Fengsel etter tastefeil i kontooverføring

[T.F.T]

Oppdatering:

 

Fengsel etter tastefeil

 

Mannen som feilaktig mottok beløpet, og brukte dem opp, er nå dømt til å tilbakebetale pengene etter paragraf 255 om å "i hensikt skaffe seg eller andre en uberettiget vinning". Han dømmes også til 120 dagers fengsel, hvor 90 dager er ubetinget.

Oslo tingrett fant 42-åringen skyldig i å ha brukt penger som ikke tilhørte ham, det vil si grovt underslag

 

 

Straffelovens bokstav:

§ 255. For underslag straffes den som i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning rettsstridig avhender, pantsetter, forbruker eller på annen måte tilegner seg en løsøregjenstand som han besitter, men som helt eller delvis tilhører en annen, eller rettsstridig forføyer over penger han har innfordret for en annen eller som på annen måte er betrodd ham.

Straff etter denne paragraf kommer ikke til anvendelse ved handling som går inn under § 277 eller § 278.

Straffen for underslag er bøter eller fengsel inntil 3 år. Medvirkning straffes på samme måte.

 

 

Hva vil det si å "tilhøre"? Når en sender en halv million ut fra egen konto, gir en ikke da fra seg eiendomsretten til pengene, over til mottaker? Hvorfor skal denne mannen lide for en annen persons sløvhet?

 

 

Hadde fyren vært smart kunne han jo hevdet at han var elskeren til damen som sendte ham penger, altså at pengene var ment for ham, men at hun angret seg og nå ville ha pengene tilbake.

Endret 5. mai 2012 av T.F.T

[Uderzo]

Oppdatering:

 

Fengsel etter tastefeil

 

Mannen som feilaktig mottok beløpet, og brukte dem opp, er nå dømt til å tilbakebetale pengene etter paragraf 255 om å "i hensikt skaffe seg eller andre en uberettiget vinning". Han dømmes også til 120 dagers fengsel, hvor 90 dager er ubetinget.

Oslo tingrett fant 42-åringen skyldig i å ha brukt penger som ikke tilhørte ham, det vil si grovt underslag

 

 

Straffelovens bokstav:

§ 255. For underslag straffes den som i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning rettsstridig avhender, pantsetter, forbruker eller på annen måte tilegner seg en løsøregjenstand som han besitter, men som helt eller delvis tilhører en annen, eller rettsstridig forføyer over penger han har innfordret for en annen eller som på annen måte er betrodd ham.

Straff etter denne paragraf kommer ikke til anvendelse ved handling som går inn under § 277 eller § 278.

Straffen for underslag er bøter eller fengsel inntil 3 år. Medvirkning straffes på samme måte.

 

 

Hva vil det si å "tilhøre"? Når en sender en halv million ut fra egen konto, gir en ikke da fra seg eiendomsretten til pengene til mottaker? Hvorfor skal denne mannen lide for en annen persons sløvhet?

Fordi å bruke penger som åpenbart ikke er dine er ikke lov. At en begår en feil, åpner ikke for å kunne gjøre hva man vil med pengene. Han visste at det måtte ha skjedd en feil når han plutselig hadde 500 tusen kroner på konto, men han brukte opp pengene likevel. Det er flere tilfeller hvor banker har gjort samme feil, og overført masse penger til feil person. Personen som mottok pengene og begynte å bruke dem, ble straffeforfulgt.

 

Dette er forøvrig litt av en bump, T.F.T. Var det virkelig så viktig å bumpe denne tråden?

[T.F.T]

Dette er forøvrig litt av en bump, T.F.T. Var det virkelig så viktig å bumpe denne tråden?

Vel, jeg tilførte jo tråden relevant info.

[krikkert]

Moderatormelding

Vi sier nei takk til nekrobumping. Tråden er splittet ut fra en fem+ år gammel tråd.

[krikkert]

Hva vil det si å "tilhøre"? Når en sender en halv million ut fra egen konto, gir en ikke da fra seg eiendomsretten til pengene, over til mottaker? Hvorfor skal denne mannen lide for en annen persons sløvhet?

 

Å "tilhøre" vil si at eieren lovlig har ervervet eiendomsretten til pengene. Tastefeil tas det ikke hensyn til, sammenlign f.eks. med avtaleloven § 32 første ledd:

 

"Den, der har avgit en viljeserklæring, som ved feilskrift eller anden lignende feiltagelse fra hans side har faat et andet indhold end tilsigtet, er ikke bundet ved erklæringens indhold, hvis den, til hvem erklæringen er avgit, indsaa eller burde indse, at der forelaa en feiltagelse."

 

Hadde fyren vært smart kunne han jo hevdet at han var elskeren til damen som sendte ham penger, altså at pengene var ment for ham, men at hun angret seg og nå ville ha pengene tilbake.

 

Det du mener å si er ikke "hadde fyren vært smart", men "hadde retten vært dum". Tiltaltes forklaring var for øvrig slik (fra TOSLO-2006-135379):

 

Tiltalte har i retten forklart at han trodde at pengene rettmessig var hans, og at han ikke ville ha brukt pengene dersom han visste hvor de kom fra. Han forklarte videre at han ca syv måneder før hendelsen fikk brev fra et spilleselskap i Australia om at han hadde vunnet 400 000 dollar, og at han tenkte pengene kom fra dette spillselskapet. I politiavhør forklarte tiltalte at han sannsynligvis hadde vunnet pengene i lotto eller på Bjerke.

Endret 5. mai 2012 av krikkert

[T.F.T]

For å presisere, så er jeg ikke helt sikker på hva jeg mener i denne saken. Det er lett å forstå begge sider i saken.

 

Det kan godt hende denne straffen er en riktig tolkning av eksisterende lovverk. Men det deskriptive definerer ikke det normative.

 

Kvinnen som førte inn feil kontonummer, gjorde en tabbe. Er det ikke rimelig at egen sløvhet medfører negative konsekvenser for en selv?

 

Forsvareren i en liknende sak sammenliknet det med å finne penger på gaten:

– Denne saken har ikke noe med underslag å gjøre. Dette er det samme som om min klient hadde funnet pengene på gaten, hevdet 50-åringens forsvarer, advokat Rune Valaker."

 

Noen som kjenner utfallet av den saken?

 

Jeg syntes en bedre sammenlikning er om en skal gi bort penger ved å legge dem i èn postkasse blandt mange. Man legger dem i feil postkasse, og etter man oppdager tabben og eieren av postkassen har innkassert gevinsten, bryter man seg inn i boligen hans og tar dem tilbake:

 

Grete Fossbakk hev seg på telefonen til Sparebanken Nord-Norge og fikk vite at én halv million kroner var overført til en DnB Nor-kunde i Oslo og ikke til datteren. Hos DnB Nor fikk Fossbakk bekreftet at beløpet var overført til en kunde i banken. Men navnet på vedkommende som urettmessig hadde fått pengene kunne ikke banken opplyse.

 

Grete Fossbakk fikk en sterk følelse av at noe var galt. Etter å ha presset Sparebanken Nord-Norge fikk hun banken til å hjelpe henne med navn på DnB Nor-kunden. Da fikk hun også vite at saldoen på kontoen hans var null.

 

Kunden som plutselig oppdaget at saldoen hans var gått fra tre kroner til 500.003 kroner en fin sommerdag i juli, brukte det neste døgnet til å gå fra filial til filial i Oslo for å tømme kontoen igjen.

- Da jeg fikk vite dette, avbrøt vi selvfølgelig ferien og reiste til Oslo for å anmelde mannen. Politiet tok anmeldelsen alvorlig og etter å ha innhentet informasjon om kunden fra DnB Nor reiste de hjem til ham på kvelden og foretok husransakelse og pågripelse. De fant 100.000 kroner i kontanter i leiligheten, sier Fossbakk.

Er det riktig av banker å gi ut slik informasjon? Hvilke prinsipper gjorde at de først ikke kunne gjøre det, men så etter litt press, kunne? Bør det ikke en rettsavgjørelse til før banker gir ut informasjon om sine kunder?

[krikkert]

Kvinnen som førte inn feil kontonummer, gjorde en tabbe. Er det ikke rimelig at egen sløvhet medfører negative konsekvenser for en selv?

 

En feil rettferdiggjør ikke en til, gjør det vel?

 

Forsvareren i en liknende sak sammenliknet det med å finne penger på gaten:

– Denne saken har ikke noe med underslag å gjøre. Dette er det samme som om min klient hadde funnet pengene på gaten, hevdet 50-åringens forsvarer, advokat Rune Valaker."

 

Vel, sånn bortsett fra at ved banktransaksjoner vil man normalt alltid ha adgang til å spore transaksjonen. Slik at ja, du kan sammeligne med den femtilappen - hvis det hadde stått navn, adresse, og telefonnummer på den som la den fra seg.

 

Sakens resultat ser jeg for øvrig ikke - kan ikke se at resultatet er offentliggjort noe sted.

 

Jeg syntes en bedre sammenlikning er om en skal gi bort penger ved å legge dem i èn postkasse blandt mange. Man legger dem i feil postkasse, og etter man oppdager tabben og eieren av postkassen har innkassert gevinsten, bryter man seg inn i boligen hans og tar dem tilbake:

 

Yup - man legger en sum penger i en postkasse, i en konvolutt uten navn, men med ditt eget navn i returfeltet på konvolutten.

 

Forventer du å få penger fra denne personen? Forventer du penger? Det er ikke OK å "bare regne med at det stemmer".

 

Grete Fossbakk hev seg på telefonen til Sparebanken Nord-Norge og fikk vite at én halv million kroner var overført til en DnB Nor-kunde i Oslo og ikke til datteren. Hos DnB Nor fikk Fossbakk bekreftet at beløpet var overført til en kunde i banken. Men navnet på vedkommende som urettmessig hadde fått pengene kunne ikke banken opplyse.

 

Grete Fossbakk fikk en sterk følelse av at noe var galt. Etter å ha presset Sparebanken Nord-Norge fikk hun banken til å hjelpe henne med navn på DnB Nor-kunden. Da fikk hun også vite at saldoen på kontoen hans var null.

 

Kunden som plutselig oppdaget at saldoen hans var gått fra tre kroner til 500.003 kroner en fin sommerdag i juli, brukte det neste døgnet til å gå fra filial til filial i Oslo for å tømme kontoen igjen.

- Da jeg fikk vite dette, avbrøt vi selvfølgelig ferien og reiste til Oslo for å anmelde mannen. Politiet tok anmeldelsen alvorlig og etter å ha innhentet informasjon om kunden fra DnB Nor reiste de hjem til ham på kvelden og foretok husransakelse og pågripelse. De fant 100.000 kroner i kontanter i leiligheten, sier Fossbakk.

 

Er det riktig av banker å gi ut slik informasjon? Hvilke prinsipper gjorde at de først ikke kunne gjøre det, men så etter litt press, kunne? Bør det ikke en rettsavgjørelse til før banker gir ut informasjon om sine kunder?

 

Bankansatte har taushetsplikt etter bl.a. sparebankloven § 21. Taushetsplikten omfatter trolig ikke opplysninger om hvem som eier mottakerkonto, fordi dette er en del av transaksjonen (og transaksjonen har man krav på innsyn i). Vi har ikke anonyme konti i Norge.

 

"Hvilke prinsipper"? Trolig ingen. Det første instinktet til de fleste førstelinjeansatte er å svare "det kan vi ikke si" og henvise til taushetsplikt. Det betyr ikke at det er sant.

[hagfors]

Navnet på mottakeren er greit nok, men jeg reagerer litt på at hun har fått vite hva saldoen var på kontoen til en annen person.

[Henrik C]

Såvidt jeg husker fra da saken var i media, så var det jo en svakhet med systemet til banken.

Søkte bare kjapt etter avisartikler, og fant denne:

 

- I nettbanken er det slik at du får feilmelding hvis du skriver feil dato eller feil kid-nummer, men taster du ett tall for mye i et kontonummer, tar nettbanken automatisk bort det overflødige tallet og godkjenner nummeret, sier Fossbakk.

http://avis.dn.no/artikler/avis/article4724.ece

 

Nå er jeg langt fra jurist, men det må da være av betydning for saken?

[krikkert]

Hvilken betydning skulle det ha for mottakerens skyld?

[Herr Brun]

Noen som vet hvordan denne saken endte i bankklagenemnda? Jeg klager ikke finne noe på finansklagenemnda sine hjemmesider, men mulig noen andre er flinkere enn meg til å lete der?

Edit: I følge Elin Ørjasæther på e24 (http://e24.no/kommentarer/e24-kommentarer/nettbank-risiko/3082641) så vant banken der, men betalte pengene rett før saken kom opp i tingretten. Den har med andre ord blitt behandlet hos bankklagenemnda. Hvorfor finner jeg det ikke da, da?

Endret 10. mai 2012 av Herr Brun

[krikkert]

BKN-2007-16, dissens 3/2. Ser den ligger på Lovdata, men ikke på Finansklagenemndas søkemotor.

[Herr Brun]

Takker