I Forumvalgvake og spekulasjonstråd - Målinger og analyser I #valg13

[тurbonєℓℓo]

-

Endret 11. august 2013 av turbonello

[LucarioX]

Både NRK og TV2 legger opp til største valgkampsatsing noensinne.

 

Her er en større liste over TV-kanalenes valgdekning, hvis noen er interessert:

 

TV-kanalenes valgdekning

 

Både NRK og TV 2 legger opp til en omfattende dekning av årets valgkamp.

 

Partilederdebatter:

 

*12. august fra Kulturhuset i Arendal kl. 21.30 (NRK)

 

*21. august kl. 22. (TV 2)

 

*6. september i Chateau Neuf i Oslo kl. 20.55 (NRK)

 

*7. september kl. 21.40 (TV 2)

 

* 9. september. Partilederrunde på Stortinget når valgresultatene er klare (samsending TV 2 og NRK)

 

Øvrig dekning på TV 2/ TV 2 Nyhetskanalen:

 

*Duellen —din neste statsminister —Erna Solberg vs. Jens Stoltenberg

Tre dueller mellom Erna og Jens. To er gjennomført. Den siste avholdes 4. september. Programleder: Oddvar Stenstrøm.

 

*15 minutter daglig valgstudio rett etter 21-nyhetene søndag til torsdag fra 18. august til valgdagen med Mah-Rukh Ali og Arill Rise.

 

*Partilederutspørring mandag, tirsdag og torsdag fra 19. august til valgdagen på TV 2 Nyhetskanalen kl. 16. Med Mah-Rukh Ali og Arill Rise

 

*Kristiansen og Strand —live fra Lorry. Stein Kåre Kristiansen og Arne Strand analyserer valgkampen med gjester på restaurant Lorry i Oslo de tre siste fredagene i valgkampen (TV 2 Nyhetskanalen).

 

*Valgnatt med Mah-Rukh Ali og Arill Riise

 

*ValgCamp (fra 15. august) og Prøv mitt liv (fra 4. august). Reality-inspirerte serier der man få se politikerne i et nytt lys.

 

*Øvrig dekning på NRK:

 

*Valgstudio med Ingunn Solheim. Sendes mandag, tirsdag og onsdag fra 13. august. NRK 1 kl. 21.30.

 

*Folkemøte med Jarle Roar Håkonsen. Sendes fra Medisinsk institutt ved UiT/Tromsø 22. august (tema: helse) og fra Handelshøyskolen i Bergen 29. august (tema: økonomi). NRK 1/Nett kl. 21.30.

 

Verdens Rikeste Land med Mathias Nylenna og Niklas Baarli. Vorspiel- og nachspiel-sendinger i tilknytning til partilederdebattene og folkemøtene. NRK 1/NRK 3/NETT 12. august, 22. august, 29. august og 6. september.

 

*Valgnatt med Ingerid Stenvold. NRK 1 fra kl. 17.50-18.45 og 19.45-02.00.

 

*Valgnatt på P1 med Tone Nordahl. Kl. 20-01.30.

 

*NRK Radio kjører partilederutspørringer med alle partilederne mandag, onsdag og fredag fra kl. 07.10-07.30 fra i perioden 12. august til 30. august. P2/Alltid Nyheter

 

*NRK har i tillegg en rekke spesialprogrammer knyttet til valget på flere ulike plattformer. (©NTB)

 

http://www.nationen....eality/8215975/

 

Mye å glede seg til, for de som er interessert i politikk og valg

[Knut Lavngard]

Frp får garantert Barne-, familie-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

 

Berre at dei skiftar namn på det til Assimilerings-, ekskluderings- og repatrieringsdepartementet, og let han Christian Tybring-Gjedde styra showet. Det kan bli bra.

[Gjest Slettet+9871234]

Venstre er mot at AFP skal være forbeholdt organiserte med tariffavtale, slik det er i dag.

 

Det ser ikke at det kan være med å undergrave:

1. Ordningen med tariffavtaler i Norge?
   
2. Organisasjonsretten.
   

Du, men ikke alle som leser denne tråden kjenner nok denne historien fra Aftenposten.

 

Slaget som endret arbeidslivet

 

Menstadslaget varte i fem minutter. For ettertiden er det blitt stående som selve symbolet på klassemotsetningene i mellomkrigstiden.

 

Menstadslaget for 75 år siden markerte avslutningen på en tilspisset kampperiode i norsk arbeidsliv. Den ble innledet med radikaliseringen av arbeiderbevegelsen etter første verdenskrig. Det konfliktfylte året 1931 var vendepunktet som pekte fremover mot den lange samarbeids- og forhandlingsperioden like før og etter annen verdenskrig."For arbeiderbevegelsen er "Menstadslaget" en del av den kollektive kulturarven", skriver Menstad-historikeren Per Ole Johansen.

 

Kilde: http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1342283.ece#.UggGdNL0G6M

 

Se også denne

 

http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/501205

 

videoen fra NrK.

 

Man skal være varsom med å devaluerer organisasjonsfriheten og tariffavtalene til den norske arbeider.

[Zaftig]

Jeg tror nok vi får se en Høyre og FrP regjering, muligens med Venstre og mer usannsynlig KrF.

 

Personlig tror jeg lite kommer til å skje, den største suksessen som jeg ser på som en liten mulighet hadde vært om sterkøl hadde blitt sluppet løs for salg i matbutikker.

[tom waits for alice]

Det ser ikke at det kan være med å undergrave:

1. Ordningen med tariffavtaler i Norge?
   
2. Organisasjonsretten.
   

Jeg er absolutt tilhenger av organisasjonsfrihet i arbeidslivet. Både arbeidstagere og arbeidsgivere skal ha rett til å organisere seg. Og de må inngå tariffavtaler så mye de ønsker seg imellom på sine medlemmers vegne. Så lenge det er frivillig å være medlem.

 

Det jeg har problemer med er at noen (les LO primært, men også YS og Unio etc) har definisjonsmakt ikke bare i forhandlinger med arbeidsgiverne, men også overfor staten, og kan få politikerne til å innføre lovbestemte goder som er eksklusive for deres medlemmer.

 

Det svekker nemlig organisasjonsfriheten, fordi det tar fra folk muligheten til ikke å være organisert om de foretrekker det.

 

Jeg mener forøvrig også at fagforeninger må kunne forhandle fram goder som er ekslusive for sine medlemmer, forutsatt at en arbeidsgiver kan tilby eksklusive goder til folk som ikke er det. Men at staten skal lovfeste slik ekslusivitet for den ene eller andre gruppen er feil. Statens jobb er å sikre folks rett til å organisere seg, ikke å subsididere de organiserte.

 

Geir

Endret 12. august 2013 av tom waits for alice

[Gjest Slettet+9871234]

Det jeg har problemer med er at noen (les LO primært, men også YS og Unio etc) har definisjonsmakt ikke bare i forhandlinger med arbeidsgiverne, men også overfor staten, og kan få politikerne til å innføre lovbestemte goder som er eksklusive for deres medlemmer.

 

Det svekker nemlig organisasjonsfriheten, fordi det tar fra folk muligheten til ikke å være organisert om de foretrekker det.

 

Det er en annen måte å se dette på også, nemlig at gratispassasjerene (de uorganiserte) ofte får de samme rettighetene og nyter godt av den posisjon ulike organisasjoner har etablert gjennom årtier.

[Spartapus]

Det beste jeg tør håpe på fra en Høyre og Frp-regjering er en ørliten liberalisering av lovverket der man fjerner visse særnorske moralforbud og -reguleringer. Det verste som kan skje er at denne liberaliseringen uteblir samtidig som man får en masse helt unødvendige skatte- og avgiftslettelser som fører til at en rekke offentlige ansvarsområder får enda strammere budsjetter enn i dag.

[Gjest Slettet+9871234]

Det beste jeg tør håpe på fra en Høyre og Frp-regjering er en ørliten liberalisering av lovverket der man fjerner visse særnorske moralforbud og -reguleringer.

 

Hvilke er det du konkret har i tankene?

 

Det verste som kan skje er at denne liberaliseringen uteblir samtidig som man får en masse helt unødvendige skatte- og avgiftslettelser som fører til at en rekke offentlige ansvarsområder får enda strammere budsjetter enn i dag.

 

Det siste vil garantert skje. Man trenger ikke være økonom for å forstå det.

[tom waits for alice]

Det er en annen måte å se dette på også, nemlig at gratispassasjerene (de uorganiserte) ofte får de samme rettighetene og nyter godt av den posisjon ulike organisasjoner har etablert gjennom årtier.

Ja, det er en "bivirkning" av likhetssamfunnet. Arbeidsgiver må behandle alle likt, og det gavner de uorganiserte. Men det rettferdiggjør ikke lovbestemt forskjellsbehandling.

 

Geir

[Gjest Slettet+9871234]

Men det rettferdiggjør ikke lovbestemt forskjellsbehandling.

 

Hvilke lover, mer presist paragrafer i disse lovene er det du misliker. Siter dem gjerne slik at jeg og andre slipper å lete dem frem selv.

[Nidaros-student]

Tror det blir Høyre og FrP som får makta.

Håper heller på Høyre + Venstre + KrF.

[€uropa]

[/size]

 

Hvilke lover, mer presist paragrafer i disse lovene er det du misliker. Siter dem gjerne slik at jeg og andre slipper å lete dem frem selv.

 

Dette er ingen paragraf, men får duge

http://www.afp.no/article.aspx?cat=1068&id=1679

 

Staten, altså skattebetalerne, betaler en tredel av pensjonen.

[тurbonєℓℓo]

Jeg håper det blir en borgerlig regjering!

Helst en Venstre + Høyre regjering... Men alle andre borgerlige konstellasjoner er mye bedre enn alle de sosialdemokratiske overformynder partiene.

[tom waits for alice]

Hvilke lover, mer presist paragrafer i disse lovene er det du misliker. Siter dem gjerne slik at jeg og andre slipper å lete dem frem selv.

 

LOV 2010-02-19 nr 05: Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven)

 

§ 1. Formål

Loven her angir vilkårene for statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor etter avtale mellom landsomfattende organisasjoner av arbeidsgivere og arbeidstakere eller mellom bedrifter og landsomfattende organisasjoner av arbeidstakere.

 

§ 23. Statstilskott

Statens tilskott til pensjon etter reglene i kapittel 2 skal utgjøre 1/3 av pensjonen, mens tilskottet til pensjon etter kapittel 4, jf. § 13 skal utgjøre 40 prosent av pensjonen.

Kompensasjonstillegg etter kapittel 3 dekkes fullt ut av staten og utbetales til mottakerne av avtalefestet pensjon sammen med statstilskottet etter første ledd.

 

 

Dette gir bare halvparten av arbeidstokken her i landet mulighet for AFP. Hvorfor skal staten utestenge den andre halvparten av de yrkesaktive?

 

- Provoserende forskjellsbehandling

 

Ute i Eikangervåg på Lindås har de ni ansatte ved Myhrens Jernindustri ikke tidligpensjonsordningen AFP. Det samme gjelder rundt 900.000 andre arbeidstakere. De AFP-løse har heller ingen talsmenn.

- Det er et stort paradoks at mange av disse virkelige sliterne uten AFP skal subsidiere A-laget av norske arbeidstakere, sier økonomiprofessor Kjell Erik Lommerud ved Universitetet i Bergen.

 

 

 

Geir

Endret 12. august 2013 av tom waits for alice

[Gjest Slettet+9871234]

Dette gir bare halvparten av arbeidstokken her i landet mulighet for AFP. Hvorfor skal staten utestenge den andre halvparten av de yrkesaktive?

 

På grunn av den norske modellen med fagforeninger og forhandlinger mellom disse og staten? Noen fagforeninger er sterkere enn andre. Noen partier er også større enn andre. Slik er det i et demokrati.

 

- Provoserende forskjellsbehandling

 

Dermed antar jeg at du støtter Avtale Festet Pensjon for den norske bonden som et resultat av landbruksoppgjøret ("bondens tariffavtale").

[tom waits for alice]

På grunn av den norske modellen med fagforeninger og forhandlinger mellom disse og staten? Noen fagforeninger er sterkere enn andre. Noen partier er også større enn andre. Slik er det i et demokrati.

Lobbyvirksomhet er ikke prinsipielt demokratisk, enten det er LO eller NHO som står for det. Politikkeni det representative demokratiet skal avgjøres av de politiske styrkeforholdene slik de bestemmes ved valg.

 

Det sier seg selv at dette er en ond sirkel: LO med flere skaffer sine medlemmer fordeler, dermed får de flere medlemmer, som igjen gir dem mer makt til å skaffe seg og sine enda flere fordeler. Noen ganger statsstøttet og i lovs form, som i dette tilfellet. Om det er greit eller ikke kan diskuteres, men demokratisk er det ikke.

 

Dermed antar jeg at du støtter Avtale Festet Pensjon for den norske bonden som et resultat av landbruksoppgjøret ("bondens tariffavtale").

Gjerne det. Bortsett fra at jeg er uenig i at det skal forbeholdes folk med tariffavtale hvis det skal være lovpålagt og statsstøttet. Og med det forbehold at jeg ikke ønsker at staten ikke skal være bondens arbeidsgiver i utgangspunktet. Hvis bonden var ansatt av Reitan-gruppen så ville han selvsagt ha de samme rettigheter som en hver annen arbeidstager.

 

Geir

[Gjest Slettet+9871234]

Lobbyvirksomhet er ikke prinsipielt demokratisk, enten det er LO eller NHO som står for det. Politikkeni det representative demokratiet skal avgjøres av de politiske styrkeforholdene slik de bestemmes ved valg.

 

Mener du at det å organisere seg i fagforbund er lobby virksomhet? Jeg synes det er en styrke med det norske samfunnet, uansett om jeg i sin tid var organisert i et svaker YS. Jeg kunne gjort som en av mine kollegaer som stemte Høyre og gått over til LO. LO tok virkelig en sak for ham da arbeidsgiver ville utnytte vedkommende.

 

Det sier seg selv at dette er en ond sirkel: LO med flere skaffer sine medlemmer fordeler, dermed får de flere medlemmer, som igjen gir dem mer makt til å skaffe seg og sine enda flere fordeler. Noen ganger statsstøttet og i lovs form, som i dette tilfellet. Om det er greit eller ikke kan diskuteres, men demokratisk er det ikke.

 

Noen vil jo hevde at likehetstanken du og andre forfekter er kommunistisk. Vil de borgerlige partiene behandle alle skatteytere likt?

 

Gjerne det. Bortsett fra at jeg er uenig i at det skal forbeholdes folk med tariffavtale hvis det skal være lovpålagt og statsstøttet. Og med det forbehold at jeg ikke ønsker at staten ikke skal være bondens arbeidsgiver i utgangspunktet. Hvis bonden var ansatt av Reitan-gruppen så ville han selvsagt ha de samme rettigheter som en hver annen arbeidstager.

 

Personlig mener jeg den særnorske modellen ved at bonden får møte ved Statens bord til sine "tarifforhandlinger" (landbruksoppgjøret) er glimrende. Jeg ser ingen grunn til å velge andre lands modeller.

[herzeleid]

Jeg er absolutt tilhenger av organisasjonsfrihet i arbeidslivet. Både arbeidstagere og arbeidsgivere skal ha rett til å organisere seg. Og de må inngå tariffavtaler så mye de ønsker seg imellom på sine medlemmers vegne. Så lenge det er frivillig å være medlem.

 

Det jeg har problemer med er at noen (les LO primært, men også YS og Unio etc) har definisjonsmakt ikke bare i forhandlinger med arbeidsgiverne, men også overfor staten, og kan få politikerne til å innføre lovbestemte goder som er eksklusive for deres medlemmer.

 

Det svekker nemlig organisasjonsfriheten, fordi det tar fra folk muligheten til ikke å være organisert om de foretrekker det.

 

Jeg mener forøvrig også at fagforeninger må kunne forhandle fram goder som er ekslusive for sine medlemmer, forutsatt at en arbeidsgiver kan tilby eksklusive goder til folk som ikke er det. Men at staten skal lovfeste slik ekslusivitet for den ene eller andre gruppen er feil. Statens jobb er å sikre folks rett til å organisere seg, ikke å subsididere de organiserte.

 

Geir

 

Godt skrevet, og må bare si meg helt enig. Jeg synes det i mange tilfeller blir en rar retorisk sammensausing av mindre makt til organisasjoner, og reduksjon av organisasjonsfriheten.

[tom waits for alice]

Mener du at det å organisere seg i fagforbund er lobby virksomhet?

Nei, selvsagt ikke. Men den aktiviteten disse forbundene driver overfor de lovgivende og utøvende myndigheter er. Og at LO-lederen sitter i styret for det styrende parti er.

 

Jeg synes det er en styrke med det norske samfunnet, uansett om jeg i sin tid var organisert i et svaker YS. Jeg kunne gjort som en av mine kollegaer som stemte Høyre og gått over til LO. LO tok virkelig en sak for ham da arbeidsgiver ville utnytte vedkommende.

Jeg synes også fagorganisasjoner er en styrke for arbeidstageren. Men det var ikke det vi diskuterte.

 

Noen vil jo hevde at likehetstanken du og andre forfekter er kommunistisk.

Hvor forfektet jeg en likhetstanke? Jeg sa tvert om i inlegg #86 at "fagforeninger må kunne forhandle fram goder som er ekslusive for sine medlemmer, forutsatt at en arbeidsgiver kan tilby eksklusive goder til folk som ikke er det." Derimot sier jeg at staten ikke skal være part og forskjellsbehandle på grunnlag av organisering.

 

Vil de borgerlige partiene behandle alle skatteytere likt?

Neppe. Nå er jeg personlig tilhenger av en lav og "flat" inntektsskatt uten rentefradrag (eller andre fradrag, så langt det lar seg gjøre.) Men jeg er ikke økonom av yrke, så effekten av det kan sikkert diskuteres.

 

Personlig mener jeg den særnorske modellen ved at bonden får møte ved Statens bord til sine "tarifforhandlinger" (landbruksoppgjøret) er glimrende. Jeg ser ingen grunn til å velge andre lands modeller.

Greit nok. Det synes ikke jeg.

 

Geir