Katt skremt fra sans og samling?

[RamGuy]

Hei,

 

Jeg har en kastrert Abyssiner hannkatt på 2år som nylig har begynt å få lov til å være litt ute ettersom har stort sett ikke ser ut til å bevege seg lengre enn til de nærmeste naboene våre, aldri beveger seg i nærheten av veien og alltid stikker hjemom stort sett engang i timen da det er her han føler seg trygg og hjemme.

 

Han slipper bare ut på dagtid (11:00 - 15:00) da det er minimalt med biler i nærområdet, samt det er enkelt for oss å eventuelt finne han før det blir mørkt om han plutselig skulle bestemme seg for at tiden er moden for å utforske litt utover det nærmeste nabolaget. Blir sluppet ut med halsbånd med både navneskilt, adresse, telefonnummer og med en bjelle som gjør at det er enklere for oss å lokalisere han når han er ute (til hans store fortvilelse, men han har lært å leve med den virker det som).

 

Samtidig har vi en kastrert Britisk korthår som også er ca 2år gammel, han får ikke lov til å gå lengre enn verandaen som nå er sperret av på en slik måte at han ikke kommer seg lenger, mens Abyssiner katten er så spinkel og atletisk at han kommer seg opp og ned, til og fra verandaen og den store omverdenen uten problemer.

 

 

I går skjedde det noe snodig da Ramses (abyssiner) kom spurtene hjemover i full fart, bokstavelig talt fløy over verandagjerdet og føyk inn verandadøra på null, komma, nulla med halen fult oppblåst i det hele. I verandadøra sto Emser (vår britiske korthår) som tydeligvis må ha misforstått hele situasjonen og trodd at Ramses gikk til et slags febrilt angrep. Det som nå har skjedd er er Ramses virker helt ute av det, han har gått fra å være en kjempe aktiv vokal katt, som maser om alt og ingenting, er alltid der ting skjer opp spretter høyt og lavt, løper til enhver dør så fort den blir åpnet, går helt bananas når en boks med våtfôr blir åpent til å plutselig fremstå som en komplett pingle, som beveger seg i sneglefart rundt hele huset og ikke viser den minste interesse til å være noe som helst hvor det måtte skje noe som helst. Før kunne han stillestående hoppe fra gulvet og opp på klesskapet 2meter over bakken, mens nå ser det ut som han ser på selv kattestativet som en heller umulig oppgave i det han somler seg opp den ene avsatsen etter den andre. Det virker rett og slett som at han har total forandret fra han gikk ut klokken 12:00 i går til han kom løpende som en gal klokka 13:00. Han er rett og slett ikke til å kjenne igjen.

 

Vi har forsøkt å se litt rundt på han, og for utenom litt blod og noe som kan se ut som et lite rift ved ene bakpoten ser han ellers helt fin ut. Ingen tydelige tegn til slosskamp eller skader så vidt vi kan se, og uansett hvor vi tar på han så ser han ikke ut til å reagere i det hele tatt, så virker ikke som han har fysisk vondt noe sted. Men samtidig så er det små tegn som tyder på at noe må være galt da denne katten som normalt hopper 2meter som ingenting, ikke lenger gidder / klarer å ta sats for å komme seg opp på stolen på 30cm. Og selv om han ikke ser fysisk skadet ut så ser han utrolig laber ut, pelsen og alt som normalt alltid har vært strøken uten krav om noe som helst stell eller noe virker plutselig litt sliten og rufsete for førstegang noensinne. Men han spiser tørr og våtfôr som før, men helt uten den vanlige begeistringen, han kommer ikke til senga mi om morgningen som han alltid pleier, men legger seg på sofaen alene og virker å være helt uten livslyst og maler ikke uansett hvor mye kos vi måtte prøve å gi han.

 

Det som gjør ting enda verre er at Emser, vår britiske korthår ser ut til å ha blitt helt froskrettet av hele situasjonen selv og unngår nå Ramses fullstendig og så fort som de er i nærheten freser og knurrer han, og det er to katter som har levd sammen i over ett år og Emser har stort sett aldri freset eller knurret ovenfor Ramses tidligere. Vi tror at Emser rett og slett ble så skremt når Ramses kom stormende inn i går at han har blitt helt satt ut, ellers så oppfører Ramses seg så snodig at Emser ikke lenger gjenkjenner han, noe har hvertfall skjedd mellom dem som ikke slår positivt ut.

 

 

Nå er vi fryktelig usikker på hva vi skal gjøre, vi har altså en katt som tilsynelatende ikke satser fult med begge batpotene lenger, men som ikke har noen fysiske tegn til skader eller liggende, som totalt har forandret personlighet og virker å mistet alle tegn til livslyst, og vi har en katt nr2 som rett og slett ikke ser ut til å gjøre annet enn å knurre og frese på katt nr1. Er dette noe som forhåpentligvis vil gå over av seg selv, eller er det noe vi burde gjøre med situasjonen?

[Roeyskatt]

Jeg synes du skal ta med Ramses til veterinær. Umulig å vite hva som kan ha skjedd med ham ute, men så stor forandring i væremåte bør uansett sjekkes opp. Katter kan ha det ganske vondt uten å vise det også, så en tur til vet kan i hvertfall utelukke, eller i verste tilfelle bekrefte, at han er skadet eller om det er noe annet galt... Når du nevner pelsen så tenker jeg på om han kan ha blitt bitt av/fått i seg noe som har gjort ham syk?

 

Mulig vet kan gi noen råd hvis pusen bare har fått en mental knekk også. Gi han rom og tid hvis det er det han trenger. Ønsker dere lykke til.

[Gromle]

Dra til vetrinær.

Han kan ha ganske store indre skader uten at det vises.

Katta til naboen ble påkjørt, ingenting synlig på utsiden men hadde blant annet brudd i hofta.

 

Men kan jo være noe helt annet, håper han kommer seg :-)

[Solaar]

Det der har jeg vært borti også, har to Burmesere som ifjor ble med på flyttelasset fra en liten leilighet i Oslo til en stor enebolig i landlige omgivelser og de fikk lov til å begynne å være ute. Det tok ikke mange dagene før den ene katta trivdes godt og var ute hele tiden mens den andre var fornøyd med å sole seg på verandaen. Så kom den uungåelige dagen da de møtte på en av de utallige nabokattene og hele helvete var løs, først i slåsskamp med de andre kattene (såg det ikke men hørte det tydelig) og så når han kom inn klikket disse kattene som er vokst opp sammen (de er søsken) i vinkel på hverandre. Det gikk imidlertid relativt fort over men de var ikke akkurat perlevenner lengre. I løpet av året som har gått har de også vært utsatt for angrep fra både ørn og orm med samme resultat (bortsett fra skadene), de har blitt uvenner i korte perioder.

 

Løsningen for meg har vært å kjøpe en sånn der Feliway feromon-dings som man putter i stikkontakten også avgir den beroligende dufter for kattene (luktfri for mennesker). Hver gang jeg setter i den så er de rolige og bestekompiser igjen etter bare noen få timer, selv om det av og til kan ta en dag eller to.

 

Det jeg også registrerer er at de blir mer og mer vant til omgivelsene og disse episodene blir mer og mer sjeldne, faktisk husker jeg ikke sist en av de fikk juling ute og tok det igjen hjemme. De har også forandret væremåte hjemme og er nå blitt to mye mer sosiale og tøffe katter.

 

Så mitt råd er det samme som de to over, ta med katta til veterinær og få den undersøkt så du er sikker på at den ikke har noen alvorlige skader, der får du sikkert kjøpt en slik feromon-kontakt også - den kan jeg virkelig anbefale, katter blir veldig rolige av det. Kan nevne at vi i den samme perioden har ført sammen disse to med en vanlig huskatt til og det har gått helt fint, vel og merke etter at vi fikk den der kontakten plugget inn.

[mushi]

Hvordan går det med katten din?