3 åring sjenert foran voksne/barn!

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

Vi har en treåring i huset! Men problemet vårt/mitt er at hver gang vi får besøk av slektninger, blir han sjenert. Han løper kanskje til meg(jeg er 16år.), til mamma, eller pappa. Da vil han at jeg skal bære han hele tida. Ellers hvis han går tom for alternativer hjemmer han ansiktet bak hendene, eller lukker øynene.

 

Han liker egentlig å leke. Han leker med blandt annet, ball...Osv Men når slektninger som har barn kommer på besøk er han ikke særlig villig til å leke med dem. Også når vi har besøk snakker han lavt, slik at alle ikke skal høre hva han sier. Han snakker ikke lenger normalt.

 

Jeg ser at han liker å leke, han vil ofte ut. Noen ganger ser jeg at han virkelig vil ut, så jeg da tar jeg med han ut. Ute leker han med steiner, sykler, leker i sanda, sklir...You name it. Men han blir ofte sjenert hvis noen andre barn er i nærheten, da vil han ikke leke der lenger.

 

Dette gjelder spessielt voksne(slektninger, venner..), han tør ikke å gå nær dem engang. Hvis han slippet opp for alternativer løper han forbi.

 

Men det som er positivt er at han er villig til å leke med en gutt (slektning), men det oppstår ofte problemer, for da er han ikke seg selv. Han snakker lavt, hvis gutten tar noe han vil ha, kommer han til meg, og snakker lavt med meg også.

 

Han blir 3 om noen måneder, og har enda ikke begynt i barnehagen.

 

Av og til ha jeg måtte "presse" han litt til å gå til fremmede barn, gjøre ting. Men ofte har dette failet. Har dere noen tips? Hva bør vi gjøre?

 

Hilsen gutt på 16. Anonym poster: 668b82738b38ee106319d820b6df30d4

[Robert Downey Jr.]

Når han er med slektninger f.eks ta han på fanget ditt og gå bort til vedkommende. Be vedkommende høflig om å ta f.eks gutten på hånda og si "hei". Har selv vært borti det der, og det funket for meg!

[Heidi]

Ikke tving han til noe, overse han når det kommer besøk. Ikke la de stå og snakke direkte til han sånn ala "Heiii du, så stor du har blitt, hvor gammel er du nå da??". La han ta ting i eget tempo, ved pådytting fra dere så blir det bare en enda større sak for han.

 

Og kanskje det er på tide å vurdere barnehage? Deltid feks tre dager i uken ville vel også hjulpet.

 

(Hvorfor er dette ditt problem egentlig? Foreldrene dine burde vel ta tak i dette, ikke storebror på 16..)

 

Og en ting til, skal han leke med noen andre barn så gå bort fra de. Barn blir ofte tryggere når de ikke har noen voksne å støtte seg på, dvs at det kun er andre barn tilstede. Å la de gå ut og leke alene uten dere gjør at broren din også "må" kommunisere med det andre barnet, og ofte er ikke det så skummelt når det ikke er noen voksne som står spent og lytter og følger med.

[ameriie]

Det er bare noen som er slik. Alle mennesker er forskjellige. Forhåpentligvis vokser han det av seg.

Så dere bør bare gi han tid, og ikke tvinge han til noe han ikke vil. For det gjør ofte ting vondt verre...

 

Jeg var også veldig sjenert når jeg var liten, klarte ikke å snakke med slektninger, og hadde vanskelig for å få venner. Men når jeg ble rundt 12-13 år gammel så ga det seg, og nå er jeg en av de mest utadvendte i vennegjengen.

[th1nk]

Jeg tror at det å presse han til ting ikke nødvendigvis gjør det noe bedre. Har dere tenkt på om det kan være andre årsaker til at han er så veldig sjenert? Det med at han snakker lavt så ikke alle skal høre han, at han hvisker osv., kan f.eks være selektiv mutisme. Nå mener jeg ikke å sykeliggjøre han fordi han er sjenert, men har vært i en lignende situasjon selv og erfart at det å presse ungen til ulike ting for å "kvitte" seg med sjenertheten, kan gjøre det verre hvis det ligger noe mer bak.

[Budeia]

Jeg opplever at det i stadig større grad blir ulovlig å være sjenert. Foreldre som har utadvendte og bråkete barn, krever at andres barn skal være likedan.