Menneskehetens svakhetskompleks og kunnskapens ironiske stolthet

[Holyashell]

Så her er det helt klart de som påstår at gud finnes som også må bevise at gud finnes, ikke omvendt...

Å bevise en personlig overbevisning på den måten er ikke mulig. Og uten at jeg har kjennskap til mange religiøse samfunn, jeg våger å påstå at å bevise en Gud ikke er av interesse. På samme måte som det ikke er interessant for vitenskapen å ty til personlig overbevisning. Det den ene gruppen anser som bevis er ikke verdt mye hos den andre gruppen. Derfor mener jeg at bevisene for og mot er skjøre, sett fra den andre gruppens verdier.

 

Nå skulle kanskje navnet mitt tilsi at jeg har peiling på dette, den gang ei.

[RWS]

Det den ene gruppen anser som bevis er ikke verdt mye hos den andre gruppen.

 

Religiøse har ingen bevis for sine guder i det hele tatt, de tror på påstander og løse gjettninger og bruker bundet fantasi som vitnemål og lignende som bevis for sine påstander. Men bundet så mener jeg at fantasien de har følger visse regler, alt etter hvor vedkommende befinner seg og hvem gud som er mest utvredt i det området som vedkommende befinenr seg... en muslim "ser" aldri jesus og en kristen "ser" aldri allaah...

 

Det er vel stor sannsynlighet for at gud eller guder aldri blir bevist heller, men hvorfor tro på det da? Og hvorfor tror de KUN på denne ene fantasien når det er en masse lignende fantasier å tro på, som troll, djinner, alver, røde garasje drager... ja you name it!! Hvorfor tror de bare denne ene fantasien mens de anser alle andre, ihvertfall de fleste, likelydende fantasier, enten det er snakk om andre guder eller andre imaginære ting, som tull og tøys?

 

Skjønner ikke helt hvordan de klarer å frita sin egen tro for enhver tvil mens e er tvilende til like lydende ting som tor, odin, zevs, manitou osv.... For der krever de bevis....

[H4ngm4N]

Er det ikke på tide å bli kvitt svakhetskomplekset vårt og omfavne vår avhengighet? Er det ikke på tide å innrømme at vi trenger hverandre og at vi trenger noe mer enn vitenskapelige teorier? Er det ikke på tide å tenke selv, [...] og å søke og strekke seg etter det som er større enn oss selv, om så det krever at man ydmykes i sin stolthet og må innse, innrømme og bekjenne hvor ignorant og uvitende en egentlig er?

 

Hva mener dere?

Jeg innrømmer at det er flere ting vi ikke kan forklare utifra vitenskapelige teorier per dags dato, men synes det blir for lettvint å si at det skyldes noe overnaturlig. Ingen kan vite vite hva som er fundamentalt sant.

[Holyashell]

Det den ene gruppen anser som bevis er ikke verdt mye hos den andre gruppen.

 

Religiøse har ingen bevis for sine guder i det hele tatt, de tror på påstander og løse gjettninger og bruker bundet fantasi som vitnemål og lignende som bevis for sine påstander.

Ja, og det holder ikke som bevis for deg, mens det holder i massevis for at de skal vite at det er riktig for de å tro.

 

Religion må vel anses å være resultatorientert. Om du ikke får noe utav å tro på Gud, så er det jo lite som tilsier at du holder fast ved troen.

 

Selektiv overbevisning, ja nei, jeg vet ikke hva som gjør at ikke alle religioner spiller på samme lag. Det finnes jo nok av fellesnevnere å ta av.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

jeg vet ikke hva som gjør at ikke alle religioner spiller på samme lag. Det finnes jo nok av fellesnevnere å ta av.

 

Kan årsaken være så enkel som; menneskets feilbarlighet, og forskjellige "dialekter"?

[RWS]

Ja, og det holder ikke som bevis for deg, mens det holder i massevis for at de skal vite at det er riktig for de å tro.

Hvordan "vet" de hvordan det er riktig når de kun har noen løse påstander å støtte seg til? Er i så fall all ideologi riktig å tro på bare man "vet" at det er riktig? Kommunisme? Nazisme? Alle ismer?

 

De tror på fabler og, unnskyld uttrykket, eventyr og innbiller seg at det er riktig og sannhet og på toppen av det trykker de mer enn gjerne de spinnville lovene og reglene som deres høyst imaginære gud liksom har pålagt dem på andre og forlanger at andre også skal ta visvaset seriøst....

 

Er det OK lenger?

 

 

Religion må vel anses å være resultatorientert. Om du ikke får noe utav å tro på Gud, så er det jo lite som tilsier at du holder fast ved troen.

Resultat orientert? Neppe, for hvor er resultatene? All religion i dag bunner ut i frykt for døden, der div religioner deler ut lovnader om evig liv hvis de troende gjør eller tror eller ditt eller datt, lovnader som de overhodet ikke har hverken rett til å gi eller er i stand til å holde, så hvor er resultatene hen?

 

Hva gir det folk å tro på slike myter?

 

Selektiv overbevisning, ja nei, jeg vet ikke hva som gjør at ikke alle religioner spiller på samme lag. Det finnes jo nok av fellesnevnere å ta av.

Spiller på samme lag? Religioner? Selv innen kristendom så "spilles" det ikke på samme lag, det er jo godt over 35 000 grener av kristendom i dag og de fleste av dem har ikke annet enn forakt til overs for de andre grenene til tross for at ingen av dem besitter fasiten... Og kristne vs muslimer... trenger jeg å si mer? Hatet her er like gammelt som islam selv, for selv om begge religionene har lånt den jødiske krigs guden Yahwe, Elohim eller hva den guden enn blir kalt, har de to ideologiene VELDIG lite til overs for hverandre.

 

Joda, jeg har hørt ignorante mennesker påstå at alle guder vi mennesker har trodd på og tror på egentlig er den kristne/muslimske gud, bare i en annen form/farge/utgave, men dette er noe disse menneskene sier nettopp fordi de er totalt ignorante for alle andre guder enn sin egen, for ikke å snakke om ringakten de har overfor andre guder enn den ene de selv tror på.... For hvis det var som disse menneskene påstår, ville da den guden ha utgitt seg for maya indianernes gud og tillatt at de skar hjertet ut av fjorten år gamle jomfruer mens de enda levde for at solen skulle stå opp neste dag, hver eneste dag i flere hundre år? De dyrket faktisk jomfruer i den religionen med et eneste mål for øyet, å bli drept ved at ypperste presten skar ut hjertet fra brystet på dem mens de enda levde! Så nei, den "teorien" om en felles gud eller at religioner spiller på lag med hverandre har jeg veldig liten tro på...

 

Noen av de lengste krigene vi har hatt her i Europa ble utkjempet nettopp over om det var den katolske versjonen av yahwe eller den luterske versjonen av yahwe som hadde den lengste penisen, sammenlagt kriget de over hundre år over disse latterlige påstandene som i snart 1600 år har forvoldt så mye lidelse, grusomheter og fornedrelse. Dette kan vel knappest kalles å spille på lag, kan det vel?

 

At felles nevneren heter jesus ser ingen ut til å bry seg nevne verdig om i den klubben med 35 000 avdelinger, langt mindre på lag spilles det mot andre religioner..

 

 

Kan årsaken være så enkel som; menneskets feilbarlighet, og forskjellige "dialekter"?

Eller kanskje er årsaken at hele dritten er funnet på av noen maktsyke og kvinnefientlige menn? Kan aldri i verden tenke meg at en allmektig og allvitende entitet står bak dette røret som presenteres oss fra disse såkalte skriftene ihvertfall, til det er det alt for dumt, klønete og beviselig feil til å være...

 

Blind tro har et stygt blikk er det et ordtak som sier og det er helt riktig....

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

Kan årsaken være så enkel som; menneskets feilbarlighet, og forskjellige "dialekter"?

Eller kanskje er årsaken at hele dritten er funnet på av noen maktsyke og kvinnefientlige menn? Kan aldri i verden tenke meg at en allmektig og allvitende entitet står bak dette røret som presenteres oss fra disse såkalte skriftene ihvertfall, til det er det alt for dumt, klønete og beviselig feil til å være...

 

 

 

Er det ikke akkurat det jeg foreslår i min setning? Ellers er det litt synd at du ikke skiller mellom gull og gråstein i diverse eldre skrifter. Hva forhindrer deg i å fange opp verdiene i disse, og legge igjen det du mener er upassende?

[Holyashell]

Ja, og det holder ikke som bevis for deg, mens det holder i massevis for at de skal vite at det er riktig for de å tro.

Hvordan "vet" de hvordan det er riktig når de kun har noen løse påstander å støtte seg til? Er i så fall all ideologi riktig å tro på bare man "vet" at det er riktig? Kommunisme? Nazisme? Alle ismer?

Det er jo åpenbart nok til at de fortsetter å tro.

 

De tror på fabler og, unnskyld uttrykket, eventyr og innbiller seg at det er riktig og sannhet og på toppen av det trykker de mer enn gjerne de spinnville lovene og reglene som deres høyst imaginære gud liksom har pålagt dem på andre og forlanger at andre også skal ta visvaset seriøst....

 

Er det OK lenger?

Her kommer den litt søkte sammenligningen til vitenskapen inn, for vitenskap er ikke konstant sannhet, det er målet, men som vi begge vet har mye ukorrekt vært oppfattet som sannhet. Ja for den del, det har vært en sannhet der og da, men bevist ukorrekt ved et senere tidspunkt. Likevel velger noen å se på vitenskap som sannhet. I det lange løp er vitenskap for mange like ukorrekt som religion. Er det mindre greit å tro på en Gud enn å tro på en forsker. Jeg mener det hele bunner ut i hva hver enkelt velger å tro på, hva som passer for oss.

 

Religion må vel anses å være resultatorientert. Om du ikke får noe utav å tro på Gud, så er det jo lite som tilsier at du holder fast ved troen.

Resultat orientert? Neppe, for hvor er resultatene? All religion i dag bunner ut i frykt for døden, der div religioner deler ut lovnader om evig liv hvis de troende gjør eller tror eller ditt eller datt, lovnader som de overhodet ikke har hverken rett til å gi eller er i stand til å holde, så hvor er resultatene hen?

Resultatene ser vi i dagliglivet til de som er religiøse. Det er ingen tvil om at religioner har forårsaket mye elendighet, krig, urettferdighet og splittelse. Likevel er det mange religiøse som har det veldig godt og som takker Gud for det de har. Om det er relevant å takke noen som helst er mindre interessant for de, hadde det være av interesse å takke den ansvarlige hadde de kanskje tilbedt arbeidsgiver, husbygger, barnehageassistenten eller andre. Men det gjør de altså ikke. Så det må være en personlig gevinst for hver enkelt som tror på en høyere makt.

 

På den ene siden finnes ekstremister, på den andre siden hører vi ofte om innsatte eller misbrukere som har funnet Gud. Det er jo greit, men de tilhører begge en ekstrem liten minoritet av troende.

 

Selektiv overbevisning, ja nei, jeg vet ikke hva som gjør at ikke alle religioner spiller på samme lag. Det finnes jo nok av fellesnevnere å ta av.

Snip.

Jo, jeg ser den, men likevel skulle man tro at religioner hadde fokus på Gud i forhold til mennesket. For meg gir det ingen mening at religioner går mot hverandre. Men, hva vet jeg, jeg står ikke veldig sterkt hos noen trossamfunn.

 

Kort oppsummert kan jeg vel korte det hele ned til at jeg mener at du som tror på vitenskapen ikke med sikkerhet kan vite at du tror på sannheten. Du velger å tro det, men du kan ikke vite om dagens sannheter blir tilbakevist om noen hundre år. Og jeg mener at en religiøs person ikke er avhengig av å bevise noe som helst for andre for å få utbytte av sin tro. Det er kun vitenskapen som krever bevis av den typen, og det er ikke kompatibelt med det å tro på en Gud.

 

PS. Du må ikke skrive så langt, tar jo en evighet å svare på alt, selv om jeg slettet mye!

[Gjest Bruker-95147]

På den ene siden finnes ekstremister, på den andre siden hører vi ofte om innsatte eller misbrukere som har funnet Gud. Det er jo greit, men de tilhører begge en ekstrem liten minoritet av troende.

 

 

 

Det minner meg på en opplevelse jeg hadde med en livslang alkoholiker, og hans beskrivelse av sitt møte med "vi vet ikke". Det var ved ett behandlingshjem for mennesker som i bunn og grunn var gitt opp av samfunnet, i tillegg til at de selv ikke riktig visst hva, og stedet fungerte som primært å mildne de siste dagene i livet deres.

 

Kai, som han heter, er en gammel sjømann (75 år). Han hadde ikke spart seg på noen måter. Levd vekselvis på gata som lasaron, eller som sjømann når han var så heldig å finne en eller annen båt og mønstre på. Han hadde hatt mange fine stunder, men de vanskelige var dessverre i majoritet. Som sagt var han tørst, og den tørsten tvang ham til å være lite selektiv på kvaliteten. Så jeg slutter ikke å forundre meg på hva det er som holder sånne som han i livet - kan det være noen mening?

 

Hva er det mer å vente på?

 

Jeg vet ikke, men jeg har en ide - den er som følger

 

En tidlig formiddag, rett etter den sedvanlige frokosten bestående av 2 egg og bacon, skylt ned med to glass melk, og toppet av to sigaretter og masse hosting og harking -

​kommer Kai til meg og i en forlangende tone ber om å bli kjørt på nærmeste vinmonopol. Jeg som bare er vikar ved institusjonen, sier at først må vakthavende sykelpleier godkjenne dette, før det kan bli aktuelt.

 

Noe forbausende får jeg vite at institusjone faktisk har en slags"alkoholavtale" med gubben, men at vi som passer på ham må "deale" mengde og variant med ham, før vi assisterer ham. Jeg og Kai ender opp med å kjøpe 4 bx øl på nærmeste butikk. Og deretter kjører jeg ham til en skjermet plass hvor Kai bruker å medisinere seg selv (et gammelt nedlagt busskur)

 

På turen dit snakket vi litt om løst og fast, og jeg spurte ham om hvorfor det akkurat i dag var så om å gjøre og skaffe alkohol, han hadde jo bodd der i over ett år, og bare unntaksvis (ca, 1 gang i mnd) drukket. Han mente at jeg hadde jaggu ikke forstått noen ting av det å være "alkis" - og at jeg ikke skjønte at han holdt på å gå på veggen grunnet "fyllesyke" ... ?

 

Etterpå fikk jeg vite litt mer om hvor sinnsykt sterkt den avhengigheten kan sitte i margen på en stakkar. De kaller den for: Kong Alkohol - og det er det også en god grunn for.

 

Men det var når jeg spurte Kai om han hadde vært borti "frelsen", at opplevelsen ble spesiell utenom det vanlige - da forklarte jeg at jeg hadde lest, hørt om de som hadde fått slik hjelp, og hadde kuttet ut svineriet på minuttet, for så å leve ett helt annet liv deretter.

 

Jo, sa han. Det var på ett vekkelsesmøte at han hadde "hørt"/følt noen som med klar stemme sa at han nå skulle få det han trengte - han skulle få hjelp, og det var bare å ta i mot."

Hva skjedde så, spurte jeg.

"Nei, jeg skrek til "vi vet ikke"; ikke kom her og hjelp meg, fordi jeg fortjener ikke hjelpen, og jeg vil ikke", svarte Kai.

Og hva hendte da, spurte jeg?

"Følelsen og stemmen forsvant, og jeg har ikke hørt mere til den etterpå", sa Kai.

 

Inntil da hadde jeg blitt kjent med denne snille men akk så skakkjørte sjelen, og lært ham å kjenne som en godhjertet og kunnskapsrik person. Han likte best å sitte å se på naturprogrammer, eller en god film i ny og ne. Flink til å følge med på nyheter, og kort sagt lite uvanlig med det. Mannen virket å være både jordnær, og fullt ut i stand til å legge to og to sammen. Det var også noe som ble bekreftet ved diverse medisinske undersøkelser og utredninger.

 

Likevel satt altså denne karen å fortalte sin oppriktige, men for noen "fantastiske" historie på en fornuftig måte. Jeg kunne både ta og føle på ham, og jeg for min del tror at Kai møtte noe vi ikke vet, men at han strittet imot av årsaker som lå langt tilbake i historien (jeg tipper mye mye skam ..). Kai hadde for vane å sitte å snakke med seg selv, og noen ganger var han riktig så hissig også. Så disse samtalene tror jeg var betydningsfulle, men da bare for ham selv og "vi vet ikke". Han slåss rett og slett med "vi vet ikke" - men slipper ikke unna, og blir sittende å stritte imot.

 

Hvor lenge han skal sitte tror jeg han bestemmer selv - og han sitter der ennu, etter siste oppdatering jeg har fått.

 

Kai er bare ett av de "bevis" jeg trengte for å bli personlig overbevist - og han føyde seg pent inn i rekken av små og store "bevis" som har dannet grunnlaget for troen.

Endret 13. juni 2012 av Bruker-95147

[RWS]

Her kommer den litt søkte sammenligningen til vitenskapen inn, for vitenskap er ikke konstant sannhet, det er målet, men som vi begge vet har mye ukorrekt vært oppfattet som sannhet.

Nei, du misforstår hva vitenskap er. Det er ikke noe mål for å finne noen endelig sannhet slik du tror (Hva er egentlig endelig sannhet, som aldri forandrer seg over tid? Så og si ingenting faktisk...). vitenskap er et verktøy for å finne det som stemmer best I DAG! Du ser på det som en svakhet at vitenskap retter seg selv fordi du tror den kommer med fast spikrede "sannheter" som aldri vil forandres, ala de fleste religioners "sannheter", men disse kan ALDRI sammenlignes, for religiøse "sannheter" er kun ville gjettninger mens vitenskapens "sannheter" er så nære vi kommer en sannhet med dagens viten og teknologi. Det har aldri vært meningen at vitenskap skal komme med noen endelige dogmatiske uforandelige sannheter, slik du ser ut til å tro. Vitenskap er til for å finne det som MEST sannsynlig er "sant" på grunnlag av den viten og den kunnskap og den teknologien vi besitter i dag og kun det. Endres det vi har funnet ut, vel da endres man på "sannheten" også. På den måten sitter vi ALLTID igjen med det som MEST sannsynlig stemmer med virkeligheten kontra de håpløse gjettningene en prest gjentar fra sine dogmatiske og ofte feilaktige skrifter, og som du her holder opp som jevnbyrdige med vitenskapen. Du kan ikke det, det er to vidt forskjellige verdner.

 

Ta noe som den store flommen i bibelen, der bibelen påstår at en kar som het Noah og hans familie lagde en båt som tok to av vhert slag av dyre arter på hele jorden med seg.... Dette VET vi er en umulighet i dag, for den båten, med de målene som bibelen oppgir, ville ikke gitt plass til de 35 000 forskjellige artene av edderkopper i verden engang, langt mindre resten av insektene som lever her, (og som har en samlet vekt som overstiger vekten av alle andre arter!!), så slike "sannheter" er veldig lite verdt i den virkelige verden.

 

Det samme går for "sannheten" bak skapelsen i den samme boka... Bare tull og ville gjettninger dette også, gjettet av menn som ikke visste det aller minste om verden rundt dem, langt mindre hvordan utviklingen av livet på jorden har foregått.

 

Listen over religiøse "sannheter" er bare overgått av listen som vitenskapelig beviser at påstandene er feil, sp den ideen du har om å sammenligne disse og holde dem like gyldige kan du legge fra deg med det samme, for her tar du grundig feil.

 

 

Jeg mener det hele bunner ut i hva hver enkelt velger å tro på, hva som passer for oss.

Nei. Er man intressert i sannhet så må man holde seg langt unna religiøse påstander, for de er ingen sannhet... Påstander ER påstander og ingen sannhet skjønner du..

 

Der vitenskapen undersøker, forsker og på det grunnlaget, med den viten og den teknologien vi til enhver tid besitter, konkluderer med årsakene bak ting der konkludere religion først med svaret (som ikke er annet enn ville gjettninger) og gjør det de kan for å få det dogmatiske "bildet" til å stemme med virkeligheten, gjerne mellom å lyve til seg selv for å få det til å gå opp...

 

Så nei, som du kanskje skjønner så kan vi ikke la det "bunne" ut i hva hver enkelt velger å tro på, hva som passer for oss. Da finner vi ihvertfall aldri noen sannhet, det er helt sikkert!

[Holyashell]

Jeg ser at du ikke vil strekke tankene langt nok til å forstå. Det er lov det.

 

Jeg fastholder likevel at ikke alle mennesker har behov for å få noe bevist av andre for å tro på det. Og jeg fastholder like mye på at det du tror på i form av vitenskap er like lite sannhet som hvilken som helst religion. Jeg sier ikke at vitenskap og religion er jevnbyrdige. Jeg sier at de ikke er interesserte i den andres bevis, så å bruke tid på å motbevise religion er bortkastet tid.

 

Den største forskjellen er at du sliter med å forstå de som tror på en religion, mens de religiøse ikke har noe problem med å forstå deg - det er bare det at tørre fakta ikke er relevant for å tro på en Gud.

[RWS]

Jeg ser at du ikke vil strekke tankene langt nok til å forstå. Det er lov det.

Nei, så langt som å sammenligne påstander om entiteter med reel informasjon klarer jeg ikke å strekke tankene til nei... Det ene verdiløse påstander og det andre fakta... Kan du skjønner hvorfor ?

 

Den største forskjellen er at du sliter med å forstå de som tror på en religion, mens de religiøse ikke har noe problem med å forstå deg -

Å nei, jeg vet om pelty med religiøse som ikke kan fatte hvordan man kan leve uten å tro på religiøse påstander også...

 

det er bare det at tørre fakta ikke er relevant for å tro på en Gud.

Det vet jeg. Hadde det vært det så hadde faktisk ingen trodd på noen av disse gudene,,, For det har ikke noe med fakta og gjøre i det hele tatt..

[Holyashell]

For det har ikke noe med fakta og gjøre i det hele tatt..

Akkurat! Glad vi endelig ble enige.

[RWS]

Men det var når jeg spurte Kai om han hadde vært borti "frelsen", at opplevelsen ble spesiell utenom det vanlige - da forklarte jeg at jeg hadde lest, hørt om de som hadde fått slik hjelp, og hadde kuttet ut svineriet på minuttet, for så å leve ett helt annet liv deretter.

Jo, sa han. Det var på ett vekkelsesmøte at han hadde "hørt"/følt noen som med klar stemme sa at han nå skulle få det han trengte - han skulle få hjelp, og det var bare å ta i mot."

Hva skjedde så, spurte jeg.

"Nei, jeg skrek til "vi vet ikke"; ikke kom her og hjelp meg, fordi jeg fortjener ikke hjelpen, og jeg vil ikke", svarte Kai.

Og hva hendte da, spurte jeg?

"Følelsen og stemmen forsvant, og jeg har ikke hørt mere til den etterpå", sa Kai.

Hadde det bare vært SÅ enkelt du....

[RWS]

Er det ikke akkurat det jeg foreslår i min setning? Ellers er det litt synd at du ikke skiller mellom gull og gråstein i diverse eldre skrifter. Hva forhindrer deg i å fange opp verdiene i disse, og legge igjen det du mener er upassende?

 

Er det ikke akkurat DET samfunnet vårt har gjort? Å skille gullet fra gråsteinen? Før trodde vi jo at alt i bibelen skulle følges, og enkelte prøvde vel å følge det til punkt og prikke også, men så kom renesansen og man oppdaget at man kunne ta gullet, de lovene som hadde noen verdier for mennesker, ut av bibelen og la resten, all den verdiløse gråsteinen, som stort sett er lover og regler som tilgode ser den imaginære guden, forbli i bibelen. I så måte er det riktig at norge er bygget på kristne verdier, men det er ikke hele sannheten, for vi er for lengst oversteget de såkalte kristne verdier ved å lage lover og regler FOR menneskers ve og vel og drite tynt i hva innbilte guder måtte forlange av tjenester, vi har med andre ord tatt ut gullet (som egentlig ikke er så kristent når det kommer til stykket, da de fleste samfunn har veldig mye av det samme gullet) og latt gråsteinen være igjen.

 

Og det er det gullet jeg forholder meg til. Jeg forholder meg til norges lover, som er noe av det flotteste vi har for MENNESKERS ve og vel i hele verden så langt. Jeg trenger ikke å bla i gamle skrifter for å få meg med det gullet, det holder at jeg forholder meg til loven her i landet og respekterer den og det gjør jeg faktisk, er så lovlydig jeg at hadde alle vært like lovlydige kunne politiet vært nedlagt....

 

Resten av innbildninger i slike gamle skrifter er for meg like verdiløst som leveregler som eventyrene til Asbjørnsen og Moe... Så joda, jeg skiller gråstein fra gull... Ikkehelt som du hadde trodd, men endog...

 

 

 

Hvorfor i all verden skal jeg sitte å skille snørr fra barter i slike bøker?

[Gjest Bruker-95147]

Hvorfor i all verden skal jeg sitte å skille snørr fra barter i slike bøker?

 

Hvorfor skal du stole på at noen andre klarer det bedre enn deg?

[RWS]

Hvorfor i all verden skal jeg sitte å skille snørr fra barter i slike bøker?

 

Hvorfor skal du stole på at noen andre klarer det bedre enn deg?

 

Ja, hvorfor skulle jeg det? Så langt har jeg ikke trengt det, da jeg ikke har funnet en eneste prest eller klokker som kunne forklare gråstein til å bli gull bedre enn jeg har klart på egenhånd, ved å lytte og lære av flere...

 

Å lese slike bibler en en ting, å blindt stole på at de kommer med sannheter noe helt annet...

[Gjest Bruker-95147]

Hvorfor i all verden skal jeg sitte å skille snørr fra barter i slike bøker?

 

Hvorfor skal du stole på at noen andre klarer det bedre enn deg?

 

Ja, hvorfor skulle jeg det? Så langt har jeg ikke trengt det, da jeg ikke har funnet en eneste prest eller klokker som kunne forklare gråstein til å bli gull bedre enn jeg har klart på egenhånd, ved å lytte og lære av flere...

 

Å lese slike bibler en en ting, å blindt stole på at de kommer med sannheter noe helt annet...

 

Jeg tenkte litt mere generelt - eksempelvis det faktumet at vi for øyeblikket snakker sammen, og ingen av oss vet annet enn at hvis vi ikke snakket sammen, ville vi heller ikke ha noen verdi for hverandre, annet enn ren skjær tidsfordriv - men det tror jeg ikke noen av oss holder på med her ....

 

Jeg forsøker å være nøye på hver eneste en jeg snakker med - fordi; siden jeg ikke vet - kan jeg heller ikke vite hvor den neste åpenbaring vil kunne skje.

 

[RWS]

Jeg forsøker å være nøye på hver eneste en jeg snakker med - fordi; siden jeg ikke vet - kan jeg heller ikke vite hvor den neste åpenbaring vil kunne skje.

 

Jeg holder ikke akkurat pusten mens jeg venter på den neste åpenbaringen, for å si det sånn. Skjer det så skjer det er min filosofi, den som lever får se...

[Gjest Bruker-95147]

Jeg forsøker å være nøye på hver eneste en jeg snakker med - fordi; siden jeg ikke vet - kan jeg heller ikke vite hvor den neste åpenbaring vil kunne skje.

 

Jeg holder ikke akkurat pusten mens jeg venter på den neste åpenbaringen, for å si det sånn. Skjer det så skjer det er min filosofi, den som lever får se...

 

Ok, den ligner på min gamle filosofi - men det var helt til jeg skjønte at jeg måtte være langt mer bevisst for å få tingene med meg. Før fungerte den gamle filosofien helt greit, fordi jeg ikke visste bedre, tror jeg.

 

Selv det å skrive disse ordene kan være det mest betydningsfulle jeg kommer til å gjøre, på en god stund. Ingen vet før man fullt ut har forsket på alt som dukker opp rett foran nesa på en, mener nå jeg.

 

La meg teste om kanskje du kan være neste hint!?

 

 

Det har seg slik at etter frelsen, har det meste endret seg. Mye av det som før var det man forbandt med identitet og personlighet er nå helt uvisst. Jeg klarer ikke å finne meg til rette i mitt gamle tankesett, og trigges hver eneste dag i ett utall av situasjoner. Ikke engang språket klarer jeg å finne tilbake til, men stopper opp til stadighet.

Jeg forstår det slik at jeg på en måte må oppdra meg selv på nytt, og tilpasse uttrykket til veien som nå ligger der - eller må jeg? Omgivelsene mine vet ikke noe om denne endringen, men jeg får av og til undrende blikk, fra de som står meg nærmest. Ektefellen bemerket det senest i går, ifm. spørsmål angående ett annet "verdivalg" som ligger foran en ...

 

Hvorfor jeg enda ikke går helt åpent ut med dette, er fordi jeg dels er for lite tilvent til det nye, og ikke minst er jeg kanskje litt engstelig for å bli idiotforklart. En ting er nå å bli ledd av her på nett - det er til å leve med. Men noe annet er irl.

 

Derfor har jeg tenkt på at jeg må snakke med noen som kan veilede meg litt, og da sitter jeg litt fast - fordi, hvem skal jeg kunne gå til med mine spørsmål nå? Jeg har som sagt ett perifert forhold til "kirken", og vet ikke helt om det er rette stedet å gå.

 

Så jeg holder saken åpen foreløpig, men kan jo også forsøke deg - kanskje du kan fortelle meg hvem jeg nå burde søke råd og veiledning hos?!

 

Det verste som kan skje hvis du svarer slik at det er til hjelp for meg, blir jo at jeg senere skal bruke det som bevis for at jeg har rett, og du tar feil ... (neida, kødda bare

 

Så, hva mener du?

Endret 15. juni 2012 av Bruker-95147