Hvorfor tar du ikke livet ditt?

[Tmz]

Har tenkt tanken i ungdomskoletiden, det var fordi jeg ble mobbet av noen i klassen og det taklet jeg ganske dårlig. Jeg tenkte konstant på de som mobbet, hva jeg burde gjøre for at ting skulle bedre segg, og selvtilliten var helt på bånn.

 

Uansett, til tross for at tanken streifet meg, var jeg nok aldri i nærheten av å gjøre det. Jeg hadde familie som jeg var glad i, som jeg ikke ville utsette for det. Samt at jeg egentlig er for feig, og når det først er gjort er det ingen vei tilbake, selv om jeg hadde det helt jævli tenkte jeg jo at det kunne komme bedre perioder og det har det jo også gjort.

 

Nå vil jeg rett og slett leve fordi jeg liker livet mitt, selvsagt ting jeg kunne forandret på, men føler meg egentlig ganske heldig. Om jeg noengang skulle ha kommet til det at jeg prøvde å ta selvmord måtte jeg nok isåfall ha vært veeeldig langt nede over lengere tid.

[Myagos]

Fordi jeg var død/ikke eksisterte i ca 13,7 milliarder år før jeg fikk kjenne livet, og enda jeg har møtt på en del motbakker har likevel de få tiårene med liv vært uendelig ganger bedre enn tiden før min eksistens.

 

Vi lever bare under et århundre før det er tilbake til den evige "søvnen", så det er like greit å tenke på de gode stundene og kjøre livet ut til helsa tar deg.

[Anonym1991]

Vi nordmenn er de mest bortskjemte av alle generasjonene som har vandret på planetens historie. Vi er også de som kanskje er svakest mentalt sett, rett og slett fordi vi får servert alt på sølvfat. Vi ser store kontraster mellom oss og den tredje verden.

Jeg spør hvorfor ønsker man å ta sitt eget liv (til de som vurderer det)?

For det første tenk på dine nærmeste som bryr seg om deg og er glad i deg. For det andre, ta en titt på resten av verden. Syria, Somalia, Afghanistan osv. Hvor mange steder i verden finner du ikke eksempler på massakrer av familier og hvor det er kun et overlevende fra den familien, og som fremdeles har styrken til å leve etter alt ham har opplevd?

Det jeg prøver å si er å ikke ta livet for gitt. Sinnsykt mange som har det verre. Hvis ikke det gir inntrykk nok, kanskje man burde besøke et slikt sted eller offer for å se hvor jævli andre har det i forhold til oss. Bruk livet ditt til noe godt, og ikke kast det bort. Hjelp andre mennesker som trenger støtte og hjelp.

Ingen som sa livet skulle være enkelt. Men man kan fremdeles nyte det, leve det og føle det.

 

PS: Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere!

 

Slenger på med video: HØR HVA HAN HAR Å SI

http://www.youtube.com/watch?v=FkJLTGweKl0&list=PL98DF7ACC8983B878&index=1&feature=plpp_video

Endret 1. mai 2012 av Anonym1991

[nolongeravailable]

-snip-

Endret 26. april 2016 av coyote93

[multisync]

Vel, først og fremst er jeg vel redd.

I tillegg så sitter det nok dypt inne et menneskelig håp, man tror alltid ting bare kan bli bedre.

 

Nå har jeg riktignok ikke seriøst tenkt på å ta mitt eget liv, fordi jeg har ikke hatt det helt grusomt, selv om det er MYE jeg føler at burde vært anderledes, både nå og tidligre.

Men jeg sitter ofte og filosoferer, og da er det ganske naturlig at tanken om hvorfor/hvorfor ikke

[BManForever]

ekstrem kronisk sykdom.

 

-holder ut kun for aa se hvor langt utviklingen kommer i min levetid.

:-)

 

Jeg liker humoren din.

Du virker sterk.

[Venelite]

Vurderer selvmord fordi jeg ikke klarer å fullføre noen ting som helst. Grunnen til at jeg fortsatt er her er fordi jeg ikke har funnet en måte som er 100% sikker jeg vil dø av.

[RWS]

Vurderer selvmord fordi jeg ikke klarer å fullføre noen ting som helst. Grunnen til at jeg fortsatt er her er fordi jeg ikke har funnet en måte som er 100% sikker jeg vil dø av.

Du er med andre ord redd for at du ikke klarer å fullføre det heller.... joda, kjenner følelsen..

 

De fleste nordmenn har en lei tendens til å fokusere på det negative isteden for det positive... Har du prøvd å tenke litt på hva du faktisk ER god til? Det er egentlig ikke så dumt å starte der... Så vil du se at livet ditt faktisk har en mening allikevel Det er bare det at ingen andre finner den for deg, du må finne den selv...

[Mariannehegelind]

.

Endret 7. desember 2012 av Mariannehegelind

[LonelyMan]

Det er ingen som har lyst å dø, på lik linje som ingen er tørst på vakum. Det folk vil er å leve lykkelig, ikke å dø.

[Ph.D]

Jeg er ikke redd for å dø, men jeg vil utsette slutten lengst mulig. I tillegg er jeg ikke ego, jeg tenker på menneskene rundt meg.

Hvis du virkelig ønsker andre mennesker godt, gagner det dem bare at du tar ditt eget liv mtp overpopulasjon.

 

Edit: Mener ikkenoe vondt, altså. Prøver bare å se objektivt på saken. Jeg ønsker selvsagt ikke at du tar ditt eget liv. Lev!

Endret 5. mai 2012 av Ph.D

[Ph.D]

Slett.

Endret 5. mai 2012 av Ph.D

[sofokles]

Rasjonelt sett kan jeg egentlig ikke finne noen grunn til å ikke å gjøre det slutt.

 

Men i kroppen ligger en livslyst jeg ikke har kontroll over, en sta vilje som er mye sterkere enn et dagligdags meh.

[Skatteflyktning]

Hvorfor tar du ikke livet ditt?

Jeg gjør nettopp det, en dag av gangen.

[sofokles]

nm

Endret 5. mai 2012 av sofokles

[404415]

Rasjonelt sett kan jeg egentlig ikke finne noen grunn til å ikke å gjøre det slutt.

 

Hmm...

 

Du kan vel ikke rasjonelt komme frem til at det å utrydde din mulighet til å være rasjonell er rasjonelt? Du sager over grenen du sitter på.

[Venelite]

Vurderer selvmord fordi jeg ikke klarer å fullføre noen ting som helst. Grunnen til at jeg fortsatt er her er fordi jeg ikke har funnet en måte som er 100% sikker jeg vil dø av.

Du er med andre ord redd for at du ikke klarer å fullføre det heller.... joda, kjenner følelsen..

 

De fleste nordmenn har en lei tendens til å fokusere på det negative isteden for det positive... Har du prøvd å tenke litt på hva du faktisk ER god til? Det er egentlig ikke så dumt å starte der... Så vil du se at livet ditt faktisk har en mening allikevel Det er bare det at ingen andre finner den for deg, du må finne den selv...

 

Jeg er ikke god til noen ting som helst. Gikk ut med bare 2ere på ungdomsskolen og har ikke hatt venner på flere år, så jeg er ikke god i verken faglige ting eller i det sosiale.

[Pseudopod]

Stikk til meg og spill litt tv-spill

[RWS]

Jeg er ikke god til noen ting som helst. Gikk ut med bare 2ere på ungdomsskolen og har ikke hatt venner på flere år, så jeg er ikke god i verken faglige ting eller i det sosiale.

 

Jeg hadde vel bare LG (lite godt eller, som jeg nesten klarte å overbevise min mor om at betydde læreren gratulerer...) og G (godt) på skolen jeg også (tilsvarer vel omtrent 2 eller 3 tror jeg), men jeg KAN jo en hel masse for det da... (Den eneste grunnen til at jeg ikke dumpet var at de ihvertfall ikke ville ha meg der et år til....)

 

Problemet mitt var at jeg kjedet rumpa av meg på skolen, de klarte aldri å engasjere meg og jeg datt derfor veldig ofte ut.... Jeg fikk høre at hvis jeg ikke kom tidsnok på skolen så ville jeg aldri komme tidsnok på jobb, at jeg var håpløs, et null, en idiot, ja så og si alle mindre flaterende ting fikk jeg rett ut høre at jeg var, men stemte det? Vel, det stemte en stund... Det stemte så lenge jeg trodde på det selv... For jeg fikk, gjennom jobben, gå elektro grunnkurs i en alder av 28 år og gikk ut av det skole året med fire seksere og resten femmere... Og på den måten BEVISTE at jeg ikke var den idioten de fleste trodde jeg var...

 

Jeg begynte å jobbe på NSB som nittenåring og der lærte jeg med FORT at jeg hadde to valg for å ikke være et mobbe offer: enten måtte jeg le like hjertelig, helt litt hjerteligere, enn de som prøvde å mobbe meg eller jeg kunne bite hodene av deem medå svare noe enda verre tilbake og jeg gikk for en middelvei..

 

Jeg lever etter noen helt klare regler og en av dem er at de som ikke liker meg som jeg er, vel de driter jeg i. en annen regel er at jeg kun husker komplimenter og ikke fornærmelser, livet er for kort til å henge seg opp i negative ting. Det tredje er at jeg ikke bestandig MÅ si alt, men det jeg sier skal være sant. Fjerde er at jeg aldri "mobber/erter" noen som ikke tar igjen med samme mynt. (Slik unngår du å bli en mobber faktisk... For det er ikke alle som skjønner at slike sleng kommentarer er spøk og da er det bedre å la det være...)

 

Folk får like deg som du, for er det noe du ikke skal bruke energi på så er det å jenke deg eller gjøre deg til slik at folk liker deg. Det hjelper bare en kort stund, så oppfattes du som falsk...

 

Venner sier du? Jeg har en skikkelig venn, en jeg har hatt hele livet (siden jeg var 5 år) pluss kona da så klart, som også er min beste venn. Klart jeg har flere venner enn det, men jeg trenger ikke 1500 venner for å si at jeg har venner, slik altfor mange, bland annet på facebook, tror de må ha for å kunne si at de har venner. Ikke har jeg behov for å være sammen med een masse venner heller, jeg liker meg i mitt eget selvskap jeg og jeg har alltid vært en ensom ulv uten behov for å ha hundrevis av venner. For en ting har et langt liv lært meg og det er at de fleste venner kommer og går. Det er helt naturlig det, da vi forandres, får andre intresser også videre. Men den ene vennen jeg har VET jeg at vil stå ved min side samme faan hva jeg gjør, og jeg ved hans side samme hva han gjør også, og slike venner vokser ikke på trær. Og det er slike venner du må se etter... SKIKKELIGE venner, som står opp for deg ikke bare når det går bra, men også når det går til helvette. Det er de som faktisk tar deg som du er...

 

Men det krever litt av deg også. Prøv å gå litt inn i deg selv og se hva DU liker. Når du har stadfestet det er det mye lettere å se etter folk som, i første omgang, har de samme interessene, for å bli venner med dem. Vi er alle forskjellige, men etterhvert begynner du å finne ut av de forskjellige TYPENE som finnes der ute. Mens jeg jobbet på NSB kom jeg borti så og si alle typer mennesker, noe som lærte meg til å utvikle noe jeg kaller multi humor, for alle disse forskjellige menneskene har alle forskjellig humor og humor er ofte, veldig ofte, nøkkelen til vennskap. Det gjør at vi liker folk når vi deler hverandres humor og har noe felles vi kan le av. så ikke vær så sær at du kun ler av et par ting, se komiskt på det meste er mitt råd, også deg selv når det trengs... Da får du ofte de rundt deg til å le også... Som jeg gjorde da jeg skulle betale noe her om dagen og stappet inn tippe kortet i kort automaten... Ble en del latter rundt det forsøket av folkene bak meg i køen, men mest lo jeg av meg selv, som ikke oppdaget den store X'en midt på kortet før etter det tredje forsøket...

 

 

Så jeg snakker med ALLE de jeg traff, alt fra hardrockeren til bibel fantasten, for tema behøver ikke nødvendigvis bli hard rock eller gud av den grunn. Det finnes masse å snakke om og det første du kanskje bør gjøre er å søke litt kunnskap om det aller meste, da har du alltid noe å snakke om. Og husk at det ikke er ALT du trenger å si, men det du sier skal være sant. Det dummeste du kan gjøre er å legge ut om ting som ikke helt er sant, for folk oppfatter løgn VELDIG fort og løgnere blir ikke godt likt, for å si det mildt.

 

 

Hva det fagelige angår så er det ikke alle som er faglig sterke. Slik er det bare. Trodde lenge at jeg ikke var det selv til jeg oppdaget at jeg kan lese meg til lærdom for hva det måtte være... Hvem hadde trodd det liksom om idioten RWS.... Så jeg har lært alt fra å skru bil, mure, bygge hus, data og programmere fra bøker, rett og slett lest meg til lærdom...

 

... Og lese bøker anbefler jeg på det varmeste, for det øker både ditt ordforåd OG din forståelse og ikke minst gir det deg noe å snakke om... Les alt du kommer over som fenger og ikke vær redd for å like nye ting... Vær åpen for ALT men innta en sunn skepsis til alt også, også venner såklart, da de er mennesker de også. En vakker dag er jeg sikker på at du kommer til å se tilbake på din første post her med oppriktig undring, helt ute av stand til å fatte hvorfor du tenkte som du gjorde når du skrev dette

 

For den som venter på noe godt venter ikke forgeves, livet er litt lenger enn akkurat i dag eller i morgen vet du.

 

 

Så stå på, det ordner seg!! Carpe diem, grip dagen... Eller som kompisen min sier (Han er ungkar...) : Carpe skrottum (Grip ballene)... To sider av samme sak egentlig.,.. Man må bare ha baller som er store nok til å hoppe i det noen ganger.... og gripe sjansen.

 

Eller du kan gjøre som Pseudopod foreslår, dra til ham og spille TV spill... he he

[Venelite]

Jeg er ikke god til noen ting som helst. Gikk ut med bare 2ere på ungdomsskolen og har ikke hatt venner på flere år, så jeg er ikke god i verken faglige ting eller i det sosiale.

 

Jeg hadde vel bare LG (lite godt eller, som jeg nesten klarte å overbevise min mor om at betydde læreren gratulerer...) og G (godt) på skolen jeg også (tilsvarer vel omtrent 2 eller 3 tror jeg), men jeg KAN jo en hel masse for det da... (Den eneste grunnen til at jeg ikke dumpet var at de ihvertfall ikke ville ha meg der et år til....)

 

Problemet mitt var at jeg kjedet rumpa av meg på skolen, de klarte aldri å engasjere meg og jeg datt derfor veldig ofte ut.... Jeg fikk høre at hvis jeg ikke kom tidsnok på skolen så ville jeg aldri komme tidsnok på jobb, at jeg var håpløs, et null, en idiot, ja så og si alle mindre flaterende ting fikk jeg rett ut høre at jeg var, men stemte det? Vel, det stemte en stund... Det stemte så lenge jeg trodde på det selv... For jeg fikk, gjennom jobben, gå elektro grunnkurs i en alder av 28 år og gikk ut av det skole året med fire seksere og resten femmere... Og på den måten BEVISTE at jeg ikke var den idioten de fleste trodde jeg var...

 

Jeg begynte å jobbe på NSB som nittenåring og der lærte jeg med FORT at jeg hadde to valg for å ikke være et mobbe offer: enten måtte jeg le like hjertelig, helt litt hjerteligere, enn de som prøvde å mobbe meg eller jeg kunne bite hodene av deem medå svare noe enda verre tilbake og jeg gikk for en middelvei..

 

Jeg lever etter noen helt klare regler og en av dem er at de som ikke liker meg som jeg er, vel de driter jeg i. en annen regel er at jeg kun husker komplimenter og ikke fornærmelser, livet er for kort til å henge seg opp i negative ting. Det tredje er at jeg ikke bestandig MÅ si alt, men det jeg sier skal være sant. Fjerde er at jeg aldri "mobber/erter" noen som ikke tar igjen med samme mynt. (Slik unngår du å bli en mobber faktisk... For det er ikke alle som skjønner at slike sleng kommentarer er spøk og da er det bedre å la det være...)

 

Folk får like deg som du, for er det noe du ikke skal bruke energi på så er det å jenke deg eller gjøre deg til slik at folk liker deg. Det hjelper bare en kort stund, så oppfattes du som falsk...

 

Venner sier du? Jeg har en skikkelig venn, en jeg har hatt hele livet (siden jeg var 5 år) pluss kona da så klart, som også er min beste venn. Klart jeg har flere venner enn det, men jeg trenger ikke 1500 venner for å si at jeg har venner, slik altfor mange, bland annet på facebook, tror de må ha for å kunne si at de har venner. Ikke har jeg behov for å være sammen med een masse venner heller, jeg liker meg i mitt eget selvskap jeg og jeg har alltid vært en ensom ulv uten behov for å ha hundrevis av venner. For en ting har et langt liv lært meg og det er at de fleste venner kommer og går. Det er helt naturlig det, da vi forandres, får andre intresser også videre. Men den ene vennen jeg har VET jeg at vil stå ved min side samme faan hva jeg gjør, og jeg ved hans side samme hva han gjør også, og slike venner vokser ikke på trær. Og det er slike venner du må se etter... SKIKKELIGE venner, som står opp for deg ikke bare når det går bra, men også når det går til helvette. Det er de som faktisk tar deg som du er...

 

Men det krever litt av deg også. Prøv å gå litt inn i deg selv og se hva DU liker. Når du har stadfestet det er det mye lettere å se etter folk som, i første omgang, har de samme interessene, for å bli venner med dem. Vi er alle forskjellige, men etterhvert begynner du å finne ut av de forskjellige TYPENE som finnes der ute. Mens jeg jobbet på NSB kom jeg borti så og si alle typer mennesker, noe som lærte meg til å utvikle noe jeg kaller multi humor, for alle disse forskjellige menneskene har alle forskjellig humor og humor er ofte, veldig ofte, nøkkelen til vennskap. Det gjør at vi liker folk når vi deler hverandres humor og har noe felles vi kan le av. så ikke vær så sær at du kun ler av et par ting, se komiskt på det meste er mitt råd, også deg selv når det trengs... Da får du ofte de rundt deg til å le også... Som jeg gjorde da jeg skulle betale noe her om dagen og stappet inn tippe kortet i kort automaten... Ble en del latter rundt det forsøket av folkene bak meg i køen, men mest lo jeg av meg selv, som ikke oppdaget den store X'en midt på kortet før etter det tredje forsøket...

 

 

Så jeg snakker med ALLE de jeg traff, alt fra hardrockeren til bibel fantasten, for tema behøver ikke nødvendigvis bli hard rock eller gud av den grunn. Det finnes masse å snakke om og det første du kanskje bør gjøre er å søke litt kunnskap om det aller meste, da har du alltid noe å snakke om. Og husk at det ikke er ALT du trenger å si, men det du sier skal være sant. Det dummeste du kan gjøre er å legge ut om ting som ikke helt er sant, for folk oppfatter løgn VELDIG fort og løgnere blir ikke godt likt, for å si det mildt.

 

 

Hva det fagelige angår så er det ikke alle som er faglig sterke. Slik er det bare. Trodde lenge at jeg ikke var det selv til jeg oppdaget at jeg kan lese meg til lærdom for hva det måtte være... Hvem hadde trodd det liksom om idioten RWS.... Så jeg har lært alt fra å skru bil, mure, bygge hus, data og programmere fra bøker, rett og slett lest meg til lærdom...

 

... Og lese bøker anbefler jeg på det varmeste, for det øker både ditt ordforåd OG din forståelse og ikke minst gir det deg noe å snakke om... Les alt du kommer over som fenger og ikke vær redd for å like nye ting... Vær åpen for ALT men innta en sunn skepsis til alt også, også venner såklart, da de er mennesker de også. En vakker dag er jeg sikker på at du kommer til å se tilbake på din første post her med oppriktig undring, helt ute av stand til å fatte hvorfor du tenkte som du gjorde når du skrev dette

 

For den som venter på noe godt venter ikke forgeves, livet er litt lenger enn akkurat i dag eller i morgen vet du.

 

 

Så stå på, det ordner seg!! Carpe diem, grip dagen... Eller som kompisen min sier (Han er ungkar...) : Carpe skrottum (Grip ballene)... To sider av samme sak egentlig.,.. Man må bare ha baller som er store nok til å hoppe i det noen ganger.... og gripe sjansen.

 

Eller du kan gjøre som Pseudopod foreslår, dra til ham og spille TV spill... he he

 

Oi, lang post, men takk for at du tok deg bryet med å svare.