Kommer meg ikke ut av matproblemet

[AnonymDiskusjon]

Hei! Velger å være annonym, da jeg ikke vil at kjente skal få rede på dette.

 

Jeg vil si at jeg har et matproblem. Det hele startet da jeg for ett år siden gikk opp noe i vekt etter å ha spist masse usunn mat og drukket store mengder alkohol etter et opphold i utlandet. Da jeg kom hjem til Norge igjen, skulle jeg gå ned de kiloene jeg hadde gått opp. I begynnelsen gikk det veldig greit, bare ved å gå tilbake til norsk mat og jobb gikk jeg ned 2 kg på kort tid. Men så fikk psyken et knekk, skjedde en del personlige ting, og jeg raste fort ned i vekt når jeg allerede hadde nådd idealvekten min. Gikk ned 12 kg på bare noen mnd, og har nå bmi på 18,5. Jeg har aldri klart å komme meg ut av denne sirkelen. Må sjekke innholdsfortegnelsen på absolutt all mat jeg skal kjøpe, er det for mye kcal, sukker eller fett i det, kjøper jeg det ikke. Har et utrolig ensidig kosthold med fast mønster hvor jeg spiser frokostblanding med skummet melk, 2 frukt i løpet av dagen, kalorifattig middag, knekkebrød med cottage cheese og skinke. Spiser i underkant av 1000 kcal om dagen, likevel har ikke vekten rikket seg på 8 mnd. Men i løpet av de siste mnd har jeg fått matkick, hvor jeg hiver i meg masse brød. Dette skjer kun når jeg er alene, mister liksom kontrollen da. I tillegg kan jeg hive i meg en hel pakke med hveteboller og masse smågodt. Etter dette, får jeg dårlig samvittighet og spiser ikke mer i løpet av dagen, slik at jeg ikke overstiger 1000 kcal. Er utrolig slitsomt å leve på denne måten, vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme ut av det. Jeg trener ikke, men har en aktiv jobb, og de dagene jeg har fri, må jeg bare ut og gjøre noe, gå tur eller shoppe, fordi jeg får angst for å gå opp i vekt dersom jeg sitter og ikke gjør noenting samtidig som jeg spiser mat, og da får jeg ikke forbrent kcal. Har dere noen råd til meg? Er i kontakt med et senter for folk med spiseforstyrrelser, men akkurat nå føler jeg ikke dette hjelper, matvanene mine sitter helt fast. Har fått beskjed om å prøve å spise mer, slik at jeg ikke får disse ukontrollerbare overspisingsdagene, men finner dette svært vanskelig. Er akkurat som om hjernen sier stopp, og da hiver jeg i meg absolutt alt jeg kommer over, spiser til jeg er kjempekvalm og oppblåst. Har aldri spydd (takk gud), og har ingen planer om å gjøre det, men som sagt så kompenserer jeg med å ikke spise mer i løpet av dagen. Hva kan jeg konkret gjøre for å komme meg videre?

På forhånd takk. Anonym poster: e1c6a6ff69921bcd0f6594917a341635

[vidarkri]

Jeg tror strengt tatt du trenger profesjonell hjelp, ikke forumråd.

 

Terapi er det eneste jeg kan råde om.

[vidor]

Det som utspiller seg i forholdet ditt til mat er en ubalanse du har i psyken. Det at du ikke har bearbeidet dette gjør at du nekter deg selv næring. Når så de fysiologiske behovene dine vokser seg større enn det negative kontrollbehovet som kommer fra det "emosjonelle" hjernen så overspiser du ting som drar opp humøret for å stabilisere deg selv og gir deg energi. Med andre ord en helt nødvendig kompenseringsmekanisme basert på dine eksistensielle behov som da overskygger det emosjonelle Gode gamle fonuft v.s. følelser, m.a.o. Bare hjernen din alene trenger ca 800 kcal hver dag for å fungere godt. Om du da ikke har nok fettforbrenneing p.g.a type mat du spiser så blir netto energiproduksjon så liten at kroppen får problemer med å fungere godt, noe som igjen nedregulerer både energi, som veldig ofte også har med humør og gjøre.

 

I utgangspunktet prøver du jo underbevisst å synliggjøre konflikten din slik at du skal bli mer klar over den, og å ta tak i den slik at du kommer deg ut av dette på en god måte.

 

Noe av det viktigste er egentlig å analysere den psykiske knekken din og å gjøre opp regnskapet der og akseptere det som har skjedd. Sånn det er nå er det sannsynligvis en uløst knute som du tar ut i spisemønsteret ditt.

 

Som vidarkri er inne på så er det lurt å få hjelp til å få kartlagt dette og å jobbe seg ordentlig igjennom det.

Nå vet du litt om hva som egentlig skjer, så da er det ofte lettere å se behovet for å gå inn å løse det sammen med noen med erfaring.

[AnonymDiskusjon]

Tusen takk for utfyllende svar, kjenner meg helt igjen. Har lite energi i ukedagene i forhold til det jeg faktisk gjør på jobb, tunge løft, mye løping fram og tilbake. Så når det kommer til helgene er jeg rett og slett så "sulten" at jeg hiver i meg masse godis og brød så jeg får mer energi. Forstår selv at jeg ikke kan leve på denne måten, men vet ikke helt hvem jeg skal henvise meg til. Har ikke så mye til overs for fastlegen min, så tenker psykolog, men det er jo så mange der ute... Anonym poster: e1c6a6ff69921bcd0f6594917a341635

[vidarkri]

Gå til fastlegen og be om en henvisning til DPS, men det kan være lange ventelister.

[BuffyAnneSummers]

Hvis du føler at du ikke kan henvende deg til fastlegen din så bytt fastlege. Du kan lett gjøre dette selv opptil 2 ganger pr år på nav.no med MinID. MinID er gratis og du får koder og sånt tilsendt i posten.