Samfunnskritiske bøker = pompøst?

[maijazz]

Hei, folkens.

 

 

Jeg er langt ifra noen litteraturviter - ja, sant å si så vet jeg fint lite om politikk, også.

 

Så jeg trenger litt hjelp til å forstå følgende:

 

Hvorfor går samfunnskritiske bøker for å være så forgudet? Er ikke dette OFTE bare forfatternes rettferdiggjøring av at de sitter hjemme og dikter opp underholdningshistorier? Er det bare et patetisk alibi? Stjeler de æren fra de som FAKTISK utgjør en forskjell i samfunnet? Det er jo ikke holdninger som endrer verden, det er handling.

 

Jeg tenker nemlig at bøker er noe man leser for underholdningens skyld. Dersom disse forfatterne virkelig brydde seg om f.eks. u-hjelp, burde de ikke heller reise ned til en landsby i Afrika å gjøre frivillighetsarbeid?

 

For meg virker dette litt falskt, spesielt mtp hvor mye oppmerksomhet de får.

 

Er det viktig med samfunnskritisk litteratur? Eller er det "Keiserens nye klær" på nytt?

[Blåbær]

Det er bedre at folk som er spesialister gjør jobben sin, dermed forfattere som er flink til å skrive skriver, byggningsingeniører reiser ned og er med på å bygge opp landsbyer osv.

 

Det er jo ikke heller slik at det er mangel på ufaglært arbeidskraft i disse u-landene. Så om alle bidrar med det de kan er jeg sikker på at ting blir bedre.

[Isbilen]

Når grunnbehovene er dekket, er det holdninger som avgjør hva vi bruker resten av energien vår på. En mann kan bare gjøre ett dagsverk om dagen, men hvis han påvirker to andre til å bruke sine dager på det gode formålet, er det vanskelig å si at han ikke har gjort nytte. Andre bøker kan gjøre nytte rett og slett i det at de oppmuntrer til refleksjon og gjør leseren klokere. Forfattere kan bidra ved å sette ting på dagsordenen. Skolen i dag ville for eksempel ikke vært den samme uten Jonas (Bjørneboe, 1955).

Endret 25. april 2012 av Isbilen

[maijazz]

Det er bedre at folk som er spesialister gjør jobben sin, dermed forfattere som er flink til å skrive skriver, byggningsingeniører reiser ned og er med på å bygge opp landsbyer osv.

 

Det er jo ikke heller slik at det er mangel på ufaglært arbeidskraft i disse u-landene. Så om alle bidrar med det de kan er jeg sikker på at ting blir bedre.

 

Takk for svar, men nå tok jeg jo bare dette med u-hjelp som et eksempel. Kan jeg spørre hvorfor du synes at samfunnskritisk litteratur er viktig? Hva synes du er forfatterens rolle?

 

Når grunnbehovene er dekket, er det holdninger som avgjør hva vi bruker resten av energien vår på. En mann kan bare gjøre ett dagsverk om dagen, men hvis han påvirker to andre til å bruke sine dager på det gode formålet, er det vanskelig å si at han ikke har gjort nytte. Andre bøker kan gjøre nytte rett og slett i det at de oppmuntrer til refleksjon og gjør leseren klokere. Forfattere kan bidra ved å sette ting på dagsordenen. Skolen i dag ville for eksempel ikke vært den samme uten Jonas (Bjørneboe, 1955).

 

Sant nok dette med å påvirke folk. Men er det ikke noe som skurrer ved at man skal basere meningene sine om en sak på noe man har lest i en fiksjonsroman? Det kan jo være vanskelig å skille hva som er fantasti og fakta her...?

[Gjest Bruker-95147]

Det er greit å starte med en god holdning, før man bringer det til handlinger

[Isbilen]

Det er mye godt som kan bli sagt selv om historien ikke er sann. Hvis sunn fornuft bakes inn i underholdning, er det ofte lettere å ta den til seg. Ta Æsops fabler, for eksempel.

[Blåbær]

Jeg har ikke sagt at det er viktig, men det faktum at de gjør noe de brenner for er bra, samtidig som de bruker det de kan for å spre ett budskap som de synes er viktig. Men det er opptil meg om jeg velger å ta til meg budskapet til forfatter X.

 

Kan jo nevne at akp-ml fikk fryktelig mye oppmerksomhet når de var aktive, selv om de bare var rundt 100 folk, det er skrevet bøker, filmer, PST overvåket dem. Mens vanlige folk brydde seg ikke om dem.

[Partlow]

Det er sikkert mange bøker som får urettmessig mye omtale slik som du påpeker, men det er både urettferdig og ignorant å si at bøker ikke skaper forandring. Jonas av Bjørneboe som ble nevnt her over er et godt eksempel. Du sier at holding ikke endrer samfunnet, men handling. Hva skaper handling om ikke holdning? Og hvor kommer holdning fra om ikke fra mennesker? Og gjennom hvilke kanaler forsøker mennesker å formidle sin holdning til verden på?

 

Historisk sett har boken vært den selvsagte plattformen for å kritisere aspekter ved samfunnet de siste 550 årene. Jeg vil ikke kalle noen av følgende samfunnskritiske bøker for pompøse:

 

Om artenes opprinnelse gjennom det naturlige utvalg (Darwin), Meditasjoner over filosofiens grunnlag (Descartes) og Selvmordet (Durkheim)

 

Er det romaner du tenker på så er ingen av disse samfunnskritikkene pompøse i mine øyne: Den fremmede (Camus), Et dukkehjem (Ibsen) og Idioten (Dostojevskij).

 

Men jeg tror jeg kan skjønne litt av opprinnelsen til poenget ditt, i sær om du tenker dagens litteratur. Det tror jeg er fordi nye plattformer som internett, TV, film og ikke minst sosiale medier har kapret mye av rollen som medium for angrep/kritikk av samfunnet. Dermed er det mulig lett å se på bøker som noe som kan havne i bakevja med sine høyrøstede forfattere som på grensen til gnåler om at de blir misforstått, får for lite oppmerksomhet og veksler angrep på "kulturnazistene" og fremheve sin egen selvkanonisering.

 

Jeg er komplett uenig i at bøker skal være ren hjernedød underholdning som du er på grensen til å implisere. Hvorfor jeg skal bruke timesvis på å lese en bok eller fem uten å sitte igjen med noe annet enn en løs latter, er for meg relativt verdiløst. Heller ei bok som gjør meg et gram klokere, gir meg en litt mer innsikt og kanskje gjør meg til et mer reflektert menneske som kan bruke det jeg leser i livet forøvrig. Det er heller ingen motsetning mellom en underholdene og samfunnskritisk bok. For å ta et eksempel har Ingvar Ambjørnsen en rekke bøker som er begge deler.

 

Kanskje jeg bare en nostalgisk jævel som ikke henger med i tiden, men jeg mener like fullt at bøker er fremdeles den viktigste kilden til å lære om samfunnet, og dermed også det viktigste medium til å kritisere nettopp dette.