[Løst] delta på dåp når jeg ikke er kristen?

[internet wizard]

Herregud så prippen man kan være. Du kan delta uten å dele samme syn, og samme mening som kristne.

 

Selv konfirmerte jeg meg (kristelig) kun for gaver, ingenting annet.

jeg gjorde det samme, men jeg fikk også trusler om at vist jeg ikke gjorde det kristelig, så kom jeg til og bli kastet ut av huset... HALELUJA!!

[Strappado]

Jeg ville dratt. Her er det andre ting som står på spill enn akkurat religion. Det betyr ikke at du trenger å like det, men man bør stille opp på slikt for familie og venner. Det er litt mer bekymringsverdig at folk skal drive og omvende deg. Det er klart at hvis omvendelse er en del av pakka, så er det litt annerledes enn en halvsekulær dåp som du kan oppleve mange steder. Men da hadde jeg også valgt andre venner, så det står fortsatt og faller med hvor gode venner dette er.

 

Forresten, jeg var i begravelsen til onkelen min for en stund siden. Han var ikke kristen, og jeg kjente egentlig jeg ble provosert når presten begynte å dra inn Jesus. Hva var liksom relevansen? Det er godt å vite at når jeg en gang skal begraves, så skal det ikke lyde ett eneste gudsord.

[RWS]

Forresten, jeg var i begravelsen til onkelen min for en stund siden. Han var ikke kristen, og jeg kjente egentlig jeg ble provosert når presten begynte å dra inn Jesus. Hva var liksom relevansen? Det er godt å vite at når jeg en gang skal begraves, så skal det ikke lyde ett eneste gudsord.

Gravlegges man i et gudshus er det vel egentlig ikke mer å forlange enn at man må utstå jesus reklamen også... Det kommer med pakka liksom... Det er jo nettopp derfor jeg skal gravlegges utenfor kirken, for neimen om jeg vil de som gidder å møte opp i min begravelse så vondt som å høre på slikt sludder fra en himmel los...

 

Men for familie freden er det vel kanskje lurt å dukke opp i dåpen.. du forplikter deg jo ikke til noe med det og kreves det at du skal forplikte deg er det jo bare å si i fra.

[Nihilist1]

Hvis det var et omskjæringsrituale, er man da jævlig prippen som ikke stiller opp?

 

Dette er egentlig ikke så vanskelig. Det du må beregne, er hvor mye du liker typen, og hvor mye du er villig til å inngå kompromisser for fortsatt å kunne ha med ham å gjøre.

 

Jeg stilte ikke opp i kirkekomfen til bestevennen min, og jeg husker ikke åssen han tok det, men jeg ga faen. Syns ikke akkurat det sto mye respekt av å selge integriteten sin for cash den gangen. Nå gir jeg faen, og alt er bare en beregning om hvor mange fordeler jeg selv kan få av handlingene mine.

[toth]

Jeg er nok ikke enig i det du sier, selv om jeg forstår hva du sier (flere har fosøkt å "omvende" meg i mange år på det punktet), for man kommer ikke utenom at man blir nødt til å sitte å høre på alt det religiøse innholdet som en selv ikke er interessert i. Jeg vil påstå at i det øyeblikket du er i en religiøs sermoni, er du en deltager i en religiøs sermoni, graden av deltakelse kan man selvsagt diskutere.

Snu flisa til noe ureligiøst - en gang i fremtiden gifter du deg med ei dame som har en datter fra tidligere forhold. Denne dattera skal holde blokkfløytekonsert på skoleavslutningen.

Du hater blokkfløyte, og synes skoleavslutninger er det kjedeligste som fins. Ergo (paraphrase):

"for man kommer ikke utenom at man blir nødt til å sitte å høre på alt det kjedelige innholdet som en selv ikke er interessert i. Jeg vil påstå at i det øyeblikket du er i en skoleavslutning, er du en deltager i en kjedelig ting, graden av deltakelse kan man selvsagt diskutere."

 

Både stedatteren din og kona di er veldig stolt av jenta, og vil selvsagt at du skal være med å høre på.

Lar du være å gå bare fordi DU ikke interesserer deg for handlingen(rent egoistisk), eller tar du hensyn til menneskene du er glad i, og lider deg gjennom det, klapper og gratulerer på slutten for å glede dem(av kjærlighet)?

[Deluze]

Jeg er nok ikke enig i det du sier, selv om jeg forstår hva du sier (flere har fosøkt å "omvende" meg i mange år på det punktet), for man kommer ikke utenom at man blir nødt til å sitte å høre på alt det religiøse innholdet som en selv ikke er interessert i. Jeg vil påstå at i det øyeblikket du er i en religiøs sermoni, er du en deltager i en religiøs sermoni, graden av deltakelse kan man selvsagt diskutere.

Snu flisa til noe ureligiøst - en gang i fremtiden gifter du deg med ei dame som har en datter fra tidligere forhold. Denne dattera skal holde blokkfløytekonsert på skoleavslutningen.

Du hater blokkfløyte, og synes skoleavslutninger er det kjedeligste som fins. Ergo (paraphrase):

"for man kommer ikke utenom at man blir nødt til å sitte å høre på alt det kjedelige innholdet som en selv ikke er interessert i. Jeg vil påstå at i det øyeblikket du er i en skoleavslutning, er du en deltager i en kjedelig ting, graden av deltakelse kan man selvsagt diskutere."

 

Både stedatteren din og kona di er veldig stolt av jenta, og vil selvsagt at du skal være med å høre på.

Lar du være å gå bare fordi DU ikke interesserer deg for handlingen(rent egoistisk), eller tar du hensyn til menneskene du er glad i, og lider deg gjennom det, klapper og gratulerer på slutten for å glede dem(av kjærlighet)?

 

Og man kan bare bytte om innhold uten videre? Er det å overvære noe en selv synes er kjedelig det samme som å overvære noe som en selv synes er bedrageri? Om du synes det, greit for meg, men jeg synes ikke det. Å blande ting på måfå fungerer sjelden.

 

-Deluze

[toth]

Jeg er nok ikke enig i det du sier, selv om jeg forstår hva du sier (flere har fosøkt å "omvende" meg i mange år på det punktet), for man kommer ikke utenom at man blir nødt til å sitte å høre på alt det religiøse innholdet som en selv ikke er interessert i. Jeg vil påstå at i det øyeblikket du er i en religiøs sermoni, er du en deltager i en religiøs sermoni, graden av deltakelse kan man selvsagt diskutere.

Snu flisa til noe ureligiøst - en gang i fremtiden gifter du deg med ei dame som har en datter fra tidligere forhold. Denne dattera skal holde blokkfløytekonsert på skoleavslutningen.

Du hater blokkfløyte, og synes skoleavslutninger er det kjedeligste som fins. Ergo (paraphrase):

"for man kommer ikke utenom at man blir nødt til å sitte å høre på alt det kjedelige innholdet som en selv ikke er interessert i. Jeg vil påstå at i det øyeblikket du er i en skoleavslutning, er du en deltager i en kjedelig ting, graden av deltakelse kan man selvsagt diskutere."

 

Både stedatteren din og kona di er veldig stolt av jenta, og vil selvsagt at du skal være med å høre på.

Lar du være å gå bare fordi DU ikke interesserer deg for handlingen(rent egoistisk), eller tar du hensyn til menneskene du er glad i, og lider deg gjennom det, klapper og gratulerer på slutten for å glede dem(av kjærlighet)?

 

Og man kan bare bytte om innhold uten videre? Er det å overvære noe en selv synes er kjedelig det samme som å overvære noe som en selv synes er bedrageri? Om du synes det, greit for meg, men jeg synes ikke det. Å blande ting på måfå fungerer sjelden.

 

-Deluze

Du nevnte ikke bedrageri, du sa bare det ikke var interessant for deg. Det er to vidt forskjellige ting.

I tillegg var eksempelet mitt egnet til å illustrere hvor lite man kan deltar ved å simpelthen være tilstede - du spiller ikke blokkfløyte eller holder tale selv om du sitter i salen blandt 100 andre.

 

Å overvære en skoleavslutning/dåp/begravelse/kongelig seremoni betyr ikke at man liker eller støtter det, alle kan ha sin personlige grunn til å overvære det. Selv gikk jeg til en såkalt "healer" en gang, kun for å vite mer om hva jeg snakket om når jeg kritiserer og diskuterer den slags.

[Deluze]

Du nevnte ikke bedrageri, du sa bare det ikke var interessant for deg. Det er to vidt forskjellige ting.

I tillegg var eksempelet mitt egnet til å illustrere hvor lite man kan deltar ved å simpelthen være tilstede - du spiller ikke blokkfløyte eller holder tale selv om du sitter i salen blandt 100 andre.

 

Å overvære en skoleavslutning/dåp/begravelse/kongelig seremoni betyr ikke at man liker eller støtter det, alle kan ha sin personlige grunn til å overvære det. Selv gikk jeg til en såkalt "healer" en gang, kun for å vite mer om hva jeg snakket om når jeg kritiserer og diskuterer den slags.

 

Ah, da så. Jo det er for meg bedrageri og en hel rekke andre ting, og jeg trodde jeg hadde brukt et annet begrep enn uinteressant (som igjen har flere betydninger hvorav jeg mente den ene og du leste den andre).

 

Ja, alle kan ha sin grunn til å gjøre ting, eller til å være tilstedet på ting. Som igjen må bety at alle kan ha sin grunn til ikke å gjøre nevnte ting. Å søke etter informasjon om det noe for å ha et grunnlag for diskusjon er noe alle bør gjøre, men hvordan det gjøres for være opp til den enkelte. Og for meg har grensen blitt nådd når det kommer til å delta på religiøse møter uavhengig av religion, som tidligere nevnt er gravferd et unntak.

 

 

-Deluze

[Gjest Bruker-95147]

Jeg er av lignende oppfatning som TS selv, og vil ta tak i den siste setningen din, L4r5.

 

Men å komme i dåpen ellers handler om å vise respekt for deres livssyn.

 

Ja, ved å gå i kjerka respekterer TS deres livssyn, men på den annen side forkaster TS da sitt eget livssyn. Som ikke-troende, skal man alltid gi etter?

 

 

 

Så de som er troende kan ikke bevege seg ute i det vanlige samfunnet, fordi da er de hyklere. Hva er problemet egentlig?

[Deluze]

Jeg er av lignende oppfatning som TS selv, og vil ta tak i den siste setningen din, L4r5.

 

Men å komme i dåpen ellers handler om å vise respekt for deres livssyn.

 

Ja, ved å gå i kjerka respekterer TS deres livssyn, men på den annen side forkaster TS da sitt eget livssyn. Som ikke-troende, skal man alltid gi etter?

 

 

 

Så de som er troende kan ikke bevege seg ute i det vanlige samfunnet, fordi da er de hyklere. Hva er problemet egentlig?

 

Jøsses! Misforstår man med vilje, eller hva er det som skjer her egentlig?

Hvor finner du bakgrunnen for de skuddene du gjør i blinde, PencilCase?

 

Det eneste jeg sier er at jeg unngår helst å vandre inn i kjernen til et hvert trossamfunn. Påstår jeg da at alt som ikke er en "trosplass" er en "ateistplass"? Nei!

 

Det er greit å diskutere ting, men dropp å trekk fullstendig oppdiktede ting rett ut av løse lufta.

 

 

-Deluze

[RWS]

da de tar et valg for en unge som ikke kan si imot og kommer antagelig vis til og måtte slite seg gjennom søndags skole og annet tull pga religiøse foreldre...

Såfremt en av foreldrene står som medlem i kirken så er ungen medlem i kirken også kan du trøste deg med her... Det er slik siste rest av indoktrinering virker...

 

BTW, gikk du eller gikk du ikke i den dåpen?

[toth]

Du nevnte ikke bedrageri, du sa bare det ikke var interessant for deg. Det er to vidt forskjellige ting.

I tillegg var eksempelet mitt egnet til å illustrere hvor lite man kan deltar ved å simpelthen være tilstede - du spiller ikke blokkfløyte eller holder tale selv om du sitter i salen blandt 100 andre.

 

Å overvære en skoleavslutning/dåp/begravelse/kongelig seremoni betyr ikke at man liker eller støtter det, alle kan ha sin personlige grunn til å overvære det. Selv gikk jeg til en såkalt "healer" en gang, kun for å vite mer om hva jeg snakket om når jeg kritiserer og diskuterer den slags.

 

Ah, da så. Jo det er for meg bedrageri og en hel rekke andre ting, og jeg trodde jeg hadde brukt et annet begrep enn uinteressant (som igjen har flere betydninger hvorav jeg mente den ene og du leste den andre).

 

Ja, alle kan ha sin grunn til å gjøre ting, eller til å være tilstedet på ting. Som igjen må bety at alle kan ha sin grunn til ikke å gjøre nevnte ting. Å søke etter informasjon om det noe for å ha et grunnlag for diskusjon er noe alle bør gjøre, men hvordan det gjøres for være opp til den enkelte. Og for meg har grensen blitt nådd når det kommer til å delta på religiøse møter uavhengig av religion, som tidligere nevnt er gravferd et unntak.

 

 

-Deluze

Hva er det konkret du sitter igjen med etter å ha "boikottet" eks. en dåp? Eller evt hva er det du er redd for ved å delta?

 

Ønsker du å statuere et eksempel, gjør du det isåfall klart for dem du ønsker å statuere for?

Ønsker du bare selv å slippe å være der fordi det er ukomfortabelt for deg personlig?

Ønsker du å unngå potensiell påvirkning?

Hvilken risiko føler du du løper, på egen og andres vegne ved å delta på en dåp?

[Deluze]

Hva er det konkret du sitter igjen med etter å ha "boikottet" eks. en dåp? Eller evt hva er det du er redd for ved å delta?

 

Ønsker du å statuere et eksempel, gjør du det isåfall klart for dem du ønsker å statuere for?

Ønsker du bare selv å slippe å være der fordi det er ukomfortabelt for deg personlig?

Ønsker du å unngå potensiell påvirkning?

Hvilken risiko føler du du løper, på egen og andres vegne ved å delta på en dåp?

 

Jeg forstår ikke helt hvorfor dette er så interessant, men skal svare uansett.

 

Hva jeg sitter igjen med etter å ha unngått en kristen sermoni er jo ingenting. Å påstå at jeg er redd kjerka som du gjør her er litt bak mål. Tingen er at jeg ikke ønsker å delta, å "ikke ønske" er ikke det samme som "er redd".

 

 

Som regel gjør jeg det klart hvorfor jeg ikke dukker opp ja, men om det er snakk om mennesker "der ute" i familie/omgangskrets mener jeg at en lengre utdypning ikke er nødvendig.

 

Jeg ønsker ikke å være der av flere grunner; 1) jeg liker ikke at mennesker regelrett lyver meg opp i ansiktet; 2) jeg liker ikke at grupper bedrar mennesker; 3) jeg misliker at mennesker tar på seg skylapper. Det er helt sikkert flere grunner også, men jeg kan ikke si at jeg har skrevet en avhandling om mine egne tanker som jeg kan referere til her, altså tar jeg noen eksempler og knoter de ned mer eller mindre godt formulerte.

 

Nei, jeg unngår ikke påvirkning. Jeg kommer aldri til å knele for en gud, flere guder, eller den magiske romapen som sørger for at universet snurrer.

 

 

Risiko

Skal vi se, det har litt med hvordan jeg ser på hele greia. Slik jeg ser det aksepterer religiøse (merk, dette gjelder organisert religion) noe som i utgangspunktet er uakseptabelt. Ved å delta i deres møter, uavhengig kontekst (i.e. søndagsmesse, dåp. konf.,), sier jeg "dette her er helt greit".

 

Noe det for meg absolutt ikke er. Ved å delta godtar jeg, ved ikke å delta viser jeg, sett at jeg forklarer det eksplisitt, at det ikke er noe jeg kan godta.

 

Og derfor er det tidligere blokkfløyte-eksempelet ikke godt. For selv om jeg helt sikkert ikke liker små unger som spiller surt på instrumenter, er det ikke noe som jeg er en innbitt motstander av, og helst skulle sett som en del av historien.

 

 

Ble det du lurte på mer eller mindre besvart?

 

 

-Deluze

[toth]

Jo takk, jeg tror forståelsen er bedre nå

Jeg leser ut fra det du skriver at 99% av grunnen til at du tar valget/standpunktet du gjør er protest, gjennom å statuere eksempel ved å ikke stille opp.

Du ønsker å tydelig vise din aktive motstand mot organisert religion, ved å ikke akseptere eller anerkjenne dens ritualer/dogmer/tro osv.

 

Et standpunkt som er helt OK å ha - så lenge man forklarer det godt til de det går ut over - gjennom at de kan bli fornærmet av din manglende deltakelse/støtte.

En stilltiende aktiv protest uten forklaring kan jo veldig fort bli misforstått som respektløshet/giddalaushet og egoisme.

[RWS]

Artige spørsmål...

 

Hva er det konkret du sitter igjen med etter å ha "boikottet" eks. en dåp?

Jeg ville nok ha gått jeg, mest for å ære barnet, men jeg ville ha takket nei til å være fadder da det på en måte tvinger meg til å lyve om noe jeg ikke kommer til å gjøre..

 

Eller evt hva er det du er redd for ved å delta?

Redd for å delta? Hvorfor skulle noen være redde for å delta? Det blir vel heller nærmere å være med på et møte der en ideologi du ikke støtter blir presentert som en sannhet... Ville du ha gått på en dåp arrangert av fx vigrid?

 

Ønsker du å statuere et eksempel, gjør du det isåfall klart for dem du ønsker å statuere for? Ønsker du bare selv å slippe å være der fordi det er ukomfortabelt for deg personlig?

Svarer igjen fra mitt eget stå sted: ja faktisk litt ukomfortabelt, da jeg sliter med å ta det som fremføres alvorlig rett og slett, jeg klarer ikke å respektere det presten står der og messer om. Så i så måte ville det vbel være mer komfortabelt for de som møter opp om jeg IKKE er der....

 

 

Ønsker du å unngå potensiell påvirkning? Hvilken risiko føler du du løper, på egen og andres vegne ved å delta på en dåp?

Påvirkning? Hvorfor tror du de løgnene presten står og preker om skulle ha noen påvirkning på et voksent fornuftig, rasjonellt og kristisk tenkende menneske?

 

Min seks år gamle gutt derimot ville jeg (kanskje) trodd ville hatt en påvirkning av det om han ikke fra før hadde noe å sette påstandene deres opp i mot. Når du har noe å sette opp mot påstandene anser jeg det som en umulighet å bli påvirket av det som skjer i en dåp...

[Deluze]

Jo takk, jeg tror forståelsen er bedre nå

Jeg leser ut fra det du skriver at 99% av grunnen til at du tar valget/standpunktet du gjør er protest, gjennom å statuere eksempel ved å ikke stille opp.

Du ønsker å tydelig vise din aktive motstand mot organisert religion, ved å ikke akseptere eller anerkjenne dens ritualer/dogmer/tro osv.

 

Et standpunkt som er helt OK å ha - så lenge man forklarer det godt til de det går ut over - gjennom at de kan bli fornærmet av din manglende deltakelse/støtte.

En stilltiende aktiv protest uten forklaring kan jo veldig fort bli misforstått som respektløshet/giddalaushet og egoisme.

 

 

Så bra! Helt riktig, jeg avskyr organisert religion, samt tro som blir brukt for å forklare virkeligheten. Ikke forklar meg hvordan alt som foregår i verden er en eller annen overmektig krafts "mening". Det er i grunn det som stritter hardest.

 

Jeg er svært, svært heldig som har blitt født i Norge, som igjen har vært et svært heldig land, men det er kun tilfeldighet og ingen "guds nåde" eller lignende.

 

 

Nettopp, slike ting må/bør forklares, men det er forbeholdt de jeg tenker at det er greit å være på godfot med.

 

 

-Deluze