Gå til innhold

Hvorfor tar du ikke livet ditt?


Anbefalte innlegg

Fordi jeg vil oppleve enda ett ligg.

 

Takk for bidraget, men

Ute etter noe mer igjennomtenkt, reflektert, utfyllende og ikke minst ærlig.

 

Nei. Jeg vet ikke helt akkurat hvorfor. Er vel en slags ego tripp gnist i meg som sier at det er dritt og dø og at jeg aldri skal sette mitt kostbare liv i fare.

 

Jeg har tenkt over hvordan det er å dø, men jeg har (heldigvis) ikke vurdert å ta livet mitt ennå. Kan tenke meg at det er veldig trist dog, å føle seg så langt nede at en vurderer å kaste vekk alt sammen.

 

Jeg føler også et visst ubehag over å diskutere saken. Derfor velger jeg å spøke det vekk.

 

Flott! :D

Her ser jeg ærlighet og ikke minst mot. Utfordring tatt på strak arm.

Det er et vanskelig og ubehagelig emne. Der ligger også utfordringen.

 

Jeg tenker ens liv har relativ verdi.

Har en et liv der man kan endre og kanskje tilføye noe. Bety noe. Da har nok livet høy verdi.

En annen har kanskje et liv der han føler man ikke betyr noe. Ikke duger til noe.

Da blir kanskje livet relativt mindre verdt.

 

Man kan da tenke seg en som har et liv helt uten disse verdiene.

Da tenker han kanskje at det ikke er så mye å kaste bort.

Fordi jeg ikke er en drittsekk mot familien min.

 

Et utrolig godt poeng. Selvsentrisme er instrumentalt i selvmordsakten.

Man har så vonde og intense tanker om en selv at tilværelsen blir uutholdelig.

 

Noen ganger er smerten så vond at den slører tanker og følelser rundt familie og venner.

Kanskje man heller ikke har så mange venner.

Kanskje man ikke har kontakt med familien..

Kanskje det ikke er noen som bryr seg.

 

Selvmord er egoistisk!

 

Selvmord er selvsentrisk.

Ved selvmord er egoet knust.

 

mye sant i det du sier.

du ser kansje ikke selv at andre bryr seg om deg, men det finnes alltid noen. du føler deg kansje ikke noe verdt, men alle mennesker er verdt noe, alle mennesker er flinke til noe, kansje du ikke ser det selv, men da får du spørre kjente om hva du er flink til.

er man så langt nede du beskriver at alt er bånn og man sitter der med tauet, så er det på tide å legges inn. mange ser kansje på innleggelse som noe fælt, men det er ikke så ille du skulle tro, og så lenge du velger innleggelse selv, så kan du gå når du vil. du kan dra hjem å ta noen pasuer osv.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg må bare legge en føring her.

Det å diskutere f.eks. det moralske ved selvmord er helt ok. Det å planlegge, be om tips til hvordan, rene selvmordstrusler osv. er ikke noe vi ønsker her på forumet.

 

Vet ikke hvem den var rettet mot, men jeg ville bare vite om han på en ukjent måte spør om hjelp til dette. Det er selvfølgelig ikke noe hyggelig, det er derfor jeg bryr meg. jeg er en snill person

Lenke til kommentar

Vet ikke hvem den var rettet mot, men jeg ville bare vite om han på en ukjent måte spør om hjelp til dette. Det er selvfølgelig ikke noe hyggelig, det er derfor jeg bryr meg. jeg er en snill person

Den var rettet til de som leser og/eller deltar i tråden. Bedre føre var.

 

edit: Det å på ett eller annet tidspunkt ha tanker om selvmord er slettes ikke uvanlig. Heller tvert i mot. De færreste gjør likevel noe med det.

Endret av L4r5
Lenke til kommentar

 

du må tenke på folk rundt deg, at folk bryr seg.

grunnen til at du vil ta livet ditt er at du tenker for mye på fortiden, kansje noe ille og vondt har skjedd i fortiden, det hjelper å prate med noen om det, men aller helst, se lyst på fremtiden, vær positiv for fremtiden, det som har sjedd har sjedd, men uansett hva det var så må du tenke fremover, kansje ikke så enkelt å se lyst på fremtiden, med mye vondt inni deg, men prøv, prøv å åpne deg for verdenen, og mye blir bedre i livet. kansje det du gjør akkurat nå er grunnen til at du vil ta livet ditt, du har en jævlig jobb du tvinger deg igjennom, eller du har ikke jobb og sitter hjemme hele tiden, da må du forandre på dette, bytt jobb, eller ta et lite skritt ut av huset, begynn med små skritt, ikke ta for store steg for da tar man oftest et steg tilbake. ta små steg og øk etterhvert.

 

jeg er sikker på at det er en person du er veldig glad i, kansje du har barn, kjæreste, søsken, eller andre du er veldig glad i tenk på de, hva de må slite med hvis du går bort.

som noen lengre opp skrev var å ta medisinen, men medisin er bare et plaster. du tar plasteret på, men såret er der fortsatt, du må behandle det vedsidenav.

 

Takk for utfyllende svar. Ikke minst takk for klangen av omtanke gjeng igjennom.

Dette er noe jeg vil gjensvare utfyllende på.

 

Omtanke for sine nærmeste virker som det svaret de fleste vender tilbake til.

Det er gjerne den sterkeste motivatoren for å holde seg her på jorden.

Og jeg er dels enig.

 

Skulle en nå velge å ta sitt eget liv, så vil følgene falle på de pårørende.

Den som dør vil etter min mening være fri for alle bekymringer. (og alt annet for den del. ink. Lykke)

Poenget blir i selvsentrisk ånd - Fåfengt. Er man død, bryr man seg ikke.

Det betyr dermed ikke at man ikke skal bry seg enn så lenge man lever.

 

Nå har det seg engang slik at jeg har minimalt med venner.

Jeg har ingen lojale venner. Bekjente, men intent bekjent.

Familieforholldet er flyktig, med lav interesse.

 

Jeg har vært problembarn hele livet. Det var ført i voksen alder jeg utviklet sosiale antenner overhode.

Skaden er lagt. Noe har jeg selvsagt kommet over, men arrene blir aldri helt borte.

 

"Å se lyst på fremtiden" er selvsagt en god ting, men det kommer ikke av vilje.

Særs ikke om man har et etablert negativt verdensbilde og utsikt.

Men jo, man prøver jo.

 

BaardPerhaps

 

Siden du spør om dette, så spør jeg - er selvmord noe du vurderer?

 

Fra tid til annen.

Lenke til kommentar

Jeg må bare legge en føring her.

Det å diskutere f.eks. det moralske ved selvmord er helt ok. Det å planlegge, be om tips til hvordan, rene selvmordstrusler osv. er ikke noe vi ønsker her på forumet.

 

Enig. Jeg er ikke ute etter hverken tips eller oppfordringer.

Det behøves ikke.

Lenke til kommentar

Jeg må bare legge en føring her.

Det å diskutere f.eks. det moralske ved selvmord er helt ok. Det å planlegge, be om tips til hvordan, rene selvmordstrusler osv. er ikke noe vi ønsker her på forumet.

 

Vet ikke hvem den var rettet mot, men jeg ville bare vite om han på en ukjent måte spør om hjelp til dette. Det er selvfølgelig ikke noe hyggelig, det er derfor jeg bryr meg. jeg er en snill person

 

Jeg synes det var interessant at du postet en musikkvideo.

Jeg undres.. Er det noe i sangen som beskriver dine tanker om emnet?

Om så har jeg en utfordring til deg:

 

Kan du prøve å skrive det i egene ord?

 

Jeg må bare legge en føring her.

Det å diskutere f.eks. det moralske ved selvmord er helt ok. Det å planlegge, be om tips til hvordan, rene selvmordstrusler osv. er ikke noe vi ønsker her på forumet.

 

Vet ikke hvem den var rettet mot, men jeg ville bare vite om han på en ukjent måte spør om hjelp til dette. Det er selvfølgelig ikke noe hyggelig, det er derfor jeg bryr meg. jeg er en snill person

 

Jeg synes det var interessant at du postet en musikkvideo.

Jeg undres.. Er det noe i sangen som beskriver dine tanker om emnet?

Om så har jeg en utfordring til deg:

 

Kan du prøve å skrive det i egene ord?

 

Ikke glem mot.

Lenke til kommentar

Fordi jeg iblant opplever stunder og øyeblikk hvor alt bare stemmer og som gjør livet verdt å leve. Og fordi døden er så endelig.

 

Jeg tror du er heldig. Og flink i livet.

Litt missunnelig.

 

Jeg tror også det er mange som veier sine liv i det gode mot det vonde.

Gjør man dét, er man en heldig mann som finner det gode tyngst i livets vektskål.

Noen føler endog at vekten tipper andre veien.

 

Paradoksalt at jeg her sitter i verdens beste og lykkeligste land.

For en pyse, pingle og gulbuk patter på ulykkens byste.

For et ego.

 

Og fordi døden er så endelig.

Veldig godt sagt. Selvmord er en permanent løsning på noe som i de fleste tilfeller er et midlertidig problem.

 

Klassisk og noget poetisk.

Men irrelevant og ettersømmelig intetsigende.

Lenke til kommentar

Av og til kan en egentlig sette seg ned å tenke på hva man har før man tenker på hva man ikke har.

 

Jeg likte den. Fokus-skifte. Hm. Interesant.

Dette er akuratt det mange trenger, tror jeg.

 

Det kan være lett å fokusere på det negative. Det blir ofte et nett av tanker man ikke slipper unna.

Sitter man alene og tenker for seg selv får man ingen input, ingen inspirasjon.

Man trenger en luke ut av sin egen matrise av destruktive tanker.

Merkelig hvordan den enkleste innsikt ikke slår en selv.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Har aldri tenkt over akkurat dette spørsmålet. Men jeg har mye å leve for:

-Familie

-Venner

-Jeg har et mål, jeg vil bli noe, få en god utdanning, jobbe som pilot (har drømt om å bli pilot siden jeg var veldig veldig liten).

 

Jeg er nok en person som vil bevise at jeg er noe, jeg er nok ikke den mest selvsikre, men jeg er veldig opptatt av at folk rundt meg skal tro "Hmm, han der er veldig flink", "han kan mye" eller "han der har virkelig et mål". Jeg vil at folk skal tenke positivt omm meg.

 

Tar jeg livet mitt vil folk tenke, "Han der var nok bare misslykket".

 

Tenker ikke mye på å ta mitt eget liv, men tenker mye på at nå går jeg på skolen, her skal jeg gjøre det bra (det gjør jeg, har et veldig godt snitt). Gjør jeg det bra på skolen, er det lettere å få jobb senere i livet. Jeg er ganske nervøs ovenfor tentamner (tenker ofte at et år av mitt liv kan deles opp slik: 1/2 av året er jeg stresset, tenker nesten bare på å gjøre det godt på skolen, mens resten av året er livet helt herlig). Jeg tenker ofte, "Kan jeg ikke bare spole over utdannelsen og trykke på replay når/om jeg blir pilot?" Tenker at når man jobber blir man mindre stresset på jobb enn på skolen. (mulig det bare er meg, men gleder meg til den tiden)

 

Ting jeg gleder meg til, som jeg ikke kan gå glipp av, muligens også derfor jeg ikke har tenk tanken om selvmord:

-Lappen, alltid vært veldig glad i biler.

-Pilot, fly fasinerer meg

-Gjøre morsomme ting med familie og venner.

-Rettigheter man får når man er myndig.

 

Saxy98

Endret av Slettet+5132
Lenke til kommentar

Kjempemange flotte svar.

Selv om jeg allerede har tenkt de fleste tanker før.

Det er i ærlighetens ånd jeg skriver at det er lite nytt å hente for meg.

Alle tanker er selvsagt ens egene, og beretiget igjennom sin bare eksistens.

 

Jeg tror det kan være interessant å om formulere spørsmålet en smule.

Særs om diskusjonen skal vedvare.

Fokuset har gjerne vært på meg som person, men det er gjerne langt mer interessant med et fokus av bredere karakter.

 

Det virker som det blir lagt to hoved-premisser til grunn for ikke å ta livet sitt.

Pårørende og tap av mulighetene livet tilbyr.

 

Om man da tenker seg at man ikke har pårørende.

Man tenkes at mulighetene livet tilbyr ikke holder mål.

Dette krever refleksjon. Man kan selvsagt senke sine forventninger og mål, men det blir en selvmotsigelse. Man kan foreksempel være syk, slik at ens muligheter blir begrenset, eller frarøvet.

Hva da?

 

Hva om man har hverken pårørende, eller tilstrekkelige muligheter for å oppnå det man ønsker i livet?

Lenke til kommentar

Har aldri tenkt over akkurat dette spørsmålet. Men jeg har mye å leve for:

-Familie

-Venner

-Jeg har et mål, jeg vil bli noe, få en god utdanning, jobbe som pilot (har drømt om å bli pilot siden jeg var veldig veldig liten).

 

Jeg er nok en person som vil bevise at jeg er noe, jeg er nok ikke den mest selvsikre, men jeg er veldig opptatt av at folk rundt meg skal tro "Hmm, han der er veldig flink", "han kan mye" eller "han der har virkelig et mål". Jeg vil at folk skal tenke positivt omm meg.

 

Tar jeg livet mitt vil folk tenke, "Han der var nok bare misslykket".

 

Tenker ikke mye på å ta mitt eget liv, men tenker mye på at nå går jeg på skolen, her skal jeg gjøre det bra (det gjør jeg, har et veldig godt snitt). Gjør jeg det bra på skolen, er det lettere å få jobb senere i livet. Jeg er ganske nervøs ovenfor tentamner (tenker ofte at et år av mitt liv kan deles opp slik: 1/2 av året er jeg stresset, tenker nesten bare på å gjøre det godt på skolen, mens resten av året er livet helt herlig). Jeg tenker ofte, "Kan jeg ikke bare spole over utdannelsen og trykke på replay når/om jeg blir pilot?" Tenker at når man jobber blir man mindre stresset på jobb enn på skolen. (mulig det bare er meg, men gleder meg til den tiden)

 

Ting jeg gleder meg til, som jeg ikke kan gå glipp av, muligens også derfor jeg ikke har tenk tanken om selvmord:

-Lappen, alltid vært veldig glad i biler.

-Pilot, fly fasinerer meg

-Gjøre morsomme ting med familie og venner.

-Rettigheter man får når man er myndig.

 

Saxy98

 

Det er godt å høre, og jeg blir empatisk glad når jeg leser om de som har mye å leve for.

Alt godt til deg.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Jeg er utrolig redd for døden.

Nå har ikke jeg vært veldig syk, ikke har jeg opplevd at livet har vært uutholdelig heller, men døden er ukjent for meg, jeg vet ikke hva som møter meg. Hvis jeg ikke hadde hatt familie eller noen oppnåelige mål, så tror jeg at jeg hadde prøvd å holde det gående. Jeg kunne jobbet som søppelmann, bodd i et shabby hus, hatt det svært vondt, men tanken på å dø, den klarer jeg bare ikke.

 

Eneste grunnen som kan få meg til å vurdere selvmord, er at de jeg elsker mest, altså min familie ville gå bort. Da kunne jeg ha vurdert det, tror jeg hadde latt det bli med tanken, men det er den eneste grunnen.

 

Saxy98

Lenke til kommentar

Selv når livet er jævlig er det bra nok for at jeg vil oppleve det.

 

I tillegg vil jeg gjerne oppleve min datters første ord, første skritt, første skoledag, konfirmasjon, første gang hun drar hjem et kvisetryne av en kjæreste, første kjærlighetssorg, første jobb...ja...dere skjønner...

Lenke til kommentar

Bra trådemne. Gjerne en litt bedre formulering enn hva jeg selv ville valgt; Hvorfor fortjener du å leve? Mange har sikkert godt av å tenke disse temaene.

 

Jeg bidrar til å gjøre verden en bedre plass å leve. Jeg gir mer enn jeg tar og kan forsørge meg selv. Jeg har en rolle, og fyller et behov. Derfor tar jeg ikke mitt liv.

 

Dagen jeg ikke bidrar eller blir en parasitt på samfunnet sier jeg farvel. Alt har en ende og jeg respekterer døden.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Hvorfor jeg fortjener å leve?

Vel det har jeg ikke et godt svar på, hvem skal dømme om du har rett til å leve, hvilke premisser skal du egentlig leve på?

 

Tenker noen ganger at jeg har vært en skikkelig drittsekk, og angrer. Noen ganger går jeg bort til personen det gjelder og gjør opp, og noen ganger har jeg rett og slett ikke baller nok til det.

 

Saxy98

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...