Emosjonell utroskap

[Surviver]

Hei. Jeg og samboeren min har ikke hatt det så bra det siste året, mye pga av meg og mitt forhold til meg selv og til min mor. Dette har resultert i at han har trukket seg vekk og tilbringer med tid med spillet sitt (wow) enn med meg. Siden starten på året har han hatt kontakt med en jente. Jeg så at han hadde lagt henne til på facebook og spurte hvem det var, ble nysgjerrig siden han ikke beveger seg utenfor leiligheten. Han sa det var en av de han spilte med, så jeg tenkte ikke noe over det. Etter en stund så kunne jeg høre forskjell på hvem han snakket med på wow. Stemmen hans forandrer seg når han snakker med denne jenta. En dag ringte hun han. Jeg så med en gang hvem det var, han rettet seg opp, øynene lyste og han smilte fra øre til øre, og han skyndte seg inn på rommet. Jeg spurte etterpå hvem det var, han nølte og da spurte jeg om det var denne jenta, og han sa at det var det.

 

 

Jeg uttrykte mine bekymringer for dette og sa at jeg følte meg usikker, fortalte om reaksjonene hans som jeg hadde observert. Han sa at det var ingenting å være redd for fordi de bare spilte sammen, snakket bare om wow osv, at hun hadde funnet mobilnummeret hans på facebook. Senere tok jeg han i at han hadde lagret hennes under et guttenavn. Jeg hadde lagt merke til at han hadde meldt mye med denne "karen" som han jobbet med. Så måtte han plutselig gå og hjelpe denne jenta med noe på spillet. Jeg konfronterte han med det dagen etterpå og han sa han ikke viste hvorfor han hadde gjort det.

Ikke mange dagene etter gjorde jeg noe jeg ikke skulle gjort og som jeg skjemmes over. Jeg gikk inn på hans facebook og så hva han hadde skrevet. Der fortalte han henne at han hadde det så vanskelig fordi han ville snakke med henne men han syntes at jeg stod og "overvåket" han hele tiden og at han ble gal av meg. (Jeg satt ofte oppe lenge i håp om å tilbringe tid med han". Han skrev at han ville ringe henne, han var betatt men han kunne ikke mens jeg var hjemme.

 

 

Jeg tilstod det jeg hadde gjort og konfronterte han med dette. Han sa det at han hadde blitt betatt av henne og at det han hadde sagt til henne var at han bare ville føle det med kjæresten sin. Han hadde altså løyet til meg da jeg uttrykte mine bekymringer. Jeg er et følelsesmenneske som følger magefølelsen min. Jeg har aldri tatt feil når jeg kun har fulgt magefølelsen min. Jeg lot det gå (han er veldig flink til å snakke for seg), jeg elsker han utrolig mye.

 

For en uke siden måtte jeg inn å se igjen (han har ikke endret passordet siden han stoler på meg). Intuisjonen min har lenge sagt at det var noe galt, jeg har også konfrontert han med dette. Sagt at det er noe han ikke forteller meg og at jeg kan kjenne det. Jeg har gitt han mange sjanser til å snakke med meg og fortelle meg det han holder hemmelig. Men han har bare blitt sur på meg og gått for å spille spillet sitt. Jeg gikk jo inn på facebooken igjen og så at hun hadde skrevet at dersom jeg leser gjennom det han skriver med henne så må han slette loggen. Han skriver hele tiden til henne hvor pen og nydelig hun er, at han elsker stemmen hennes. At han savner å snakke med henne og at dersom hun var våken til han kom hjem fra nattevakt så kunne de snakke sammen til hun sovnet, fordi han ville så gjerne høre stemmen hennes.

Han fant ut at jeg hadde gjort dette og jeg tilsto at jeg hadde vært innpå, men sa at jeg ikke hadde lest noe (vet ikke hvorfor jeg gjorde det). Han har byttet passord. Nå må jeg tilstår at jeg har lest det allikevel. Vi har kranglet og nå er det opp til meg om vi kommer til å fortsette å være sammen. Men jeg er nødt til å snakke med ham om at alt dette er grunnen til at jeg ikke stoler på ham. Jeg skal reise bort på studier til neste år og har sagt at jeg er usikker på om jeg greier det så lenge vi er sammen. Fordi det vil føre til enda mer usikkerhet fra min side. Men han skjønner ikke hvorfor jeg er usikker, han sier at han aldri har gjort noe, aldri kommer til å møte henne osv. Det jeg lurer på er om dette er emosjonelt utroskap. Har lyst til å forklare det til han men vet ikke hvordan. Dette kan kanskje løses, men jeg er veldig usikker. Tips til hvordan jeg kan ta opp dette? Hvordan jeg kan forklare at han faktisk er utro i mine øyne?

[Dr. Brodsky]

Du er jo gal!

[magb]

Du er jo gal!

 

Hvorfor er hun det?

[Surviver]

Du er jo gal!

Hvorfor er jeg det?

Og jeg vet at det jeg har gjort er galt.

[Salamanderhodet]

-

Endret 1. juni 2015 av Salamanderhodet

[Melkekartong]

Jeg gikk inn på hans facebook og så hva han hadde skrevet. Der fortalte han henne at han hadde det så vanskelig fordi han ville snakke med henne men han syntes at jeg stod og "overvåket" han hele tiden og at han ble gal av meg. (Jeg satt ofte oppe lenge i håp om å tilbringe tid med han". Han skrev at han ville ringe henne, han var betatt men han kunne ikke mens jeg var hjemme.

 

 

(...)

 

For en uke siden måtte jeg inn å se igjen (han har ikke endret passordet siden han stoler på meg).

 

Det er vel forsåvidt emosjonell utroskap, men jeg synes også det er ille å overvåke partneren.

 

Uten å utdype mer så vil jeg heller spørre hva du og han får ut av deres forhold.

 

Hvorfor er dere sammen?

En har jo krav på privatliv, men jeg kan si at om kjæresten min var betatt og skjulte at hun hadde kontakt med en fyr så hadde jeg gjort det slutt tvert.

På samme måte hadde jeg gjort det slutt tvert om kjæresten min overvåkte meg på måten du gjør mot kisen din.

 

 

Er det usikkerheten din og dine problemer som holder deg igjen i forholdet? Er det skummelt å gå fra hverandre?

[Surviver]

Kan legge til det at jeg er 20, han er 22. VI har vært sammen i snart tre år. Jeg sliter mye med selvtilitten og har et mindreverdihetskompleks som følge av mobbing og utestenging på vgs.

Endret 29. april 2012 av Surviver

[Melkekartong]

Kan legge til det at jeg er 20, han er 22. VI har vært sammen i snart tre år. Jeg sliter mye med selvtilitten og har et mindreverdihetskompleks som følge av mobbing og utestenging på vgs.

 

Er det behovet for validasjon og at han fortsatt vil ha deg som gjør at du tolererer å ha det slik? Du er ferdig med VGS, ikke la mobbingen fortsette å ødelegge for deg.

 

Stand up, woman!

[Gjest Bruker-95147]

For meg høres det ut som du tvinger ham til å velge den andre, ved at du spionerer - og så synes jeg at du gir ham urettferdig ansvar for dine egne tanker og følelser. Det kan bli for meget for noen og enhver ...

[Dr. Brodsky]

For meg høres det ut som du tvinger ham til å velge den andre, ved at du spionerer - og så synes jeg at du gir ham urettferdig ansvar for dine egne tanker og følelser. Det kan bli for meget for noen og enhver ...

Nettopp!

[Surviver]

Jeg gikk inn på hans facebook og så hva han hadde skrevet. Der fortalte han henne at han hadde det så vanskelig fordi han ville snakke med henne men han syntes at jeg stod og "overvåket" han hele tiden og at han ble gal av meg. (Jeg satt ofte oppe lenge i håp om å tilbringe tid med han". Han skrev at han ville ringe henne, han var betatt men han kunne ikke mens jeg var hjemme.

 

Jeg føler at det kan være skummelt å gå fra han, men jeg lurer på om det er det beste for begge, jeg har brutt den tilliten han viste meg med å la meg ha passordet og han skjuler bevisst dette "forholdet" han har med denne jenta. Han sier at han ikke snakker med henne lenger, bare på spillet, men det er tydeligvis ikke sant. Han sier at jeg bare må stole på han, men hvordan kan jeg det når han ikke snakker sant til meg og jeg merker det?

 

(...)

 

For en uke siden måtte jeg inn å se igjen (han har ikke endret passordet siden han stoler på meg).

 

Det er vel forsåvidt emosjonell utroskap, men jeg synes også det er ille å overvåke partneren.

 

Uten å utdype mer så vil jeg heller spørre hva du og han får ut av deres forhold.

 

Hvorfor er dere sammen?

En har jo krav på privatliv, men jeg kan si at om kjæresten min var betatt og skjulte at hun hadde kontakt med en fyr så hadde jeg gjort det slutt tvert.

På samme måte hadde jeg gjort det slutt tvert om kjæresten min overvåkte meg på måten du gjør mot kisen din.

 

 

Er det usikkerheten din og dine problemer som holder deg igjen i forholdet? Er det skummelt å gå fra hverandre?

 

Jeg har sa til han at jeg hadde full forståelse for om han ville gå fra meg etter det jeg gjorde. Jeg vet at det er veldig galt og at jeg misbrukte tillitten hans. Jeg skal ikke rettferdiggjøre det jeg har gjort, men jeg fulgte magefølelsen og magefølelsen hadde til dels rett.

 

Jeg er veldig usikker på meg selv og jeg har sagt til han at når han spiller så mye som han gjør så gjør det meg enda mer usikker. Er ikke lenger sikker på hvorfor vi er sammen, jeg falt for personligheten og humoren hans. Men han falt tydeligvis for utseendet mitt og det er tydeligvis den største grunnen til at han er sammen med meg. I ett år nå så har han spillt spillet, vi har så og si ikke gjort noe sammen, når vi da gjør noe sammen chatter han eller tekster med denne jenta i tillegg.

[nomore]

For meg høres det ut som om dere har bygget forholdet deres på feil type og skjeve byggeklosser, og nå raser disse sammen. Om dere ikke har de rette byggeklossene for å reparere grunnmuren så er det vel best å kutte tapene snarest så begge kan gå videre og finne seg noen bedre.

[mortenbr]

Jeg hadde ikke tolerert måten han holder på. Er jo ganske tydelig at han går bak ryggen din. Ofte kan ett emosjonelt utroskap gjøre mye vondere enn ett fysisk ett der stort sett ingen følelser er involvert.

 

Greit nok at det ikke er kult at du sjekker facebook-logger, men two wrongs dont make a right. Det er ikke sånn at han kommer bedre ut av det ved at du også gjør noe feil. Ikke la hans eventuelle sinne over dette gi deg medfølelse for han.

 

Konfronter han og egentlig bare kom deg ut av hele greia.

[Melkekartong]

Du virker veldig reflektert til tross for at du sliter med selvkontrollen med denne spionasjen. For all del, jeg veit hvordan du føler det - jeg har også vært spion og hadde også "rett" i mine mistanker. Etter hvert som årene har gått er jeg blitt mer moden og har bestemt meg for at hvis jeg noensinne får den usikre følelsen i et forhold igjen - du veit den følelsen som får deg til å gå inn på mobilen/facebooken til kjæresten selv om du føler det er feil og helt ræva gjort - hvis jeg noensinne får den følelsen i et forhold så er det et tegn på at jeg ikke har det bra og mistrives i forholdet. Uansett om det ligger noe bak mistanken/følelsen eller ikke eller om det kan fikses på etter man jobber med forholdet, så vet jeg at jeg ikke kommer til å finne meg i å ha det slik i én eneste dag til, og da gjør jeg det heller slutt. Jeg fortjener å ha det bedre enn å gå rundt og føle det slik, og det mener jeg du gjør óg.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Jeg er veldig usikker på meg selv

 

Du berører kjernen her, tror jeg - gjør noe med dette!

 

Å forandre andre er nesten umulig, så gjør det som kan nytte

[Surviver]

Jeg er veldig usikker på meg selv

 

Du berører kjernen her, tror jeg - gjør noe med dette!

 

Å forandre andre er nesten umulig, så gjør det som kan nytte

 

Holder på og jobber med selvtilliten. Men han føler ikke at det er noen forskjell. Har fått mange komplimenter fra skolevenner og fra hun som hjelper meg om at jeg stråler for dagen. Mens kjæresten sier at han ikke ser noen forskjell. En del av usikkerheten min er også at iløpet av denne mobbeperioden så har han delvis støttet meg, men allikevel har mesteparten av tiden gått til spillet. Og ja, jeg har et kompleks med det spillet, eksen min valgte spillet over meg, jeg ga han ikke noe ultimatum, men fikk beskjed om at han trengte mer tid til å spille.

 

Morfaren min døde for under en uke siden. Samboer kom hjem den dagen og trøstet meg. Men ikke mer enn ett kvarter etter så satt han på pcen igjen. Jeg har ikke etter det fått noen spørsmål om hvordan det går med meg.

 

Ellers så prøver jeg å komme opp med noe vi kan gjøre. Vi kan ikke gå tur, fordi han liker ikke det. Vi kan ikke gå ut å spise, fordi vi har ikke råd (men det å kjøpe frokost og lunsj på bensinstasjon hver dag går fint). Vi kan ikke spille xbox sammen fordi det er for dårlig kvalitet på tven hans. Allikevel så får jeg kjeft når jeg spør han om å kutte ned tiden på spillingen, fordi jeg må komme på noe å gjøre.

 

Dette er med på å trekket ned det synet jeg har på meg selv. Dette forsterker mindreverdighetskomplekset mitt.

 

Ser når jeg leser dette at det egentlig er veldig tydelig hva jeg bør gjøre, for begges del. Tror ingen av oss har det noe godt i dette forholdet for øyblikket. Men når jeg sier det så sier han at vi kan få det veldig bra etterhvert, bare jeg fikser på det som er nå.

[Surviver]

Du virker veldig reflektert til tross for at du sliter med selvkontrollen med denne spionasjen. For all del, jeg veit hvordan du føler det - jeg har også vært spion og hadde også "rett" i mine mistanker. Etter hvert som årene har gått er jeg blitt mer moden og har bestemt meg for at hvis jeg noensinne får den usikre følelsen i et forhold igjen - du veit den følelsen som får deg til å gå inn på mobilen/facebooken til kjæresten selv om du føler det er feil og helt ræva gjort - hvis jeg noensinne får den følelsen i et forhold så er det et tegn på at jeg ikke har det bra og mistrives i forholdet. Uansett om det ligger noe bak mistanken/følelsen eller ikke eller om det kan fikses på etter man jobber med forholdet, så vet jeg at jeg ikke kommer til å finne meg i å ha det slik i én eneste dag til, og da gjør jeg det heller slutt. Jeg fortjener å ha det bedre enn å gå rundt og føle det slik, og det mener jeg du gjør óg.

 

Det føles godt at du forstår hva jeg mener. Det som sårer er at han ikke forteller meg sannheten (han lyver ikke direkte), og når jeg forteller han at jeg tror han ikke snakker sant til meg så vil han ikke snakke om det. Eller så sier han at jeg bare må stole på han. Jeg har aldri vært inne på telefonen, facebook eller noe annet før nå på nyåret. Før dette har jeg stolt helt på han, han hår gått på byen uten at det har vært noe problem for meg, snakket med jenter uten at det har vært noe problem, danset med jenter. Sistnevnte har gitt meg stikk i brystet, men ikke slik usikkerhet som jeg føler nå.

[Gjest Bruker-95147]

Ofte hjelper det å fjerneseg fysisk/psykisk fra slagmarken, fordi det gjør noe med perspektivet.

Når man står midt oppi det, kan ofte skogen komme i veien for trærne ... hvis du skjønner?

 

Kommunikasjon er av og til fryktelig komplisert (sånn som når vi nå snakker sammen, så er vi ikke 2 stykker, men 4 stykker, egentlig ) ... og bare det er spennende nok

Hvis man da er litt engstelig og ikke sjekker opp egne tanker og følelser fortløpende, blir gjerne fantasien tatt i bruk for å finne forklaringer, og da kan det virkelig gå skeis

 

Hyggelig å se at du sier at tingene likevel har blitt klarere for deg - så stå på, og lykke til!

[Surviver]

For meg høres det ut som du tvinger ham til å velge den andre, ved at du spionerer - og så synes jeg at du gir ham urettferdig ansvar for dine egne tanker og følelser. Det kan bli for meget for noen og enhver ...

 

Kan du utdype litt mer på dette? Hans "forhold" med denne jenta begynte jo ganske lenge før jeg i det hele tatt gjorde noe med mine mistanker eller uttrykte min usikkerhet. Det at han tilbringer mer tid med henne på en dag (når de spiller og snakker sammen) enn han gjør med meg på en uke så får det meg til å føle meg dårlig. Han har fortalt henne om det at jeg spionerte, han har fortalt henne om mine problemer (usikkerhetene mine osv).

 

Når du sier at jeg gir ham urettferdig ansvar for mine tanker og følelser, hva mener du med det?

[Gjest Bruker-95147]

Jeg skal bruke litt ekstra tid på å forsøke og forklare dette - men nå er det søndagsmiddag her i gården

 

Kan hende jeg sender det på pm til deg, ok?