Ser verden i svart-hvitt

[knutinh]

Jepp, det er en moderne sort/hvitt versjon av Fujis SuperCCD jeg tenker på, men med kvadratiske piksler i sjakkmønster og forlenget ISO-skala i begge ender. Fujifilm S3 Pro gikk bare fra 100-1600. Den ga råfiler med hele spennet i området ISO 100-800. Full SNR-diagrammet finnes her. Den gamle sensoren der begynner å dra på årene. Når de store pikslene klipper så finnes det bare rundt 28 dB SNR nært høylys på de små pikslene, på ISO100. Det er omtrent samme SNR som Pentax K-5 har nært høylys på ISO 6400. En 2012-modell hadde virkelig gjort seg. Gjerne i varianter med og uten farger.

Jeg er litt usikker på hva du egentlig sier.

 

1. Fasongen på senslene er da av liten relevans? Om man oppnår effekten ved å ha noen små og noen store sensler, eller ved å redusere følsomheten på noen med lokale ND-filtre så er slutt-resultatet temmelig likt (ND-filtre gir litt dårligere areal-utnyttelse, mens variabel sensel-størrelse uten tvil er vanskeligere å produsere)

 

2. Jeg forstår ikke referansenene til "ISO". Jeg forstår teknikken som en utvidelse av dynamisk område ved en gitt eksponering. I prinsippet får man (for en gitt underliggende teknologi) noe informasjon om områder som ellers ville ha klippet, mao "highlight headroom". I praksis så vil ethvert praktisk kamera velge eksponerings-filosofi ut fra de fysiske forutsetningene, og vil nok da eksponere litt "hottere" slik at man fordeler highlight headroom litt mer jevnt mellom støygulv og klipping i hvitt.

 

3. Dersom man prøver å "multiplexe" mer informasjon inn romlig ved å ikke bare ha bayer-mønsteret, men også lav-følsomhets-versjoner så vil noe av forutsetningen for at bayer/demosaic fungerer så bra bli brutt. Konsekvensen er antagelig at man må ha tøffere AA-filtrering for å unngå artifakter/aliasing. Siden pixel-count stadig går opp så er kanskje ikke det et stort problem, men for de av oss som pixel-peeper for maksimal pixel-pixel akutans så er det kanskje problematisk.

 

-k

[Simen1]

Fine forslag. Det med bayerfilter som kan vippes opp og ned høres teoretisk bra ut, men jeg tror det kan bli vanskelig i praksis på grunn av at man trenger en vippemekanisme med mikrometer presisjon.

 

Foveon sliter med hastighet og støy. (Dynamikk også?). Det virker ikke som det kommer noen revolusjon der i år eller neste år så jeg tenker mer på det som et fremtidsprosjekt. Et prosjekt som er lovende og har store fordeler i visse sjangere, men som henger noe etter på mange områder i dag. Men jeg liker tankene dine. Håper de lykkes med å forbedre foveon skikkelig.

Endret 14. mai 2012 av Simen1

[Aetius]

Jo, men all den tid Hasselblad klarer å forskyve bildebrikken med en halv piksel må jo dette være mulig.

[Simen1]

1. Ja, ulik senselstørrelse er et greit alternativ som jeg ikke tenkte på i farta, men det gir som du sier et annet sett med fordeler og ulemper. Jeg hadde nok låst tankegangen litt kvadratisk mønster. Ikke bare på grunn av produserbarhet men også på grunn av at symmetri gir enklere signalbehandling, som igjen kan bety noe for hastigheten. Som referanse har vist Foveon langt mer krevende signalbehandling og er ganske treg på både seriefoto og live-view/video. Mikrolinsene bør nok også være så like som mulige av samme grunn.

 

2. ISO-referansene er til Dxomark sitt fullSNR-diagram for de respektive kameraene. De mest sensitive senslene vil klippe høylysene tidligere enn de minre eller ND-skjermede senslene, mens de små vil definere detaljer i høylysene x antall trinn høyere i lysintensitet. Omtrent som to ulike eksponeringer for produksjon av HDR-bilder representerer hver sine ulike spekter av intensiteter. I et område av intensitetene vil de to senseltypene være overlappende og dermed gi høyt kontrastomfang. I endene av intensitetsskalaen vil halvparten av senslene "ikke fungere" og dermed redusere reell oppløsning. I høylysene klipper de mest sensitive senslene og gir ingen informasjon, mens i de mørke områdene gror det igjen for de minst sensitive senslene og kun de store vil gi meningsfylt informasjon. Dette minner litt om hvordan film fungerer. Film har ingen hard klipping av intensitetene i noen av endene, men har likevel begrenset detaljgjengivelse sammenlignet med midt i intensitetsspekteret.

 

3. Jeg liker hvordan Fujifilms X-trans CMOS sensor fungerer. Fullstendig kvadratisk, men likevel usymmetrisk i fargmønstret. Et litt mer "kaotisk" mønster ville brutt noe av symmetrien som gjør digital støy plagsom. En fargevariant av iéen min kunne kanskje hatt et fargemønster basert på fargene: R-G-B- NDR-NDG-NDB. Det tror jeg ville skapt mindre symmetrisk støy enn tradisjonell R-G-G-B.

 

Apropos de to G-ene. Kanskje man kunne dimmet den ene grønne senslen med et ND-filter for å hente ut mer info. Eventuelt hatt høyere prosentandel RGB enn de fargede ND-variantene for å redusere lystapet i ND-filtrene. Eller ennå et alternativ: Brukt RGB+Hvit, der man dimmer f.eks 1/3 av RGB-pikslene med et ND-filter slik at den hvite pikslen gir en motvekt til lystapet ND-filtret innfører.

 

PS. Dette er bare litt brainstorming. Ikke noe gjennomtenkt og kvalitetssikret forskning akkurat.

 

Illustrasjon:

Endret 14. mai 2012 av Simen1

[ehauger]

Red Dot Forum har en liten test av ISO-egenskapene til Monochrom sammenlignet mot M9.

http://www.reddotforum.com/content.php/231-ISO-Test-Leica-M-Monochrom-vs.-Leica-M9