Gå til innhold

USA - foregangsland når det kommer til demokrati?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Report Cites US as Example of World's Failing Democracies

International commission warns of growing influence of money in politics and attempts to suppress voter turnout

 

 

https://www.commondr...line/2012/09/14

 

Kreves det identifikasjon når en skal stemme på valglokalene i Norge? Er dette udemokratiske å kreve ID?

 

Det er ikke ID som vi Nordmenn kjenner det. Det er et spesielt stykke papir som koster 200-300 kroner, og som må utstedes fysisk til noe som tilsvarer norske fylkeskommune hus(så det er vanskelig å komme dit), og det er enda verre å faktisk skaffe dem, da de krever store mengder dokumentasjon.

Tror faktisk ikke at de kan bruke sine egne pass til det, pga måten loven er formet.

 

ID som kreves varierer mye fra delstat til delstat og i mange delstater ikke kreves i det hele tatt.. Jeg har aldri blitt spurt om ID i 25år i 5 forskjellige delstater

 

http://www.ncsl.org/...s/voter-id.aspx

Endret av jjkoggan
Lenke til kommentar

Report Cites US as Example of World's Failing Democracies

International commission warns of growing influence of money in politics and attempts to suppress voter turnout

 

 

https://www.commondr...line/2012/09/14

 

Kreves det identifikasjon når en skal stemme på valglokalene i Norge? Er dette udemokratiske å kreve ID?

 

Det er ikke ID som vi Nordmenn kjenner det. Det er et spesielt stykke papir som koster 200-300 kroner, og som må utstedes fysisk til noe som tilsvarer norske fylkeskommune hus(så det er vanskelig å komme dit), og det er enda verre å faktisk skaffe dem, da de krever store mengder dokumentasjon.

Tror faktisk ikke at de kan bruke sine egne pass til det, pga måten loven er formet.

 

.. Med mindre man har Pass, bankkort eller sertifikat - som er ID slik vi kjenner det.

Lenke til kommentar

 

Det at stemmer i forsamlinger rutinemessig kjøpes av lobbyister derimot, går direkte på demokratiet.

The misperception that political spending drives electoral outcomes is reinforced every campaign season by sensational media coverage, post-election debriefs from losing candidates and the exaggerated rhetoric of professional reform advocates. And this first presidential election cycle post-Citizens United promises to bolster that errant view as sanctimonious posturing by pundits on the evils of money in politics will likely crescendo to a spectacle rivaling only a North Korean grief orgy.

It is true that winning candidates typically spend more on their campaigns than do their opponents, but it is also true that successful candidates possess attributes that are useful for both raising money and winning votes (e.g., charisma, popular policy positions, etc.). This “reverse causality” means that campaign spending is potentially as much a symptom of electoral success as its cause.

In order to identify the treatment effect of campaign spending on electoral success, researchers exploit natural experiments. For example, imagine re-running a race between two candidates but varying the campaign spending of each; repeat that exercise enough times and you have an experiment that will allow you to observe the causal effect of campaign spending, all else constant. That’s basically the approach taken by Steve Levitt in his seminal study of repeat meetings of the same Congressional candidates over time.

Levitt finds that changes in campaign spending produce negligible changes in electoral outcomes when candidate characteristics are held constant. Now that doesn’t mean that candidates don’t need to get their message out to voters. We’re talking about marginal changes in campaign spending. Given you are already spending a million dollars running for a House seat, another hundred grand or so won’t make any appreciable difference.

Of course, repeat meetings of candidates don’t happen by chance, so Levitt’s study is susceptible to the criticism that it isn’t the cleanest of experiments. However, I have poked at those results without being able to overturn them, even though I was highly motivated to do so (Steve is a great friend, but the professional acclaim I might have had from reversing his finding far outweighs the value of one friendship at the margin).

I have examined several other natural experiments and found similar results. For example, large shocks to campaign spending from changes in campaign finance regulations do not produce concomitant impacts on electoral success, nor do candidates with vast personal wealth to spend on their campaigns fare better than other candidates.

 

Penger har ikke så stor innflytelse som de fleste mener. Det er kandidatens egenskaper som spiller den største rollen, akkuratt som det burde være i et demokrati.

These findings may be surprising at first blush, but the intuition isn’t that hard to grasp. After all, how many people do you know who ever change their minds on something important like their political beliefs (well, other than liberal Republicans who find themselves running for national office)? People just aren’t that malleable; and for that reason, campaign spending is far less important in determining election outcomes than many people believe (or fear).

Lenke til kommentar

Les setningen min en gang til. Du svarer på noe jeg ikke sier.

 

Lobbyister bidrar penger til valg fondene for å "kjøpe stemmer" i forsamlinger. Lobbyistenes penger hjelper kandidaten lite, viser forskningen fra Levitt. Dermed så kan politikker ignore lobbyistene hvis de vill. Det er grunnen til at det finnes meget få lover som er upopulær og udemokratiske.

Endret av jjkoggan
Lenke til kommentar

Og pleier politikerne å ignorere lobbyistene? Nei. Bare se på hvert eneste møte kongressen har om noe som har med internett å gjøre. Hver gang så pøser de på med MAFIAA-meninger og gjør det utrolig klart at de ikke har det minste peiling på hva de snakker om.

 

Kjøpt og betalt.

 

I Norge har vi _ingen_ lover som er udemokratiske. Skal vi se hvor mange de har i USA?

Lenke til kommentar

Og pleier politikerne å ignorere lobbyistene? Nei. Bare se på hvert eneste møte kongressen har om noe som har med internett å gjøre. Hver gang så pøser de på med MAFIAA-meninger og gjør det utrolig klart at de ikke har det minste peiling på hva de snakker om.

 

Kjøpt og betalt.

 

I Norge har vi _ingen_ lover som er udemokratiske. Skal vi se hvor mange de har i USA?

Spørsmål om hvordan du definere udemokratiske, amerikaner støtter udemokratiske lover av og til men på en måte er dette demokratiske. I Norge er det lettere å få lover som ikke støttes av flertallet og på en måte er udemokratiske.

 

I allefall har stemmerne mer makt enn lobbyister i USA men enig at lobbyister har for mye makt, det bare overdrives av de fleste i disse fora.

Lenke til kommentar

Han henviser til at du "ror" diskusjonen i land med dårlige argumenter :)

Men det er jo nettopp det som er poenget, dere har ikke krav til ID som en greie i samfunnet, og derfor vil det bli problemer når dere plutselig innfører det rett før et valg. Hva med å heller innføre det neste valg og bruke dette valget som en reklamekampanje for "skaff deg ID ffs".

Endret av Shruggie
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Han henviser til at du "ror" diskusjonen i land med dårlige argumenter :)

Men det er jo nettopp det som er poenget, dere har ikke krav til ID som en greie i samfunnet, og derfor vil det bli problemer når dere plutselig innfører det rett før et valg. Hva med å heller innføre det neste valg og bruke dette valget som en reklamekampanje for "skaff deg ID ffs".

 

Det er fordi dere ikke kjønner debatten i valget iår. Republikaner ønsker id krav, demokratene mener det er udemokratiske hvis fattige folk ekskluderes fordi de er hjemløse eller ikke har råd til det

Lenke til kommentar

Det at stemmer i forsamlinger rutinemessig kjøpes av lobbyister derimot, går direkte på demokratiet.

The misperception that political spending drives electoral outcomes is reinforced every campaign season by sensational media coverage, post-election debriefs from losing candidates and the exaggerated rhetoric of professional reform advocates. And this first presidential election cycle post-Citizens United promises to bolster that errant view as sanctimonious posturing by pundits on the evils of money in politics will likely crescendo to a spectacle rivaling only a North Korean grief orgy.

It is true that winning candidates typically spend more on their campaigns than do their opponents, but it is also true that successful candidates possess attributes that are useful for both raising money and winning votes (e.g., charisma, popular policy positions, etc.). This “reverse causality” means that campaign spending is potentially as much a symptom of electoral success as its cause.

In order to identify the treatment effect of campaign spending on electoral success, researchers exploit natural experiments. For example, imagine re-running a race between two candidates but varying the campaign spending of each; repeat that exercise enough times and you have an experiment that will allow you to observe the causal effect of campaign spending, all else constant. That’s basically the approach taken by Steve Levitt in his seminal study of repeat meetings of the same Congressional candidates over time.

Levitt finds that changes in campaign spending produce negligible changes in electoral outcomes when candidate characteristics are held constant. Now that doesn’t mean that candidates don’t need to get their message out to voters. We’re talking about marginal changes in campaign spending. Given you are already spending a million dollars running for a House seat, another hundred grand or so won’t make any appreciable difference.

Of course, repeat meetings of candidates don’t happen by chance, so Levitt’s study is susceptible to the criticism that it isn’t the cleanest of experiments. However, I have poked at those results without being able to overturn them, even though I was highly motivated to do so (Steve is a great friend, but the professional acclaim I might have had from reversing his finding far outweighs the value of one friendship at the margin).

I have examined several other natural experiments and found similar results. For example, large shocks to campaign spending from changes in campaign finance regulations do not produce concomitant impacts on electoral success, nor do candidates with vast personal wealth to spend on their campaigns fare better than other candidates.

 

Penger har ikke så stor innflytelse som de fleste mener. Det er kandidatens egenskaper som spiller den største rollen, akkuratt som det burde være i et demokrati.

These findings may be surprising at first blush, but the intuition isn’t that hard to grasp. After all, how many people do you know who ever change their minds on something important like their political beliefs (well, other than liberal Republicans who find themselves running for national office)? People just aren’t that malleable; and for that reason, campaign spending is far less important in determining election outcomes than many people believe (or fear).

 

 

Klipp og lim er jo alltid like imponerende. Men kilde?

Lenke til kommentar

Her er forskningen som støtter disse påstandene. Levitt er forsker (økonom) på university Chicago som fikk sin PhD fra Massachsetts Institute of Technology

 

Han mener valgkamp penger kjøper ikke mange stemmer pga forskning han gjorde. Det er sannt at en kandidat trenger penger men hvis romney bruker 40% mer penger så hjelper det han lite. Det er kandidatens egenskaper og hva han sier som er mye viktigere enn hvis han kjøper mer reklamer

 

http://pricetheory.uchicago.edu/levitt/Papers/LevittUsingRepeatChallengers1994.pdf

Lenke til kommentar

Og jeg trodde jeg allerede hadde introdusert problemet? IDen er dyr, og er vanskelig å skaffe.

 

ID kortet for å stemme er helt gratis men det trenges dokumentasjon for å vise at du er statsborger, fødselsted osv...Det kreves resurrs noe folk ikke har eller ikke gidder å få og konsentreres blant noe etniske grupper,og en lov som diskriminerer mot minoriteter er helt ulovlig ifjølge grunnloven. Det er meget vanskelig å skaffe ID kort for disse folk som ofte ikke har et hjem og flytter ofte. Hvis de ikke vill gjør det, selv om det er gratis så kan man ikke gjøre noe om det og loven blir diskriminerende. Det er også unødvendig.

 

Dette er ikke noe annet enn f eks. en innvandrer i Norge som må skaffe seg enten pass, førerkort eller bankkort, det kan kreve resurss han ikke har, særlig hvis han mistet sine papirer og ja, det finnes ikke mange hjemløse fattige folk i Norge men det finnes noe likevel. Å kreve ID kort kan sees som diskriminerende mot disse folk og derfor udemokratiske, særlig når fattigdom er høyere blant innvandrer enn etniske nordmenn.

Lenke til kommentar
Det er meget vanskelig å skaffe ID kort for disse folk som ofte ikke har et hjem og flytter ofte.

 

Nei, hadde du lest deg opp på emnet hadde du vist at problemet er at selv om du flytter ofte, så er det ingen garanti at du får tak i gyldige papirer på denne måten. For å få disse papirene, må du ha fått visse papirene, og folk er ikke lengre veldig keen på å gi dem til leieboere eller huskjøpere. Men det er enklere å skaffe papirene vis du flytter ofte.

Det andre problemet er at de lokale kommuneale kontorene ikke utsteder disse, du må til jallakontor, som ligger enda mer spredt enn Norske veidirektoratkontor. Du må også møte opp fysisk, noe som kompliserer problemet enda mer.

Ideen om denne loven kom fra Wisconsin, og hele problemet med den er at det er veldig vanskelig å skaffe disse identifikasjonspapirene. Det andre problemet er at vanlig identifikasjon, utstet av den lokale fylket, kan og kan ikke være gyldig identifikasjon siden den ikke i alle stater vil oppfylle kravene som "voter ID" vil gjøre.

Det handler ikke om latksap, det handler om det er veldig vanskelig å skaffe.

 

De legisterer ikke i vei "Må ha identifikasjon for å stemme", men "du må ha jallapapirer for å stemme".

Så:

1. Identifikasjonspapirer er ikke standardisert

2. Problemet varierer fra stat til stat. I noen stater vil det være mulig å gå til de "kommunale kontorene", og papirene du trenger er ikke vanskelig å skaffe. I andre er det kun noen få kontorer i et annet fylke, som ikke er åpne lenge, og f.eks huseier er f.eks ikke villig til å gi ut de riktige papirene.

3. I stater som Massachusetts, er det uproblematisk å skaffe, derav ikke et problem

 

Er det en god ide? Ja, vis det gjennomføres på en fornuftig måte. Problemet er at det ikke gjør det i alle stater.

Lenke til kommentar
Det er meget vanskelig å skaffe ID kort for disse folk som ofte ikke har et hjem og flytter ofte.

 

Nei, hadde du lest deg opp på emnet hadde du vist at problemet er at selv om du flytter ofte, så er det ingen garanti at du får tak i gyldige papirer på denne måten. For å få disse papirene, må du ha fått visse papirene, og folk er ikke lengre veldig keen på å gi dem til leieboere eller huskjøpere. Men det er enklere å skaffe papirene vis du flytter ofte.

 

Jeg har ingen idee hva du snakker om. For å stemme, må du vise hvor du bor slik at du får lov til å stemme på lokale kandidater og tiltak. De som flytter ofte må gjør det oftere enn de som ikke gjør det og det kreve mer resurss å gjør det særlig hvis du flytter fra stat til stat. Mer vanskelig å ha bevis på hvor du egentlig bor hvis du flytter ofte.

 

 

 

Det andre problemet er at de lokale kommuneale kontorene ikke utsteder disse, du må til jallakontor, som ligger enda mer spredt enn Norske veidirektoratkontor. Du må også møte opp fysisk, noe som kompliserer problemet enda mer.

Enig, og disse kravene er et større byrde for fattige folk enn folk som kjører og eier bil.

 

 

 

Ideen om denne loven kom fra Wisconsin, og hele problemet med den er at det er veldig vanskelig å skaffe disse identifikasjonspapirene. Det andre problemet er at vanlig identifikasjon, utstet av den lokale fylket, kan og kan ikke være gyldig identifikasjon siden den ikke i alle stater vil oppfylle kravene som "voter ID" vil gjøre.

For de fleste er diss krav ikke vanskelig men for visse etniske og fattig folk kan det være for mye.

 

 

Det handler ikke om latksap, det handler om det er veldig vanskelig å skaffe

Det handler om latskap også, mange, mange ikke stemmer selv om de har det de trenger..

 

 

De legisterer ikke i vei "Må ha identifikasjon for å stemme", men "du må ha jallapapirer for å stemme".

Så:

1. Identifikasjonspapirer er ikke standardisert

2. Problemet varierer fra stat til stat. I noen stater vil det være mulig å gå til de "kommunale kontorene", og papirene du trenger er ikke vanskelig å skaffe. I andre er det kun noen få kontorer i et annet fylke, som ikke er åpne lenge, og f.eks huseier er f.eks ikke villig til å gi ut de riktige papirene.

3. I stater som Massachusetts, er det uproblematisk å skaffe, derav ikke et problem

Enig unntatt nummer 3, Massachusetts krever ikk ID.

 

Er det en god ide? Ja, vis det gjennomføres på en fornuftig måte. Problemet er at det ikke gjør det i alle stater.

 

Uenig, loven er diskriminerende, uavhengig av hvilke system du velger. Fattige folk har det vanskeliger enn de andre. Hadde det vært mye juksing så ville det kanskje være nødvendig, men å kreve det nå er bare diskriminerende og strider mot grunnloven.

Lenke til kommentar

jjkoggan: For å stemme må du ha en form for identifikasjon, noe som varierer mellom stat til stat. Det som er foreslått er ikke at man skal måtte ha ID for å stemme, det må man allerede, det som er foreslått er at man må ha et DMV ID. DMV kontorere er marginalisert(i noen stater) fordi man ikke brukte DMV kontorene for obligatorisk ID før i tiden, derav er de mer eller mindre veldig få og har nesten ikke noen form for åpningstid. Det som videre er pussig er at i de forskjellige velgerdistriktene så blir ikke alle DMV kontorer tvunget til å være åpene nok til å hjelpe folk, nei, det er selektive distrikt. Det andre som er underliger at mens de først tvinger i gang denne loven, tvinger de ikke i gang det så man skal få obligatorisk fri for å skaffe disse DMV ID, derav problemet med åpningstiden.

 

2. Massachusett er en stat hvor de har organiserte sine velferdsgoder og andre småting på en måte som gjør det vanskelig å leve uten en form for ID. om IDen er "god nok i forhold til DMV IDen" derimot, er et annet spørsmål. Er den god nok derimot, så vil lovforandringen være uproblematiske, da de fleste allerde har ID pga reguleringer.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...