[Løst] delta på dåp når jeg ikke er kristen?

[internet wizard]

jeg er ikke religiøs, og har som mål i livet og aldri sette min fot inn i en kirke som har guds tjeneste igjenn. men nå har et problem kommet, en fyr jeg er i nær slektskap med har fått seg unge, og skal døpe den kristelig, og i den anledning har jeg blit invitert til dåp. og jeg sliter litt med og besteme meg om jeg kan gå eller ikke. på den ene siden så er jeg i nært slektskap og god venn med ungen sin far. på den andre siden så føler jeg at det blir feil, da de tar et valg for en unge som ikke kan si imot og kommer antagelig vis til og måtte slite seg gjennom søndags skole og annet tull pga religiøse foreldre...

[Isbilen]

Fundamentalisme er for dumt uansett livssyn. Slutt å prøve så hardt.

[L4r5]

Så lenge du ikke skal være fadder ser jeg ingen grunn til ikke å gå.

Om man derimot skal være fadder mener jeg det hadde vært hyklersk. Som fadder lover man å sørge for at den døpte får en kristen oppdragelse. Personlig ville jeg aldri valgt å bli fadder for dåp i kirken. Nettopp av den grunn. Men å komme i dåpen ellers handler om å vise respekt for deres livssyn.

[vidor]

Tja. Hva skal man si.

 

Folk er folk, og ikke alle deler dine syn, selv om de er viktige for dem selv.

 

Det er jo ikke akkurat som du spontanantenner om du velger å støtte kompisen din og gå innenfor veggene.

Det trenger jo ikke være en religiøs akt fra din side. Se heller på det som at du støtter personen i noe som er viktig for vedkommende. Det kaller jeg en god venn.

 

Men i utgangspunktet skjønner jeg preferansene dine og vegringen.

 

Fundamentalisme og monopol på sannheten har jeg forsåvid heller ikke særlig mye til over for.

Spesielt når naturlig utvikling og mangfold må bøte med livet eller bli grovt kvestet. Da har man glemt hva det dreier seg om.

[Deluze]

Jeg er av lignende oppfatning som TS selv, og vil ta tak i den siste setningen din, L4r5.

 

Men å komme i dåpen ellers handler om å vise respekt for deres livssyn.

 

Ja, ved å gå i kjerka respekterer TS deres livssyn, men på den annen side forkaster TS da sitt eget livssyn. Som ikke-troende, skal man alltid gi etter?

 

@TS, føl litt mer på det. Om det fremdeles er et stort dilemma for deg ville jeg ha tatt en prat med faren til ungen. Kanskje han ikke vil føle tungt på det om du ikke er i kirken for dåpen?

 

-Deluze

[internet wizard]

fyren er ganske religiøs, og kommer antagelig vis til og bli litt små sur om jeg ikke kommer. glemte og nevne at det kommer noen som skal 'redde meg fra jevelen' og det spiller også en lite rolle.

Endret 23. mai 2012 av supercz

[L4r5]

Ja, ved å gå i kjerka respekterer TS deres livssyn, men på den annen side forkaster TS da sitt eget livssyn. Som ikke-troende, skal man alltid gi etter?

Slett ikke. Man gir ikke etter om man er med i kirka. Man trenger ikke delta aktivt. Skal man la være å gå i begravelser i kirka selv om man ikke er kristen? Skal man la være å dra i konfirmasjoner? Hva med bryllup?

 

Trådstarter: Beklager hvis du oppfatter dette som offtopic. Da skal jeg droppe videre diskusjon rundt det.

[Isbilen]

 

Ja, ved å gå i kjerka respekterer TS deres livssyn, men på den annen side forkaster TS da sitt eget livssyn. Som ikke-troende, skal man alltid gi etter?

 

Blir man smittet av Jesus-lus hvis man blir med en kristen kompis i kirken? Er dette en kamp? I så fall, hva er stillingen?

Alvorlig talt, det er da fullt mulig som ikke-troende å omgås folk av alle overbevisninger. Er han en kjiping, dump ham. Er han ålreit, bli med.

Er ikke litt av greia med ateisme at ingen holder telling? Ingen Gud, ingen karma, ingen julenisse. Ingen blir sint for at du tenker selv fremfor å overlate friheten din til mer eller mindre steinhugde dogmer.

[vidor]

fyren er ganske religiøs, og kommer antagelig vis til og bli litt små sur om jeg ikke kommer. glemte og nevne at det kommer noen som skal 'redde meg fra jevelen' og det spiller også en lite rolle.

 

Det gir deg jo en fin mulighet til å teste deres toleranse og se om den holder vann.

Det finnes mange ulike fetisher, og middelalder-fetish har forbausende godt innpass selv i moderne tider.

[L4r5]

(...)

glemte og nevne at det kommer noen som skal 'redde meg fra jevelen'

(...)

Haha. Sånne folk er slitsomme. Det er nettopp sånne jeg mener ikke respekterer andres livssyn. Jeg ender alltid opp i lange diskusjoner med dem. Tilslutt gir de opp og kaller meg gjerne kverulant.

[Salior]

Du sier det er nært slektskap, men så lenge det ikke er et søsken hadde ikke jeg brydd meg. Om jeg ikke hadde villet gå i kirken så hadde ikke en dåp fått meg til og ombestemme meg. Om din slektning hadde blitt snurt hadde jeg bare forklart at kirken ikke har noen betydning for meg og føler det ikke gir mening og gå dit.

[Martin HaTh]

Hvorfor i all verder har du som mål å aldri gå inn i en kirke? Det holder da om du ikke tror?

 

Spør du meg ville det vært tåpelig om du ikke dro, da det ikke finnes en god grunn til å ikke dra. Som L4r5 var inne på, du ville vel ikke droppet en begravelse? At du skal bli "reddet fra djevelen" er litt verre, men det er vel bare å takke nei med ett smil.

[Deluze]

fyren er ganske religiøs, og kommer antagelig vis til og bli litt små sur om jeg ikke kommer. glemte og nevne at det kommer noen som skal 'redde meg fra jevelen' og det spiller også en lite rolle.

 

I det minste hadde jeg gitt klar beskjed på forhånd at jeg ikke trenger å reddes fra noe, og hatt det som et krav hvis jeg skulle ha dukket opp.

 

Jeg vet at jeg er, trangsynt er kanskje det noen vil si, på dette her, men det er nå slik jeg ser på det.

 

Se litt større på det, er det verdt å risikere forholdet med disse menneskene ved å ikke dukke opp hvis de ikke aksepterer at du ikke kommer?

 

Ja, ved å gå i kjerka respekterer TS deres livssyn, men på den annen side forkaster TS da sitt eget livssyn. Som ikke-troende, skal man alltid gi etter?

Slett ikke. Man gir ikke etter om man er med i kirka. Man trenger ikke delta aktivt. Skal man la være å gå i begravelser i kirka selv om man ikke er kristen? Skal man la være å dra i konfirmasjoner? Hva med bryllup?

 

Trådstarter: Beklager hvis du oppfatter dette som offtopic. Da skal jeg droppe videre diskusjon rundt det.

 

 

Jeg er nok ikke enig i det du sier, selv om jeg forstår hva du sier (flere har fosøkt å "omvende" meg i mange år på det punktet), for man kommer ikke utenom at man blir nødt til å sitte å høre på alt det religiøse innholdet som en selv ikke er interessert i. Jeg vil påstå at i det øyeblikket du er i en religiøs sermoni, er du en deltager i en religiøs sermoni, graden av deltakelse kan man selvsagt diskutere.

Dermed blir det det samme om det er dåp, konfirmasjon, bryllup eller begravelse, til en viss grad.

 

Begravelser er annerledes vil jeg si siden de pårørende ofte har behov for trøst, omsorg etc.

 

Som L4r5 skriver vil jeg også legge dette dødt om du ønsker det, TS.

 

 

-Deluze

 

 

 

 

Edit:

Ja, ved å gå i kjerka respekterer TS deres livssyn, men på den annen side forkaster TS da sitt eget livssyn. Som ikke-troende, skal man alltid gi etter?

Blir man smittet av Jesus-lus hvis man blir med en kristen kompis i kirken? Er dette en kamp? I så fall, hva er stillingen?

Alvorlig talt, det er da fullt mulig som ikke-troende å omgås folk av alle overbevisninger. Er han en kjiping, dump ham. Er han ålreit, bli med.

Er ikke litt av greia med ateisme at ingen holder telling? Ingen Gud, ingen karma, ingen julenisse. Ingen blir sint for at du tenker selv fremfor å overlate friheten din til mer eller mindre steinhugde dogmer.

 

Jeg har ikke nevnt ordet "kamp", og mener således ikke at det er en kamp. At du videre tøyser med stillingen i (ikke-)nevnte kamp blir litt lavmål synes jeg. Er det greit at en gruppe mennesker alltid må gi etter for en annen gruppe mennesker? For deg er det kanskje ikke så farlig om du gjør ditt eller datt, men for andre kan det faktisk ha en (stor) betydning. Jeg mener at ingen grupper skal til stadighet dominere eller underkaste seg. Og det mener jeg at er temaet i slike situasjoner.

 

Vil noen religiøse invitere meg til en eller annen merkelse, flott, men aksepter at jeg sier nei. Det samme går naturligvis andre veien også.

 

 

 

Men om denne diskusjonen skal blomstre videre tror jeg at vi kan flytte oss over i en egen tråd. Vær dog obs på at jeg vil være borte resten av kvelden, men vil kunne svare på både ting og tang i morgen.

 

-Deluze

Endret 23. mai 2012 av Deluze

[internet wizard]

bare diskuter va dere vill, jeg tipper jeg blir og gå, men bare vist jeg finner den gamle gameboyen min som jeg kan spille på mens de andre hører på at presten fabler

 

liker ikke kirker og gudstjenester siden jeg har blit tvunget til og delta på flere en strengt tatt nødvendig.

[Martin HaTh]

Nå tror jeg ikke at vennen din inviterte deg slik at du kan ha det supertøft i kirken, eller som et forsøk på å kristne deg. Dette er et stort øyeblikk for han, og siden han er i nært slektskap er det bare snakk om å vise respekt, og komme. Ta med noe å gjøre, men vær diskret. Det finnes lite som er verre enn "kirkerebeller" som blir "tvunget" inn i kirken, for så å vise alle at de ikke hører hjemme der.

[KarlRoger]

Jeg var i kirken til mine nevøers dåp(er?), utelukkende fordi de er mine nevøer, og det var en spesiell anlendning for dem.

 

Men jeg må si det var frustrerende å være bevisst på hva det var presten stod der og prekte, og hva de trodde de gjorde for barna. Jeg er usikker på om jeg vil være der neste gang. Jeg har blitt overbevist om at jeg ikke kommer til å ta mine egne barn til dåp eller noen som helst religiøs event for barn, det vil være ekstremt uærlig av meg å gjøre. Og jeg føler at det er uærlig å bare sitte der, å late som om det som foregår er helt rasjonelt og noe jeg ikke har problemer med. Men jeg tviler på at noen vil sette pris på det om jeg ikke er stille, ikke er ukritisk, så da er kanskje det beste å bare ikke være der.

[RWS]

Men jeg må si det var frustrerende å være bevisst på hva det var presten stod der og prekte, og hva de trodde de gjorde for barna.

 

 

..............å late som om det som foregår er helt rasjonelt og noe jeg ikke har problemer med.

 

Kunne ikke vært mer enig! Jeg også sitter der og sliter, både med å la være å bli provosert og med å holde meg alvorlig, ikke minst, når presten står der og preker om dette som om det faktisk skulle være en godt underbygget sannhet og ikke rene ubekreftede påstander og beviselig løgn det meste av det.

 

Så du kan godt si at jeg var lettet når jeg slapp å være med i kirken når dattera til min kones ste søster skulle døpes, for jeg klarer ikke å la være ta noe av dette alvorlig lenger jeg! Det er noe helt absurd, ja nesten tragikomisk når voksne mennesker står i fullt alvor og leser opp disse uhyrlige påstandene og enda mer sliter jeg med å vise dette sludderet respekt og reise meg og prise herren og slikt sludder...

 

Er så jeg lurer på når jeg kommer til å reise meg opp og si "Bullshit!!", og gå derfra en dag...

 

Men hva skal man ikke får lide seg mellom for å beholde familie freden liksom.....

[Bjerknez]

Jeg sa nei takk til å være fadder nettopp grunnet dette. Forklarte personen som ga meg "oppdraget" hvordan ståa var på en høffelig måte, og det respekterte han.

 

Hvis ikke kompisen din forstår dette eller i det minste kan late som om han gjør det, så mener jeg han er ganske ensporet og personlig ville jeg ikke hatt en slik kompis.

 

Den eneste gangen jeg har vert i kirken i voksen alder er når jeg var i begravelsen til min bestemor. Nå er det ikke slik at jeg er i mot all kristendom, men jeg er nok mer en spiritist.

 

Poenget er at jeg kan ikke fordra de harde kirkebenkene og generelt den pompøse stemningen i kirken. For meg så står presten å leser røverhistorier og orgelmusikken er bare deprimerende. Alt skal være så sinnsykt høytidelig, og slipper man en fjert i kirken, så har man bannlyst guds hus.

 

Når ikke en gang prester er såpass fleksible at dem gidder å vie noen utenfor kirkens fire vegger, så gir jeg opp. (har hendt meg)

 

Jeg respekterer kristne mennesker på samme måte som jeg respekterer andre ikke kristne, men jeg forventer også den samme respekten tilbake.

 

For ordens skyld, kan jeg nevne at jeg meldte meg ut av statskirken for ca. 5 år siden.

[O3K]

Du kan jo snu om på rollene.

Hvis du var f.eks. Buddhist og skulle få din innvielse, og inviterte fyren du er i nært slektskap med, ville Han da komme til deg?

[Scorpion88]

Herregud så prippen man kan være. Du kan delta uten å dele samme syn, og samme mening som kristne.

 

Selv konfirmerte jeg meg (kristelig) kun for gaver, ingenting annet.

Endret 24. mai 2012 av Scorpion88