AnonymDiskusjon Skrevet 8. mai 2012 Del Skrevet 8. mai 2012 Hei. Mann 22 her. Skal til fastlegen for å ta opp et problem med depresjoner og konsentrasjonsvansker etter endel negative opplevelser siste året. Familien vet at jeg i perioder sliter men de vet ikke når og hvor mye det er snakk om. Problemet med denne situasjonen er at jeg må derfor overnatte hjemme hos familie da reisetiden til fastlegen er på et par timer, men jeg vil ikke fortelle dem at jeg skal til legen pga depresjoner, mest fordi jeg er redd de ringer meg i fylla, og at de blander seg for mye inn generelt, noe som bare kommer til å slå en vei. Grunnen til at jeg ikke har byttet fastlege er så enkel som at fastlegen er den beste jeg vet om. Han har et bra rykte på seg både hos lokalfolket og større leger rundt om i landet. Så det jeg lurte på er hva jeg kan si jeg skal denne legetimen, slik at de hjemme ikke får vite min egentlige grunn? De vil uansett skjønne at jeg skal til legen. Anonym poster: 2a418e69f1eaab75cb165ae4ee4b1e17 Lenke til kommentar
Windoge Skrevet 8. mai 2012 Del Skrevet 8. mai 2012 Må de vite det? Du er 22 år gammel, så de burde forstå at det er privat. 1 Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147 Skrevet 8. mai 2012 Del Skrevet 8. mai 2012 Bare si at det har med underlivet å gjøre - da tenker jeg det ikke kommer flere spørsmål. Lenke til kommentar
JohndoeMAKT Skrevet 8. mai 2012 Del Skrevet 8. mai 2012 http://www.aftenposten.no/helse/De-vanligste-plagene-6338421.html http://www.plexusklinikken.no/vanlige-plager Senebetennelse i underarm eller biceps er lett å få, lett å beskrive og vanskelig å sjekke. - Du kan få det ved å overanstrenge muskelen. «Jeg løftet noe tungt» - Det føles som om noen har stukket en nål inn i armen din helt inn beinet. Bruker du armen blir smerten ganske raskt mer og mer intensiv, lar du armen bare henge eller lar den ligge i kengurulomma på en hettegenser går det for det meste over etter en halvtime. - Det er ikke synlig fra utsiden. Når jeg hadde det litt over et tiår siden gikk jeg til legen som hørte på historien, tok litt på armen og skrev ut en resept på en pakke piller for «muskel- og menstruasjonssmerter» og etter to uker på de og ingen trening på en måned har muskelen siden det vært fin. Lenke til kommentar
Windoge Skrevet 8. mai 2012 Del Skrevet 8. mai 2012 Men om du vil ha forslag så er nok ryggsmerter, armsmerter, brystsmerter og slike ting helt normale ting som vi oppsøker legen for. De fleste går heller ikke rundt og viser at de har det vondt pga dette. Lenke til kommentar
Lena:)) Skrevet 8. mai 2012 Del Skrevet 8. mai 2012 jeg syns du bør si det slik det er. Siden du sliter med depresjoner så er dette noe også familien din skal kunne hjelpe deg med! men vis dette er vanskelig har du jo også krav på litt privatliv, så du kan jo sette deg ned med familen vis de spørr og si at dette er privat og angår ikke dem. bare si det på en ordentlig måte, så går dette supert! (Y) 2 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 8. mai 2012 Forfatter Del Skrevet 8. mai 2012 Enten si sannheten, eller kan du si det er privat? De har jo ingenting med hva du skal hos legen. Anonym poster: 30b19c1fb2b873f5186e647085dcd1d9 2 Lenke til kommentar
Gunfreak Skrevet 8. mai 2012 Del Skrevet 8. mai 2012 Å holde deprasjon hemmlig vil bare gjøre deprasjonen verre, si sanheten, og du vil føle deg mye bedre. Lenke til kommentar
Delvis Skrevet 8. mai 2012 Del Skrevet 8. mai 2012 (endret) Det vil vel alltid komme an på hva slags foreldre en har, om en vil/vil oppnå noe positivt - ved å si noe som det. Foreldre er da aldri like, og det kan være forskjellig hva slags forhold man har til dem. (merk også det som står sist i tredje avsnitt) Ellers er det ikke alltid bare bare å si "det er privat" heller, for da blir det lett slik at de blir gående å lure og bekymre seg, og så får du ikke fred. Så mitt råd er: Si det som det er om du finner ut selv at det er best, eller bare finn på noe bagatellmessig å bløffe med. Noe som er lett å tro på. Endret 8. mai 2012 av groenn Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 9. mai 2012 Forfatter Del Skrevet 9. mai 2012 Min depresjon er ikke hemmelig. Familien er klar over det, broren min får vite om det er noe og mine nærmeste venner vet om det. Jeg skriver det til og med på Facebook (til mine nærmeste venner) når jeg har det tungt og jeg får støtte når jeg trenger det. Problemet er at mine foreldre er veldig påtrengende, og enda verre i fylla til tider. Om jeg sier "jeg skal til legen på grunn av depresjonene jeg har hatt siste året" risikerer jeg å få fult av spørsmål etter meg. Jeg er en åpen person, men depresjoner ønsker jeg ikke å nevne foran mine foreldre. Hadde det vært fysiske plager hadde jeg ikke trengt å skjult det. Jeg kom frem til at en samtale på grunn av vekta kanskje er en mulig utvei. Jeg er overvektig og har hatt flere legetimer på grunn av overvekt og blodtrykk. Men da kan det hende jeg blir spurt om blodtrykksmålinger og vekta.. Kan sikkert si at de er uendret og late som vekt og blodtrykk var sjekket. Anonym poster: 2a418e69f1eaab75cb165ae4ee4b1e17 Kan også legge til at groenn har skjønt problemstillingen min. Anonym poster: 2a418e69f1eaab75cb165ae4ee4b1e17 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå