Refleksjon: Den unge mannen og det gamle kameraet

[Paal Harald]

Paal om hvordan han mistet fotogløden - og fikk den tilbake.

 

Refleksjon: Den unge mannen og det gamle kameraet

 

[SLi]

Det bilde av ehm... hva kalles det, den leke huska eller noe sånt med et-tallet ble skikkelig kult

[Bjerknez]

Dette synes jeg virkelig var en historie jeg kjenner meg LITT igjen i!

 

Innerst inne har jeg veldig lyst til å prøve meg på analog fotografering igjen, men kanskje ikke med et slikt kamera som det fortelles om i historien her. Selv om jeg forstår entusiasmen rundt fotografering med gamle analoge systemer.

 

Det blir liksom noe kunstnerisk over det og følelsen av å mestre noe slikt med god kvalitet på sluttresultatet må være langt større enn å mestre digital fotografering etter min mening.

 

Nå er ikke jeg lei digital fotografering på noe som helst måte og digital fotografering er kommer for å bli, men noen ganger skal jeg ærlig innrømme at tankene går tilbake på analoge systemer.

 

Før måtte man jo nermest være en kunstner for å ta flotte bilder og jobbe med foto profesjonelt. I dag kan faktisk "naboen" være "flinkere" enn noen av de profesjonelle fotografene og ofte har "naboen" like dyrt eller til og med dyrere og flottere fotoutstyr enn mange av de profesjonelle, og generelt sett så har fotografering kanskje blitt "kjedeligere" i løpet av årene.

 

Nå har ikke jeg noe spesiell kunnskap med analog fotografering, men jeg har jo så klart eid flere analoge apparater. Min far hadde en gammel Leica speilrefleks som jeg lånte på ferier for ca. 25 år siden, og selv så kjøpte jeg meg på sikt et Olympus kompakt fotoapparat (filmbasert) som kostet meg 1200,- fir 20 år siden. Spenningen var nesten ikke til å ta og føle på når man ventet på "blinkskuddene" i postkassen. Bildene ble pent arkivert i skuffen og selv om 50% av bildene var uklare og led av store mengder bevegelsesuskarphet grunnet en totalt uviten fotograf så ble de tatt vare på og de ligger i skuffen den dag i dag.

 

Jeg er så absolutt en tilhenger av den digitale verden, men gud så deilig det er å mimre litt om den analoge tiden også. Jeg har 100% forståelse for alle som vil prøve dette og som sagt har jeg vert inne på tanken selv

[rogkas]

En hyggelig historie om en som har vokst opp med digitalt. For meg som vokste opp med analogt er det omtrent akkurat motsatt. Min fotoglede kom tilbake når jeg gikk over til digital SLR for drøyt ti år siden med Nikon D100.

 

Og husk nå på da, du kan gjøre nøyaktig samme fotografering med et digitalt som med et analogt kamera. Akkurat like få bilder med akkurat like mye planlegging. Hvis du vil...:-)

 

 

[Bjerknez]

Og husk nå på da, du kan gjøre nøyaktig samme fotografering med et digitalt som med et analogt kamera. Akkurat like få bilder med akkurat like mye planlegging. Hvis du vil...:-)

Joda, man kan det, men det er liksom noe annet med analogt

 

Ikke for at jeg vil bytte til analogt for alt i verden, men jeg vil gjerne ha muligheten for å ta analoge bilder.

[eriknor]

En hyggelig historie om en som har vokst opp med digitalt. For meg som vokste opp med analogt er det omtrent akkurat motsatt. Min fotoglede kom tilbake når jeg gikk over til digital SLR for drøyt ti år siden med Nikon D100.

 

Og husk nå på da, du kan gjøre nøyaktig samme fotografering med et digitalt som med et analogt kamera. Akkurat like få bilder med akkurat like mye planlegging. Hvis du vil...:-)

 

Tiltredes.

 

Nå kjenner jeg ikke til TS sin bakgrunn, men generelt mener jeg at for mange er opptatt av utstyr og higen etter tekniske spissfindigheter. Gleden ved å fotografere er i mye større grad uavhengig av utstyret enn mange tror.

[Trondster]

Morsom og interessant artikkel! Det er flere fordeler med TLR (Twin Lens Reflex, motsatt vanlig speilrefleks Single Lens Reflex) - først og fremst at man ikke får svart søker mens man tar bildet, så man kan derfor se hvordan blitslys faller, man kan fortsette å panne og fokusere i serieopptak med mere. Sjaktsøker har også sine fordeler.

 

Og mellomformat er grunn nok til å prøve i seg selv.

 

*lurer på å finne fram den analoge speilrefleksen igjen*

[Olav Torvund]

Dette minner meg om en historie jeg ble fortalt for ganske mange år siden. Det var landskamp i fotball mellom Norge og Sverige på Ullevål. VG stilte med en liten hær av fotografer. Alle unge og moderne VG-fotografer stilte med sine moderne Nikon F for 35 mm film, gjrene med motor. De kunne kjøre gjennom den ene filmen etter den andre, og det gjorde de.

 

En av VGs fotografer, jeg tror han het Skarland, var av den gamle skole. Han var trofast mot sin Rolleiflex, en to-øyd speilrefleks som Yaschicaen. Etter kampen spurte noen av de unge Skarland om han hadde tatt noen bilder. Han tittet på telleverket og svarte: "Jeg har tatt fire". De unge fotografene med sine Nikon F smilte overbærende over den gammeldagse mannen. Selv hadde de kanskje tatt flere hundre bilder.

 

Dagen etter var det fire bilder på trykk i VG. Et på forsiden, et blåst opp over to sider inne i avisen, og to til. Det var Skarlands fire bilder. De hadde ikke brukt noen av de andre bildene fra den fotballkampen.

[tomsi42]

Den støste fordelen med edt analogt kamera som en TLR, er at man senker tempoet og man må tenke seg om før man tar bildet. I tillegg er det få knapper å forholde seg til.

 

"Intelligent Auto?" - nope, HDR? - glem det, Art fIltre - nada.

[eriknor]

 

 

Før måtte man jo nermest være en kunstner for å ta flotte bilder og jobbe med foto profesjonelt. I dag kan faktisk "naboen" være "flinkere" enn noen av de profesjonelle fotografene og ofte har "naboen" like dyrt eller til og med dyrere og flottere fotoutstyr enn mange av de profesjonelle, og generelt sett så har fotografering kanskje blitt "kjedeligere" i løpet av årene.

 

 

 

De fotografiske grunnprinsippene er jo eksakt de samme i dag som dengang. Den store forskjellen er at digitaliseringen har gjor det enklere for de fleste å lære seg disse. Kort og godt fordi man umiddelbart ser resultatet av det man har gjort. Da kan man justere og prøve seg frem. Med litt innsats kan man i dag lære seg å bli en god "teknisk" fotograf på noen mnd. Før kunne det ta år. Jeg husker selv jeg hadde med notisblokk og skrev ned EXIF for hver bilde jeg tok slik at jeg kunne studere resultatet når bilden kom tilbake etter 1-2 uker (pluss tiden det tok å ta alle bildene på filmen). Prisen er en annen ting. Budsjettet til en småbarnsfamile tillot ikke for mange filmer pr. mnd.

 

Min ærbødige påstand er at man fortsatt "nermest må være kunstner" for å ta flotte bilder og jobbe med foto som profesjonelt. Det gode bildet handler ikke om utstyr i det hele tatt. Det hjelper ikke med det nyeste og dyreste utstyret om en har blikk for det gode bilde som en fargeblind har for trafikklys. Slik er det idag.

 

En annen interessant vri, som TS såklart har nytte av, er at når man har lært seg grunnprinsippene med digitalt kamera, er det letter å gå tilbake til analoget. Man trenger ikke lære seg dette fra bunnen av. Det kan jo være noe av årsaken at de som har lært seg fotografering med digitalkamera, finner det fascinerende med analog fotografering.

 

Jeg har en rekke analoge kameraer av ulik alder stående i glassmontér. Jeg føler at jeg fortsatt har et stort utviklingspotensiale når det gjelder fotografering. Det digitale fotoapparatet gjør at utviklingen går raskere og billigere, men for all del, en vakker dag kan det hende jeg henter noen av apparatene fra glassmontéren.

[Bjerknez]

Jeg ser du har sitert meg eriknor, men ser ikke helt hvorfor...

Poenget er at jeg i stor grad er helt enig med deg. Forskjellen er nok at jeg pakker det inn på en annen måte

[tomsi42]

Jeg ser du har sitert meg eriknor, men ser ikke helt hvorfor...

Tipper at h*n brukte ditt innlegg som en passende knagg å henge innlegg sitt på. Ikke som motsvar til ditt.

[Bjerknez]

Jeg ser du har sitert meg eriknor, men ser ikke helt hvorfor...

Tipper at h*n brukte ditt innlegg som en passende knagg å henge innlegg sitt på. Ikke som motsvar til ditt.

Ja'ok... Det er jo lov det

[eriknor]

Jeg ser du har sitert meg eriknor, men ser ikke helt hvorfor...

Tipper at h*n brukte ditt innlegg som en passende knagg å henge innlegg sitt på. Ikke som motsvar til ditt.

 

Undskyld, men er ikke det god nettetikkette?

[Bjerknez]

Ikke noe problem det eriknor

Jeg trodde bare at det var et motsvar, ikke noe annet

[chrstein]

Jeg var så heldig å starte min fotointeresse med et analogt SLR, med det lærte jeg meg å tenkte nøye på komposisjon og eksponering før hvert bilde ble tatt. Da jeg etter kort tid kjøpte et digitalt Nikon D70 gikk skuddtakten min opp men antallet gode bilder ble forsvinnende mye mindre enn med det gamle analoge kameraet. Husker det var rimelig frustrerende da jeg som student hadde betalt 14500kr for D70-en og følte at jeg ikke klarte å få noe utav det! Jeg ble overveldet av automoduser og fiksfakseri.

 

Nå springer jeg rundt med en 7D og det kameraet står stort sett alltid på M Føler jeg har jobbet meg ut av elektronikken og begynt å tenke bilde igjen

[Kenneth Solfjeld]

Før måtte man jo nermest være en kunstner for å ta flotte bilder og jobbe med foto profesjonelt. I dag kan faktisk "naboen" være "flinkere" enn noen av de profesjonelle fotografene og ofte har "naboen" like dyrt eller til og med dyrere og flottere fotoutstyr enn mange av de profesjonelle, og generelt sett så har fotografering kanskje blitt "kjedeligere" i løpet av årene.

Sitter med litt av samme følelsen. Men fortsatt får jeg wooow følelsen når jeg ser et virkelig godt fotografi. Det er dog veldig sjeldent at det skjer. Men når det skjer, er det som oftest ekstremt gode håndtverkere som står bak. Ellers er det mye støy, noe jeg begynner å bli sliten i hodet av. Jeg setter opp mitt mørkerom igjen, og begynner å skyte med sorthvitt 120 film i et Kodak Junior 620 fra 1933. Så forresten en dokumentar på NRK om den legendariske fotografen Arne Normann, som reiste rundt i hele landet og tok postkortbilder. Han klatret opp på toppen av fjell med sitt 15kg tunge kamera for å forevige utsikten. Noen av bildene er bare helt fantastisk håndtverk. Det var en digresjon. Dette var en god artikkel, som fikk meg til å huske hvor deilig fascinerende analogt er. Back to basic.

 

 

[OmarL028577693]

Dette har jeg gjort to ganger, første gang med 135 film og fremkalling av negativer. Andre gang hadde jeg diverse MF kameraer, 120/220 filmen leverte jeg inn til JP. Det er like morsomt hver gang, men skanningen av negativer gjør det morsomme til tragisk. Et egen rom for fremkalling hadde vært drømmen men det koster og tar for mye tid. Jeg er (mest sannsynlig) ferdig med film, fremkalling og skanning.

 

 

 

Før måtte man jo nermest være en kunstner for å ta flotte bilder og jobbe med foto profesjonelt. I dag kan faktisk "naboen" være "flinkere" enn noen av de profesjonelle fotografene og ofte har "naboen" like dyrt eller til og med dyrere og flottere fotoutstyr enn mange av de profesjonelle, og generelt sett så har fotografering kanskje blitt "kjedeligere" i løpet av årene.

 

Profesjonell fotograf betyr ikke god fotograf.

Dyrt og flott utstyr gir deg ikke et "øye" for fotografi.

 

Fotografene var ikke noe bedre, man måtte ikke være kunstner for å ta gode bilder eller jobbe profesjonelt, det var bare færre fotografer og færre bilder da.

 

Det var gode og dårlige fotografer i den "analoge tidsalderen", akkurat som det er gode og dårlige fotografer nå. Forskjellen fra da til nå er at antallet av "fotografer" har steget med tilgjengeligheten(pris nedgangen) av digitale fotoapperat. Det er flere gode "hjemmefotografer" nå enn da pga en lavere teknisk terskel. Andelen elendige fotografer har økt like mye, kanskje mer.

[Bjerknez]

Helt enig med deg kelux78...

 

Det jeg mener er at for 30 år siden så var fotograf et langt mer respektert yrke og det var svært få som kunne ta førsteklasses bilder ala portretter/konfirmasjonsbilder etc etc. i forhold til i dag.

 

Mye av dette kan skyldes at fotoutstyr har blitt mer tilgjengelig for folk flest og god etterspørsel skaper konkurranse og lavere priser og dermed dukker det stadig opp dyktige fotografer fra "gråsteinen".

 

Jeg mener at dyrt og flott utstyr ikke gjør en til en god fotograf i seg selv. Der er vi helt enige. Men jeg mener at dyrt og flott utstyr vil øke motivasjonen, som igjen på sikt vil gi bedre resultater.

 

Kan ta meg selv som et eksempel. Jeg kjøpte mitt første speilrefleks i 2006 (tror jeg det var) og det var en 350D med KIT. For meg var dette en kanon oppgradering fra mitt Ixus 400 kompakt kamera og det gjorde meg ivrig etter å lære å bruke det. Etter mye banning og spørsmål rundt om på fora om lukkertid/blender/uklare bilder etc etc. så kom jeg sagte men sikkert inn i hvordan det hang sammen, og når jeg hadde lært dette, så siktet jeg videre til en høyere modell.

 

Ikke fordi en høyere modell nødvendighvis ga meg bedre bilder, men det ga meg raskere skuddtakt etc. og gleden av å eie noe enda bedre gjorde at jeg på en måte kjøpte meg "kunnskap" i form av motivasjon over nytt og flott utstyr.

 

I dag har jeg 5D MK III med mye flott L-optikk og jeg føler jeg rett og slett bare lærer mer og mer for hver dag som går. Siden jeg er dekket på kamerafronten og optikk fronten (inntill videre) så har jeg nå gått over til tillegsutstyr som stativer/blitser/filtere etc. og dette igjen gir meg enda fler muligheter.

 

Som sagt, dyrt utstyr gir ikke automatisk bedre bilder, men kanskje en motivasjon til å fortsette søken etter kunnskap og det "beste" utstyret.

 

Jeg har lest de fleste fotoblader og sett en haug med opplærings DVD'er. Jeg har "pugget" bruksannvisninger og vert meget aktiv i fotodelen her på forumet og stadig lærer jeg noe nytt.

[bwyan]

Alltid litt i stuss på disse "hurra for gamledager" artiklene.

Hvis artikkelforfatter på dette vis igjenfant gleden med å ta bilder og fikk gløden og lysten tilbake er jo det vel og bra men jeg må innrømme at jeg ikke helt vet om jeg forstår hvorfor dette med film fortsatt er så gjevt?

 

Kanskje fordi jeg selv startet med film, riktig nok ikke mellomformat, det har jeg null greie på. Men ikke pokker om jeg savner dyr fremkalling, eviglang venting (fant den aldri spennedende og sitrende, bare irriterende) og når bildene endelig kom så var 45% feileksponert, 45% ute av fokus og resterende viste seg å ikke funke så bra rent komposisjonsmessig alikevel, samt at fargene var slett ikke sånn jeg hadde trodd de skulle bli. Fantastisk morro. Not.

 

Som andre påpeker også. Hadde jo ikke vært noe stress å ta bildene i artiklen med et digitalt kamera. Må man virkelig helt tilbake til et filmkamera for å gå back to basic? Sett kameraet på M, slå av skjermen, gi deg selv tolv bilder, og sett på fastoptikk å gå å skyt. Så kan du jo vente en uke før du "fremkaller" de på pc hvis du vil og. Eller gjør det med en kamerat og "fremkall" hverandres bilder så blir de garantert ikke sånn du hadde trodd de skulle bli.

 

Akkurat som i gamle dager.

 

Bare fordi kameraet ditt kan skyte fjorten bilder i sekundet er det ingen som sier du må gjøre det. Virker som mange ikke har skjønt det.

 

Alle kan eie et dyrt kamera og dyr optikk i dag. Alle kan tilegne seg kunnskapen relativt fort. Det er det som har forandret seg.

 

Det å kunne ta et bra bilde er ikke nødvendigvis noe alle har anlegg for. Det vil aldri forandre seg.