Katt som angriper

[tutla]

Jeg har verdens skjønneste og snilleste katt. Men den har en uvane, som den alltid har hatt, den angriper. Det er en kastrert hannkatt som har fått alt av nødvendige vaksiner og kurer.

 

Han vil helst være i samme rom, og gjerne ligge ved siden av oss, men ikke ligge i fang, og ikke kose for lenge.

 

Problemet er at hvis vi koser han på magen så anngriper han, det samme gjør han helt uten forvarsel av og til hvis vi bare koser en stund. Jeg har etterhvert en del arr på hendene etter at han setter alt av tenner og klør til verk når han først får nok.

 

Igår var han i skikkelig kose-modus og min far klappet og klappet på han. Når faren min gikk til kjøkkenet, fulgte katten etter og koste enda mer rundt føttene hans. Da far skulle ta han opp for å holde han litt, så fikk katten et skikkelig kick og satte igang sin berømte oppførsel ...

 

Det endte med at vi måtte på legevakten, der far måtte ta stivkrampa på ny, og nå gå på antibiotika.

 

Nå får jeg spørsmål fra alle kanter om hva jeg skal gjøre ... Avlivning er et tema som ofte blir tatt opp. Jeg har ikke lyst i det hele tatt til å kvitte meg med katten. Så jeg trenger alt av råd og tips som er å få!

 

På forhånd: tusen hjertelig!

[Sleggefett]

Min erfaring etter å ha hatt katt i et par-tre år;

 

Om den ikke liker at du klør den på magen, la vær. Så enkelt er det. Magen er en av de mest sårbare delene på katta, om ikke den mest sårbare, så om den ikke liker at du koser der la det være.

Er det noe spesielt som utløser at den angriper når dere koser med den, eller er det tilfeldig?

Kan være at katta halvsovner, og så bråvåkner. Da er det en naturlig reaksjon, den vet ikke hva som skjer, bare at noen driver med den. Rett i forsvarsmodus.

Hvordan pleier den å reagere på å bli løfta opp?

 

Leker dere noe med katta?

[BuffyAnneSummers]

Har av og til samme problem med ene katten min, han kan finne på å ''leke-angripe'' hvis man koser han på magen, og det er jeg veldig sikker på kommer av at jeg har en retard søster som ikke hører etter når jeg sier at hun ikke skal være oppspilt og prøve å kose med han samtidig. Det funker ikke å leke for så å prøve å kose han på magen i samme vending.

 

Når jeg koser med han så ser jeg at han skal til å ''leke-angripe'' - da lager jeg bare en høy ''Shhhh!'' lyd, og når jeg ser at jeg har fått oppmerksomheten hans så koser jeg med han på magen, og fra da av er det bare å kose ivei.

 

Forøvrig så syns jeg at det høres veldig voldsomt ut med stivkrampesprøyte og antibiotika! Klipper dere klørne til katten deres? Når dere drar til veterinæren, går det greit at katten blir håndtert da? Klarer dere å sjekke ørene, øynene, munnen, etc til katten i ny og ne uten at det blir noe blodsøl?

 

Jeg har funnet ut av at det er utrolig viktig å utsette katten din for masse rart under oppveksten, og da er det viktig å sørge for at du gjør masse av det som den må tolerere senere.

 

Har dere forresten vært hos veterinær angående dette? Det KAN hende at katten har det fysisk vondt, og at det viser seg i en slik oppførsel når den blir tatt på hvor de har vondt. Det er en god indikasjon på at katten din har det vondt!

[tutla]

Sleggefett: Ja, vi har for lengst sluttet å kose den på magen. Det var bare bare for å få frem hva han reagerer på. Så den biten er forsåvidt grei.

 

Det er veldig tilfeldig hvortid den angriper, men det er alltid i sammenheng med når vi gir den kos. Det har f.eks aldri skjedd at den har angrepet når den sover, og man koser med den.

 

Hvordan den reagerer når vi løfter den opp er det ikke noe svar på, noen ganger aksepterer han det, mens andre gagner vifter han med labbene med klørne ute for å gi beskjed om at han vil ned. Men sånn som her om dagen, da han angreip far så fikk han ikke en forvarsel en gang: Da var det bare rett til angrep.

 

Jeg skal inrømme at jeg ikke er flink til å leke med katten. Jeg har liksom ikke tenkt at det ikke er nødvendig når den er en del ute og får tilfredstilt litt slike ting der.

 

BuffyAnneSummers: Det som er greia her er at katten ikke leke-angriper. Han virkelig prøver å skade oss når han gjør dette. Så ja, det er voldsomt når man må til med stivkrampe og antibiotika. Der katten angreip er skikkelig hovent, men han har også smerter i hele armen, opp til skulderen. Så det er på ingen måte noe lek, for verken oss - eller katten.

 

Vi klipper ikke klørne. Det har vi aldri fått beskjed om at vi skal. Og om jeg hadde prøvd på det så ville han nok blitt agressiv. Når vi drar til veterinæren er han derimot kjempesnill, som gjerne kommer av at han er utrygg, og stoler på meg som eier. Han kan sitte og ligge på kommando, og er veldig lydig av seg, også hos veterinæren.

 

Kan også skjekke ørene, øynene og munnen uten noe som helst bråk. Stort sett så viser den mye tillitt, spesielt til meg. Det er liksom de gangene han får nok av kos ann setter igang. Og det er veldig skremmende, for det kommer ingen forvarsel! - og det er alltid forskjellige grenser før han får nok!

 

Jeg ringte til væterinæren igår, for å høre og de nevnte det om han kunne ha det vondt. Men det er noe katten har gjort helt siden jeg fikk den, så da sa dyrlegen at det sannsynligvis var noe som lå i personligheten hans ... - og det er forsåvidt greit nok, så lenge det finnes forskjellige metoder for å venne han av med det, eller medoter for å straffe han slik at han ikke gjør det mer.

 

 

Tusen hjertelig for kjappe svar!

[trra]

De fleste katter har sine ting som de ikke liker, å bli kødd på magen og bli holdt er ofte gjenganger blant de kattene jeg har vært borti, samt den jeg har nå. Løsningen er som andre her nevner, slutt å løfte den opp og å klø den på magen. Dyr gir mange tegn på at de ikke liker det du gjør, ofte oppfatter vi de ikke før det for seint. Beveger den halen mens du holder den betyr det at den vil ned.

Endret 10. mai 2012 av trra

[paithlezz]

Kan være at den er psykisk ustabil, at den ikke vet helt hva som foregår til tider. Mange dyr som er/blir det. Nå vet jeg ikke om du har hatt katten siden den ble født, men kan også være angst som plutselig trer inn og han går i forsvarsstilling

[BuffyAnneSummers]

Det kan begrense skadene hvis du får stusset pus sine klør, tenkte jeg på. Noe jeg synes funket bra var å ha en liten sprayflaske tilgjengelig med vann, og når pus viser en uønsket oppførsel så fikk han en liten ''sprut''. Skader ikke på noen måte, men er utrolig effektiv for å få ''sjokkert'' han litt.

 

Er katten kastrert??

 

Trra:

Det at alle katter reagerer sånn er jeg heller skeptisk til.. Ene jentepusen min er litt som en hund, og logrer når hun er glad og får masse masse kos.

[tutla]

Jeg har hatt 10 katter opp gjennom årene, og vil etter det påstå at det er ingenting som er normalt eller unormalt for en katt. Katten jeg har nå kan slå med halen samtidig som den kneger og maler. Jeg vet nok mer enn noen andre hvor jeg har han, men jeg kan også få et sjokk når han pludselig skifter atferd. Det er liksom ikke noen tydelige tein til når grensa er nådd for han. Katten er kastrert ja :-)

[trra]

 

Trra:

Det at alle katter reagerer sånn er jeg heller skeptisk til.. Ene jentepusen min er litt som en hund, og logrer når hun er glad og får masse masse kos.

Selvsagt reagerer ikke alle katter sånn, men det påsto jeg eller ikke. Hva en katt mener med å logre kommer helt anpå situasjonen og resten av kroppspråket om det var lorge eksemplet mitt du tenkte på.

[tutla]

tusen takk for alle svar :-) fikk idag snakket med en veterinær som fortalte at dette er et vanlig problem blandt katter. Noen katter får adrenalinkick når de blir koset for lenge med. De nyter det, men klarer ikke å stoppe og dette blir en slags reaksjon. Katten gjør ikke dette for å være stygg eller agressiv. Det finnes ikke noe som kan kurrere dette, det eneste er at menneskene må lære seg å kjenne hvor grensene til katten går .. Slår den litt med halen, har et stivt blikk og gjerne rulter seg litt på ryggen så er det på tide å gå bort. Ingen grunn for å avlive katten :-)

 

Veldig grei informasjon hvis noen noen gang sliter med samme problem :-)

[Sleggefett]

Takker for tipset selv, skal prøve å huske på det. Selv om vi er veldig heldig, både moren og kattungen(vel, han er større enn morra nå) går ytterst sjeldent til angrep. Kattungen lekeslåss kun med meg, fordi jeg er den eneste som tillater det, og ellers er dem relativt lydige til å være katter.

 

Det over med vannflaske er også utrolig effektivt, så lenge du passer på å ikke overdrive.

[Isbilen]

Problemet med katter er at de sender ut en hel haug med signaler vi ikke nødvendigvis oppfatter, så selv om katten vil mene den har sagt ifra om at nå er det nok, har ikke vi fått med oss en dritt. Da er det lett for at det smeller. Noen katter er helt umulige, men om man er glad i dyret, trenger man vel ikke avlive det av den grunn. Vår forrige katt var også sånn - kunne plutselig glefse til midt i en koseøkt, selv om det mest var for å si ifra, ikke skade. Da prøvde jeg å passe på at det alltid var jeg som avsluttet kosingen, jeg holdt aldri på så lenge at han fikk nok.

Endret 10. mai 2012 av Isbilen

[BuffyAnneSummers]

Dere som har hatt katter som har oppført seg slik; var katten den eneste katten dere hadde da? Til TS også; er dette den eneste katten dere har?

 

Det kan fort bli vanskelig for pus å vite når nok er nok, når de ikke har noen som kan si ifra som en annen katt kan.

[tutla]

Det er første gang jeg har hatt en katt som har gjort dette, og nå er det den eneste katten jeg har. Hadde allikevel søsteren min sin katt her i ca 1 år, når min egen var 1-2 år.

[V?rbris]

Min tidligere hunnkatt kunne gjøre dette ovenfor meg som eier.

 

Men jeg kunne se dette komme...

 

Hun elsket å bli klødd på magen, særlig da hun ble eldre ( 8år++++ ).

 

Men uansett hvor jeg klødde henne ( og hun kom ofte selv for å kose ), kunne hun etter en stund få ett noe eiendommelig blikk.

 

Da viste jeg det beste var å trekke hendene tilbake og ikke late som noen ting, bare litt godsnakk.

 

Men min katt var folkesky, hun kunne gå til angrep på folk i min bolig hvis de kom mellom meg og henne ( katten ).

 

Vet ikke om dette skyldtes nervøsitet, dominans eller at hun mente å beskytte meg på noen måte.

Hun likte bedre kvinner enn menn som oftes av en eller annen grunn, selv om hun ikke hadde hatt noen forhold til kvinnekjønn i oppveksten.

[ZiPe]

Katter er ville søte tigere. katta mi går litt rage avogtil uttihagen og på møbler, men ellers går det bra

 

Edit : haddet katta vært større hadde den spist oss