Daamn...hva gjør jeg?

[AnonymDiskusjon]

Hei.

Jeg er en ganske ung jente med en god del år eldre kjæreste. Jeg er glad i ham. Han er en kjempebra type med verdens beste personlighet! Han er min første ordentlige kjæreste, og vi er i et seriøst forhold.

 

Men... i det siste, har jeg begynt å tenke i disse baner: "skal jeg leve med han livet ut? han er jo den eneste, for det hadde jo vært spennende å kunne være fri og slippe seg litt løs og få nye erfaringer og opplever uten forpliktelsene, ikke bare med kjæresten."

Typen har jo hatt flere sexpartnere og kjærester enn det jeg har hatt. Jeg er jo ennå fortsatt så ung... disse tankene tar knekken på meg snart.

 

Hva faen gjør jeg? Foreslå et åpent forhold? Hvordan ville du reagert om kjæresten din delte disse tankene med deg? Anonym poster: 66ee7cb61ffa723db63d35787afb9b4c

[Windoge]

Et åpent forhold blir for dumt. Bare en idiot vil takke ja til å bli plassert på sidelinja mens "kjæresten" tilfredstiller sine seksuelle lyster med andre gutter i håp om å bli tatt tilbake så snart du er ferdig med dette. Du må nesten avgjøre hva som er viktigst for deg, for du bør ikke regne med å kunne løpe tilbake så snart behovene dine for andre menn er over.

Endret 19. mai 2012 av ^Th0mas^

[Paisley]

Et åpent forhold er ingen god løsning. Det vil uten tvil skape mer trøbbel enn det vil gi løsninger. Tankene som du nevner er ikke uvanlige når man er i et forhold. Det er helt naturlig at man etter litt tid begynner å få kalde føtter, og kanskje undre litt på hvordan singellivet er. Utifra egen erfaring er disse tankene starten på en periode som vil ende med et brudd i forholdet. Derfor kan det kanskje være like greit å allerede nå kjenne på dine egne følelser, og avslutte forholdet. Jeg er sikker på at du etter litt tid da vil føle deg mye bedre,og at du i lengden vil være fornøyd med at du fulgte din egen magefølelse. Usikkerhet i et forhold er sjeldent noe positivt.

[Schwarzwald]

Det er utrolig sjelden at man kan få i både pose og sekk når det gjelder akkurat dette. Hvordan han reagerer på ditt forslag om åpent forhold er vanskelig å si, og det kan være at han slår opp ene og alene på grunn av dette. Du må også tenke på at om du ønsker et åpent forhold, så har heller ikke han noen forpliktelser overfor deg, og kan gjøre hva han vil med andre jenter uten at du har noe du skulle ha sagt. Hvordan hadde du reagert om du hadde spurt han om å overnatte en natt, men han svarer at har en venninne på besøk den natten slik at du må holde deg unna. Det tror jeg er vanskelig å takle.

 

Du må derfor velge mellom:

 

1: Din nåværende kjæreste, og "ta til takke" med å ha et seksuelt forhold til han, og bare han

2: Gjøre det slutt med han, og innse at om du ønsker han tilbake om en stund, så er det langt fra sikkert at han ønsker det samme.

[AnonymDiskusjon]

Opplevelser* skulle det stå.

 

TS Anonym poster: 66ee7cb61ffa723db63d35787afb9b4c

[Windoge]

Om kjæresten min hadde delt slike tanker med meg ville jeg i grunn sett på forholdet vårt som over. Personlig hadde jeg ikke orket å leve i en slik uvisshet.

[logaritmemannen]

Å ha et åpent forhold er som å spille russisk rullett med følelsene sine.

 

Hva vil det si at "ganske ung jente"? Du MÅ ikke være sammen med ham

[Ideal]

Typisk dette her.

Alle skal finne opp kruttet selv.

De må på død og liv "erfare" en hel masse selv.

Jada, lykke til kjære kvinnemenneske. Fly rundt på byen, ha elendig halvpotent sex med dritings idioter, bli forelska i idiotene, opplev at de aldri ringer deg tilbake, få kjønnsvorter, få herpes, få klamydia 7-8 ganger slik at egglederne dine er så tette at du ikke kan få unger uten prøverør når du en gang bestemmer deg for det, osv osv osv.

 

Newsflash: Kruttet er allerede oppfunnet, du trenger ikke prøve å finne det opp på ny.

 

Noen kjerringer blir jo aldri ferdig med denne fasen.

Jeg vil ikke høre på sutringa deres om at det er så fælt at de "har knulla en ny fyr og han vil ikke ha meg, men det er han jeg vil ha, åååå nå vil jeg bare dø", faen heller.

Ta ansvar for deres eget liv horer, bli voksne.

[AnonymDiskusjon]

Du virker litt bitter, Ideal. Synd..

 

Uansett. Dette har gnagd på meg en liten stund nå. Så ung som jeg er, skal jeg være bundet fast til en person resten av livet? Uten å fått utforsket litt..? Jeg vet ikke om jeg er klar for å slå meg til ro ennå... jeg meneri kke at jeg skal ligge rundt med andre, tvert i mot, jeg er ingen slik person, men savner å kunne flørte litt osv...

 

Jeg er glad i kjæresten min, det er ikke det, men jeg føler at jeg ikke kan slå meg til ro ennå. Jeg er ung, har en hel utddaning foran meg, mye som jeg vil oppleve osv.. Hvordan kan jeg ta dette opp med kjæresten hans å såre han minst mulig? Jeg vil jo fortsatt ha ham i livet mitt... åh, tankene går snart i surrrrrr...........

 

TS Anonym poster: 66ee7cb61ffa723db63d35787afb9b4c

[Roger865]

Ta det med ro. Du kommer sikkert ikke til å være sammen med han resten av livet uansett.

 

Det er helt latterlig å foreslå et åpent forhold, enhver person som frivillig går med på en slik avtale er en komplett idiot i mine øyne.

 

Slå opp med han, han fortjener bedre enn deg.

[Ideal]

"hvordan kan jeg ta dette opp..."

 

Herregud da, du trenger da ikke be oss om tillatelse for å slå opp med typen.

At du ønsker å bli feid i både 1'ern og 2'ern på både den ene og den andre måten, og kanskje av to i slengen, og kanskje til og med en neger eller to, ja det er faktisk stuerent i den moderne tidsalder.

Dermed må du bare la det stå til.

 

Det betyr derimot ikke at jeg, som er en gammel bikkje som har vært rundt kvartalet et par ganger før, er nødt til å synes at det du driver med er kjempesmart. Om tjue år skjønner du kanskje det selv også, men da er det dessverre for seint, man lever bare en gang og man kan ikke gå tilbake og endre på det man gjorde feil.

 

Du skal få lov til å lære av dine egne feil, at du må gjøre de selv er jo egentlig helt idiotisk, for det er mange som har gjort de samme mange mange mange ganger før.

 

Du trenger altså ikke finne opp kruttet på nytt.

[€uropa]

Trådstarter, det er en ting de skal vite om brukerne på dette forumet. Halvparten av dem er bitre fordi de aldri har hatt kjæreste. Den andre halvparten er bitre nettopp fordi de har hatt kjæreste.

[Windoge]

Du virker litt bitter, Ideal. Synd..

 

Uansett. Dette har gnagd på meg en liten stund nå. Så ung som jeg er, skal jeg være bundet fast til en person resten av livet? Uten å fått utforsket litt..? Jeg vet ikke om jeg er klar for å slå meg til ro ennå... jeg meneri kke at jeg skal ligge rundt med andre, tvert i mot, jeg er ingen slik person, men savner å kunne flørte litt osv...

 

Jeg er glad i kjæresten min, det er ikke det, men jeg føler at jeg ikke kan slå meg til ro ennå. Jeg er ung, har en hel utddaning foran meg, mye som jeg vil oppleve osv.. Hvordan kan jeg ta dette opp med kjæresten hans å såre han minst mulig? Jeg vil jo fortsatt ha ham i livet mitt... åh, tankene går snart i surrrrrr...........

 

TS Anonym poster: 66ee7cb61ffa723db63d35787afb9b4c

 

Sånn er livet.

 

Man må ofte erfare på den harde måten at man ikke kan ha begge deler.