Gå til innhold

Hvorfor tar du ikke livet ditt?


Anbefalte innlegg

Heisann.

 

Dette er min første tråd noensinne, noengang.

 

Grunnen til at jeg skriver her er fordi jeg leter.

Jeg leter etter en interessant samtale.

Der ærlighet, høflighet, åpenhet, vennlighet og mot er grunnstener.

Det er en utfordring. En test. Et håp.

For å oppnå dette vil jeg stille et vanskelig spørsmål. Kontroversiellt.

Vil du klare å legge følelsene til side og være ærlig, høflig, åpen, vennlig og modig?

 

Det er selvsagt et paradoks.

Ærlighet og høflighet kommer ofte på kant med hverandre.

Det som sømmer seg og det som er riktig er noen ganger, om ikke ofte, forskjellig.

 

Men til tross.

Fordi evigheten er uoppnåelig, stopper oss ikke fra å strekke etter.

 

Med dette til grunn har jeg et spørsmål:

 

 

Hvorfor tar du ikke livet ditt?

 

Jeg prøver nå å forutse dine forutanelser.

Det er gjerne et tåpelig spørsmål for deg.

Kanskje du aldri har tenkt tanken før.

Da er kanskje ikke spørsmålet til deg, men en annen.

 

Jeg har selv tenkt på det mange ganger.

Har vært svimlende nær kanten av stupet.

 

Jeg ser selv ikke noe problem med å ta mitt eget liv.

Om ting blir for uutholdelig. Synd for dem.

 

Men jeg lurer heller på hvorfor du ikke tar ditt eget liv?

Hva holder deg forrankret her på denne jord?

Hvilke tanker får deg til å akseptere at virkeligheten er akseptabel?

 

Kanskje du kan lære meg en ting eller to?

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Verden trenger en konge, derfor annser jeg det som hensiktsmessig å leve videre

 

Jeg føler du fornærmer spørsmålet mitt og din egen tilværelse.

Du tar meg ikke seriøst og driver etter min mening derfor SPAM på min tråd.

Det er ikke dette jeg er ute etter.

 

Jeg tror du er syk og trenger hjelp.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

1. Jeg har folk rundt meg som ikke ønsker at jeg skal dø.

2. Jeg er antagelig ikke modig nok til å ta livet av meg selv.

3. Jeg husker stort sett å ta pillene mine, og da går ting litt lettere.

 

Virkeligheten er som den er uansett. Det får jeg ikke gjort så mye med. Spørsmålet er om jeg skal være der i den.

 

Geir :)

 

Dette var mer i banen jeg tenkte. Takk for flott svar :)

Lenke til kommentar

Fordi jeg vil oppleve enda ett ligg.

 

Takk for bidraget, men

Ute etter noe mer igjennomtenkt, reflektert, utfyllende og ikke minst ærlig.

 

Nei. Jeg vet ikke helt akkurat hvorfor. Er vel en slags ego tripp gnist i meg som sier at det er dritt og dø og at jeg aldri skal sette mitt kostbare liv i fare.

 

Jeg har tenkt over hvordan det er å dø, men jeg har (heldigvis) ikke vurdert å ta livet mitt ennå. Kan tenke meg at det er veldig trist dog, å føle seg så langt nede at en vurderer å kaste vekk alt sammen.

 

Jeg føler også et visst ubehag over å diskutere saken. Derfor velger jeg å spøke det vekk.

Lenke til kommentar

Verden trenger en konge, derfor annser jeg det som hensiktsmessig å leve videre

 

Jeg føler du fornærmer spørsmålet mitt og din egen tilværelse.

Du tar meg ikke seriøst og driver etter min mening derfor SPAM på min tråd.

Det er ikke dette jeg er ute etter.

 

Jeg tror du er syk og trenger hjelp.

 

Du har helt rett. Har time til psykolog. Har gått til ham i tyve år, siden jeg var fem.

Ellers takk for tipset, men jeg er klar over det.

 

benytte meg av de muligheter og opplevelser som er.

er ikke er sikkert jeg har muligheten til å oppleve det samme når døden inntreffer.

 

Et klassisk og godt svar.

Jeg tror Tyrion Lannister sa det godt:

Døden er så absolutt. Kjedelig.

Livet er mer spennende; så full av muligheter.

 

Jeg er ikke redd for å dø, men jeg vil utsette slutten lengst mulig. I tillegg er jeg ikke ego, jeg tenker på menneskene rundt meg.

 

Slutten kommer uansett. Den kan man ikke stoppe.

Men hva som veien dit er for tung?

Lenke til kommentar

Ute etter noe mer igjennomtenkt, reflektert, utfyllende og ikke minst ærlig.

Jeg mistenker at det skal bli vanskelig å unngå tulleposter i denne tråden. Men jeg har nå rapportert den, så får vi se.

 

Dette er et helt legitimt emne for en seriøs debatt, selv om noen og en hver av oss kan være syke på ulike måter. Hvorfor ikke gi tråden en sjanse...?

 

Geir :)

Endret av tom waits for alice
Lenke til kommentar

Fordi jeg vil oppleve enda ett ligg.

 

Takk for bidraget, men

Ute etter noe mer igjennomtenkt, reflektert, utfyllende og ikke minst ærlig.

 

Nei. Jeg vet ikke helt akkurat hvorfor. Er vel en slags ego tripp gnist i meg som sier at det er dritt og dø og at jeg aldri skal sette mitt kostbare liv i fare.

 

Jeg har tenkt over hvordan det er å dø, men jeg har (heldigvis) ikke vurdert å ta livet mitt ennå. Kan tenke meg at det er veldig trist dog, å føle seg så langt nede at en vurderer å kaste vekk alt sammen.

 

Jeg føler også et visst ubehag over å diskutere saken. Derfor velger jeg å spøke det vekk.

 

Flott! :D

Her ser jeg ærlighet og ikke minst mot. Utfordring tatt på strak arm.

Det er et vanskelig og ubehagelig emne. Der ligger også utfordringen.

 

Jeg tenker ens liv har relativ verdi.

Har en et liv der man kan endre og kanskje tilføye noe. Bety noe. Da har nok livet høy verdi.

En annen har kanskje et liv der han føler man ikke betyr noe. Ikke duger til noe.

Da blir kanskje livet relativt mindre verdt.

 

Man kan da tenke seg en som har et liv helt uten disse verdiene.

Da tenker han kanskje at det ikke er så mye å kaste bort.

Lenke til kommentar

Fordi jeg ikke er en drittsekk mot familien min.

 

Et utrolig godt poeng. Selvsentrisme er instrumentalt i selvmordsakten.

Man har så vonde og intense tanker om en selv at tilværelsen blir uutholdelig.

 

Noen ganger er smerten så vond at den slører tanker og følelser rundt familie og venner.

Kanskje man heller ikke har så mange venner.

Kanskje man ikke har kontakt med familien..

Kanskje det ikke er noen som bryr seg.

 

Selvmord er egoistisk!

 

Selvmord er selvsentrisk.

Ved selvmord er egoet knust.

Lenke til kommentar

 

du må tenke på folk rundt deg, at folk bryr seg.

grunnen til at du vil ta livet ditt er at du tenker for mye på fortiden, kansje noe ille og vondt har skjedd i fortiden, det hjelper å prate med noen om det, men aller helst, se lyst på fremtiden, vær positiv for fremtiden, det som har sjedd har sjedd, men uansett hva det var så må du tenke fremover, kansje ikke så enkelt å se lyst på fremtiden, med mye vondt inni deg, men prøv, prøv å åpne deg for verdenen, og mye blir bedre i livet. kansje det du gjør akkurat nå er grunnen til at du vil ta livet ditt, du har en jævlig jobb du tvinger deg igjennom, eller du har ikke jobb og sitter hjemme hele tiden, da må du forandre på dette, bytt jobb, eller ta et lite skritt ut av huset, begynn med små skritt, ikke ta for store steg for da tar man oftest et steg tilbake. ta små steg og øk etterhvert.

 

jeg er sikker på at det er en person du er veldig glad i, kansje du har barn, kjæreste, søsken, eller andre du er veldig glad i tenk på de, hva de må slite med hvis du går bort.

som noen lengre opp skrev var å ta medisinen, men medisin er bare et plaster. du tar plasteret på, men såret er der fortsatt, du må behandle det vedsidenav.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...