Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Eksamen: Politikk og menneskerettigheter VÅR 2012


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hei! Jeg ser at dere har kommet opp i eksamen om Venstre og de andre sentrumspartiene. Da må vi jo bistå dere litt, så lesingen blir litt enklere i sommervarmen! Jeg har derfor laget en oppsummering av hva Venstre står for og hva vi mener om regjeringssamarbeid mm.

 

Dere finner artikkelen her: http://www.venstre.no/akershus/artikkel/43919/

 

Hvis noen av dere har spørsmål eller ønsker å diskutere mer eller er nysgjerrige på hva Venstre står for, så diskuter det gjerne med oss her på vår Facebook-gruppe: https://www.facebook.com/AkershusVenstre. Vi bistår gjerne om dere har spørsmål!

 

Vi håper at dere synes det er spennende å jobbe med politikk til eksamen, og vil ønske alle lykke til med lesing og eksamen!

 

Mvh Christoffer Biong

fylkessekretær for Akershus Venstre

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Når de sier; ta for deg skillelinjene i politikken til Sp, KrF og V. Hva ville dere ha tatt med under dette punktet?

 

Innvandring, EU, avgifter (?), Miljø. Militær støtte

sikkert mykje meir som er relevant

Endret av asmund93
Lenke til kommentar

Hvilken partier er det som kan samarbeid, og hvem kan over hode ikke samarbeide?

 

Svært subjektivt, men det handlar om kven som har mest lik tankegang og politikk

altså eit stort samarbeid, regjering mellom FRP og SV vil me nok aldri sjå

Endret av asmund93
Lenke til kommentar

Når de sier; ta for deg skillelinjene i politikken til Sp, KrF og V. Hva ville dere ha tatt med under dette punktet?

 

Politiske skillelinjer, eller konfliktlinjer er ofte dype motsetninger i samfunnet.

For Sp tradisjonelt er nok sentrum-periferi viktigst.

for Krf tradisjonelt er nok religiøs-sekulær viktigst.

V er litt vanskligere, fordi de har hatt ben innenfor så mange viktige skillelinjer gjennom historien. Tradisjonelt var det jo en sentrum-periferi, i dag kanskje mest profilert som vekst-vern og global-nasjonal.

 

Nå har jeg bare tatt utgangspunkt i de mest vanlige "store" skillelinjene, og ikke eventuelle nye. Det er jo en del viktige forskjeller mellom dem, men også innad i parti (typ abort eller kontantstøtte for/mot i Krf)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

off det utrolig fine været og facebook distraherer meg intenst, men anyways, eg har vertfall satt opp en midlertidig plan på hva jeg trenger notater om.

noen andre ting jeg trenger å ha med?

 

Eksamen to do list

Sitte opp et ark med nyere historie om de enkelte partiene

Venstre

Krf

Senterpartiet

Sitte opp et nytt ark med mulighetene for en ny koalisjonsregjering

Sitte opp et ark med felles historie

Endret av dankla
Lenke til kommentar

For meg virker det som det er altfor mye informasjon å sette seg inn i her med de forkjellige partiene. tror det beste for meg hvertfall blir å ta med meg alt jeg kan av den infoen jeg finner om partiene og heller fokusere mer på å studere hvordan man kan skrive en oppgave med skillelinjer og sette opp partier og undersøke hva som er mulighetene for hva som kan skje i 2013.

 

Er veldig tydelig at mange som har postet her kan ekstremt mye og definitivt er 6er elever. så vil gjerne vite hva dere tror er viktig og ha med på eksamen samt hva som er viktig og vite noe om på forhånd i forhold til de forskjellige partiene og hvordan ting hører sammen og forskjellige ting kan settes opp mot hverandre i en eventuel drøfting.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Bare kort om parlamentarisme hvis det er til hjelp. Noen stikkord jeg skrev for et par år siden i forbindelse med et studium i komparativ politikk:

 

"Norsk parlamentarisme ble stadfestet i 2007. Dette bryter med Montesquieus maktfordelingsprinsipp, som sier at makten mellom den lovgivende og utøvende makt skal være delt. Før hadde vi i Norge to kammre, Odelstinget og Lagtinget.

Under parlamentarismen så er regjeringen (den utøvende makt) utgått fra et flertall fra den lovgivende forsamlingen (parlamentet/lovgivende makt).

Man deler mellom positiv og negativ parlamentarisme. Negativ parlamentarisme, slik som Norge har, vil si at regjeringen kan dannes uten at det ligger noe tilitsvolum fra parlamentets side, men at regjeringen kan sitte trygt inntil de får et mistilitsvolum mot seg. Ved en positiv parlamentarisme så må regjeringen ha en ekslisitt tillitsvolum fra parlamentet for i det hele tatt å bli innsatt. Dette systemet har feks Svergie, Tyskland, Finland, Spania etc."

 

Hvis det er stemning for andre temaet så let me know...har noen sider med stikkord som sikkert dekker noe fra deres fag også :)

Lenke til kommentar

Reposter en post jeg har skrevet tidligere i tråden her, det går på utviklingen fra 1884

 

Har dere lest igjennom hele boka å pugga? eller gjort den litt mer sløve typen som meg og skum lest igjennom den? er skikkelig nervøs for i morgen! håper vi kan diskutere temaet vi får imorgen for jeg trenger hjelp!

Jeg stod mellom internasjonal og innenriks politikk når jeg startet å lese, startet heldigvis på innenriks politikk. Har skrevet noater til alle under kapitelene og fokusert spesielt på parlamentarismen og norsk politisk utivkling siden det er blant annet er definert i et kompetansemål:

  • beskrive og tolke hovedlinjer i den politiske utviklingen i Norge etter 1814

Ut fra det kompetansemålet kommer Venstre sin rolle i norsk politikk fram. I 1884 blir Venstre stiftet som forkjemperen til parlamentarismen. Høyre var da motparten, Venstre spiller her en aldeles viktig rolle og innfører parlamentarismen i Norge som vi har i dag også. Venstre viser seg etterhvert å være mer enn en ideologisk grunnholdning, samfunnsgruppene begynner å komme fram i politikken og Det forente norske arbeider parti blir grunnlagt i 1887, dette var et parti for og av arbeidere.

 

Dessverre for dette partiet også, blir det en indre strid om hva som er viktig og hva som skal gjøres, i 1921 splitter en del seg ut av DFNAP til Socialistisk Arbeiderparti (SA) (1921), i 1922 kommer en effekt av den russiske revolusjon og komiteren og Norges Komunist Parti (NKP) blir dannet i 1922. I 1927 går DFNAP og SA sammen til Arbeider Partiet. Dog i 1961 går nok en gang litt av Ap ut til Sosialistisk Folkeparti (SF). 1972: SF, NKP og en liten del av Ap går sammen til Sosialistisk Venstreparti. Resten av Ap fortsatte til D.D.

 

Samtidig i 1972 dannes Arbeiderenes Komunistparti som skifter navn i 2007 til Rødt.

 

På venstresiden har vi Venstre som splittes til Bondeparti i 1920 og Kristelig Folkeparti i 1933. Venstre hadde to motsettninger, på Østlandet satt de og drakk vin på Teater Kafé, mens på Vestlandet var de mot alkohol osv -- &--#62; konservatisme. Dette danner grunnlaget for KrF som også setter stor vekt på kristendom. Bondepartiet blir til Senterpartiet i 1959.

 

Vi får en dannelse i 1973, dette kalles Anders Langes Parti, når Anders Lange dør i 1976 bytter de navn til Fremskrittspartiet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...