Tunge tanker, sliter med meg selv og vil prate.

[Utslitt]

Hei.

 

Jeg sitter i en vanskelig livs situasjon etter min mening.

Jeg skal gjøre en lang historie veldig veldig kort, siden jeg ikke vil at folk skal kjenne meg igjen her inne da jeg har en del kjentfolk her.

 

Jeg er en gutt (eller mann om du vil) på 19.

 

Min mor fikk diagnosen brystkreft for 5 år siden, kom seg såvidt igjennom det.

Hun kom seg sakte men sikkert på beina igjen, men sitter med eplepsi og migrene samtidig, så hun ble aldri helt bra.

 

Hun fikk tilbakefall for ca 6mnd siden. Da fant legene ut at denne gangen sitter det slik til i brystkassa at de ikke kan opperere det. Cellegiften holder det i sjakk enda, men det er ingen positiv fremgang. Dette tapper ho for energi, hun sier selv at hun vil dø for å slippe dette en gang til.

 

Jeg bor for tiden sammen med min kjæreste på 17, og vi har ett hektisk forhold jeg egentlig vil ut av, men jeg er ikke istand til å dra min vei.

Jeg vil ikke si noe mer om det her..

 

 

Jeg har nettop selv fått diagnose testikkelkreft, ondartet, og det er lite de kan gjøre pga massiv spredning. Jeg begynner på cellegift neste uke. Legene sier at de skal klare og sjakke det en stund, men jeg har veldig begrenset levetid igjen, og hvis jeg klarer meg en stund vil jeg være så ødelagt at det blir sykehus resten av livet.

 

 

Min far har jeg lite kontakt med, han bor 200 mil unna. Jeg vil gjerne være hos han, men det betyr at jeg må flytte lenger unna min syke mor.

 

 

Forrige uke mistet jeg bestemor på pappa sin side, hun døde brått av hjertestans under morgenstellet sitt i syden. Det var ett sjokk for oss alle, og jeg tar det meget tungt.

 

 

 

Som dere sikkert forstår har jeg masse som surrer for tiden, og jeg sliter veldig med meg selv. Jeg spiser ikke, jeg sover ikke, jeg klarer ikke snakke med noen, (ingen vet at jeg er syk, ikke engang foreldre/kjæreste).

Livet mitt stopper opp, og jeg vil nå prøve å komme i kontakt med noen som vil høre på hva jeg har å si, som kan hjelpe meg med å ta skrittet til å fortelle folk om alt som skjer, komme meg bort fra min kjære (det er en egen lang historie), få kontakt med familie osv.. Jeg er ikke tøff nok til å ta skrittet til å åpne meg for folk rundt meg. Jeg har aldri vært sånn før, det er noe som har kommet det siste året pga tillitsproblemer til mennesker..

 

 

Jeg vil ha en "maile venn" som jeg kan skrive mails med. Ingen navn, personalia eller noe. Bare noen å prate med som kanskje kan få meg til å føle meg litt bedre.

 

Jeg håper noen der ute kan forstå meg litt.

 

Takk for at du orket og lese, og jeg beklager hvis jeg nettop kastet bort 5 min av livet ditt for at du skulle lese dette.

 

-Fortapt

[Gjest Bruker-95147]

Hei,

i denne tråden tror jeg det kan være smart å legge igjen en beskjed - forøvrig var det ikke fem bortkastede minutter

 

www.diskusjon.no/index.php?showtopic=852530

[AnonymDiskusjon]

Hei, vist du vill kan du kontakte meg på [email protected] , jeg er en jente på 16 som mistet en god venn pga kreft, og kunne trengt noen som jeg ikke snakker med og både snakke og høre på. Ta kontakt vist du føler for det.

Jeg har også det problemet med at jeg ikke snakker med folk i min venne og familie krets for jeg stoler ikke på noen. Anonym poster: dcb02d35ff4030fb2b266ca9e3a640c4

[Storøien]

Hvorfor ikke blogge?

Da får du personer som følger deg og som du kan ha toveis kontakt med.

[Kurland3]

Hei du! Hvordan går det nå da? Det er tungt å slite så veldig... Jeg har gjort og gjør det samme selv. Til tider bra/bedre og i perioder helt utslitt/ødelagt. Psykiske problemer som angst. Har slitt mye med depresjoner. Nå er det mest angsten og abstinensproblemer... Huff! Så du er ikke alene. Lykke til videre.