Gå til innhold

Er du for eller mot abort av barn med Downs Syndrom?


  

202 stemmer

  1. 1. Er du for eller mot abort av barn med Downs Syndrom?

    • For.
      152
    • Mot.
      38
    • Vet ikke/bryr meg ikke.
      12


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Dette er vell eigentleg ein verdidebatt der spørsmålet er om alle liv har ein verdi uansett kva det koster samfunnet?

 

Dersom ein ser litt kynisk på det så bør ein stat holde antallet personer som koster meir enn dei genererer av inntekter til eit minimum. Ein må i alle fall sørge for at det er balanse i reknskapet slik at ikkje staten må betale meir i støtte enn staten får inn i form av inntekt.

 

For samfunnet så vil det vel forøvrig også være ein fordel om at alle norske barn som blir født er sunne, vakkre og smarte. Det er nok moralsk forkastelig å luke ut barn som ikkje smarte nok, men eg har ingen problemer med såkallte design barn der ein prøver å sørge for at det barnet som blir til har dei beste genane som er tilgjengelige.

(Ein kan nok tenke seg at vi ein gong i framtida vil få problemer med at befolkninga blir dummere sidan det er dei med dårlig utdanning som oftes får flest barn medan dei smartaste i samfunnet bruker så lang tid på utdanning og karriere at dei får få eller ingen barn).

 

På det menneskelige plan så blir det eit spørsmål om staten kan diktere korleis familielivet skal være for at det skal være mest gunstig for staten. Staten har vanligvis ikkje rett til å gripe inn i den private sphere, tvang vil derfor bli svært dårlig mottatt av befolkninga. Staten kan ikkje bestemme kva barn foreldra skal være glad i og kva barn som må aborterast.

Dersom staten får råderett i slike saker så er vegen kort for at staten også bestemmer kven som skal ha barn med kven og kor mange barn dei skal få for å sikkre ein ny generasjon med barn.

 

 

 

For meg så virker det som at downs syndrom er eit grensetilfelle mellom perfekte og uperfekte barn. Eg trur at fleire hadde våre for abort av barn med mykje større plagar enn downs, plager som kanskje er så store at barnet aldri vil kunne utvikle seg til ein bevist person (hjerneskade og liknande).

 

Så eg trur det koker vell ned i at foreldra må kunne ha valget, og at staten ikkje må få lov til å påvirke utfallet.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Dersom ein ser litt kynisk på det så bør ein stat holde antallet personer som koster meir enn dei genererer av inntekter til eit minimum. Ein må i alle fall sørge for at det er balanse i reknskapet slik at ikkje staten må betale meir i støtte enn staten får inn i form av inntekt.

1. Her må selvfølgelig Statsledelsen og byråkratiet unntas, ettersom de KUN koster og ikke "genererer" noe som helst

2. Om du eliminerer alle (andre) som er nettoutgifter, blir du sittende igjen med KUN netto bidragsytere, altså et mye større overskudd.

 

Hva skal man så bruke disse ekstra pengene på? Av fare for å gjøre folk til nettoutgiftsposter om man bruker mer på "folket" ser det ut som om den eneste muligheten som gjenstår er å øke lønningene til Statsledelsen og byråkratiet. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du må lete forbanna lenge etter noen som er for systematisk abort av foster med Downs syndrom. Jeg synes du kan omformulere spørsmålet. Spør om vi er for eller i mot at foreldre kan få ta diagnostiske tester på fosteret, eller om vi er for eller i mot at foreldre skal ha særskilte rettigheter på å abortere fosteret dersom det har Downs.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg er for selvbestemt abort. Det er kvinnens valg, ikke mitt og ikke statens. Jeg er personlig av den oppfatning at folk med Downs kan få et rikt liv, og jeg kjenner foreldre som er glad for at de ikke valgte abort. Men enten de velger det eller ikke: Det er deres valg og ikke mitt.

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
  • Liker 5
Lenke til kommentar

Foreldre er vanligvis glade i sine barn selv om de har downs, og det er nok vanskelig å si rett ut at man skulle ønske at man aldri fikk det. Når det er sagt krever slike enormt mye ressurser både av foreldre og samfunnet ellers. Dette gjelder ikke bare i barndomsåra, men også senere. Leste en artikke om et ektepar som ble oppringt flere titalls ganger hver eneste dag hele året av sin 30 år (omtrentlig) gamle sønn med downs. Noen sier også rett ut at de skulle ønske de aldri fikk barnet. Det er utsagn som sitter langt inne hos foreldre å si, og understreker hvilken enorm belastning foreldrene utsettes for hver eneste dag.

 

Om staten da skal nekte kvinner som bærer på et barn med downs å ta abort ser jeg på det som et overgrep mot foreldrene. Jeg mener det ville vært forkastelig å gjennomføre en slik berøvelse av deres tid, ressurser og frihet. Her må hensynet til foreldrene vektlegges adskillig tyngre enn hensynet til et foster.

 

Om det hadde latt seg gjøre at staten på et eller annet vis kunne oppmuntret til abort ville også det vært gunstig, slik at staten kunne spart store fremtidige kostnader.

Endret av grizzlyx
  • Liker 5
Lenke til kommentar

Jeg er I utgangspunktet for selvbestemt abort i tillegg til muligheten for å skaffe informasjon om barnets eventuelle skavanker. Jeg ser på det som de aktuelle foreldrenes "problem" og mener de må få løse det innenfor deres tanker om moral og etikk.

 

Denne begrunnelsen gir meg likevel to problemer som jeg håper noen har noen inspill på:

1 (i forhold til abort). Begrunnelsen kan brukes til å rettferdiggjøre abort av allerede fødte barn fordi det fortsatt er foreldrenes "problem". Jeg liker å argumentere med at skillet går der barnet kan klare seg selv, men det stemmer jo heller ikke for nyfødte barn. Man kan jo sette en grense på punktet der fosteret er spesifikt avhengig av mor, men hvor grensen går her vet jeg ikke (et forster kan jo i teorien transplanteres).

 

2 (spesefikt til barn med skader). Så lenge vi har betydelig mengder offentlig finansierte goder i landet blir definisjonen av hva som er ditt og mitt problem veldig flytende, fordi noen andres problem faktisk går utover meg også. Spesifikt vil et retardert barn faktisk koste meg noe selv om jeg ikke fikk ta del i avgjørelsen, hvilket gjør at jeg har en del i problemet. At det "bare" dreier seg om penger er en ting, men jeg føler meg ikke komfortabel med prinsippet.

 

Noen som har noen hjelpende tanker?

 

PS. Vil påpeke at dette er noe jeg "sliter" med i forhold til å ha en konsistnet argumentasjon, og at jeg ikke mener at f.eks. abort av foster med down burde være påbudt.

Lenke til kommentar

Jeg er for selvbestemt abort. Det er kvinnens valg, ikke mitt og ikke statens. Jeg er personlig av den oppfatning at folk med Downs kan få et rikt liv, og jeg kjenner foreldre som er glad for at de ikke valgte abort. Men enten de velger det eller ikke: Det er deres valg og ikke mitt.

 

Geir :)

Men hva hadde du gjort om det var opp til deg? Du unngår spørsmålet elegant, det skal du ha.
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Skyt meg om eg tar feil av formuleringene i diskusjonen, men i'll give it a shot.

 

Eg er for fri-abort i Norge, vi er et fritt valg, det skal være en mulighet, uavhengig av om barnet har downs eller ikkje, så burde en ikkje "miste" rettigheten fordi barnet har downs, eg syns også at dette er en faktor en burde få lov til og få vite om, siden ikkje alle har et "godt utgangspunkt" til å ha et liv med et barn med downs, eg trur eg hadde valgt og abortere, vannsklig å si noe sånt sikkert.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...