En tidligere tråd started av tom waits for alice

[cuadro]

La meg gjøre en påminnelse:

 

"a) Må oppleves som førstehåndserfaring for å forstås - og kan ikke forstås nøyaktig like godt fra en forklaring eller beskrivelse. Førstehåndserfaringen inneholder informasjon som i praksis ikke kan kommuniseres forståelig til noen som mangler førstehåndserfaringen."

 

Du sier at slike fenomener finner vi rundt oss hele tiden. Jeg har tilgode å få vist et eneste slikt fenomen. Opplevelsen av farger er ikke et slikt fenomen, da det ikke finnes informasjon i opplevelsen av farger. Tidligere har du argumentert deg tilbake til at opplevelsen er en subjektiv opplevelse, som er en selvfølge, og også irrelevant og noe helt annet enn påstanden din sier.

[Mindwheeel]

Jeg spekulerer hverken om sannsynlighet eller usannsynlighet. Jeg diskuterer rasjonalitet, og der bommer du fullstendig.

 

Du surrer deg sammen i tåke, gang etter gang. Tilbakeinnlegget du gav til soulless var mildt sagt ufortjent dårlig: Han validerer (grunn-)antagelsen om at mental virksomhet har sitt utgangspunkt i en fysisk virkelighet, og ikke motsatt. Hele ditt motsvar bygger på antakelsen om at det motsatte kan være mulig. Som er helt irrelevant til argumentasjonen til soulless.

 

Det er til syvende sist overnaturlige fenomener av typen ikke-fysiske som diskuteres. At det finnes ukjente fenomener, er det tåpelig å insinuere at noen ikke mener.

 

Så forskjellen du understreker er en distinksjon mellom en kategori du kaller "overnaturlige" og en kategori du kaller "ikke-fysiske", mens jeg fortsatt lurer på hva disse ordene betyr?

 

Fordi det begynner å bli stadig mer innlysende...på generelt basis...eller "across all observed contexts"...følgende stadig vekk observerte regelmessighet:

 

"Vesen A" sier eller leser eller skriver ord. "Vesen B" sier eller leser eller skriver ord. Noen ganger høres ordet "kommunikasjon" under utvekslingene mellom disse vesenene. Med det pussige er at Vesen A vet forbausende lite om konteksten Vesen B tolker språk utfra.

 

 

[Gjest bruker-45896]

La meg gjøre en påminnelse:

 

"a) Må oppleves som førstehåndserfaring for å forstås - og kan ikke forstås nøyaktig like godt fra en forklaring eller beskrivelse. Førstehåndserfaringen inneholder informasjon som i praksis ikke kan kommuniseres forståelig til noen som mangler førstehåndserfaringen."

 

Du sier at slike fenomener finner vi rundt oss hele tiden. Jeg har tilgode å få vist et eneste slikt fenomen. Opplevelsen av farger er ikke et slikt fenomen, da det ikke finnes informasjon i opplevelsen av farger. Tidligere har du argumentert deg tilbake til at opplevelsen er en subjektiv opplevelse, som er en selvfølge, og også irrelevant og noe helt annet enn påstanden din sier.

 

Informasjonen det er snakk om er hvordan førstehåndserfaringen påvirker og blir påvirket av annen informasjon, altså tidligere erfaringer og inntrykk. En person har en hjerne som mottar sanseinntrykk, altså farger/lys og bruker disse inntrykkene sammen med alle tidligere sanseinntrykk og danner seg en farge-spesifikk forståelse og erfaring, samt generelle forståelser og erfaringer da den fletter dette sammen med den totale opplevelsen av personens liv. F.eks. fins det forskning som peker på at farger har psykologiske effekter. Her er det nok både generelle tendenser samt subjektive variasjoner, men å si at opplevelsen av farger ikke inneholder informasjon er flåsete. Men det er igjen fordi dere forkaster/avfeier eller kraftig nedjusterer verdien av personers subjektive opplevelser. Det er i måten personen reagerer på, prosesserer sanseinntrykk og forholder seg til opplevelsen av verden at informasjonen "blir laget" eller "ligger".

[Gjest Bruker-95147]

 

"Vesen A" sier eller leser eller skriver ord. "Vesen B" sier eller leser eller skriver ord. Noen ganger høres ordet "kommunikasjon" under utvekslingene mellom disse vesenene. Med det pussige er at Vesen A vet forbausende lite om konteksten Vesen B tolker språk utfra.

 

Det fenomenet mener jeg å ha opplevd å se her på forumet, tro det eller ei

[Mindwheeel]

La meg gjøre en påminnelse:

 

"a) Må oppleves som førstehåndserfaring for å forstås - og kan ikke forstås nøyaktig like godt fra en forklaring eller beskrivelse. Førstehåndserfaringen inneholder informasjon som i praksis ikke kan kommuniseres forståelig til noen som mangler førstehåndserfaringen."

 

Du sier at slike fenomener finner vi rundt oss hele tiden. Jeg har tilgode å få vist et eneste slikt fenomen. Opplevelsen av farger er ikke et slikt fenomen, da det ikke finnes informasjon i opplevelsen av farger. Tidligere har du argumentert deg tilbake til at opplevelsen er en subjektiv opplevelse, som er en selvfølge, og også irrelevant og noe helt annet enn påstanden din sier.

 

Igjen denne forutsetningen om at det finns et ord med kun EN universellt gyldig betydning. I dette tilfellet ordet "informasjon", som du ønsker at kun skal bety en ting, mens alle andre betydninger av ordet "informasjon" som FAKTISK FOREKOMMER SOM PSYKOLOGISKE FORTOLKNINGER i den empirisk testbare virkeligheten rundt oss I UTALLIGE ULIKE BETYDNINGER, som følge av at ordet "informasjon" brukes i et ENORMT NETTVERK AV VARIERENDE KONTEKSTER.

 

I dette enorme globale nettverket av varierende kontekster som av og til bare kalles "livet", brukes utallige ord i utallige sammenhenger og innehar derfor for de som faktisk bruker ordene i de aktuelle kontekstene: utallige betydninger. Ordene brukes også som redskaper for å tjene et bredt spektrum av formål, individuelle såvel som gruppebaserte, og flere av dem mer eller mindre motstridende.

 

"Informasjon" er i virkeligheten ikke ett ord, men en språklig uttrykksform som formidler ulike psykologisk opplevde realiteter i ulike real life kontekster og derfor tolkes i ulike betydninger av de ulike menneskene som bruker dem.

 

Siden absolutt alle ord i språket uten et eneste unntak er preget av kontekstene de forekommer i, og tolket utfra helhetsinntrykket til hvert individ som bruker ordene i disse kontekstene, er den uunngåelig og emiprisk ubestridelige konsekvensen av alt dette at ORDENE FORSTÅS I ULIKE BETYDNINGER, og vi VET IKKE HVA DE ANDRE SNAKKER OM dersom vi ikke kjenner til hvilket totalinntrykk av verden disse menneskene opererer utfra i de konkrete kontekstene ordene brukes.

[Mindwheeel]

Men det er igjen fordi dere forkaster/avfeier eller kraftig nedjusterer verdien av personers subjektive opplevelser. Det er i måten personen reagerer på, prosesserer sanseinntrykk og forholder seg til opplevelsen av verden at informasjonen "blir laget" eller "ligger".

 

Ikke for å mase om totalt innlysende selvfølgeligheter vi kan observere absolutt overalt rundt oss uten et eneste registrert unntak i hele menneskehetens nedtegnede historie, men hvis en person skulle avfeie subjektivt opplevd førstehåndserfaring som irrelevant i forhold til noen forståelse av ord som "kunnskap" og "forståelse", har man tydeligvis ingen verdens respekt for noe av det som kalles "vitenskapelig kunnskap", "vitenskapelig metode" eller noe annet teoretisk apparat. Empirisk ubestridelige realiteter og observerte fenomener nært relatert til årsaken til at du faktisk kan lese disse ordene nå.

 

Alt dette er totalt - uten ett eneste observert unntak - basert på subjektiv førstehåndsinformasjon.

 

Fra første registrerte observasjon til siste opplevde fortolkning eller teori, og gjennomsyrende alt som har skjedd imellom har subjektiv førstehåndsinformasjon preget absolutt hele prosessen, absolutt hele veien fra start og til status quo.

 

Subjektive førstehåndsopplevelser er ikke bare basisen for alt som kalles "vitenskap", "kunnskap" eller "forståelse". Det er basisen for alt som kalles noe som helst.

[vuraxicon]

La meg gjøre en påminnelse:

 

"a) Må oppleves som førstehåndserfaring for å forstås - og kan ikke forstås nøyaktig like godt fra en forklaring eller beskrivelse. Førstehåndserfaringen inneholder informasjon som i praksis ikke kan kommuniseres forståelig til noen som mangler førstehåndserfaringen."

 

Du sier at slike fenomener finner vi rundt oss hele tiden. Jeg har tilgode å få vist et eneste slikt fenomen. Opplevelsen av farger er ikke et slikt fenomen, da det ikke finnes informasjon i opplevelsen av farger. Tidligere har du argumentert deg tilbake til at opplevelsen er en subjektiv opplevelse, som er en selvfølge, og også irrelevant og noe helt annet enn påstanden din sier.

 

Informasjonen det er snakk om er hvordan førstehåndserfaringen påvirker og blir påvirket av annen informasjon, altså tidligere erfaringer og inntrykk. En person har en hjerne som mottar sanseinntrykk, altså farger/lys og bruker disse inntrykkene sammen med alle tidligere sanseinntrykk og danner seg en farge-spesifikk forståelse og erfaring, samt generelle forståelser og erfaringer da den fletter dette sammen med den totale opplevelsen av personens liv. F.eks. fins det forskning som peker på at farger har psykologiske effekter. Her er det nok både generelle tendenser samt subjektive variasjoner, men å si at opplevelsen av farger ikke inneholder informasjon er flåsete. Men det er igjen fordi dere forkaster/avfeier eller kraftig nedjusterer verdien av personers subjektive opplevelser. Det er i måten personen reagerer på, prosesserer sanseinntrykk og forholder seg til opplevelsen av verden at informasjonen "blir laget" eller "ligger".

 

Ble nevnt på hundre forskjellige måter nå, men virker ikke som det helt går inn hos alle Men bra sagt raggiz, er helt enig. Må jeg må si til deg hamolinadir at du må være en av de tålmodigste typene jeg har sett på en stund Ord forstås forskjellig i forskjellig kontekst liksom, soooooooooooo radical da. Men det er vel noe i det du sier at det er mange som virker helt blinde for det.

[vuraxicon]

 

Ikke for å mase om totalt innlysende selvfølgeligheter vi kan observere absolutt overalt rundt oss uten et eneste registrert unntak i hele menneskehetens nedtegnede historie, men hvis en person skulle avfeie subjektivt opplevd førstehåndserfaring som irrelevant i forhold til noen forståelse av ord som "kunnskap" og "forståelse", har man tydeligvis ingen verdens respekt for noe av det som kalles "vitenskapelig kunnskap", "vitenskapelig metode" eller noe annet teoretisk apparat. Empirisk ubestridelige realiteter og observerte fenomener nært relatert til årsaken til at du faktisk kan lese disse ordene nå.

 

Alt dette er totalt - uten ett eneste observert unntak - basert på subjektiv førstehåndsinformasjon.

 

Fra første registrerte observasjon til siste opplevde fortolkning eller teori, og gjennomsyrende alt som har skjedd imellom har subjektiv førstehåndsinformasjon preget absolutt hele prosessen, absolutt hele veien fra start og til status quo.

 

Subjektive førstehåndsopplevelser er ikke bare basisen for alt som kalles "vitenskap", "kunnskap" eller "forståelse". Det er basisen for alt som kalles noe som helst.

 

Konstruktivt og velskrevet innlegg Hamolinadir er en hardcore empiriker!

[cuadro]

La meg gjøre en påminnelse:

 

"a) Må oppleves som førstehåndserfaring for å forstås - og kan ikke forstås nøyaktig like godt fra en forklaring eller beskrivelse. Førstehåndserfaringen inneholder informasjon som i praksis ikke kan kommuniseres forståelig til noen som mangler førstehåndserfaringen."

 

Du sier at slike fenomener finner vi rundt oss hele tiden. Jeg har tilgode å få vist et eneste slikt fenomen. Opplevelsen av farger er ikke et slikt fenomen, da det ikke finnes informasjon i opplevelsen av farger. Tidligere har du argumentert deg tilbake til at opplevelsen er en subjektiv opplevelse, som er en selvfølge, og også irrelevant og noe helt annet enn påstanden din sier.

 

Informasjonen det er snakk om er hvordan førstehåndserfaringen påvirker og blir påvirket av annen informasjon, altså tidligere erfaringer og inntrykk. En person har en hjerne som mottar sanseinntrykk, altså farger/lys og bruker disse inntrykkene sammen med alle tidligere sanseinntrykk og danner seg en farge-spesifikk forståelse og erfaring, samt generelle forståelser og erfaringer da den fletter dette sammen med den totale opplevelsen av personens liv. F.eks. fins det forskning som peker på at farger har psykologiske effekter. Her er det nok både generelle tendenser samt subjektive variasjoner, men å si at opplevelsen av farger ikke inneholder informasjon er flåsete. Men det er igjen fordi dere forkaster/avfeier eller kraftig nedjusterer verdien av personers subjektive opplevelser. Det er i måten personen reagerer på, prosesserer sanseinntrykk og forholder seg til opplevelsen av verden at informasjonen "blir laget" eller "ligger".

 

Altså: et subjekt er et subjekt. Det validerer ingen øvrige påstander. Videre, hva er det som ikke forståes med hensyn til hva som eksisterer, mener du, da det er kun dette vi diskuterer. I denne sammenhengen, så inneholder absolutt ikke opplevelsen av farger noen informasjon. Og jeg har til gode å få vist ett eneste fenomen som passer beskrivelsen her.

 

[..]Fra første registrerte observasjon til siste opplevde fortolkning eller teori, og gjennomsyrende alt som har skjedd imellom har subjektiv førstehåndsinformasjon preget absolutt hele prosessen, absolutt hele veien fra start og til status quo.

 

Nå er du igang igjen med å lage arbitrære skiller, som det ikke finnes gode begrunnelser for. Hva enn du måtte mene med "subjektiv førstehåndsinformasjon" - så er ikke dette det samme mellom, si, en overnaturlig "opplevelse", og verifiseringen av en vitenskapelig teori. Disse valideres, i forhold til subjektet, på helt forskjellige måter.

 

Det er heller ingen som prøver å påstå at "ord ikke kan ha forskjellig betydning for andre", og det ser jeg på som ingenting annet enn en ren avsporing. Jeg er redd du for lengst har helt glemt hva jeg kritiserte deg for i utgangspunktet, mange sider tilbake her. Og i den saken kan du tjene godt med å være mindre "svevende".

Endret 20. juni 2012 av cuadro

[cuadro]

La meg gjøre en påminnelse:

 

"a) Må oppleves som førstehåndserfaring for å forstås - og kan ikke forstås nøyaktig like godt fra en forklaring eller beskrivelse. Førstehåndserfaringen inneholder informasjon som i praksis ikke kan kommuniseres forståelig til noen som mangler førstehåndserfaringen."

 

Du sier at slike fenomener finner vi rundt oss hele tiden. Jeg har tilgode å få vist et eneste slikt fenomen. Opplevelsen av farger er ikke et slikt fenomen, da det ikke finnes informasjon i opplevelsen av farger. Tidligere har du argumentert deg tilbake til at opplevelsen er en subjektiv opplevelse, som er en selvfølge, og også irrelevant og noe helt annet enn påstanden din sier.

 

Igjen denne forutsetningen om at det finns et ord med kun EN universellt gyldig betydning. I dette tilfellet ordet "informasjon", som du ønsker at kun skal bety en ting, mens alle andre betydninger av ordet "informasjon" som FAKTISK FOREKOMMER SOM PSYKOLOGISKE FORTOLKNINGER i den empirisk testbare virkeligheten rundt oss I UTALLIGE ULIKE BETYDNINGER, som følge av at ordet "informasjon" brukes i et ENORMT NETTVERK AV VARIERENDE KONTEKSTER.

 

Nå går du over til å lyge, og det irriterer meg veldig: Nei, jeg forventer ikke at ordet "informasjon" kun har én universiell betydning. Jeg forventer at du skal være kompetent nok til å forstå i hvilken betydning jeg bruker ordet, eller spørre meg dersom du blir forvirret. Det er en opplagt kontekst her: Vi diskuterer eksistensen om noe. Informasjon, i denne sammenheng, brukes ikke "i et enormt nettverk av varierende kontekster." Du kommer ingen vei, med å ta utgangspunkt i å ikke prøve å forstå fordi det finnes flere mulige utfallsvinkler.

 

Det blir tåpelig. En gyldig antakelse fra min side, er at når du bruker et slikt begrep (som en validering eller argumentasjon om noe), så mener du noe helt konkrét. Ellers faller argumentasjonen din på at du med vilje kommer med tåkeprat.

 

"Informasjon" er i virkeligheten ikke ett ord, men en språklig uttrykksform som formidler ulike psykologisk opplevde realiteter i ulike real life kontekster og derfor tolkes i ulike betydninger av de ulike menneskene som bruker dem.

 

Siden absolutt alle ord i språket uten et eneste unntak er preget av kontekstene de forekommer i, og tolket utfra helhetsinntrykket til hvert individ som bruker ordene i disse kontekstene, er den uunngåelig og emiprisk ubestridelige konsekvensen av alt dette at ORDENE FORSTÅS I ULIKE BETYDNINGER, og vi VET IKKE HVA DE ANDRE SNAKKER OM dersom vi ikke kjenner til hvilket totalinntrykk av verden disse menneskene opererer utfra i de konkrete kontekstene ordene brukes.

 

Ja, ord forståes i ulike betydninger. Ingen er uenige om det. Likevel er det mulig for meg å forstå hva du mener med ordet "informasjon", om du bare sier deg villig til å diskutere rederlig og ærlig. Det vil si å ikke i utgangspunktet mene ingenting:

 

"[..]Førstehåndserfaringen inneholder informasjon som i praksis ikke kan kommuniseres forståelig til noen som mangler førstehåndserfaringen." Der "informasjon" er: "[..]ikke ett ord, men en språklig uttrykksform som formidler ulike psykologisk opplevde realiteter i ulike real life kontekster og derfor tolkes i ulike betydninger av de ulike menneskene som bruker dem." Denne setningen antar seg selv. Godt jobbet!

[Gjest bruker-45896]

"Er" "frukt" "søtt", eller "syntes" man at det er "søtt"? Det er hvordan individet prosesserer informasjonen som bestemmer hva slags informasjon det "er", da det "er" "alle" "samtidig" inntil individet mottar så mye av informasjonen det fysisk er istand til, for så å tolke og prosessere etter hittil-tilegnet-informasjon/opplevelser/inntrykk. Frukt eksisterer "i deg", som "søthet". Det er kun "hos deg" at frukt kan være "søtt". Man kan finne ut av eksakt hva som "gjør" det "søtt", og f.eks. representere det med grafikk.

 

Sukker er søtt, ja? Her er en grafisk representasjon av sukker, hvordan vet du at dette er hva det er, hvis ikke du tidligere har opplevd det og blir fortalt hva dette representerer eller hvis du ikke tidligere har opplevd det, men vet hvordan sukker er satt sammen? Hjelper dette bildet deg å smake søthet?

 

 

Når så ekstremt mange mennesker har opplevd, og historien vår er fullspekket med, forskjellige typer "møter" og "åpenbaringer", vil jeg be dere om å ikke angripe kilden fordi fortolkningen er på viddene. Jeg er også ekstremt oppgitt over menneskehetens håpløst onde og fjasete fantasi, hvor en finner opp f.eks. en personlig bestefar(slavedriver), og bruker dette til å spre frykt for å kontrollere og ytterligere befeste ens autoritet. Men jeg mener fortsatt at kilden/følelsen i seg selv er viktig, ikke nødvendigvis hva den fører til, da mennesker korrumperer den. Det er noe her, men som ingen greier å ta tak i fordi det ikke er håndfast, men mystisk og umulig, eller tilsynelatende umulig å forstå. De som forstår seg ihjel på dette er de samme som steiner homofile, fordi de har en så sterk lidenskap for å forstå at de lurer seg selv til å tro at de har ankommet, og vet hvordan ting henger sammen(eller "skal henge sammen), istedenfor å fortsette å søke. Det å steine et annet menneske for homofili, tyder, i mine øyne, på at personen spirituelt sett er pinlig primitiv.

 

Ikke trekk konklusjoner, observer, vær åpen og fortsett å søke.

[LonelyMan]

Du skal elske Herren av hele ditt hjerte, hele din sjel og av hele din forstand. Han har elsket deg, du er nødt til å elske han tilbake.

[cuadro]

Jeg trekker da for svingende ikke konklusjoner, jeg diskuterer rasjonalitet. Spørsmålet ditt er en variasjon av "dersom et tre faller i skogen, men ingen er rundt til å høre det. Lager det da lyd?"

 

Ja, svaret kan avhenge på om man mener lyd som sanse-erfaringen, eller ikke. Likevel er det klart at lyd kan forstås som begge deler, og ikke bare som en av delene på én gang. Det er viktig å presisere hvilket hold man går utifra, når man validerer noe. Dette vet alle, men det har visst gått noen hodestups forbi. Det betyr ikke at en uten evnen til å kjenne smaker, ikke kan forstå konseptet om smak, hvordan det fungerer og hva som egenentlig skjer bak den subjektive fasaden. Det er like irrasjonelt av både den som kjenner smaker, og den som ikke kjenner smaker, å trekke den konklusjonen at stoff i seg selv bærer en "smak" kun etter å ha kjent en slik smak. Etter all forståelse, ja, faktisk så vet vi, at det virker motsatt.

 

Hva subjektet erfarer sier noe om hva subjektet erfarer, og ikke direkte hva som virkelig foregår. Og nei, vitenskapelig empiri bygger overhodet ikke på den samme begrensning. Dog, den stiller (i absolutt standard) den samme usikkerheten. Men igjen, kun en tåpe forholder seg til absolutter, da vi ikke har tilgang til å skille disse fra hverandre i utgangspunktet. Noe jeg understrekte i det første innlegget jeg skrev her.

 

Edit: Jeg ser er lei tendens her, der å forstå noe som umulig å forstå, vil være ultimatet. Det er en umulig ad hoc, og jeg ser ikke at vi kommer noen vei med det. Hvordan forstår subjektet et sanseinntrykk? Vel, hvordan det opplever et sannseinntrykk er en del av forståelsen, ikke sant? Og nettopp hvordan individet opplever noe som er individuelt, er jo såklart individuelt og ikke-kommunikativt med det objektive? Er det der vi er, der det subjektive og det objektive er meningsfulle, absolutte skiller? Der er ikke vitenskapen. Hørsel, syn, sanseinntrykk som redsel og kjærlighet er alle veldig virkelige erfaringer, men også veldig virkelige fysiske fenomen. Det er ikke et slikt stort mysterie over det, og ganske mye av det kan forklares med enkelhet.

 

Analogien finnes allerede, og det er software-hardware-problemet: Jeg har et program som kjøres av en type datamaskin. Denne programvare er ikke-kompatibel med andre datamaskiner, eller kanskje semi-kompatibel. Det kan kanskje kjøres, men det gir andre resultater, om ikke det kræsjer fullstendig. Hva er farger, mennesket og sanseinntrykket her? Jo, det er programvaren, datamaskinen og simuleringen. Påstanden som kommer opp igjen og igjen her, er at simuleringen kan gi et definitivt grunnlag til å bestemme programvaren. Det er feil. Videre, er simuleringen avgrenset til en datamaskin? Nei, selv om den er ikke-kompatibel på tvers av ulik hardware, så kan den simuleres. Det vil si, erfaringer kan induseres, og jommen meg så kan de det! Er det nødvendig for en simulasjon å gi det samme resultatet, for å forstå hvordan programvaren virker? Nei, det krever kunnskap om programvaren selv, og ikke direkte simuleringen. Så kan man spørre seg hvorfor en type programvare bare virker med en type hardware, og det er da man beveger seg inn på de sanne interessante og mer fundamentale spørsmål, men her slo vi oss jommen vrang lenge før det!

Endret 20. juni 2012 av cuadro

[Mindwheeel]

 

 

"[..]Førstehåndserfaringen inneholder informasjon som i praksis ikke kan kommuniseres forståelig til noen som mangler førstehåndserfaringen." Der "informasjon" er: "[..]ikke ett ord, men en språklig uttrykksform som formidler ulike psykologisk opplevde realiteter i ulike real life kontekster og derfor tolkes i ulike betydninger av de ulike menneskene som bruker dem."

 

Denne setningen antar seg selv. Godt jobbet!

 

Av en eller annen grunn tenker jeg her på følgende setning: "The hard won distinction between use and mention"

 

I setningen som kommenteres

 

Der "informasjon" er: "[..]ikke ett ord, men en språklig uttrykksform som formidler ulike psykologisk opplevde realiteter i ulike real life kontekster og derfor tolkes i ulike betydninger av de ulike menneskene som bruker dem."

 

Ser vi et typisk tilfelle av "mention" i forhold til ordet "informasjon". Kan også kalles "metakommunikasjon" eller "kommunikasjon-om-kommunikasjon". Poenget er altså at ordet "informasjon" adresseres (som en språkhandling i en real life setting), og ikke fenomenet som er ment å bli representert av ordet "informasjon" (eller om du vil; betydningen av ordet "informasjon").

 

Fokuset ligger på språkhandlingen som et fenomen som forekommer i ulike kommunikasjonssituasjoner. I disse kommunikasjonssituasjonene fører språkhandlingen (at et menneske sier eller leser eller skriver ordet "informasjon") til at et stort spekter av subjektivt kondisjonerte reaksjoner inntreffer, forbundet i hukommelsen til subjektet med ordet "informasjon". Forskjellene mellom hva ulike subjekter assosiativt forbinder med ord som "informasjon" er slående, og de praktiske konsekvensene er merkbare. Situasjonen er i praksis at mennesker ikke forstår hverandre når de snakker, at de tror de snakker om det samme mens de egentlig snakker om helt forskjellige ting, eller at de tror de snakker om forskjellige ting når de snakker om det samme.

 

Vi ser ofte prosesser som utspiller seg i følgende sekvens:

 

1. Menneske gjør observasjon av fenomen

 

2. Menneske spør: "Hva er det her?", "Hva er dette forårsaket av?"

 

3. Menneske produserer teser om årsakssammenhenger for å "forklare" det observerte fenomenet (ordet "forklaring" brukes på tross av at det er snakk om en teoretisk beskrivelse av noen sammenhenger, mens andre sammenhenger ikke er med i forklaringen, som dermed gjør "forklaring" fungerer som en teoretisk begrensning)

 

Når stadie 3 i prosessen har forekommet, skjer det kommunikasjon om fenomenet. Kommunikasjonen kan finne sted på arenaer som lærebøker, foredrag og lignende (i stor grad en-veis kommunikasjon), eller til og med på interaktive arenaer som diskusjonsforumer (fler-veis kommunikasjon).

 

Her må man stille seg spørsmålet om man overhodet skjønner hva de andre snakker om. For å vite hva de andre snakker om, må jeg vite noe om erfaringsgrunnlaget de baserer seg på. Hvis det ikke finns en viss grad av felles kunnskap om det første stadiet i prosessen (den direkte opplevde førstehåndserfaring hos den enkelte person), har jeg ingen anelse om hvilken mening de senere stadiene står i forhold til og jeg vet ikke engang hva temaet er. Hvis jeg ikke engang vet hva temaet er, hvordan kan jeg evaluere årsakssammenhenger?

 

Siden vi alle av en eller annen grunn deler erfaringsgrunnlaget som utgjør starten på slike prosesser i forbindelse med fenomenet vi kaller "farger", kan jeg nå nevne ordet "blåfarge" her på skjermen, og andre kan skjønne hva jeg snakker om fordi de selv har opplevd det.

 

Hadde jeg IKKE hatt førstehåndserfaringen, hadde ikke ordet "blåfarger" sagt meg noe som helst forståelig. Hvis du hadde spurt "Hva er årsakene?" hadde jeg svart "Årsakene til HVA DA?"

 

Uten del 1 i prosessen ville det aldri blitt noen prosess.

[Mindwheeel]

 

Ja, ord forståes i ulike betydninger. Ingen er uenige om det. Likevel er det mulig for meg å forstå hva du mener med ordet "informasjon", om du bare sier deg villig til å diskutere rederlig og ærlig.

 

 

Så hvordan jeg forstår "informasjon" i denne sammenhengen er altså primært som en språkhandling som forekommer i diverse ulike kontekster, blandt diverse ulike mennesker, psykologisk assosiert med diverse ulike andre ting hos de ulike menneskene, og forstått på diverse ulike måter. "Informasjon" er fremfor alt er ord i det norske språket (og svært likt et lignende ord i det engelske språket) som igjen og igjen sies og skrives og høres og leses av et vell av ulike mennesker i et vell av ulike situasjoner.

 

"Informasjon" (det faktum at jeg har skrevet dette ordet nå på denne skjermen, at du leser det, og at du forbinder det med dine tidligere erfaringer knyttet til ordet) er fremfor alt en handling - en prosess - et tilfelle av språkbruk i en eller annen situasjon.

[Mindwheeel]

 

Hva subjektet erfarer sier noe om hva subjektet erfarer, og ikke direkte hva som virkelig foregår.

 

DETTE foregår nå! Det foregår like virkelig som du leser dette nå. ALT erfares subjektivt. De intersubjektive fortolkningene som følger i etterkant angående noe subjektene har sammenfallende erfaringer fra, foregår også som subjektivt opplevde prosesser som hvert individ tolker på bakgrunn av personlige erfaringer og generell disposisjon.

 

Hva subjektet erfarer er noe som faktisk foregår. Og dette som faktisk forgår i subjektets bevissthet har fysiske effekter som følger etterpå.

 

Et abstrakt skille "subjektivt"/"objektivt" er ikke poenget her: Dette foregår nå!

[Mindwheeel]

 

Analogien finnes allerede, og det er software-hardware-problemet: Jeg har et program som kjøres av en type datamaskin. Denne programvare er ikke-kompatibel med andre datamaskiner, eller kanskje semi-kompatibel. Det kan kanskje kjøres, men det gir andre resultater, om ikke det kræsjer fullstendig. Hva er farger, mennesket og sanseinntrykket her? Jo, det er programvaren, datamaskinen og simuleringen. Påstanden som kommer opp igjen og igjen her, er at simuleringen kan gi et definitivt grunnlag til å bestemme programvaren. Det er feil. Videre, er simuleringen avgrenset til en datamaskin? Nei, selv om den er ikke-kompatibel på tvers av ulik hardware, så kan den simuleres. Det vil si, erfaringer kan induseres, og jommen meg så kan de det! Er det nødvendig for en simulasjon å gi det samme resultatet, for å forstå hvordan programvaren virker? Nei, det krever kunnskap om programvaren selv, og ikke direkte simuleringen. Så kan man spørre seg hvorfor en type programvare bare virker med en type hardware, og det er da man beveger seg inn på de sanne interessante og mer fundamentale spørsmål, men her slo vi oss jommen vrang lenge før det!

 

Spørsmålet noen stiller seg er om det kan finnes programmering (som vi kan se i naturens organisasjon), uten en eller annen form for bevisst programmerer. Hvordan det eventuellt hadde vært mulig å gjenkjenne sporene av en slik programmerer, hvordan programmeringen kan forstås bedre og om noe av dette er interessant for oss på en eller annen måte.

 

Hvis programvaren bare funker på noen type hardware, er programvaren dårligere enn nødvendig. Du kunne heller operert med programvare som funker på all hardware og til ulike formål. Hva hvis slik programvare ennå ikke er utviklet? Da bygger du det fra scratch og gir deg ikke før du finner noe som funker.

 

Om det finns en ukjent programmerer bakenfor, eller mer hemmeligheter i programmeringen enn jeg hadde trodd, eller muligheter til å bruke noe av dette på måter jeg til nå ikke regnet som en mulighet, kan alle regnes som spennende spørsmål.

 

For meg her og nå er det dog av høyeste viktighet å operere med en programvare som er mest mulig up to date og tilpasset de systemene jeg opererer i. En god programvare for språk og kommunikasjon må fremfor alt basere seg på forståelse av de konkrete kontekstene kommunikasjonshandlingene finner sted, og bruke generelle konsepter og ideer eklektisk tilpasset konteksten jeg opererer i.

 

Jeg tar utgangspunkt i planeten jorden 2012 med dagens tilgjengelige ressurser. I denne situasjonen virker en ting klinkende klart: Det konseptuelle verdensbilde - tolkningen av verden utfra generelle teoretiske konsepter og ideer - har gått ut på dato. Det kontekstuelle verdensbildet - virkeligheten primert tolket utfra totalsituasjoner slik som totalsituasjonen her og nå - virker mye mer kompatibelt med tingenes nåværende tilfelle.

 

For hardware-realiteten som er jordkloden 2012, hvor internett er blitt den sentrale arenaen for vår mellommenneskelige kommunikasjon, må all seriøs vitenskap fremfor alt være kontekstuell, og bruke konsepter og ideer som ressurser med relativt innhold avhengig av hvor, når og hvordan de brukes. Situasjonen som den utspiller seg i sin totalitet som det primære fokusområde.

[cuadro]

/facepalm

 

Du misforstod analogien og dens formål, du kommenterte alle mine innlegg med det intersubjektive mennesket (noe jeg ikke diskuterer i det hele tatt), og du tok deg ikke tid til å kommentere én av mine innvendinger. Likevel siterer du meg i hytt og pine.

 

Enten sliter du utrolig mye med å forstå hva jeg skriver, eller så har jeg ingenting annet enn å tro at du ikke selv vet hva du forsøker å diskutere.

[Mindwheeel]

/facepalm

 

Du misforstod analogien og dens formål, du kommenterte alle mine innlegg med det intersubjektive mennesket (noe jeg ikke diskuterer i det hele tatt), og du tok deg ikke tid til å kommentere én av mine innvendinger. Likevel siterer du meg i hytt og pine.

 

Enten sliter du utrolig mye med å forstå hva jeg skriver, eller så har jeg ingenting annet enn å tro at du ikke selv vet hva du forsøker å diskutere.

 

Analogier kan brukes på flere vis - multipurpose - det er et ord jeg liker!

 

Det jeg hører deg si er at personlig opplevde ting har fysiske årsaker, og at det sånn sett ikke er noe "mystisk" med det, eller "overnaturlig", og at den subjektive opplevelsen ikke forteller alt om hva fenomenet er. Hvis jeg ikke har kommentert dette er det vel fordi jeg er enig og syns dette er innlysende og greit. Ekaemplene som farger, følelser og andre ikke-kommuniserbare-førstehåndserfaringer viser såklart ikke at fenomene er mere "mystiske" i seg selv.

 

Problemet er at det fortsatt vil VIRKE mystisk for noen som ikke deler den direkte opplevelsen av fenomenet i første omgang. Før det blir snakk om å forklare fenomenet må det være et fenomen å forklare. Uten førsteerfaringen er det ikke noe fenomen å forklare, ikke noe felles utgangspunkt å beskrive utfra og ikke noe å snakke om som gjør det forståelig.

 

For å se eksempelets relevans i forhold til farger må man tenke seg en situasjon der de fleste ikke kan se noen ting, og majoriteten av en eller annen grunn oppfatter historier om synsinntrykk som overtro. At dette høres ut som "fjern teoretisering" ovenfor "uvirkelige muligheter" viser kanskje hvor mye vi er vant til å ta synsinntrykk for gitt og ta det for gitt at fenomener vi opplever gjennom synsinntrykk er realiteter og "like fysisk som noe annet". Men igjen: dette er fordi vi opplever fenomenet i første omgang. Uten opplevelsen hadde alt vært snudd helt på hodet siden premisset for å engang vurdere det ville vært borte.

 

Noe kan være så fysisk og reellt og utvilsomt man bare vil, men har man ingen mulighet til å oppdage et spor av det i praksis, hjelper alt dette fint lite. Fra perspektivet til den som mangler den initielle førsteerfaringen vil ikke en språklig referanse til fenomenet fra andre som besitter en slik førsteerfaring engang kunne forstås. Det vil bli etterlyst bevis for et eller annet "noe" som man ikke engang vet hva er.

 

Hvis hele premisset for å vurdere eksistensen av "noe" og man ikke engang vet hva dette "noe" engang er ment å skulle være, hvilken relevans har bevisførsel?

 

Uten en felles førsteerfaring å relatere til, eksisterer det i en slik situasjon ingen forståelig ide om hva man i det hele tatt snakker om!

[Gjest Bruker-95147]

Kort innpå for å spørre om hvilken utdannelse dere har, eller kanskje dere studerer?

Det er virkelig god lesing dere lager. Takk!