Engasjerte mennesker, hvor er dere (en klagesang)

[Khaladin]

Ok, så trådtittelen er kanskje en smule frekk, men jeg føler for å lufte litt angående akkurat dette.

Er det bare jeg som har et feilaktig inntrykk og/eller er i feil miljø eller er generelt vi unge voksne/ungdommer veldig overfladiske i disse dager? Uff, det er sikkert mange som har kommet med lignende påstander og klagesanger, men jeg klarer allikevel ikke å riste av meg den følelsen av at min generasjon er en uengasjert, uvitende og uerfaren flokk bortskjemte ungdommer som foretrekker å flykte inn i helgefylla, spill, TV og andre former for escapism. Er dette bare en fase vi går gjennom?

 

Jeg er født og oppvokst i denne tidsalderen, og kan ikke sammenligne min generasjon med noen andre generasjoner, hvertfall ikke på et nøyaktig vis, så jeg vet strengt talt ikke om min klagesang er berettiget eller om jeg bare er en arrogant fjott som bør finne meg et akademisk miljø snarest mulig. Ungdom har vel alltid festet, drukket og oppført seg rampete, noe jeg synes virker helt naturlig. Jeg gjør det selv, men i motsetning til det inntrykket jeg får av mine medaldrende (hvertfall i mitt nærmiljø og ellers rundt omkring) er jeg veldig nysjerrig på hvordan verden er satt sammen, hva som foregår, hvordan samfunnet progresserer, nye oppdagelser etc. etc.

 

Og liker å prate om disse tingene! Det er så flott når jeg møter mennesker som er engasjerte eller lidenskapelige om et eller annet, samme hva det måtte være! Så lenge idéer diskuteres og deles og man kan prate om et eller annet som rører ved verden generelt. Nerder er flottest, fordi de tillater seg selv faktisk å være engasjerte, entusiastiske og høylydte.

 

Så om jeg drar ut på byen, f.eks. Oslo, er sjansen for at jeg finner et rolig avslappende sted hvor det er mulig å samtale med medaldrende veldig liten (eller er det bare jeg som ikke vet hvor jeg skal gå?). Uansett, de stedene jeg ender opp på er som regel klubber hvor musikken er øredøvende høy og muligheten til å kommunisere med medmennesker er begrenset til å måtte benytte seg utelukkende av kroppslige signaler, aka slenge seg inn i en masse som danser på bestialisk vis til noe talentløst techno-møkk.

Det får meg til å tenke på det inntrykket jeg har av 50/40 tallet i amerika, og det er godt mulig jeg har sett for mange filmer, men da danset man faktisk. Ja, unge mennesker stæsja seg opp og stakk ut på byen for å danse med stil... Tro det eller ei, man måtte faktisk lære seg hvordan å danse og det rakk ikke til å bare hoppe opp og ned i konform masse av alkoholberusede mennesker.

 

Men denne øredøvende trenden finner jeg omtrent overalt, til og med på hjemmefester. Musikken skal spilles så høyt at man knapt kan prate uten å måtte skrike til hverandre... Jeg vet om mange som irriterer seg over dette, men allikevel virker det som om den kulturen jeg er født og oppvokst i glorifiserer idéen om å bare slippe taket, bli rusa og ellers gi blanke i verden.

Om man ønsker å prate om noe som i det hele tatt kan virke samfunnsrelatert, vitenskapelig eller filosofisk, da blir samtalen fort uinteressant for en rekke mennesker.

 

Nå tenker du kanskje at jeg er en av de som er ekstremt dårlig på smalltalk, noe jeg bare må avkrefte. Jeg prøver stadig på subtilt vis å starte en samtale som kan inneholde noe annet enn prat om en selv og enkel smalltalk, men jeg får sjelden noe særlig mer ut av det annet enn at folk tenker at jeg er mr. wikipedia.

 

Jeg er primært på facebook for å benytte meg av chatten, men ender naturligvis opp med å lese statusoppdateringer, finne ut av hva folk driver med etc... Og til tross for facebooks potensiale til å dele informasjon og linker, er det sjelden noen har noe mer interessant å by på enn lolcats, memes, litt musikk i ny og ne, bilder fra fylla og ellers kjedelige statusoppdateringer fra sine kjedelige liv.

 

Og det er jo på en viss måte forståelig. På facebook er 'like' funksjonen ganske så viktig, og jeg har lagt veldig godt merke til at dersom noen mennesker våger å dele content som krever litt mer oppmerksomhet og tankevirksomhet enn det som er vanlig, da kan de forvente mindre likes. Folk har ikke interessen eller viljen til å engasjere seg eller lære noe nytt. Resultatet er at content som deles blir enklere og mer lettfattelig. På den måten fører facebook til en form for konformitet ettersom vi foretrekker å bli anerkjent når vi først deler noe. Facebook er i seg selv en form for social marketing av en selv, så om man poster en rekke linker eller kommentarer og får ferre likes, da vil man framstå som hakket mindre populær enn det man kanskje er.

 

Dette irriterer vettet av meg, og jeg kjenner et stort behov for å komme meg langt vekk fra denne kulturen med den norske helgefylla, konformiteten og mangelen på nysjerrighet og ambisjon...

 

Konformitet? Ja, jeg sutrer over det. Men disse "ikke-konforme" subkulturene overalt er i seg selv bare mindre grupperinger hvor folk gjør det de kan for å være passe inn i sitt miljø. Hvor finner jeg engasjerte, kunnskapshungrige mennesker som ikke lider av inntrykket av at ikke-konformitet betyr å kle seg annerledes eller høre på en viss type musikk, hvor finner jeg mennesker som liker å diskutere idéer, dele kunnskap og som ellers er istand til å finne på noe kreativt sprell.... ?

 

Eller mener du kanskje at jeg tar helt feil i min 'diagnose' av den yngre generasjon?

[Cerwell]

Ser du har fått litt lite oppmerksomhet rundt denne posten, så jeg ga deg en 'like'.

[Romis]

Det er ikke hver dag jeg klager på ungdommen, men når jeg dør det bruker jeg store ord jeg ikke forstår.

[Cerwell]

Fra troll til alvor.

De fleste jeg snakker med til daglig er godt fornøyd med slik samfunnet og verden fungerer for dem.

Det er dermed ikke så mye å diskutere.

 

Mange er godt fornøyd med å diskutere kortsiktige gleder og problemer som unger, den nye idrettshallen, nytt sendeskjema på TV eller den siste fotballkampen.

Det er her facebook virkelig vinner terreng.

 

Det er derimot mange som trives her inne hvor det er lett å finne mennesker i samme kategori som en selv. Uansett humør.

 

Lykke til

Endret 5. mai 2012 av Cerwell