Bytte til realfag - Gå vg2 på nytt?

[emwa]

.

Endret 22. oktober 2013 av emwa

[henbruas]

Har ikke noe særlig å bidra med til selve problemstillingen din, men kan sin noe om vanskelighetsgraden på realfagene. Kjemi 1 krever stort sett ikke så veldig mye matematisk kompetanse. Litt algebra i forbindelse med formler. Det tyngste er en og annen annengradsligning. Det samme gjelder egentlig Fysikk 1, men man får konstant bruk for algebra i forbindelse med å manipulere formler, så det er noe man bør ha god kontroll på. Også her er det annengradsligninger. I tillegg trenger man trigonometri, noe jeg regner med dere ikke har lært i P-matte? Jeg er usikker på hvor vanskelig det er å lære seg på egen hånd. Biologi kjenner du jo allerede til. Mattefagene er ganske tunge, men det er mulig å ta realfag uten dem. Da vil jeg i så fall anbefale deg å fortsette med biologi og kjemi i tredje klasse, siden disse krever minste matte. Kjemi 2 er et ganske tungt fag som krever både mye pugging og mye forståelse. Biologi 2 kjenner jeg ikke til.

[Leif-Reidar]

Wow! Finnes det virkelig mennesker som tar skole SÅ seriøst?! Drit i folkehøyskole, waste! Eneste grunnen til at folk sier at det er bra, er fordi de ikke vil innrømme å ha dillet bort ett år av livet sitt på vås..

 

Studere psykologi? Om du funderer så mye og stresser, så ender du vel opp som kunde hos deg selv.

Endret 21. mai 2012 av Leif-Reidar

[rebma]

Hadde jeg vært deg ville jeg uansett byttet vgs. Det er ikke noe vits i å tvinge seg til å gå på en skole et helt år til når man mistrives. På de aller fleste videregående skoler tror jeg det er bra miljø og hyggelige folk:) årene på videregående skal jo være en sosial tid

 

Når det gjelder realfagene, ville jeg vurdert om det er "verdt" alt arbeidet for de skarve ekstrapoengene. Husk at du kan gå ned en del karakterer dersom du ikke er så sterk i fagene. Har selv alle realfagene (biologi 1, kjemi 1, fysikk 1 og R1), og det er myyyye jobbing hvis man skal ha toppkarakterer! Det virker som du er flink til å jobbe da, så du får sikkert til hva du vil. Min erfaring med fagene:

Fysikk 1 - ganske lett, men noen kapitler i boka krever en del mattekunnskaper. Du måtte kanskje lært deg litt på egenhånd, ettersom du har hatt p-matte. Men, ikke noe vanskelig matte, bare litt nye måter å tenke på kanskje:)

Kjemi 1 - kjedelig og ... rart. det vanskeligste realfaget spør du meg. ikke velg kjemi hvis du ikke er spesielt interessert er mitt råd!

R1 - ok fag hvis du er god i matte. kanskje ikke noen god ide hvis du slet med p-matte.

 

Lykke til med å komme inn på psykologi. Det ordner seg helt sikkert for deg ))))

[Leif-Reidar]

Sosial tid? Om trådstarter ikke har kapasitet til å danse igjennom fagene er det vel bare å glemme...

[henbruas]

Leif-Reidar, hvis du ikke har noe konstruktivt å tilføre diskusjonen kan du vel la være å delta i den.

[rebma]

Sosial tid? Om trådstarter ikke har kapasitet til å danse igjennom fagene er det vel bare å glemme...

 

Selv om man ikke fester hver helg kan man jo ha det hyggelig på skolen?

[whistle]

Jeg ville egentlig anbefalt deg å fortsette studieløpet og ta opp matematikken neste høst (jeg troor også det er sånn at hvis du har en standpunktskarakter og en eksamenskarakter i ett fag, og deretter tar faget som privatist, blir de to gamle karakterene slettet og erstattet med den nye privatist-karakteren).

 

Du kan jo kanskje prøve å bytte skole eller klasse, hvis det er mulig?

 

Hvis du nå bestemmer deg for å begynne vg2 på nytt, vil jeg ikke anbefale deg å ta de tyngste realfagene. Fysikk og kjemi vil jeg vel kanskje aller helst fraråde deg, spesielt hvis du har slitt i matte. Biologi, geofag og IT er vel mer fag som kan lønne seg for deg å ta. Og kanskje teknologi og forskingslære.

[Leif-Reidar]

Gi katten i slik krevende utdanning, en fin lønningspose kan man andre steder finne, fokuser heller på å finne de virkelige verdiene her i livet!

Endret 29. mai 2012 av Leif-Reidar

[Mysterio19]

Gi katten i slik krevende utdanning, en fin lønningspose kan man andre steder finne, fokuser heller på å finne de virkelige verdiene her i livet!

 

Som i følge deg er?

[Leif-Reidar]

Det varierer jo fra person til person.