Å "nave" - hvilket regelverk støtter dette seg på?

[appelsinbrus]

Leser i nyhetene at massevis av ungdommer "naver", altså går på NAV og får ca 6000 kr i måneden. De gjør dette typisk etter at de er ferdig på videregående, som et friår. Bare bor hjemme og får 6k i måneden.

 

Er det noen her som vet hvilket regelverk denne praksisen støtter seg på? Har mailet NAV, men jeg er litt utålmodig for jeg må jo vente helt til i mandag med å få svar.. Hehe!

Endret 12. mai 2012 av appelsinbrus

[LordArild]

Kjenner nå jeg blir litt provosert når du skriver dette. Det er ingenting som heter å "nave". Du sier ikke hvor gammel du er, men tolker det til at du straks er ferdig med vgs, og vil sitte på rævva et år.. I mine øyne er dette på grensen til trygdesvindel. I Norge i dag er det aktivitetsplikt for å heve stønader, med mindre du har en sykdom, skade eller lyte som forhindrer det. Dette ble innført som politisk styringslinje i velferdsmeldingen i 1991..

 

Siden du er såpass ung (18 eller 19?) har du også rett på ekstra tettt oppfølging, og du vil garantert være i kvalifiseringsprogrammet innen 6 måneder, gjerne lenge før.

 

Bor du hjemme hos foreldrene dine, vil de sikkert ikke at du ikke skal gjøre noe med livet ditt et helt år. Et slikt hull er også vanskelig å forklare til en fremtidig arbeidsgiver.

 

Du kan kanskje få sosialhjelp, hvis absolutt alle andre muligheter er prøvd. Det betyr at du ikke kan ha en eneste krone i sparepenger.

 

Selv om det kan virke forlokkende vil jeg til det aller sterkeste råde deg å enten jobbe, eller ta mer utdanning, militærtjeneste, folkehøgskole eller hva som helst annet. Det å leve på Nav er ikke tilrådelig, men kun hvis du ikke klarer deg på andre måter.

 

Det finnes ingen regelverk som støtter det at du vil "nave" et år.

 

Men er du aktivt arbeidssøkende, eller har et eller annet problem du trenger å rydde opp i, for all del gå på Nav, men ikke hvis du kun vil stikke et sugerør i felleskassa. Håper du får deg noen overraskelser.

 

Hvis du tror at jeg ikke vet hva jeg snakker om, skriver jeg bacheloroppgave om dette tema i disse dager.

[appelsinbrus]

Det er nå "nave" de kaller det, men jeg tar selvsagt poenget ditt.

 

Når det er sagt: Jeg har ingen planer om å "nave", jeg lurer bare på hvordan regelverket gjør dette mulig, hva slags juss som ligger i bunnen.

 

For the record er jeg 28 år gammel, ferdig med skole for lenge siden, og jeg driver to foretak. Jeg er for øvrig helt i mot at slikt som dette er mulig, da lediggang er roten til.. tja.. en hel haug med onder. Det eneste kravet, så vidt jeg har skjønt til nå, er at man må være med i et tiltak. Men jeg ønsker å lese jussen rundt akkurat denne praksisen.

Endret 12. mai 2012 av appelsinbrus

[nicho_meg]

Kan kanskje være verdt å nevne i debatten etter Erna Solberg som ville gi et lite beløp til navere som ikke villa ta arbeidet de ble tilbudt fra Nav: De mister faktisk all rett til arbeidsledighetstrygd og, hvis jeg ikke husker helt feil, sosialstønad.

 

Jeg kan jo ta min historie:

Etter å ha jobbet som lærling ble ikke mitt engasjement hos bedriften fornyet, da vi hadde folk permittert. Da kunne jeg gått på Nav og fått arbeidsledighetstrygd fram til jeg begynte å studere til høsten; betalt sommerferie... Vel vitende om at Nav ikke ville klare å skaffe meg jobb i løpet av 3mnd. Alt jeg hadde behøvd var å levere meldekort og fått penger for å drive dank.

Og det første studieåret med sommerferiet kunne jeg istedet for å jobbe hos lærlingbedriften sikkert gått til Nav og fått betalt sommerferie.

 

Uansett: Mange av de såkalte naverne er folk som har en diagnose, gjerne psykisk, og dermed har rett til støtte. Noen av disse har nok fått legeerklæringen litt enkelt, mens andre ikke vil innrømme overfor venner at de har problemer med psyken.

Problemet er mer sammensatt en det som fremkommer i debattene, men at systemet er bygd på tillit i stor grad betyr at det kan misbrukes. Som i mitt eksempel: Det ville vært lov for meg å fått arbeidsledighetstrygd i sommerferien, men umoralskt etter mitt syn.

[appelsinbrus]

Fint og flott og all ting, men det er jussen jeg spør etter her. Hehe! Er ikke i tvil om at noen faktisk har gode grunner til å motta slik støtte.

[nicho_meg]

Det var delvis det jeg svarte på: Mange av disse naverne har en diagnose og har dermed krav på støtte etter trygdeloven.

Tror nok media blåser det litt opp i forhold til det reelle problemet: Noen får for lett legeattest på at de er syk, men de som faktisk mottar støtte har nok flere grunner enn de oppgir.

Du kan jo se gjennom Navs retningslinjer og trygdeloven så ser du hva som skal til for diverse stønader.

[krikkert]

Arbeidsmarkedsloven med tilhørende forskrifter. Fordrer deltakelse i et tiltak.

[Ståle Nordlie]

Høres mer ut som Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, nærmere bestemt "sosialhjelp".

 

 

§ 18. Stønad til livsopphold

 

De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.

 

Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen.

 

Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.

 

http://www.lovdata.n...218-131.html#18

[krikkert]

Sosial støtte vil sjelden være aktuelt for hjemmeboende ungdom, fordi de som regel i faktisk forstand vil bli forsørget av sine foreldre.

 

Tiltaksstønad har ingen slik begrensning.

[Ståle Nordlie]

Sosial støtte vil sjelden være aktuelt for hjemmeboende ungdom, fordi de som regel i faktisk forstand vil bli forsørget av sine foreldre.

Hm, gjelder dette en spesiell kommune, eller alle? Jeg trodde det var et prinsipp at foreldre ikke hadde plikt til å forsørge voksne barn. Hjemmeboere som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid har dermed ingen "gjeldende økonomiske rettigheter" etter loven, og har da tilsynelatende rett til støtte.

[krikkert]

Sosial støtte vil sjelden være aktuelt for hjemmeboende ungdom, fordi de som regel i faktisk forstand vil bli forsørget av sine foreldre.

Hm, gjelder dette en spesiell kommune, eller alle? Jeg trodde det var et prinsipp at foreldre ikke hadde plikt til å forsørge voksne barn. Hjemmeboere som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid har dermed ingen "gjeldende økonomiske rettigheter" etter loven, og har da tilsynelatende rett til støtte.

 

Nettopp derfor skrev jeg "i faktisk forstand". Dersom voksen ungdom ikke forsørges av foreldre (og ikke faller under situasjoner med utvidet forsørgelsesplikt etter barnelova) kan ikke NAV/sosialtjenesten anta at foreldrene skal gjøre det.

 

Men dersom foreldrene faktisk forsørger barna kan dette legges til grunn når man vurderer barnas inntekts- og utgiftssituasjon.

[shozo]

er ganske intr i dette temaet, da jeg er i ulønnet praksis på en arbeidsplass, i arbeidsøker perioden.

da under et møte hos nav i februar fikk jeg vite at etter oktober så har jeg ikke rett på noe stønader som helst da mine AAP penger går ut i oktober.. søker flittig på jobber men får ikke napp noen steder og mine foreldre har ikke økonomi til å holde meg med penger til livsopphold etter oktober, har vært i praksis i 1 år etter min diagnose.

 

har og noen ideer som kunne ha hjulpet folk i min situasjon som vil gjerne arbeide men finner ikke noen jobb men er i praksis for å ha noe å gå til og det ser bedre ut for fremtidig arbeidsgiver enn å sitte hjemme å sture, noe jeg trur hadde hjulpet både på motivasjon, jeg vet det hadde hjulpet meg betraktelig. man får jo ikke motivasjon av å gå på praksis når man faktisk får like mye eller mer for å sitte hjemme! da vis jeg kjører dit så må jeg bruke penger på bensin og dette fikk jeg ikke dekt fra nav, når det heller ikke går noen busser til den arbeidstiden på mitt hjemsted

 

var ikke meningen og stjele tråden men!