De forskjellige slagene under Napoleons krigene

[Gunfreak]

Det var hovedsaklig 4 forskjellige type slag sett under krigen.

 

Beleiringer

Møtende slag

Rearguard

Og store slag.

 

Vi begynner med beleiringer.

 

Beleiringer var faktisk mindre viktig under Napoleons krigene enn i tidligere perioder, dette var av to grunner, hærene var mer mobile krigene var raskere, og hærene var større.

 

Standar praksis når en hær kom over et fort, eller en by med mur, var å ta av en del av hæren og beleire fortet for å så gå videre med resten av hæren.

Dette var gjort av flere grunner, 1 det var ektremt kostbart å angripe et fort, og noen fort var rett og slett umulige å ta. Det de gjorde var å bruke noen soldater ofte andre eller treide rangs, milits, battaljoner som var for svake til å brukes i vanlige slag osv. Faktisk kunne en hær blir sterkere ved å fjerne disse dårlige enhetene, den kunne da masjere lengre, den hadde kanskje bedre moral osv.

 

En annen fordel var at mens soldatene man brukte til beleiringa ofte var dårligere, kunne man ha flaks og soldatene inni fortet kunne være ypperlige, med andre ord, man brukte dårlige soldater til å holde gode soldater fanget, og så lenge de gode soldatene var i fortet, kunne de ikke brukes til å slås i opene slag.

 

Var dette som skjedde i 1813-1814 Davout forsvarte Hamburg, nesten hele 1813-1814 perioden var han og titusenvis av hans beste soldater fanget inni hamburg, noe som gjorde at Napoleon ikke hadde til gang til disse soldatene, og enda verre ikke til gang til Davout.

 

Unntaket var I spania, Welligton hadde ikke stor nok hær til å bryte av deler av den, så han måtte ta byene og fortene, han kan ikke ikke bare ignorere dem fordi da kan de komme ut av fotet og ta hæren hans i rompa,

 

Å ta en by med mur eller et fort, var blodige saker, ville ikke fortet overgi seg pga. sult, var det vanligvis bare en måte å ta det på, første sprenge et hull i muren og storme hullet, det var ingen delikat måte å gjøre det på. De første som stormet hullet het Forlorne hope, ofte kunne 75%+ av forlorne hope bli drept eller skadet, noen ganger til og med 100% Forsvarene kastet granater og brennede høyballer mot angriperne, de brukte små kanoner ladet med opp mot 50 muskettballer og skøyt på dem. Uansett om angriperne vant eller tapte, ville tapene for angriperne være enorme.

 

Wellington måtte gjøre dette flere ganger.

 

Neste gang blir det om møtene slag.

[Gunfreak]

Møtene slag, har ikke fått mye omtale i historiene, selv om for hvert av de store kjente slagene som Austerliz og Waterloo, var det sikkket 12 av disse møtende slagene.

 

Disse slagene skjedde som oftest av 2 grunner, deler av to fientilige møters ved et veikyss, på den tiden var veier ektremt viktig, selv under WW2 var veier ekstremt viktig, derfor Bastoge ble så viktig under Battle of the buldge. Som oftest var det en liten landsby på dette krysset, noen ganger var det ikke en gang et vanlig kryss men en hub, med veier ut i alle rettinger. Dette var veldig viktige ting å få, så ofte var det førstmann til mølla. Det var som oftest bare en liten del av hærene som møttes der, Noen ganger var ikke slaget et slag, men kanskje 100 hussarer mot 150 chassuerer, andre ganger var det en divisjon mt en divisjon noen ganger til og med et korps mot korps.

 

Andre ganger var møtende slag, feks, under Eylau kampanjen hadde napoleon problemer med å gjette hvor russerne var, så han sente ut hæren sin i alle rettinger, han gjettet kanskje at de skulle være i denne landsbyen og sente noen dit, men de var ikke der, i stede helt uventet stublet en annen del av hæren hans på der russerne egentlig var. igjen kunne slagene være fra noen tusen, til en divisjon til et corps.

 

Siden begge hærer hele tiden flyttet på seg, prøvde å finne hver andre, var det mange slike møtende slag, hvor to divisjoner slåss med hverandre, noen ganger var slagene ganske blodløse, andre ganger ble de ekstremt hardkjempet. Ofte var det ikke noe plan for slike slag, en side fant en annen side og man beordret enhetene sine til å gå til angrep eller forsvar. og fordi ofte var en eller begge sider, på marsj, kunne det ofte ta mange minutter eller til og med timer, før alle enheter i formasjonen var på slagmarken, og så enheter ble matet inn etterhvert som de ble tilgjenlige, dette gjorde ofte at en side hadde først overtall, men så etter hver som enheter kom nedover veien mistet de overtallet osv.

Veldig mye fram og tilbake under slike slag.

[Gunfreak]

Rearguard

 

Jeg bruker det engelske order da jeg ikke vet det norske ordet.

 

En rearguard er når en del av en hær som er i retrett snur seg og møter forfølgerne, dette måtte gjøres for å være sikker på at resten av hæren kom seg unna.

Viss de ikke forsvarer hæren sin, vil forfølgerne hakke løs på hæren som er i retrett og ta tuenvis at fanger.

 

En rearguard kunne være fra noen tusen, til en divisjon, ofte med litt ekstra artilleri og kavaleri, De trengte disse forsterkingene da hode på hæren som forfølger dem vil alltid bestå av kavaleri først, da de er mest mobile og de har som oppgave å jake en hær i retrett. De trenger kanonene da de ofte var underlegene angriperne i antall soldater.

 

De eneste forsvarene i rearguarden hadde på sin side, var at de forsvarte og kunne med visse forbehold bestemme hvor de skulle møte fienden, en bro eller en landsby er gode forsvars punkter, det samme er høyder. En annen fordel var at fienden kom opp en vei, så det ville ta timer før alle angriperne var på plass, det ga forsvarene noen viktige timer der du kunne slåss med gjevne odds.

 

Dette var ofte ekstremt bittre kamper, fordi forsvarene viste at ble de dyttet til side, ville store deler av hæren deres bli tatt til fange, angriperne slåss like hardt, fordi de hadde blod på tann, og følte at seieren var nærme.

 

Under Eylau kampanjen var den russiske hæren i retrett i 8 dager i strekk, hver dag i 8 dager i strekk tok en del av den russiske hæren og snudde seg for å forsvare resten av hæren, og de greide det, den russiske hæren kom helskinet frem til slagmarken som ble slagmarken Eylau.

Russerne var ekstremt gode på dette med rearguard, russerne var ekstremt vansklige å dytte av en høyde og med 12 kanoner i hvert batteri, var det blodig arbeid også.

 

Dette lærte franskmennene ikke bare under Eylau kampanjen, men i 1812, når russerne rettretterte gjennom det som i dag er ukranina og russland til utenfor Moskva. Franskmennene greide aldri å fange russerne, og når russerne endelig snudde seg for slag ved Borodino, hadde Napoleons hær krympet fra 650 000, til 140 000.