Elektro spørsmål

[Metasenter]

Jeg har noen "elektriker" spørsmål som jeg håper noen her kan svare meg på.

 

Hva er forskjellen på vekselstrøm og likestrøm?

 

Hva er best / hva kom først / hva brukes mest?

 

Hvordan ser man om en bryter er en pol eller to pol? Hva er forskjellen? Hvis svaret er at to polen har to poler, kan noen i så fall forklare hva det innebærer?

 

Når man gjør utregninger, så brukes det ofte en slags URI trekant, der;

 

U står for ?

R står for resistans / motstand (OHM)

I står for spenning (volt? amper?)

 

Forskjell på spenning og strøm / forskjell på U og I?

 

Hva betyr det at man har jording egentlig? Forskjell på med og uten?

Er det slik at hvis man har jording så får man ikke strøm hvis man sleiker på stikkontakten?

 

Hvordan lages strøm? Det er vel i hovedsak med generatorer / vann strøm blir laget, men kan noen forklare dette ytterligere?

 

Jeg går foresten ikke skole, jeg er bare litt nysjerrig av natur angående veldig mange ting egentlig, inkludert elektronikk, så jeg takker ikke nei til litt visdom fra noen erfarne gubber.

 

Takk.

Endret 8. mai 2012 av Metasenter

[Gjest medlem-82119]

Hva er forskjellen på vekselstrøm og likestrøm?

-Vekselspenning går fra 0 volt til maks positiv (f.eks 230 volt) til 0 til maks negativ til 0 igjen ved den frekvens (i norge 50) man bruker. Dvs, 50 ganger i sekundet går spenningen fra 0 til +230 til 0 til -230 til 0 igjen. Spenning produseres også som vekselspenning. Likestrøm får man enten fra ett batteri eller likerettet fra vekselstrøm og har samme polaritet uten svingningene.

 

Hva er best / hva kom først / hva brukes mest?

Vekselstrøm er vel vanligst, siden det er det som produseres. Man må også ha vekselstrøm for å kunne forandre spenningen, f.eks i en strømforsyning hvor man plugger til 230 volt på den ene siden og får f.eks 12 volt ut på den andre siden. Fra tidlige tider lagde man enkle batterier så antar likestrøm kom først.

 

Hvordan ser man om en bryter er en pol eller to pol? Hva er forskjellen? Hvis svaret er at to polen har to poler, kan noen i så fall forklare hva det innebærer?

-Polene går på hvor mange av ledningene som brytes. En lampett f.eks har ofte en "lampettledning" med to ledninger til en bryter og videre til lampa. En topolt bryter bryter begge ledningene (sikrere, men dyrere) mens en enpolt kun bryter en leder som er nok til å få tent og slukket lampa.

 

Når man gjør utregninger, så brukes det ofte en slags URI trekant, der;

 

U står for ?

R står for resistans / motstand (OHM)

I står for spenning (volt? amper?)

 

U er spenning, i volt

R er motstand, i ohm

I er strøm, i amper.

 

Kalles ohms lov.

 

R=U/I eller U=IxR eller I=U/R.

 

Kan også legge til effekt, i watt, med betegnelsen P.

 

P=UxI

 

disse formlene gjelder på likestrøm, blir litt annerledes med vekselstrøm men ikke så mye.

 

Se for deg et 12 volts bilbatteri som skal drive en pære på 3w.

Med P=UxI får vi I=P/U=3/12=0,25A

Nå kan man finne motstanden i pæra. R=U/I=12/0,25=48 Ohm.

 

Litt forenklet er det sånn på f.eks en panelovn også. En ovn på 2000w, trekker ca. 2000/230=8,7A

Har du en 10 amper sikring, så har du bare 10-8,7=1,3 amper igjen på den kursen.

Tilbake til P=UxI så får vi 230x1,3=299w. Dvs om du plugger til mer enn ca. 300 watt på samme kurs (f.eks enda en vifteovn på 500 watt) så går sikringen.

En annen sak er at jo høyere spenning dess lavere strømforbruk, og det er strømmen du betaler for. Ligger spenningen din på ca. 230 volt så får du lavere strømregning enn om den ligger på 210 volt.

Hadde man hatt 10000 volt i veggen hadde man hatt veldig lave strømregninger, men da måtte alt elutstyr vært tilpasset den nye spenningen.

 

Forskjell på spenning og strøm / forskjell på U og I?

-Spenningen er det man har i kontakten, eller på ett batteri. Strømmen er det som går i ledningen.

Har du et kretskort vil det legge seg spenninger over de enkelte komponentene, mens strømmen går i banene. Har du en sikring i bilen du lurer på om er gått, så kan du måle spenningen over den. Er den hel vil du måle 0 volt, er den røket måler du ca. 12 volt. Noen har penner med lys i som lyser ved 12 volt. Samme prinsipp, putt ledning og spiss over sikringen og er den røket så lyser den.

 

Hva betyr det at man har jording egentlig? Forskjell på med og uten?

Jording handler om sikkerhet. Kort sagt, spenning er egentlig forskjellen mellom to punkter. Om komfyren din streiker og plutselig legger 230v på selve komfyren og du tar på komfyren samtidig som du tar på vasken vil du få et støt du kan dø av. Nå man jorder, kobler man alle rør og metallytterdeler sammen slik at alt har samme spenning. Om du da tar på en defekt komfyr samtidig som f.eks på vasken så går strømmen i jordkabelen isteden for gjennom deg og du overlever. Nye anlegg har jordfeilbryter som slår av strømmen hvis det er jordfeil på elanlegget. Ser du på jordede støpsler ser du to metallstriper på sidene. Fra de går det en ledning til chassiset til produktet. I kontakten så er det to bøyler som er tilkoblet jord. Når du plugger inn støpselet så treffer bøylene metallstripene på støpselet og produktet er tilkoblet jord. Eldre hus hadde ikek jordede kontakter i stue, soverom osv men alle nye hus har det nå.

En artig digresjon her er at man i norge har valgt en standard som kun brukes av enten albania elelr romania. Det gjør at mye av de rådyre vernene folk kjøper og setter på for å beskytte tv og pc ikke virker. Butikkene vet ikke at de selger vern som ikke virker, og kundene vet ikke at de kjøper utstyr til blodpris som ikke virker.

Har kun funnet to produkter som støtter norsk standar, den ene er el-itx.

I gamle hus var man mer intr. i at ujordede kontakter tok mindre plass, så man gav blaffen i sikkerheten med jord fordi det var penere med ujordede kontakter som bygget mindre på veggen. Jordingsfeil er ganske vanlig, selv om få vet at de har det. Noen hus har jordfeilvarsler, en alarm som varsler om jordfeil. Den kan slå ut både på gatelykter og feil hos naboen, så om du bor på et byggefelt med 50 naboer så kan det være knotete å lokalisere feilen.

 

Er det slik at hvis man har jording så får man ikke strøm hvis man sleiker på stikkontakten?

-Støt får du om du sleiker på kontakten, den har fortsatt 230 volt, men om et produkt feiler så får du ikke støt om du rører det.

 

Hvordan lages strøm? Det er vel i hovedsak med generatorer / vann strøm blir laget, men kan noen forklare dette ytterligere?

 

En generator og motor er igrunn det samme, dvs de jobber etter samme prinsipp. Man har et hus med magneter. Oppi denne setter man en spole. Når spolen roterer lager den spenning. I et vannkraftverk lar man vannn renne ned på en propell som driver spolen. I et atomkraftverk så lar man atomenergien varme opp vann slik at vanndampen driver propellen som driver spolen.

 

Har man en maskin kan man ofte dreie på akselen for å lage spenning, eller tilføre spenning for å drive maskinen.

 

Det er også viktig å skjønne at produkter ikke lager energi selv. Det vil si at om du f.eks har en forsterker som er merket med 1000w som drives av en strømforsyning på 100w, så kan ikke annlegget gi mer enn 100watt for det er det som det har å ta av. En bil har et batteri og en dynamo som gir det de gir.

Om dynamoen gir 14,5 volt og batteriet er på 60A, så har man kun 870w totalt. Når man har brukt sitt til lys, varme i seter, aircondition osv osv så har man kanskje ikek mer enn 100watt igjen. Da hjelper det ikke å sette inn en bilstereo på 1000watt. Det er flaskehalser man ikke kommer utenom!

[droidy]

Hvorfor ikke heller bruke sider som Wikipedia, istedet for å stille tusen spørsmål her?

 

Eksempel: Forklaring på strøm: http://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%B8m

[arne22]

droidy -> Det er jo som å si: "Hva er vitsen med at elektrikeren kan jobben sin når det hele står i læreboken", eller "hva skal vi med et diskusjonsforum som diskusjon.no når vi har Google.

 

For at man skal opparbeide seg kunnskap eller kompetanse innenfor et område, så må man arbeide med, stoffet. Det vil også være en forskjell på å få "et svar på mitt spørsmål" og det å finne "et generelt svar for alle".

 

Når man utarbeider spørsmål og svar, så lærer man både ved formuleringen av spørsmålet og ved formuleringen av svaret. Hvis den som har laget svaret kan stoffet meget godt, så får man allikevel repetert, bearbeidet og systematisert stoffet en gang til.

[droidy]

[..]

Jeg er totalt uenig. Han kunne heller ha tittet på Wikipedia, eller Googlet, og dermed fått informasjon om emnet, og det han lurte på, innen 2 sekunder.

 

Istedet opprettet han en ny tråd (det finnes garantert andre fra før), for å stille ett og ett spørsmål. Og den som da svarer må enten skrive et (forhåpentligvis) utfyllende svar fra minnet, eller hente informasjon fra f.eks. Wikipedia.. Hvor trådstarter i tillegg må vente på at dette blir gjort..

 

Uansett utfall: Resultatet blir garantert at (fakta)informasjonen hentes fra f.eks. Wikipedia, særlig når det er så mange spørsmål..

 

Om vedkommende heller ville diskutere eller drøfte noe, da hadde saken vært en annen.

[arne22]

Den generelle erfaringen er vel at den som jobber med stoffet får gode karakterer og den som ikke jobber får dårlige karakterer. Copy paste fra Wikipedia er vanligvis den sikre undergang for de gode karakterer.

 

Man poster vel på et forum fordi man ønsker å få et svar og ikke for at man ønsker å søke på Google eller å slå opp i Wikipedia ?

[droidy]

Den generelle erfaringen er vel at den som jobber med stoffet får gode karakterer og den som ikke jobber får dårlige karakterer. [...] Man poster vel på et forum fordi man ønsker å få et svar og ikke for at man ønsker å søke på Google eller å slå opp i Wikipedia ?

Man får altså dårlige karakterer uansett? Da ville jeg heller valgt Wikipedia så jeg får bedre dårligere svar, enn et forum hvor jeg får dårligere dårlige svar.

[Gjest medlem-82119]

Det trenger ikke være noe annet enn nysgjerrighet. Jeg hadde en periode hvor jeg gravde meg ned i virkemåten til partikkelakseleratorene og sendte etter info fra cern og lignende. Totalt unyttig om man ser på det slik, men noen liker fotball mens andre graver seg ned i partikkelakselleratorer.

 

Det jeg kanskje er mer skeptisk til er folk som skal måle amperen på bilbatteriet og setter på et amperemeter fra pol til pol, eller som jeg også har sett endel av: Folk som kobler lamper mellom pol og jord. Selv om man kjenner grunnprinsippene må man skjønne hva man gjør før man gjør noe.

[arne22]

Det med overspenningsvern er vel ellers litt mer komplisert. Fant en bra link her:

http://download.hager.com/Hager.no/files_download/Bedienungsanleitungen/Ospvern.pdf

[Gjest medlem-82119]

Jeg snakker om endevern, hvor overspenning fra f.eks lyn og spenningspeaker når spotlyspærene går skal gå til jord. I norge har vi et "uvanlig" løsning på jordingen som gjør at endevern som funker fint i sverige, danmark og stort sett resten av verden ikke vil beskytte i norge. Hadde en lang diskusjon rundt dette siden vi var plaget med at dvdspilelre, pchøyttalere osv tok kvelden når spotpærer røk pga strømpeaken som oppstår da. Fikk det forklart da, og vært reddet siden.

 

Dette forklares også her: http://www.ntnu.no/gemini/1998-02/5.html som helt riktig påpeker at norge og albania er de to landene som bruker dette systemet. Ingen butikker jeg har vært borti vet forskjellen på IT og TN anlegg og tror endevernene beskytter fordi det står skrevet på esken. Folk investerer også store summer i vern som har null beskyttelse fordi de ikek vet om dete.

[Fizzle]

Jeg har enda ett spørsmål til dere der ute, hvis det er greit?

 

Nå nylig gikk automatsikringen for varmtvannstanken i huset mitt, og jeg lurer rett og slett på hva jeg kan ha gjort for å forårsake dette? Jeg har ikke gjort noe nytt eller uvanlig. Jeg dusjer jo og bruker vann som vanlig, men alikevel gikk denne sikringen.

 

Noen som vet hva grunnen kan være?

 

PS: Jeg vil foresten takke dere kjempe masse for mange fine og informasjonsrike svar.

Endret 10. mai 2012 av Fizzle

[Gjest medlem-82119]

Varmtvannstanken deler ofte kurs med andre ting. I huset mitt hadde jeg varmekabler i gulvet i noen rom og når de slo seg på samtidig så gikk sikringen. Jeg vil anta at du har flere ting med termostat på samme kurs, og at det tilfeldigvis har blitt for mye strøm på kursen når for mye har slått seg på samtidig.

 

Det kan selvsagt være en teknisk feil også, spesielt om tanken er "gammel". En jordfeil f.eks.

[Fizzle]

Varmtvannstanken deler ofte kurs med andre ting. I huset mitt hadde jeg varmekabler i gulvet i noen rom og når de slo seg på samtidig så gikk sikringen. Jeg vil anta at du har flere ting med termostat på samme kurs, og at det tilfeldigvis har blitt for mye strøm på kursen når for mye har slått seg på samtidig.

 

Det kan selvsagt være en teknisk feil også, spesielt om tanken er "gammel". En jordfeil f.eks.

Varmtvannstanken i huset her er på en egen kurs, så det kan vel egentlig ikke være på grunn av overbelastning?

[Ol'H]

Er det et kombivern med jordfeilbryter? (er det en knapp merket "T" på den, eller bare en knapp forøvrig?)

 

Det hender seg at vern slår ut uten videre forklaring, det kan være alt fra små feilfabrikasjoner til jordfeil og overbelastning. Overbelastning er nok litt usannsynlig ja, om ikke vernet er underdimensjonert.

 

Beklager trådstarter at jeg svarer på noen som er litt offtopic.

Endret 12. mai 2012 av Hyrlen

[Andrull]

Varmtvannstanken i huset her er på en egen kurs, så det kan vel egentlig ikke være på grunn av overbelastning?

 

Og dette er vi helt sikker på?

Selv om det kanskje står det i sikkringsskapet så er det jo mulighet at noe annet er koblet på, eventuelt om det er flere varmtvannstanker (du finner ofte små plassert under vask etc. i eldre hus).

Hvor høy effekt drar varmtvannstanken? Og hvor stor sikring er brukt?

 

Har huset jordfeilbryter?

Endret 12. mai 2012 av Andrull

[Gjest medlem-82119]

Varmtvannstankene er vel det produktet som folk flest gir blaffen i. Den monteres opp, og står der til den dør. Ofte så skal man skifte sinkanoder i den, man skal normalt tømme den hvert år osv.

 

Kan være en ide å gjøre slike ting. Ut over det så vil jeg tippe at det er en jordfeil, et element som kanskje er ifer med å ryke eller noe som gjorde at sikringen røk. Skjer det igjen bør det sjekkes.

[Fizzle]

Jeg tror jeg skal ringe en elektriker altså, for automatsikringen til varmtvannstanken slår seg av hele tiden. Jeg skrur den på, og så cirka en time senere er den skrudd av igjen. Vannet rekker jo ikke varme seg opp en gang.

 

Jeg kan ikke noe særlig med dette, så det er vel egentlig bedre å bare få en elektriker til å ta en titt på det.

[Andrull]

Ja, sikkringen er jo et vern som slår ut om noe er galt, og at den går hele tiden tyder jo på at problemet IKKE er løst. Da hjelper deg nok fint lite å bare skru på sikringen.

 

Å høre med elektrikeren for så å sikkert måtte bytte varmtvannstank høres best ut ja.

 

Ellers ville jeg sjekket med et multimeter hvor mye strøm som går gjennom kabelen til varmtvannstanken.

[morgan_kane]

Ja, sikkringen er jo et vern som slår ut om noe er galt, og at den går hele tiden tyder jo på at problemet IKKE er løst. Da hjelper deg nok fint lite å bare skru på sikringen.

 

Å høre med elektrikeren for så å sikkert måtte bytte varmtvannstank høres best ut ja.

 

Ellers ville jeg sjekket med et multimeter hvor mye strøm som går gjennom kabelen til varmtvannstanken.

 

Vi anbefale å ikke måle strømmen med et multimeter da man må ta opp kabler osv for å kunne måle det. Jeg anbefaler heller et tangampermeter. Da klipser man den bare rundt den ene fasen som går til varmtvannstanken.

[Andrull]

Såklart er det å foretrekke, men det er vel ikke akkurat særlig vanlig å ha det liggende, og om man har noe slikt, ja så går jeg ut ifra at man bruker nettopp det, selv når jeg bruker ordet multimeter.