En kamerat av meg har fått svulst i hjernen

[Nabaal]

Hei. I går åpnet en kamerat av meg at han har svulst i hjernen, altså at han har kreft, og det er tumor. Han har besvimt en gang i tide, og oppdaget dette for 2 uker siden.

 

Han har vært innom og sjekket ditt og datt. Han har minst 8 - 12 måned, og dersom oddsen er bra så har han lengre tid.

 

Dette er sterke saker for meg, og jeg har lite peiling på sånt. Lurer på om noen her har erfaringer, og kan forklare meg enkel og tydelig hva jeg kan gjøre, og om at han er i faresone?

 

Fins det håp? ka er oddsen for at han kan bli helbredet?

 

takk

[NikkaYoichi]

Først av alt; trist å høre om kompisen din.

 

Det beste du kan gjøre er å stille opp for kompisen din, også la legene vurdere hans prognose. Ingen her på forumet kan stille noen diagnose.

[Mannen med ljåen]

http://answers.yahoo.com/question/index?qid=20110305152828AA4W4nL

 

Sier legene det er kreft?

Det finnes flere typer tumor, med forskjellig prognose.

 

Håper kameraten din klarer seg og bir helt frisk. Men ingen forumfolk vet bedre enn legene, så du bør ta helseråd herfra med en god klype salt.

[Nabaal]

Tusen takk for replies! Setter stor pris på det!

 

Vel han sa at det er en form for kreft, men jeg kan ikke siterere det han sa akuratt i går kveld da.

 

Men takk for svar!

[Zabaniya]

Sjansen for at han kan bli frisk er nok lik null dersom legene har gitt han en prognose på 8-12 måneder igjen å leve.

[NoBo]

Først og fremst! Det er alltid håp! Som det står over, vær der for din kamerat og tenk positivt. Uansett, når man snakker om så alvorlig sykdom vil legene trenge tid til å gi et mer nøyaktig svar.

 

Det finnes en egen forening for de med hjernesvulst og deres pårørende, hjernesvulst.no. Ser at de har en telefontjeneste, man kan ringe inn (både hvis man har hjernesvulst og er pårørende) og snakke med noen om temaet. Det står at telefonen er betjent mandag og onsdag fra kl. 17 til 20. Tips din kamerat (og kanskje hans nærmeste familie?) om dette og ta kontakt selv om du føler for det.

 

Sikkert mange her som kan si noe om det å forholde seg til noen med alvorlig sykdom, noen som har tanker om dette?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har selv hjernesvulst. Den er godartet, men av en slik størrelse at den skaper problemer (noe en klump som vokser i hjernen naturlig kan gjøre) og på et sted der den ikke kan opereres skikkelig. Har brukt de siste månedene på å lese meg opp skikkelig på temaet, både godartede og ondartede.

 

Jeg har som sagt ikke en kreftsvulst, men symptomene er gjerne ganske like i begynnelsen og den jeg har er på størrelse med en bordtennisball og dermed i stand til å skape problemer den også. Derfor vet jeg i hvert fall førstehånds litt om hva kameraten din gikk gjennom i prosessen der han fikk vite det.

 

Bare å spørre om det er noe konkret du lurer på med det, særlig dersom du får vite typen. Den klart vanligste ondartede heter 'glioblastoma multiforme', men det er langt fra sikkert at det er denne din venn har.

 

Nå vet jeg ikke hvor gammel kameraten din er, og hvordan han scorer på Karnofsky-skalaen. Det er viktig ift. overlevelse. Mer kan jeg egentlig ikke si uten å vite hva slags type hjernesvulst din kamerat har. Jeg vil nødig plante hverken håp eller fortvilelse der det ikke passer/er nødvendig.

 

Jeg anbefaler også at kostholdet vurderes lagt om. Til hva avhenger av typen og stadiet, men dette er noe legene gjerne ikke legger så stor vekt på. Ikke gjør det på tross av legens anbefalinger, han må være øverste myndighet og vet mer enn meg, men gjør det gjerne dersom legen sier at det umulig kan skade. Det finnes utallige historier der folk har levd langt forbi prognosen, og der dette etter all sannsynlighet kan føres tilbake til kosthold. Det høres kanskje i overkant alternativt ut, men jeg er det minst alternative mennesket du kommer til å møte.

 

Uavhengig av det: Hør på legen. Følg hans råd til det fulle. Eneste avvik fra den behandlingen må være supplementer som legen informeres om og godtar. Ikke la noen råde din venn til noe annet. Anonym poster: 34092482c469f17ad122979940115c8f

[Nihilist1]

Ha håp om at du er en av de få %ene som har overlevelse.

Ha som utgangspunkt det verste.

Når alt håp er ute, bruk medline og søkerverktøyet pubmed for å se etter publikasjoner som støtter alt du måtte finne av kvakksalveri, slik at når du ikke finner noe, så bruker du ikke tid og familien din sine penger på falske forhåpninger og bad science.

Ikke lat som alt er OK med vennene dine.

Finn ut litt om hva du har lyst til å oppleve mens du fremdeles har muligheten.

 

Hvis det er kameraten din og ikke deg: ikke unngå ham. Det går an å ha det gøy selv om man har mindre tid igjen. Si ifra at det er greit å bitche hvis han trenger det, og at det er greit å bare gjøre noe annet hvis han vil, og fortsett som normalt derifra. Da blir ikke alt så unødvendig rart.

[Lena:))]

så lenge du har tro er det håp! jeg synes sikkelig synd på kompisen din. ikke bare kompisen men også deg, og alle venner / slekt. Bare vær tøff, og støtt han når han trenger det. det tror jeg er den beste medisinen! Jeg og helt sikkert resten av alle på diskusjon.no heier på kameraten din! Skal be for dere i kveld! mange positive og varme tanker sendes til dere!

hold on, be strong

[Nabaal]

Tusen takk for svar! Beklager at jeg ikke har svart på dette innlegget, men setter stor pris på støtten fra dere alle!

 

Cheers!

[Collinaa]

Du må bare ha trua!

 

Hadde selv et fjernt familiemedlem i begynnelsen av tjueårene som ble rammet av svulst på hjernen. Han kjempet en lang og hard kamp, og vant til slutt. Nå er han god vei tilbake til det som forhåpentligvis blir et langt og innholdsrikt liv.

 

Lykke til!