Spørsmål rundt ingeniør studiet.

[Arby]

Har et spørsmål som sikkert går igjen rundt ingeniør studiet; er redd for matten. Har historisk sett aldri vært god i matte. Fikk 3 i 1T, 4 i S1 samt 4 på S1 muntlig eksamen, 4 i S2 og 5 i S2 muntlig eksamen. Jeg hadde lenge lyst til å studere bioteknologi, men interessen dabbet av, og bestemte meg for å gjøre noe helt annet. Jeg tar nå opp fag for å komme inn på juss i bergen, og bytter ut 1T med 1P for å få bedre karakter.

 

Men, jeg har en krypende følelse om at jeg har gjort feil valg at stuide. Jeg er veldig interessert i teknologi og naturvitenskap, og da særlig fysikk/kjemi. Er også veldig interessert i data. Har sett litt på dette studiet i det siste: http://www.ntnu.no/studier/mting

 

Jeg har lekt med tanken på å prøve å ta opp Fysikk 1 og 2 samt R1 og 2 som privatist mens jeg tar 1 år med juss i bergen. Dersom eksamen i fysikk og matte går dårlig, kan jeg alltids falle tilbake på jusstuidet.

 

Jeg lurte på om noen kunne si noe rundt hvor krevende den teoretiske biten av ingeniør studiet er generelt, og om det er no vits for en som er middelmådig i matte, og aldri har hatt fysikk, å prøve seg på ingeniør studiet. Skjønner at det er vanskelig å gi veldig klare svar, men all input blir verdsatt.

 

Ønsker ikke å sitte på et kontor om 10 år og tenke at jeg gjorde feil valg. Samtidig innser jeg at jeg ikke akkurat stiller sterkt til et studie som ingeniør.

 

På forhånd takk

[The Avatar]

Matten på ingeniørstudiet er krevande, men det er ikkje slik at det er vanskelig å bestå dersom du jobber litt med faget. Dersom du er svak i matte så vil du nok ikkje få ein god karakter, men du burde ikkje ha problemer med å få bestått. Normalt sett så rekner ein det som realistisk at du går ned ein karakter frå vidaregåande til høgskule.

 

Fysikk 2 har du ikkje bruk for, så det faget bør du kun velge dersom du har stor interesse for faget.

 

Snittet ditt bør du ikkje legge så mykje vekt på, det viktigaste er at du tar fag som gjer at du både er kvalifisert og forberedt på ingeniørstudiet. Det er mange høgskular som tar i mot alle kvalifiserte søkere. Snittet blir derfor kun viktig dersom du søker på ein studieplass der det er fleire søkere enn det er studieplassar.

 

Husk også at det er dei to-tre fyrste semestera som er værst, etter dette så får du jobbe med dei faga som er meir direkte relatert til den jobben du skal gjere som ingeniør. Du vil derfor oppleve at bitane faller på plass og at alt blir litt lettare å forstå når du ser den praktiske nytten av teorien.

 

 

Når det gjeld den praktiske jobben som ingeniør så er dette svært avhengig av kva type ingeniørutdanning du tar og kvar du velger å søke jobb.

I dag er det veldig typisk at du ikkje kjem til å jobbe mykje med tall og utrekning som ferdig utdanna ingeniør fordi du har tabeller og dataverktøy som gjer den jobben for deg.

All teorien som du lærer under studiane er i all hovedsak for at du skal ha forståelsen for korleis ting heng saman.

Dersom du skal jobbe med utvikling og nyskapning så blir det sjølvsagt viktigare at du er sterk i teorien, men eg vil tørre påstå at dei fleste ingeniørjobbane legger større vekt på samarbeid, kreativitet, teknisk forståelse og planlegging enn dei legger vekt på manuell utrekning.

Ofte er det tittelen og vitnemålet som er viktigare enn kor faglig sterk du er.

 

 

 

Så dersom du vil bli ingeniør så er det berre å gå for det, men vær litt obs på kva type jobb du vil ende opp med. I bedrifter med store fagmiljø så er det mulig å finne seg ein plass for alle ingeniørar sidan alle ingeniørane gjer den jobben som dei er sterkast på. I mindre bedrifter så vil du i større grad måtte klare deg sjølv utan å ha nokon som du kan diskutere problemstillingane med, i slike stillinger vil det være større krav til at du skal kunne alle delane av jobben på eigahand.

[Arby]

Takk for svar

 

Vil helst studere ved et universitet som feks NTNU. Vet at 4 i R2 er et krav, samt i hvertfall fysikk 1, for NTNU. Godt å høre at teorien ikke nødvendigvis er tyngdepunktet etter ferdig utdannelse, det er den praktiske delen som også er tiltalende.

 

Leste en artikkel for ikke så lenge siden om at Norge mangler ingeniører så jobbmarkedet vil vel også være bra.

 

Men har alltid vært at det inntrykket at karakterer er viktig på universitet/ høyskole? vil gjerne gjøre det bedre enn bare å bestå.

[The Avatar]

NTNU er nok den mest annerkjente eller av dei mest annerkjente utdanningsinstutisjonen vi har her i landet.

På grunn av dette har ikkje NTNU problemer med å få nok søkere, dette gjer at dei kun tar inn dei med best snitt.

 

Men dersom du velger å flytte til ein mindre høgskule så er mykje lettare å få seg ein studieplass.

 

Jobbmarkedet for ingeniørar er svært bra, men også her er det litt avhengig av kva type ingeniør du velger å sattse på. Personleg så vil eg anbefale at du ser litt på dei meir uvanlige ingeniørtypane. For det fyrste vil det være færre med samme kompetanse som søker på jobbane, for det andre så er du fortsatt ingeniør så du kan også ta andre typer generelle ingeniørjobbar og for det tredje så er det mange større bedrifter som gjerne vil ha så mange typer ingeniører i staben sin som mulig.

 

Akkurat når det gjeld karakterer så er det litt både og, ofte vil dette i stor grad være avhengig av kva den aktuelle arbeidsgiveren legger vekt på. Ofte vil det være viktigast at du har godkjent utdanninga og at du passer inn på arbeidsplassen. Men enkelte jobber krever også svært høg faglig kompetanse og då er sjølvsagt karakteren viktig.

I enkelte tilfeller kan det til og med nesten være ein ulempe med å ha for gode karakterer sidan arbeidsgiver då ofte har høgare forventningar til kva du skal være i stand til å utføre enn det som kanskje er realistisk.

 

Det er også slik at etter den fyrste jobben så vil det være attesten frå den tidlegare arbeidsgivaren som er viktigast. Det betyr meir å få bekrefta at du er pålitelig og at du gjer ein god jobb enn det er å vise til vitnemålet som seier at du i teorien skal kunne gjere ein god jobb.

 

Det er også ein stor diskusjon angåande karakterer på høgskulane på gong i disse dagar, det er meininga at karakterane skal justerast slik at gode ingeniørar skal ha ein C på vitnemålet og at karakteren A og B skal være forbeholdt eksepsjonelt flinke ingeniørar. Det er altså ikkje slik at du må ha eit snitt på B eller betre for å kunne seie deg fornøgd med eigne karakterar.

[Kubjelle]

Du trenger absolutt ikke aa vaere et mattegeni for aa greie matematikken i et (siv)ing-studie. Jeg har venner som ikke har hatt saerlig gode karakterer fra videregaaende (2-3) som bestaar matematikken med litt jobbing.

 

Karakterer er litt hips om haps, noen arbeidsgivere ser veldig paa karakterer, andre ikke i det hele tatt. Nettverk er mye viktigere naar det gjelder aa faa seg en jobb. En veldig vanlig maate er aa lage en masteroppgave for et firma.

 

Som the Avatar sier saa er tidligere erfaring 10x mer ettertraktet enn karakterer. En person med bare A'er men uten noen erfaring vil tape i en konkurranse om en jobb mot en med middelmaadig karakterer, men arbeidserfaring.

 

Foroevrig syns jeg det hoeres veldig optimistisk aa ta fysikk 1, R1, R2 og Jus samtidig. Du trenger beinhard disiplin for greie det. Har du vurdert privatskole?

[Arby]

ja, tenker på å ikke dra til bergen for å studere juss, og heller bli boende hjemme/ muligens flytte i kollektiv med et par venner, jobbe og ta Fysikk, og R1+2 på privatskole. Er veldig gira på å bli ingeniør, så er mulig det er planen. Jeg tror juss var en litt forhastet ide fra min side, er egentlig realfag jeg brenner for. Takk for fine svar

Endret 8. mai 2012 av Arby