, men folk rister bare på hodet å sier jeg må slutte å drømme meg bort.

 

I dag hadde jeg en samtale med min Mor om dette. Jeg ville få henne til å se verden slik jeg gjør og at vi mennesker har et ansvar for all elendighet som skjer i dag, men vi kan prøve å gjøre noe godt ut av alt.

Dette fikk jeg som svar : Det er ikke noe poeng å prøve å engasjere seg for å forandre verden til en bedre plass fordi en person kan ikke forandre verden. Og at det beste var å leve sitt eget liv uten å tenke på all elendigheten.

 

Jeg prøvde å forklare henne at det hjelper iallefall ikke verden med å vike blikket den andre veien. Fikk beskjed om at jeg tappet henne for energi og ba meg å ikke ta dette opp flere ganger med henne.

 

Jeg sitter med en ekkel følelse med at det finnes veldig mange der ute som henne og det skremmer meg veldig.

 

Føler meg veldig alene og ønsker at verden kan bli en bedre plass enn det den er i dag.

 

Er det meg det er noe feil med? Trenger jeg hjelp?

 

Beklager hvis det er skrive feil her å der, men jeg har ikke vært så mye på skolen i løpet av mitt liv.

[Amatus]

 

Jeg er en mann på 26 år som føler seg fortapt av familie å venner.

Føler jeg ser verden for det den er i virkeligheten, vond og mye elendighet.

Har levd et liv som har vært veldig tungt. Har vært et problembarn fra tidlig alder. Mye av dette tror jeg kommer av at mine foreldre satte ingen grenser til meg og at de var der aldri for meg da jeg trengte tryggheten som barn. Ble mobbet veldig ofte på skolen fordi jeg stammet og fordi familien min var veldig fattig. Ble sendt på ungdomshjem da jeg var 14år. Da jeg kom hjem fra ungdomshjemmet da jeg var 15år var moren min flyttet til et helt annet fylke.

Fikk ikke mulighet til å flytte sammen med dem.

Jeg måtte flytte for meg selv og bodde på hybel å siden jeg var bare 15år hadde jeg ingen som kunne hjelpe med det som var rett og galt. Gikk skole, men ble mye skulking og mye drikking. Begynte med tyngre stoffer som amfetamin,kokain og piller da jeg var 16år og solgte å brukte mye.

Sluttet med alt dette da jeg ble 22år fordi jeg hadde kommet dypt inn i det kriminelle miljøet. Har gjort veldig mye galt mot andre mennesker, men ikke mot uskyldige mennesker heldigvis. Jeg var nært med å måtte ta livet av noen som skylte masse penger. Dette var hovedgrunnen til at jeg bestemte meg å trekke meg ut før jeg gjorde noe som jeg ikke kunne ha tilgitt meg selv for. Jeg ble fort veldig deppresiv fordi de rundt meg vente meg ryggen fordi jeg ikke solgte lengre og ikke hadde noe å gi bort gratis.

Jeg følte at mine nærmeste venner likte meg fordi jeg spanderte mye å hadde mye status og makt.

Dette gjorde slik at jeg ble manisk deppresiv og fikk mye angst. Fikk ikke til å stole på andre lengre. Dette gikk utover jobb slik at jeg ikke hadde energi til å jobbe. Har ikke vært i jobb på ca 3år. Denne perioden har jeg hatt mye tid til å tenke på alt som har skjedd i livet mitt. Jeg våknet bare mer og mer opp. Jeg satte igjen med en utrolig stor anger på hva jeg har gjort i løpet av livet mitt. Har brukt livet mitt helt feil og følte jeg måtte gjøre noe med det.Jeg startet med å beklage til dem jeg har såret og fokuserer hver dag på å gjøre ting rett og godt. Dette har betydd veldig mye for meg og har gjort meg til en rettferdig og god person.

Men til mitt nye problem.

 

Jeg føler at vi som mennesker KAN forandre verden til en god plass å leve i for alle hvis vi bare vil. Men bare 1 person kan ikke forandre verden.

Dette har jeg sagt med veldig mange, men folk rister bare på hodet å sier jeg må slutte å drømme meg bort.

 

I dag hadde jeg en samtale med min Mor om dette. Jeg ville få henne til å se verden slik jeg gjør og at vi mennesker har et ansvar for all elendighet som skjer i dag, men vi kan prøve å gjøre noe godt ut av alt.

Dette fikk jeg som svar : Det er ikke noe poeng å prøve å engasjere seg for å forandre verden til en bedre plass fordi en person kan ikke forandre verden. Og at det beste var å leve sitt eget liv uten å tenke på all elendigheten.

 

Jeg prøvde å forklare henne at det hjelper iallefall ikke verden med å vike blikket den andre veien. Fikk beskjed om at jeg tappet henne for energi og ba meg å ikke ta dette opp flere ganger med henne.

 

Jeg sitter med en ekkel følelse med at det finnes veldig mange der ute som henne og det skremmer meg veldig.

 

Føler meg veldig alene og ønsker at verden kan bli en bedre plass enn det den er i dag.

 

Er det meg det er noe feil med? Trenger jeg hjelp?

 

Beklager hvis det er skrive feil her å der, men jeg har ikke vært så mye på skolen i løpet av mitt liv.

 

 

Først av alt, takk for dette som du har delt av deg selv. Setter stor pris på ærligheten din.

 

Jeg tror de fleste av oss skjønner at det er noe veldig galt og feil med den verdenen vi lever i. Kollektivt nekter mange å innrømme det, men personlig tror jeg de aller fleste av oss kjenner en lengsel etter en bedre verden både for oss selv og for andre mennesker. Jeg tror det finnes en ganske naturlig forklaring på dette; nemlig at vårt opphav og tilblivelse som mennesker ikke er animalsk bestialitet, krig og konkurranse, men fred, kjærlighet, uselviskhet, fornuft, det gode og fullkomne. Vi er moralske vesener, vi er vesener som instinktivt elsker orden og det som er godt, fornuftig, oppbyggende og rett, både på det fysiske, psykiske og åndelige plan. Vi er tredimensjonale skapninger.

 

Det er ingenting galt med deg, min venn; det er noe galt med verden og dens paradigmer, med kollektivet. Vi oppfører oss annerledes når vi sammen enn når vi er alene. Det er en kollektiv uærlighet som er verdens problem, der kun et fåtall åpent tør å refse den nakne keiser. Akkurat slik som det lille barnet i H. C. Andersens Keiserens nye klær var den eneste som var ærlig, ydmyk og oppriktig nok blant folkemengden til åpent og upolert å påpeke keiserens nakenhet, er det oftest dem som blir bektraktet som "barna" i samfunnet vårt - de som av offentligheten ses på som underlegne, kunnskapsløse, umodne, naive, godtroende, uvitende, uraffinerte, ignorante - dem er det som tør å kalle en spade for en spade framfor folkemengden. Interessant nok så Jesus fra Nasaret også dette stolthetsproblemet, og sa i tydelige ordelag at ingen som ikke var villige til å være som et barn ville få slippe inn en bedre verden:

 

"De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem." (Markus 10,13-16)

 

Alt jeg kan si er stå på. Jeg vet hva du føler og tenker, ikke la folk ta denne Gudgitte visdommen ifra deg, enten det er familie eller venner. Kjemp for det du er overbevist om er rett, og jeg lover deg at du vil se at du har Noen større enn deg selv som har deg i ryggen, på tross av menneskelig og demonisk motstand.

 

(Et eksempel: Zach Hunter, en flott ung mann som jeg ble godt kjent med for noen år siden da han var gjestetaler på et skandinavisk ungdomstreff i Norge, startet med samme utgangspunkt som deg. Som tolvåring, etter at han på skolen hadde lært at det fantes mer en 27 millioner mennesker i slaveri i verden, fikk han en visjon om å gjøre en forskjell til det bedre. I dag er han 19/20 år og er lederen for en stor anti-slaveri-bevegelse blant ungdommer kalt LooseChange2LoosenChains, og har skrevet tre bøker (Be the Change, Generation Change og Lose Your Cool) der han deler sitt liv og sin visjon med andre unge. Og slik som Zach selver pleier å si: You are the someone; today is the day!)

Endret 24. mai 2012 av Mennesket

[RWS]

Jeg føler at vi som mennesker KAN forandre verden til en god plass å leve i for alle hvis vi bare vil.

Vi kunne ha forandret verden i dag hvis viljen hadde vært der skal jeg si deg, for det er både nok mat og nok plass til alle, det hele er bare skrekkelig skjevt og ujevnt fordelt fordi noen, det vi si oss, ikke vil endre det vi dag nyter godt av...

 

For det en en kjensgjerning at vi ikke kunne handlet de billige skoene hvis de ikke var laget av folk som nesten ikke får lønn for strevet, da ville de skoene kostet MYE mer og skoene er bare EN ting av det såkalte I land nyter godt av...

 

Men det er mer, mye mer, som må endres hvis vi skal endre situasjonen vi befinner oss i.

 

Anbefaler deg å lese "Det biologiske mennesket" http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=free&q=det%20biologiske%20mennesket&p=1&r=1&cid=208960 som foklarer disse omveltningene vi kommer til å se om kort tid langt bedre enn jeg klarer. Den tar for seg akkurat disse tingene du eer opptatt av her. For omveltningene kommer, der vi blir tvunget til å tenke nytt og bedre... Innen en tidsramme på maks 50 år faktisk...

 

Fikk beskjed om at jeg tappet henne for energi og ba meg å ikke ta dette opp flere ganger med henne.

Jeg skjønner mora di jeg, for det er ikke mulig å redde verden alene så hvorfor mase om å gjøre det? Det du derimot KAN gjøre er allerede i dag begynne å tenke litt på ting vi i fremtiden kan nyttiggjøre oss av alle sammen.

 

For som de idiotene vi er så tror vi faktisk at VI eier oljen ute i nordsjøen fordi vi har noen streker på et papir som sier at vi bor i norge og siden disse olje reservene ligger innenfor disse strekene så "eier" vi oljen... Vi har bare denne ene planeten for pokker, så hvorfor oppfører vi oss slik da? Den oljen tilfaller jo ALLE på denne kloden den, egentlig, men siden vi har en sinnsvak økonomisk modell som tillater at et fåtall kan leve i sus og dus mens andre må streve for alt så blir det slik da... Men snart har vi brukt opp en del nøkkel ressurser vi i dag ikke kan klare oss uten og vi blir snart tvunget til å tenke nytt og forhåpentligvis mer helhetlig enn vi gjør i dag og får å få til det er det en del grep vi må gjøre...

 

For det første må vi endre politisk modell. Den vi har i dag er i alt for stor grad styrt av økonomi og slikt og den kortsiktigheten man finner i dagens politikk kan ikke fortsette om vi som art skal ha en sjangs til overlevelse videre (ikke bare på denne planeten, men også på andre. Jada, høres spacet ut, men tenk litt fremover...)

 

For det andre så har du religion.... Vi må slutte å krange om hvem gud som har den største penisen og legge fra oss disse ørkesløse påstandene om imaginære guder og deres evindelige krav om ve og vel og respekt for disse fantasi gudene og begynne å tenke på MENNESKERS ve og vel! Denne ørken guden som store deler av verdens befolkning i dag løper rundt og tilber har rett og slett ikke livets rett i en verden der alle skal tenkes på, til det har den faktisk hatt to tusen år på seg for å bevise at den klarer å gjøre ting bedre og der kan vi vel alle være enige om at den stort sett har spilt fallit?

 

I dag er det faktisk 35 000 grener av kristendommen, som alle hevder at de har rett og at deres versjon av ørken guden yawhe har den største penisen, med all krangling, harme og intoleranse det medfører og da har vi ikke tatt med islam engang, som også sitter og tror deres gus har den lengste penisen.

 

Vi må legge vekk dette gufset fra middelalderen og tenke på at vi må ha en felles plattform vi kan møtes over. Vi må la oss lede av ordentlig kjærlighet til hverandre, skjønne at mennesker ER mennesker samme hvilken farge det mennesket her eller hva for en seksuell legning det enkelte mennesket har og det får vi aldri til med noen av disse religionene som plattform. Vi må la felles viten og kunnskap guide oss og gi slipp på disse fantasi gudene vi i dag omgir oss med, men for å få dette til har vi virkelig et langt lerret å farge....

 

Men da har du ihvertfall noen ideer om hvordan DU, på egen hånd og med egne ideer, kan være med på utformingen av denne kloden vi i dag bor på.

 

Og som sagt, les den boken jeg linket til over her, den gir et mye klarere bilde av hva vi har i vente i fremtiden...

 

Lykke til.

[mofomofo]

Ikke rart at din mor ikke ønsker å snakke om dette. Skal man ta innover seg all elendigheten i verden vil man i alle fall bli deprimert!

 

Jeg vil anbefale det RWS sa, les deg opp og tilegn deg kunnskap. Verden i dag blir ikke drevet av kunnskap men av penger. Det er lite sannsynlig at én mann kan forandre verden, men hvis du en dag skulle få sjansen til å ta del i et slikt prosjekt, vil kunnskap være alfa og omega. Da tenker jeg ikke på makroøkonomi og samfunnsvitenskap, men på fysikk, biologi, økologi etc.

[тurbonєℓℓo]

 

Jeg er en mann på 26 år som føler seg fortapt av familie å venner.<br>Føler jeg ser verden for det den er i virkeligheten, vond og mye elendighet.<br>Har levd et liv som har vært veldig tungt. Har vært et problembarn fra tidlig alder. Mye av dette tror jeg kommer av at mine foreldre satte ingen grenser til meg og at de var der aldri for meg da jeg trengte tryggheten som barn. Ble mobbet veldig ofte på skolen fordi jeg stammet og fordi familien min var veldig fattig. Ble sendt på ungdomshjem da jeg var 14år. Da jeg kom hjem fra ungdomshjemmet da jeg var 15år var moren min flyttet til et helt annet fylke.<br>Fikk ikke mulighet til å flytte sammen med dem.<br>Jeg måtte flytte for meg selv og bodde på hybel å siden jeg var bare 15år hadde jeg ingen som kunne hjelpe med det som var rett og galt. Gikk skole, men ble mye skulking og mye drikking. Begynte med tyngre stoffer som amfetamin,kokain og piller da jeg var 16år og solgte å brukte mye.<br>Sluttet med alt dette da jeg ble 22år fordi jeg hadde kommet dypt inn i det kriminelle miljøet. Har gjort veldig mye galt mot andre mennesker, men ikke mot uskyldige mennesker heldigvis. Jeg var nært med å måtte ta livet av noen som skylte masse penger. Dette var hovedgrunnen til at jeg bestemte meg å trekke meg ut før jeg gjorde noe som jeg ikke kunne ha tilgitt meg selv for. Jeg ble fort veldig deppresiv fordi de rundt meg vente meg ryggen fordi jeg ikke solgte lengre og  ikke hadde noe å gi bort gratis.<br>Jeg følte at mine nærmeste venner likte meg fordi jeg spanderte mye å hadde mye status og makt.<br>Dette gjorde slik at jeg ble manisk deppresiv og fikk mye angst. Fikk ikke til å stole på andre lengre. Dette gikk utover jobb slik at jeg ikke hadde energi til å jobbe. Har ikke vært i jobb på ca 3år. Denne perioden har jeg hatt mye tid til å tenke på alt som har skjedd i livet mitt. Jeg våknet bare mer og mer opp. Jeg satte igjen med en utrolig stor anger på hva jeg har gjort i løpet av livet mitt. Har brukt livet mitt helt feil og følte jeg måtte gjøre noe med det.Jeg startet med å beklage til dem jeg har såret og fokuserer hver dag på å gjøre ting rett og godt. Dette har betydd veldig mye for meg og har gjort meg til en rettferdig og god person.

 

Men til mitt nye problem.

 

Jeg føler at vi som mennesker KAN forandre verden til en god plass å leve i for alle hvis vi bare vil. Men bare 1 person kan ikke forandre verden.

Dette har jeg sagt med veldig mange, men folk rister bare på hodet å sier jeg må slutte å drømme meg bort.

Jo faktisk. Bare 1 person kan faktisk endre verden... Det har historien mange gode eksempler på... Du kan endre mye av den verden du lever i ved måten du tenker på og behandler andre på... Nye oppfinnelser, og mye annet har endret hele verden.

 

For eksempel har gode ideer forandret verden. Demokrati er i seg selv kun en idé.. En menneskeskapt idé som i stor grad har endret samfunnet til noe bedre...

 

Ved at du for eksempel ikke lenger støtter oppom kriminalitet, gjør at de du eventuelt ville ha drept, fremdeles lever. Det er da noe... For å ta et eksempel... Du vil ha det bedre med deg selv, og du vil unngå svært mange ubehageligheter.

 

Det er riktig at det er en utopi og en ønskedrøm dette med å fjerne kriminalitet. Det vil aldri la seg gjøre tror jeg... Men man må uansett begynne med seg selv... Det er ingen som egentlig tjener på å være kriminell... Eller være slem mot andre (mobbe etc.) man vil bare gjøre det værre for seg selv og andre i den verden man lever i....

 

 

I dag hadde jeg en samtale med min Mor om dette. Jeg ville få henne til å se verden slik jeg gjør og at vi mennesker har et ansvar for all elendighet som skjer i dag, men vi kan prøve å gjøre noe godt ut av alt.

Dette fikk jeg som svar : Det er ikke noe poeng å prøve å engasjere seg for å forandre verden til en bedre plass fordi en person kan ikke forandre verden. Og at det beste var å leve sitt eget liv uten å tenke på all elendigheten.

Jaja... Da kan du jo si til henne at dersom alle hadde tenkt slik, så ville verden ha vært et høl... Hundre ganger verre enn hva verden er den dag i dag... Verden har jo faktisk blitt noe bedre, i alle fall har mye blitt bedre her og der ved at noen har tatt i ett tak og hatt rett bestrebelse; forsøkt å gjort verden til et bedre sted....

 

Jeg prøvde å forklare henne at det hjelper iallefall ikke verden med å vike blikket den andre veien. Fikk beskjed om at jeg tappet henne for energi og ba meg å ikke ta dette opp flere ganger med henne.

Hmm... Det er ikke greit når man blir møtt med noe sånt, når man endelig har begynt å innse noe viktig her i livet...

 

Du har forstått noe... Det har ikke hun. Sorry at jeg sier det på den måten...

Noen er av natur trangsynte og likegyldige.. De har ikke den intellektuelle kapasiteten til å se sammenhenger... Årsakssammenhenger.

 

Hvis du tenker at du ønsker å forandre verden til det bedre, og har en brennende lyst til å gjøre det, og du har kreativiteten som trengs, så vil du automatisk begynne å handle etter det, og hva blir da resultatet av det? Kanskje du ikke klarer å forandre hele verden til det bedre, men er det ikke sannsynlig at du i alle fall forbedrer din egen livssituasjon og kanskje også de du lever sammen med? ... Og da har man jo gjort verden hakket bedre bare ved det!

 

Jeg sitter med en ekkel følelse med at det finnes veldig mange der ute som henne og det skremmer meg veldig.

Det er det. Men det finnes også veldig mange som er stikk motsatt.

 

Føler meg veldig alene og ønsker at verden kan bli en bedre plass enn det den er i dag.

Da er det vel bare å begynne å engasjere seg i politikk kanskje?

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg blitt medlem i Venstre ;- )

 

(Jeg tror at den politikken vil forandre verden til det bedre) ...

 

Er det meg det er noe feil med? Trenger jeg hjelp?

 

Beklager hvis det er skrive feil her å der, men jeg har ikke vært så mye på skolen i løpet av mitt liv.

Skriver veldig bra. (Sett verre, hehe... )

Nei det er ikke noe galt med deg... Slik jeg ser det så er det noe virkelig galt med folk som tenker det motsatte av det du sier her... Som da blir å ønske seg en forjævlig verden å leve i... : -P

[Våken]

Ikke rart at din mor ikke ønsker å snakke om dette. Skal man ta innover seg all elendigheten i verden vil man i alle fall bli deprimert!

 

Jeg vil anbefale det RWS sa, les deg opp og tilegn deg kunnskap. Verden i dag blir ikke drevet av kunnskap men av penger. Det er lite sannsynlig at én mann kan forandre verden, men hvis du en dag skulle få sjansen til å ta del i et slikt prosjekt, vil kunnskap være alfa og omega. Da tenker jeg ikke på makroøkonomi og samfunnsvitenskap, men på fysikk, biologi, økologi etc.

 

Alt dette du sier nå vet jeg veldig mye om. Jeg har brukt 3år på å lære meg om mye. Det er derfor jeg føler meg våken, men samtidig føler at det er mange som sover. Det er ikke alt det vonde i verden som tapper meg for energi, men folk som velger å se den andre veien. Jeg vet jeg er egoistisk som tenker sånn.

[Hanske]

----snipp----

 

Du er en tøff kar! Jeg gjør definitivt ikke nok for verden selv, men å lese deg skrive så mye personlig om deg selv rører noe ved meg. Stå på, du er en flott mann!

[Våken]

----snipp----

 

Du er en tøff kar! Jeg gjør definitivt ikke nok for verden selv, men å lese deg skrive så mye personlig om deg selv rører noe ved meg. Stå på, du er en flott mann!

 

Tusentakk. Setter veldig pris på dine ord og du skal vite at slike ord hjelper.

[Jar-of-clay]

Du er ikke alene om å ha de følelsene.. og man kommer ingen veg med å late som om alt er perfekt når det absolutt ikke er det.

[Vest2000]

Det første som slår meg når jeg leser innlegget ditt, er at du er en bra person.

Kanskje du tror litt for smått om deg selv? (ser negativt på deg selv uten grunn).

Det er slike ting som slår meg når jeg leser innlegget..

 

Å forandre verden...Ja, en kan være med å forandre verden, sammen med andre...

En kan ikke forandre andre mennesker (mennesker som velger å utnytte andre etc), men en kan være med å forandre verden likevel (f.eks, at vi har politi, er med å gjøre Norge til et tryggere sted, ved at overgripere straffes, og da får mindre lyst til å gjøre overgrep imot andre).

Det er mange ting som allerede er i aksjon / kraft, som gjør verden til et bedre sted.

Som enkeltperson, blir en endel av en stor gruppe, som allerede jobber for en bedre og tryggere verden. Og en kan ellers også være med i forskjellige spesifikke grupper, som jobber for gode ting etc.

 

Enkelte mennesker kan en ikke bidra til å "forandre" (mennesker som motorisk ønsker å utnyttet andre uansett), men en kan gjøre det vanskeligere for dem å utnyttet andre.

 

Om du ønsker å forandre verden, er du allerede blant en stor gruppe mennesker, som alle bidrar med sitt (på forskjelligen nivåer og plasser i samfunnet). Uten deg og alle de andre som bidrar til positive ting i samfunnet, hadde verden vert et verre sted, og vi må konstant jobbe for at det skal være så bra som mulig.

Endret 29. juli 2012 av Vest2000

[Skosåle]

Er fler som tenker slik ja. At 20% av oss bruker 80% av verdens ressurser og goder er helt sinnsykt!

Endret 29. juli 2012 av Kjetil_90

[Jar-of-clay]

Liker tankegangen at ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe én, ingen kan dele med alle men alle kan dele med én. Selv om man ikke kommer til å kunne redde hele verden er det fint å vite at man kan gjøre en enorm forskjell for noen få om man bare er villig til å gi og gjøre bittelitt ekstra. Og selvfølgelig om alle hjalp noen hadde plutselig alle fått hjelp.. men tenker uansett at man ikke bør undervurdere verdien av å hjelpe enkeltmennesker i en ellers ganske kjip verden. Gjelder for så vidt også her i Norge, bare at folk kanskje har andre behov som for eksempel bare det å bli sett og lytta til... vær en forskjell der du er og gjør det du kan, det kan bety masse for noen og det er vell tross alt ikke så lite...

[Baltazar94]

I dag hadde jeg en samtale med min Mor om dette. Jeg ville få henne til å se verden slik jeg gjør og at vi mennesker har et ansvar for all elendighet som skjer i dag, men vi kan prøve å gjøre noe godt ut av alt.

Dette fikk jeg som svar : Det er ikke noe poeng å prøve å engasjere seg for å forandre verden til en bedre plass fordi en person kan ikke forandre verden. Og at det beste var å leve sitt eget liv uten å tenke på all elendigheten.

 

Jeg prøvde å forklare henne at det hjelper iallefall ikke verden med å vike blikket den andre veien. Fikk beskjed om at jeg tappet henne for energi og ba meg å ikke ta dette opp flere ganger med henne.

 

Jeg sitter med en ekkel følelse med at det finnes veldig mange der ute som henne og det skremmer meg veldig.

 

Føler meg veldig alene og ønsker at verden kan bli en bedre plass enn det den er i dag.

 

Er det meg det er noe feil med? Trenger jeg hjelp?

 

Beklager hvis det er skrive feil her å der, men jeg har ikke vært så mye på skolen i løpet av mitt liv.

 

De aller fleste er nok som din mor, og du vil ikke få mye hjelp her på dette forumet, for her er de aller fleste som henne, og mange er sikkert verre.

 

Du trenger nok hjelp, vi trenger egentlig alle hjelp til å komme ut av denne verden og i kampen mot våre egne problemer. Men du er ikke alene om dine tanker, mange av oss har gått den samme veien som deg, og er lut lei denne onde verden.

Denne verden blir ikke bedre, bare verre og ondere, og til slutt vil verden gå under og Jesus Kristus vil komme tilbake.

All ondskap vil da bli utryddet, og vi vil få en verden hvor kjærlighet, frihet og rettferdighet gjelder for alle.

 

Jeg vil oppfordre deg til å kjøpe en Bibel, hvis du ikke allerede har en.

Det beste ville være om du kunne lese engelsk, og kjøpe en king James eller new king James Bibel, disse to er like og bare språket er litt modernisert i new king James.

 

I Bibelen kan du lese selv hva som vil skje i endetiden, og du kan lese om Jesus og Hans budskap.

 

Jesus er håpet og frelsen for oss alle.

Denne verden vil snart ta slutt. Og det vil også bli slutten for dem som ikke omvender seg og følger Jesus.

 

Her er en god online versjon av Bibelen på norsk og flere andre språk, klikk på det norske flagget på toppmenyen så får du den etter min mening beste norske versjonen,. http://biblos.com/

Endret 5. august 2012 av Baltazar94

[Lemongrass]

Først og fremst vil jeg rose deg for et ærlig og godt skrevet innlegg, jeg kjente at det rørte ved meg og det er et viktig tema du tar opp. Er det noe som kan ha en stor innvirkning på å få folk til å engasjere seg og stille spørsmål med hvordan vi har det er det kjendisene, forbildene og generelt mennesker vi ser opp til. Lupe Fiasco er en av disse og han tar opp et veldig liknende tema i musikkvideoen som følger under:

 

http://www.youtube.com/watch?v=22l1sf5JZD0

Endret 5. august 2012 av Big Boi