Sikkerhet i buss vs bil

[SeaLion]

1. Ingen har sagt at statistikken sier det er "få ulykker", les det som har blitt sagt.

2. Ingen har sagt at statistikken sier ulykkene som er er mer alvorlige.

Jo, jeg har påstått det. Elgen har rett.

 

Her er en krastest av en ganske alminnelig buss, bortsett fra at ingen står i midtgangen i denne bussen og alle passasjerene sitter fastspent med setebelter. Hastigheten i det det smeller er 55 km/t (35 mph). Likevel vil jeg påstå at det ikke ser ut som en trygg plass å være for passasjerene når det først smeller. Se selv:

 

http://www.youtube.com/watch?v=2gvuGeRNHMU

Endret 21. april 2012 av SeaLion

[Hårek]

... alle passasjerene sitter fastspent med setebelter.

Alle gjør da vitterlig ikke det? De som ikke har belte blir kastet rundt.

[sinnaelgen]

... alle passasjerene sitter fastspent med setebelter.

Alle gjør da vitterlig ikke det? De som ikke har belte blir kastet rundt.

 

belter eller ikke , De som sitter fremst blir skadet ( drept ?) uansett.

poenget er om videoen viser sannheten eller ikke

 

Videoen viser en bus som blir trykke inn ved koalisjonen , mens det har vært (mindre og større) kosmetiske skader ved de fleste ulykker .

Endret 21. april 2012 av den andre elgen

[SeaLion]

... alle passasjerene sitter fastspent med setebelter.

Alle gjør da vitterlig ikke det? De som ikke har belte blir kastet rundt.

Du har rett.

 

Men i en virkelig krasjer hender det at belter løsner eller ryker. Det at belter løsner fra beltelåsen er faktisk et velkjent fenomen fra krasjtesting med personbiler. Da ser det ofte ut etterpå som om beltet ikke har vært brukt. Denne typen kunnskap brukes bl.a til å forbedre beltelåser. Dette er grunnen til at mange tidligere typer beltelåser ikke lengre er i bruk i personbiler.

 

Setebelter er faktisk også konstruert for å strekke seg og ryke ved en viss maksbelastning, dette for å unngå skader på de som sitter fastspent. Normal maksbelastning før setebelter ryker er en person på 75 kg i en bråstopp fra 50 km/t. Derfor er det vesentlig for passasjerenes overlevelse at farten reduseres til under 50 kmt/t før det smeller, selv om alle bruker setebelter.

Endret 21. april 2012 av SeaLion

[Jarmo]

Hepp, mine venner.

 

Denne tråden er innviet for snedige ting som savner/mangler en logisk forklaring på, samt relevante svar.

 

Ørten sider lange diskusjoner om ballen er rundt, kan dere ta i en egen dedikert tråd. Om nødvendig da...

 

Takk

[ATWindsor]

1. Ingen har sagt at statistikken sier det er "få ulykker", les det som har blitt sagt.

2. Ingen har sagt at statistikken sier ulykkene som er er mer alvorlige.

Jo, jeg har påstått det. Elgen har rett.

 

Her er en krastest av en ganske alminnelig buss, bortsett fra at ingen står i midtgangen i denne bussen og alle passasjerene sitter fastspent med setebelter. Hastigheten i det det smeller er 55 km/t (35 mph). Likevel vil jeg påstå at det ikke ser ut som en trygg plass å være for passasjerene når det først smeller. Se selv:

 

http://www.youtube.com/watch?v=2gvuGeRNHMU

 

Nei det har du ikke, du har verken henvist direkte til statistikk, eller gitt inntrykk av at det er statisk materiale bak påstanden din. Kanskje er det riktig som du sier, kanskje har du lest statistikk, men det er ikke det inntrykket man får av ditt innlegg. (ikke har elgen rett i det jeg har påstått heller), så har du statistikk som underbygger at når det først skjer en ulykke bussulykker er mer alvorlige, eller er det bare spekulasjon fra din side?

 

AtW

 

hva var navnet på han som fant opp hjulet ?

 

( ikke spesielt nyttig men snedig , i et forsøk på å komme inn på rett spor)

 

Ikke ett spesielt godt forsøk, da det er relativt åpenbart at vi ikke vet nevnet på oppfinneren av hjulet, siden det skjedde for så lenge siden.

 

AtW

[ATWindsor]

 

 

Setebelter er faktisk også konstruert for å strekke seg og ryke ved en viss maksbelastning, dette for å unngå skader på de som sitter fastspent. Normal maksbelastning før setebelter ryker er en person på 75 kg i en bråstopp fra 50 km/t. Derfor er det vesentlig for passasjerenes overlevelse at farten reduseres til under 50 kmt/t før det smeller, selv om alle bruker setebelter.

 

Har du noe mer info om det? Det er isåfall en ekstremt tåpelig design som kun må være implementert fordi det er vanskelig å gjøre det på en annen måte. Det er ingenting å tjene på at setebeltet ryker. At det strekker seg er en sentral del av ett setebeltes funksjon, at det rykker gjør ingen nytte, tvert imot, det øker maksbelastningen på kroppen.

 

AtW

[A-Jay]

Et viktig tilleggspoeng: På mange busser er det polstrede seter foran nesten alle passasjerer. Det gjør at passasjerene i en buss sitter i "polstrede bur". Dette er tryggere enn i en bil hvor man kan risikere å slå hodet i rattet eller styrte i vinduet. Det er derfor det på en del busser kun er setebelter foran utgangene.

[SeaLion]

Et viktig tilleggspoeng: På mange busser er det polstrede seter foran nesten alle passasjerer. Det gjør at passasjerene i en buss sitter i "polstrede bur". Dette er tryggere enn i en bil hvor man kan risikere å slå hodet i rattet eller styrte i vinduet. Det er derfor det på en del busser kun er setebelter foran utgangene.

Det finnes mange myter innen dette med kjøretøysikkerhet. En eventuell polstring én meter foran der du sitter er en svært lite effektiv kollisjonsbeskyttelse.

 

Før usanske bilprodusenter gikk med på å montere setebelter i bilene sine trodde de at man kunne løse "problemet" med polstring av dasbordet. Men etter utregninger fant de ut at man trengte et par meter tykk polstring for å oppnå samme demping som bilbelter, så da gikk de med på å montere belter likevel.

 

Kollisjonsputene i USA er større enn i Europa, for i USA er det fortsatt ikke påbudt å bruke monterte setebelter. Å treffe ei kollisjonspute er ikke mykt, det sammenlignes ofte med å bli slått hardt i ansiktet med en anleggsspade.

 

Av og til bruker man donerte menneskelik i stedet for kollisjonsdukker i krasjtester, både for å kalibrere dukkene og ikke minst se på skader som man ikke kan få til med dukker. I en slik liktestserie utstyrte man likene bl.a med røykepipe, sigaretter, briller og lignende gjenstander folk ofte bruker i bil. Da et et av likene med pipe i munnen traff kollisjonsputa ble pipa slått så hardt inn i munnen at tennene knustes og pipemunnstykket spiddet nakkevirvlene på vedkommende og stakk ut på baksiden. De som brukte briller fikk ofte brilledeler stukket inn i øynene eller ansiktet. Et barnelik som satt løst i forsetet (uten belte) skled fram på setet og fikk hodet revet av da kollisjonsputa ble utløst. Slike hodeavrivningsulykker har det faktisk vært flere av i USA, selv i så lave kollisjonhastigheter at de ville overlevd hvis de bare traff dashbordet/frontruta.

 

Det er altså absolutt en fordel å sitte fastspent i setebelter i en kollisjon, uansett om allverdens polstring og kollisjonsputer finnes i kjøretøyet.

 

Lav ulykkesrisiko per kjørte km er altså ikke det samme som at dette kjøretøyet er en sikker plass å være ved en eventuell kollisjon. Formel 1-biler har svært høye ulykkestall per kjørte km, likevel hender det ofte at førerene overlever kollisjoner i 200-300 km/t. I en kollisjon i normal hastighet ville jeg mye heller sitte fastspent i en personbil enn å sitte løst på et sete i en buss.

[stich_it]

Alt det du sier der SeaLion er bare påstander så lenge du ikke oppgir kilde®

[SeaLion]

Setebelter er faktisk også konstruert for å strekke seg og ryke ved en viss maksbelastning, dette for å unngå skader på de som sitter fastspent. Normal maksbelastning før setebelter ryker er en person på 75 kg i en bråstopp fra 50 km/t. Derfor er det vesentlig for passasjerenes overlevelse at farten reduseres til under 50 kmt/t før det smeller, selv om alle bruker setebelter.

Har du noe mer info om det? Det er isåfall en ekstremt tåpelig design som kun må være implementert fordi det er vanskelig å gjøre det på en annen måte. Det er ingenting å tjene på at setebeltet ryker. At det strekker seg er en sentral del av ett setebeltes funksjon, at det rykker gjør ingen nytte, tvert imot, det øker maksbelastningen på kroppen.

Når et setebelte strekkes så mye at det ryker, så spiller det uansett ingen rolle, for da har maksbelastningen på kroppen vært så stor at man uansett er død. Mange som dør i trafikkulykker er stort sett hele utenpå, men inne i kroppen er organene most og sammenfiltret. Kroppens indre organer har nemlig ingen "indre bilbelter". Dette er årsaken til at moderne biler har kollisjonssoner foan og bak som har som oppgave å bli mest mulig most i en kollisjon for å absorbere mest mullig av kollisjonsenergien, mens kupéen lages som et stivt sikkerhetsbur. Dermed kan passasjerene få hjelp med nedbremsingen, slik at de indre organene har en sjangs til å forbli mest mulig inntakte.

 

Mange tror at en bil som er lite bulket etter en kollisjon er sikrere enn en der hele fronten er most til det ugjenkjennelige. Men det er altså motsatt, dess mer mosing av fronten (foran kupéen), dess større sjangs har passasjerene til å overleve kollisjonen.

 

Dette er også årsaken til at polstring en meter foran en busspassasjer har svært lite virkning, for bråstoppen vil bli så hard at vedkommende sannsynligvis blir slått i hjel ved treffet. Ved nødlandinger i fly blir man bedt om å ha på beltet og lene seg mot seteryggen foran. Dermed har man allerede kontakt med det dempende elementet ved en eventuell bråstopp. Seteryggen på flyseter er nemlig konstruert for å gi etter og dempe bråstoppen, omtrent på samme måte som kroppsbeltene som brukes i moderne biler.

[ATWindsor]

 

Lav ulykkesrisiko per kjørte km er altså ikke det samme som at dette kjøretøyet er en sikker plass å være ved en eventuell kollisjon. Formel 1-biler har svært høye ulykkestall per kjørte km, likevel hender det ofte at førerene overlever kollisjoner i 200-300 km/t. I en kollisjon i normal hastighet ville jeg mye heller sitte fastspent i en personbil enn å sitte løst på et sete i en buss.

 

Jeg har ikke sagt det er lav ulykkesrisiko per kilometer, det er lav risiko for skade eller død per kilometer, og lav risiko for skade eller død per time i kjøretøyet.

 

http://tsh.toi.no/index.html?21291

 

Se her feks, drepte per 100 mill timer i kjøretøyet:

 

Bil: 17,2

Buss: 3,3

 

Skadde eller drepte per millionkilometer:

Bil: 0,15

Buss: 0,04

 

Personskadeulykker per million kjøretøykm

Bil: 0,21

Buss: 0,39

 

Dette er riktignok litt gamle tall, men ifølge disse er buss vesentlig sikrere, samtidig som det siste tallet faktisk tyder på at ylykkesfrekvensen er høyere. Men resultatet er langt færre skadde og drepte.

 

AtW

[SeaLion]

Alt det du sier der SeaLion er bare påstander så lenge du ikke oppgir kilde®

Jepp.

Jeg har ikke funnet dette på nettet, men lest meg til dette i løpet av de siste tiårene i diverse billitteratur. Å oppgi alle mine kilder ville derfor blitt en altfor diger oppgave for å svare på et spørsmål i denne tråden. Derfor har jeg ingen kilder å vise til.

[ATWindsor]

Setebelter er faktisk også konstruert for å strekke seg og ryke ved en viss maksbelastning, dette for å unngå skader på de som sitter fastspent. Normal maksbelastning før setebelter ryker er en person på 75 kg i en bråstopp fra 50 km/t. Derfor er det vesentlig for passasjerenes overlevelse at farten reduseres til under 50 kmt/t før det smeller, selv om alle bruker setebelter.

Har du noe mer info om det? Det er isåfall en ekstremt tåpelig design som kun må være implementert fordi det er vanskelig å gjøre det på en annen måte. Det er ingenting å tjene på at setebeltet ryker. At det strekker seg er en sentral del av ett setebeltes funksjon, at det rykker gjør ingen nytte, tvert imot, det øker maksbelastningen på kroppen.

Når et setebelte strekkes så mye at det ryker, så spiller det uansett ingen rolle, for da har maksbelastningen på kroppen vært så stor at man uansett er død. Mange som dør i trafikkulykker er stort sett hele utenpå, men inne i kroppen er organene most og sammenfiltret. Kroppens indre organer har nemlig ingen "indre bilbelter". Dette er årsaken til at moderne biler har kollisjonssoner foan og bak som har som oppgave å bli mest mulig most i en kollisjon for å absorbere mest mullig av kollisjonsenergien, mens kupéen lages som et stivt sikkerhetsbur. Dermed kan passasjerene få hjelp med nedbremsingen, slik at de indre organene har en sjangs til å forbli mest mulig inntakte.

 

Mange tror at en bil som er lite bulket etter en kollisjon er sikrere enn en der hele fronten er most til det ugjenkjennelige. Men det er altså motsatt, dess mer mosing av fronten (foran kupéen), dess større sjangs har passasjerene til å overleve kollisjonen.

 

Dette er også årsaken til at polstring en meter foran en busspassasjer har svært lite virkning, for bråstoppen vil bli så hard at vedkommende sannsynligvis blir slått i hjel ved treffet. Ved nødlandinger i fly blir man bedt om å ha på beltet og lene seg mot seteryggen foran. Dermed har man allerede kontakt med det dempende elementet ved en eventuell bråstopp. Seteryggen på flyseter er nemlig konstruert for å gi etter og dempe bråstoppen, omtrent på samme måte som kroppsbeltene som brukes i moderne biler.

 

Det er rett og slett feil, det er mange som har kapasitet til å overleve ett belte i mer enn 50 km/t, det er utallige eksempler på folk som har overlevd kollisjoner i vesentlig høyere hastiget enn det med belte. Riktignok tåler gamle folk mye mindre enn unge, men det er ikke en riktig påstand. Og polstring og bilbelte har samme funksjon (dog er førstnevnte mer effektv)

 

1. Fordele akselerasjonen over så lang tid som mulig. (derfor strekker bilbelter seg når man kolliderer)

2. Sørge for at mere robuste deler av kroppen får akselerasjonen (i bilbeltets del, hofte og bryst, som er relativt sett ganske solid, for polstring, kun å fordele det over ett noe større område).

 

De aller fleste passive sikkerhetstiltak består i å enten 1. Hindre at deler av bilen som ikke er designet for det treffer passasjeren 2. Sørge for at passasjeren akselerer så sakte som mulig, for å akselere må man gjøre på ett eller annet tidspunkt, om setet ryker, så er det tidspunktet hundredelen etter når du smaller hodet i dashbordet eller vinduet.

 

AtW

[SeaLion]

(...)

Personskadeulykker per million kjøretøykm

Bil: 0,21

Buss: 0,39

 

Dette er riktignok litt gamle tall, men ifølge disse er buss vesentlig sikrere, samtidig som det siste tallet faktisk tyder på at ylykkesfrekvensen er høyere. Men resultatet er langt færre skadde og drepte.

Inge Lerheim, kirurg og en av de norske spesialistene på kjøretøy- og trafikksikkerhet, uttalte en gang for et par tiår siden (nei, jeg har ingen link til denne kilden) at trafikksikkerhet ikke burde måles med antall drepte, man burde slå sammen drepte med alvorlig skadde, da det ofte bare er tilfeldigheter om man overlever eller dør når man blir alvorlig skadd i en trafikkulykke.

 

I en avisartikkel kunne man for noen år siden at trafikken i Tønsberg hadde blitt dobbelt så farlig fra ett år til det neste. Årsaken? Det første året ble det drept 1menneske i Tønsberg-trafikken, det neste året ble det drept 2 ...

[Zlatzman]

Når et setebelte strekkes så mye at det ryker, så spiller det uansett ingen rolle, for da har maksbelastningen på kroppen vært så stor at man uansett er død.

*snip*

Man kan godt tenke seg et bilbelte som bare fortsetter å strekke seg i det uendelige, der begrensingen er størrelsen på kupéen. I så fall trenger beltet på ingen måte ryke, det må bare påse at akselerasjonen alltid er litt under dødelig nivå.

 

Nå er det litt søkt å anta uendelig stor kupé, men da er ikke begrensingen bilbeltet.

[SeaLion]

Og polstring og bilbelte har samme funksjon (dog er førstnevnte mer effektv)

Polstring er mer effektiv enn bilbelte? Troller du?

[ATWindsor]

(...)

Personskadeulykker per million kjøretøykm

Bil: 0,21

Buss: 0,39

 

Dette er riktignok litt gamle tall, men ifølge disse er buss vesentlig sikrere, samtidig som det siste tallet faktisk tyder på at ylykkesfrekvensen er høyere. Men resultatet er langt færre skadde og drepte.

Inge Lerheim, kirurg og en av de norske spesialistene på kjøretøy- og trafikksikkerhet, uttalte en gang for et par tiår siden (nei, jeg har ingen link til denne kilden) at trafikksikkerhet ikke burde måles med antall drepte, man burde slå sammen drepte med alvorlig skadde, da det ofte bare er tilfeldigheter om man overlever eller dør når man blir alvorlig skadd i en trafikkulykke.

 

I en avisartikkel kunne man for noen år siden at trafikken i Tønsberg hadde blitt dobbelt så farlig fra ett år til det neste. Årsaken? Det første året ble det drept 1menneske i Tønsberg-trafikken, det neste året ble det drept 2 ...

 

Har jeg sagt noe annet? Tallet for skadde eller drepte, som du valgte å ikke sitere. Er mye lavere for buss enn for bil. Mener du disse tallene, som er snittet over 5 år ikke er trovedige?

 

AtW

 

Og polstring og bilbelte har samme funksjon (dog er førstnevnte mer effektv)

Polstring er mer effektiv enn bilbelte? Troller du?

 

Nei, men en liten feilskriving er det, byttet rekkefølge der, bilbelte er selvfølgelig mer effektivt enn polstring.

 

AtW

[stich_it]

Det som skurrer sånn for meg her nå, er at jeg gikk fornt til front i en 80 sone, fikk vannplaning og merket ikke at jeg vred på rattet, noe som førte til at når jeg traff asfalen igjen så "hoppet" jeg over i det andre feltet. og som ha njeg traff sa: "Det skjedde så fort at jeg ikk rakk å bremse"

 

Jeg kjørt en gammel Ford escort (1990) og traff en Mercedes E-klasse fra 1992, hadde på meg beltet. det røyk ikke, jeg slapp unna med en knukket arm og en komprimert brystkasse (som utvidet seg igjen over litt tid).

Bilen min ble hardest skadet og jeg var den som ble hardest skadet, sjoføren av mercedesen fikk litt vondt i den ene leggen.

 

Så når det da man påstar at noe er rett som strider med min praktiske erfaring med emnet og ikke kan henvise til kilder blir jeg veldig skeptisk.

[sinnaelgen]

Min påstand har vært her at man blander sammen 2 forskjellige statistikker når man snakker om hvor sikker en bus er .

 

Den ene er som et stort kjøretøy mot et lite. det sier seg selv . bussen vil mose bilen

hvis bussen skulle kollidere med en annen buss eller gå rett i fjellveggen i større hastighet ( mer en 20 km/t ) så har man ingen desinformeringene der. Det er bråstopp hvis da ikke bussen blir most.

 

vanlige biler har en større desinformeringene.

 

Hvis man da skalerer til samme strøelse så vil jeg påstå bussen er mindre sikker .

samtidig så er de store tyngre kjøretøyene normalt sikrere , de har mere å gå på ved en koalisjon.

et unntak er campingbiler

 

før trodde man også at bilen var sikre bare støtfangeren tok i mot.

 

Var det noen som fikk med seg kræsj testen av en moderen

på fift gear

jeg skulle ha likt å sett de samme med en buss